Mammaen vil flytte.

[Gjest Gjest_Alenepappa._*]

Jeg har en sønn sammen med x-en min. Han er i disse dager 2og et halvt år og forholdet til meg og samboeren min tok slutt da han var et år. Vi har siden da hatt delt foreldreansvar og omsorg,(skreven avtale)og samarbeidet har fungert veldig greit,men nå har hun bestemt seg for og flytte til hjembyen sin 10mil vekk. Jeg vil jo at sønnen min skal bo her som er hjemme for han. Kan hun bare flytte helt uten videre?Han har en dagmamma her og vi har sammen søkt han inn i barnehage til høsten. Men nå blir jo alt ødelagt. Hun har jobb og leilighet her,er det noen grunn for at ho skal flytte? Vi skal til tredje mekling på fredag og til slutt må jo dommeren avgjør hvor han skal bo...Har noen noen råd?

[Gjest Gjest1]

Skal han bo hos deg eller henne da?

[Gjest gjest1]

Skal han bo hos deg eller henne da?

←

Jeg tolker trådstarters innlegg som at sønnen skal bo hos mor

[Gjest Gjest]

kan være mange grunner til flytting, ny mann kanskje? Ta kontakt med advokat og få daglig omsorg selv. Så får hun være helgemamma evnt, pendle selv.

[Gjest Gjest1]

Jeg tolker trådstarters innlegg som at sønnen skal bo hos mor

←

Jeg tolker det litt annerledes.

Det er ingen selvfølge at barnet flytter med mor, selv om det kan virke som trådstarter mener det. Og det er poenget mitt med å svare slik.

[Alenepappa.]

Skal han bo hos deg eller henne da?

←

Hun vil at han skal bo ei uke hos hver.Nå er han fast hos meg hver mandag og tirsdag og annenhver helg, hos henne fast onsdag og torsdag og annenhver helg.

[Gjest Gjest1]

Hun vil at han skal bo ei uke hos hver.Nå er han fast hos meg hver mandag og tirsdag og annenhver helg, hos henne fast onsdag og torsdag og annenhver helg.

←

Hvorfor er det et problem?

[Gjest Gjest]

Hvorfor er det et problem?

←

Det er vel et problem om de flytter 10 mil unna

[Alenepappa.]

Hvorfor er det et problem?

←

Er ikke problem nå,men det er bare og forskyve problemet til han begynner på skolen om tre år,jeg vil jo at han skal bo her. Tenker på hans beste,langt og kjøre hver uke. ikke bra med to barnehager heller,han bør ha det litt stabilt?

[juni]

Enig!

Det må da legge stress på barnet?

Prøv å få det daglige ansvaret, det er typisk jenter å tro at de skal ha det, men du er jo helt sikkert like glad i barnet som hun!

Hans beste er uansett det viktigste!

Ingen lett situasjon, dere bør jo helt være best mulig venner også...

Lykke til!

[Gjest Gjest1]

Er ikke problem nå,men det er bare og forskyve problemet til han begynner på skolen om tre år,jeg vil jo at han skal bo her. Tenker på hans beste,langt og kjøre hver uke. ikke bra med to barnehager heller,han bør ha det litt stabilt?

←

Ja det kan jeg være enig i. Jeg synes du skal komme med et forslag om at barnet bor hos deg fast, og hos mor til en slags samværsordning. Det har jo en del å si at barnet får etablere seg i et hjemmemiljø, med venner og familie rundt seg.

[Gjest Gjest]

Hva er problemet? Du må selvføglelig kjempe og argumentere for at deres barn bør bo hos deg, fordi det er der de har sitt hjem, venner og røtter og at du vil være den beste omsorgspersonen for dem.

Dere har delt foreldrerett, altså må du kjempe deg fram til en avtale som sikrer deg eneansvarer for barnet, men at moren kan få komme og besøke det når hun vil og kan få ha det i enkelte ferier og enkelte helger.

Lykke til, det gjenstår å se om du faktisk tar opp kampen for ditt barn!

[Gjest Gjest]

Mange lykke til med å få ansvaret for barnet deres! jeg håper virkelig at retten/dommeren/avgjørelsesmyndighet lar dine argumenter være viktige og avgjørende for at du får hovedansvaret ( og gleden).

Du må sørge for at de hører på deg, at du kan argumentere best for deg og du må overbevise om at barnet vil få det best hos deg!

Håper du klarer det! Barn trenger mange flere fedre som kjemper om retten til å få ha barna boende hos seg.

[juni]

Jepp! Go for it! Du har alt å vinne!

[Alenepappa.]

Hva er problemet? Du må selvføglelig kjempe og argumentere for at deres barn bør bo hos deg, fordi det er der de har sitt hjem, venner og røtter og at du vil være den beste omsorgspersonen for dem.

