Barn innom i barnefri uke

[Dojakitty]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Av at foreldrene Sexer ihuset. Det er sånt man burde vært ferdig med når man har laget barn. 

Anonymkode: f3e48...e57

😂😂😂😂😂😂

[Stacy__]

AnonymBruker skrev (På 29.9.2024 den 4.39):

(først; jeg er i mot ordbruken hos enkelte i denne tråden)

Men jeg er for at barna skal føle seg hjemme i eget hjem, da min oppfatning (med mange venninner) er at barna er lykkeligst når de føler seg fullt ut hjemme begge steder, og ikke er fordelt etter et skjema. 

Er ikke skilt, og er ikke skilsmissebarn. Mulig derfor jeg har det synet. Mitt hjem er/var mitt hjem. Nå, som godt voksen, sender jeg en sms før jeg dukker opp. Svaret er alltid "selvfølgelig".  Men fortsatt opp i 20-årene, som student, låste jeg meg inn når jeg ville, selv om jeg hadde en hybel. 

For hvordan skal du løse dette når du får tenåringer? For de vil komme og gå litt, allerede fra tenårene vil det være uforutsigbart. Fra 16 overnatter jo mange litt hos kjæreste. Du og far vil på et tidspunkt ikke kunne anta at de ikke låser seg inn når som helst, og må med det utgangspunkt ta litt hensyn til hva dere gjør i barnas hjem. 

Anonymkode: b1a68...db6

Når barna blir tenåringer vil de for det første ha større forståelse for voksnes grenser og setninger som f.eks «ost og vin kveld» eller en middag der kun voksne er invitert. Tror ikke det er krise om en 15 åring låser seg inn for å hente noe, mens jeg og venninne mine har vinkveld. 
 

Jeg er enig i at det er barnas hjem, men det er like mye mitt hjem også. Derfor er jeg veldig opptatt av å finne løsninger som fungerer for alle, her mener jeg at man bør ta hensyn til både voksne og barna behov. 
 

Jeg er selv vokst opp i ett hjem med to gifte foreldre, er ikke skilsmisse barn. Men jeg er vant til å ta hensyn til foreldrene mine, hvis mor og far satt i kjellerstua så banket vi på før vi gikk inn. På samme måte banket de på soveromsdøra mi. Vi hadde hvert vårt bad. Jeg følte meg ikke uvelkommen i mitt eget hjem av den grunn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.9.2024 den 18.27):

TS her! Elsker barna overalt og synes det er hyggelig at de stadig er innom altså ☺️ Tenkte bare mer hvordan dere andre gjør det, om dere f eks har planlagt venninnemiddag (eller date (skal vel snart ut på markedet)) og ungene ramler inn døren. Vil jo ikke avvise egne barn og de er jo alltid velkomne. Likevel så er jo ikke timingen optimal om jeg står midt i forberedelser eller har besøk med en bedre middag og vin.. (Eller verre, om jeg i fremtiden har date hjemme). Må man gi opp helt et eget liv i barnefri uke? Hva blir rett her?

Anonymkode: 8beea...b8b

Merkelig innstiling.

I utgangspunktet skulle du jo ha vært med ungene dine 24/7  resten av livet hvis du fortsatt var med barnefar.

Og enda merkeligere lenger opp her hvor ekskona nekter ungene som går på skolen rett ved henne å besøke henne! HERLIGHET!!! Det er ungene deres! Det er ikke slik at bare fordi far og mor var så uheldige at de ikke klarer å leve med hverandre at man også skal få et slags FRIPASS til å velge vekk ungene sine annenhver uke!!!

Anonymkode: 2d254...a18

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (På 1.10.2024 den 18.25):

Ok, kan du forklare hvorfor det er dumt å ønske å være sammen med sine barn og bidra i deres oppdragelse. Skjønte ikke hva du tenker. Men tror at vi er på helt ulike planeter når det gjelder å være foreldre. 

Du får lese en gang til hva du sa da

Anonymkode: 0d72f...1ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.9.2024 den 18.07):

Spørsmål til dere som ikke er sammen med / bor med forelderen til barna og har delt omsorg eller en type samværsordning. Den uka (eller tiden) dere ikke har barna, pleier de å komme innom dere? Her kommer guttene mine støtt og stadig innom (bor en km fra hverandre, barna er i skolealder og syklet selv avstanden). Det er veldig koselig forsåvidt. Men det blir jo litt uforutsigbart når de kommer hit og ikke i min barnefrie uke. Jeg gir de gjerne mat og er med de, men innimellom har jeg jo planer eller hatt besøk hvor det ikke har passet like godt. Og har tenkt meg ut i dating livet snart igjen, og hva da om jeg plutselig har besøk og de dukker opp? Hvordan gjør dere det?

Anonymkode: 8beea...b8b

Dette må du ta opp med far, ikke det at du ikke vil ha besøk av ungene dine, men virker ikke ut som om barnefaren tar en prat med dem om det her,og det reagerer jeg på...du og barnefaren må jo ha et slags felles møte om dette

Anonymkode: 4a51d...75c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Merkelig innstiling.

I utgangspunktet skulle du jo ha vært med ungene dine 24/7  resten av livet hvis du fortsatt var med barnefar.

Og enda merkeligere lenger opp her hvor ekskona nekter ungene som går på skolen rett ved henne å besøke henne! HERLIGHET!!! Det er ungene deres! Det er ikke slik at bare fordi far og mor var så uheldige at de ikke klarer å leve med hverandre at man også skal få et slags FRIPASS til å velge vekk ungene sine annenhver uke!!!

Anonymkode: 2d254...a18

Dette tror jeg er grunnen til at mange reagerer så krast. De er etablert i mer eller mindre lykkelige forhold og klarer ikke å sette seg inn hvordan det er å bare har omsorg deler av tiden. Jeg vet ikke om det også er et element av misunnelse her, men noen ganger kan det virke sånn.

Det er en enorm forskjell på å leve i en hel og en delt familie. Når det alltid er to voksne til stede så organiserer man livet sitt ganske annerledes enn når man bare har barna sine deler av tiden, og resten av tiden har all tid i verden.

Det er helt vanlig å dytte alle aktiviteter til den tiden man er alene, fordi man så gjerne vil være full og helt med barna når de er der. Jeg jobber 50t uker, og gjennomfører alt av kursing og jobbreiser når ungene er hos far slik at jeg skal kunne jobbe korte dager og være mye tilstede når de er hos meg. Det betyr ikke at jeg ikke gjerne skulle hatt barna 100%, men det betyr også at jeg ikke bare kan slippe alt og være hjemme i tilfelle et barn har lyst til å stikke innom for å se meg etter skola.

Anonymkode: 275b9...43c