Dere har delt foreldrerett, altså må du kjempe deg fram til en avtale som sikrer deg eneansvarer for barnet, men at moren kan få komme og besøke det når hun vil og kan få ha det i enkelte ferier og enkelte helger.

Lykke til, det gjenstår å se om du faktisk tar opp kampen for ditt barn! 

←

Det kommer jeg til og gjøre.Er altfor glad i sønnen min til at han skal flytte ti mil vekk...avstanden blir altfor stor da. Takk for at du bryr deg.

[Alenepappa.]

Takk for bidrag i dag,håper flere kommer med innspill,trenger mere innspill fra dere med litt erfaring eller lignende saker

[Far til 2]

Jeg forstår deg slik at dere vurderer felles omsorg (dvs at barnet bor omtrent like mye hos hver av dere).

Det er aldri bra for et barn å miste kontakten med den ene forelderen. Uansett om det er mor eller far. Derfor bør dere ideelt sett fortsatt bo så nært hverandre at barnet kan gå mellom dere når det blir litt eldre. Men for enkelte fungerer desverre ikke dette. Det kan være mange årsaker og jeg vil nødig gå inn på årsakssammenhenger. Men om du virkelig ønsker at barnet skal ha en god og utstrakt kontakt med dere begge synes jeg du skal argumentere for felles omsorg. Da vil det være opptil mor om hun på et senere tidspunkt ønsker å flytte uten barnet.

Du kan få mer informasjon hos Foreningen 2 Foreldre. Men jeg vil advare mot debattforumet. Det er mange familietragedier mht manglende samvær som gir frustrerte samværsforeldre der inne. Dette i hovedsak fordi det er barn og fedre som oftest er de som blir fratatt retten til samvær. Men organisasjonen kan sansynligvis gi svar på mange av dine spørsmål.

[Gjest Gjest1]

Dette i hovedsak fordi det er barn og fedre som oftest er de som blir fratatt retten til samvær. Men organisasjonen kan sansynligvis gi svar på mange av dine spørsmål.

←

Igjen slenger du rundt deg med løse påstander som du ikke har dekning for.

Allerede for ti år siden visste man at F2F var for fedre, Aleneforeldreforeningen var for mødre.

Det beste trådstarter kan gjøre er å kontakte en advokat. Bare da får han faktaopplysninger og ikke en masse vissvass her innefra.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår deg slik at dere vurderer felles omsorg (dvs at barnet bor omtrent like mye hos hver av dere).

Det er aldri bra for et barn å miste kontakten med den ene forelderen. Uansett om det er mor eller far. Derfor bør dere ideelt sett fortsatt bo så nært hverandre at barnet kan gå mellom dere når det blir litt eldre. Men for enkelte fungerer desverre ikke dette. Det kan være mange årsaker og jeg vil nødig gå inn på årsakssammenhenger. Men om du virkelig ønsker at barnet skal ha en god og utstrakt kontakt med dere begge synes jeg du skal argumentere for felles omsorg. Da vil det være opptil mor om hun på et senere tidspunkt ønsker å flytte uten barnet.

Du kan få mer informasjon hos Foreningen 2 Foreldre. Men jeg vil advare mot debattforumet. Det er mange familietragedier mht manglende samvær som gir frustrerte samværsforeldre der inne. Dette i hovedsak fordi det er barn og fedre som oftest er de som blir fratatt retten til samvær. Men organisasjonen kan sansynligvis gi svar på mange av dine spørsmål.

←

Hei! Vi har felles omsorg nå med at barnet bor to dager i uken hos hver og annenhver helg,dette med tanke på når vi går opå svømming hver tirsdag så trenger vi ikke bare gå annenhver. Men nå når hun vil flytte blir jo dette også ødelagt. Mange ting som blir forandret. Nå har hun leilighet i samme skolekrets,jobb og alt ho trenger. Det eneste hun argumenterer med for og flytte er at ho savner familien. Vil bo nærmere dem....Er dette grunn god nok til og ødelegge hele samarbeidet vårt?

[Gjest regine]

For det første: det er faktisk mye mer konstruktivt av deg å forsøke å få til en dialog med mor enn å sitte her inne og sutre....

For det andre: om dere har en avtale, så er det som regel slik at den må følges. Dersom ungen er bostetsregistrert hos mor har hun imidlertid en noe sterkere situasjon enn deg.

En annen ting er at om mor mistrives der dere bor nå, så ER det en faktor som også har betydning for barnets trivsel. Om du vil innse det eller ikke.

Men - for all del: start krig, istedenfor å gå i en reell dialog med mor, så skal du se hvor bra det blir for dere alle, særlig for ungen.....