fordeling av soverom!

[Gjest allium]

Tror det er endel som må lese trådstarter sitt innlegg i gjen, står ingen steder at hun er stemor....så å pepre løs på henne fordi hun kommer inn i et hjem og skal bestemme over hvor stesønnen skal sove blir da ganske bortkastede innlegg.

←

Jeg leser det samme - at det står ikke at hun er stemor.

Men spiller det egentlig noen rolle? Er det ikke de voksne i en familie som skal bestemme sånt - SAMMEN?

Selvfølgelig også med barnets beste i tankene, men en niåring skal ikke ha ansvaret for avgjørelsen.

[~MALIN~]

Nei, jeg har reagert på det samme i flere av innleggene. Det står ikke et eneste sted i trådstårters innlegg at hun er stemor til gutten! Hvorfor tar mange det for gitt? P.g.a. den tydelige egoismen som skinner igjennom i orlyden hennes?

[Gjest Donna]

Tenker at det er flere grunner til at lesere mener at hun er stemor. For det første så skriver hun "faren hans" om samboeren sin ... dessuten tror jeg de fleste mødre hadde latt sønnen sine behov gå foran sine egne - bl.a. når det gjelder plass til sminkebord, etc ...

[Gjest Gjesta]

jeg og sambo har kjøpt oss ny og større leilighet! vi flytter fra en 3-roms til en 4-roms. men så kommer fordelingen av soverome og der sliter vi litt. vi har altså 3 soverom, et mediumstort som har inngang i entreen helt ved ytterdøra, et mediumstort som har inngang fra stua, og et stort som også har inngang fra stua. vi har da et barn på 9 år og faren hans lar ham fritt få velge rom! jeg syns at vi heller burde bestemme hva som er mest praktisk! selv  syns jeg han burde ha rommet som ligger i entreen fordi hvis han ligger i et av rommene som har inngang fra stuen, så må vi fortsette å ha veldig lav lyd på tv om kvelden når barnet har lagt seg for vi får ikke lov å lukke døra hans helt igjen. mens faren hans mener at han burde få det store rommet for han trenger jo plass til alle lekene sine... jeg sier NEI, eneste leka han bruker er jo datamaskinen. JEG trenger det store soverommet, da jeg er kvinne og trenger mye skapplass (faktisk har sambo like mye klær som meg...) og jeg trenger stor plass til mitt sminkebord etc etc... det andre mediumstore soverommet som har inng. fra stua kan vi bruke som datarom, roterom, tørkerom (til tørkestativet).

hva syns dere? er ikke mine meninger om hvem som skal ha hvilket rom de beste for alle parter?

←

Men det hadde kanskje vært en ide å sende ham ut med avisa snart

Jeg bidrar ganske mye. Det var jeg som gjorde det økonomisk mulig for dem å flytte fra en liten 2-roms m ett soverom, til stor 3-roms med 2 soverom. Ungen fikk altså eget rom hos faren for første gang. Så kanskje derfor mannfolka godtar oss onde stemødre -

Innlegget er endret.

Lea (moderator)

←

Med utgangspunkt i den tydelige distanseringen fra denne niåringen i det første innlegget regnet jeg med at hun var stemor ja. Det skal jeg innrømme. Og forutsatt at det fortsatt er trådstarter som skriver det andre innlegget, så regner jeg med at det var rett konklusjon.

[Gjest Gjest]

dessuten tror jeg de fleste mødre hadde latt sønnen sine behov gå foran sine egne - bl.a. når det gjelder plass til sminkebord, etc ...

←

Tror faktisk ikke jeg kjenner noen der barna har større soverom enn foreldrene. Rett og slett fordi foreldre må ha plass til dobbeltseng og gjerne har mer skap pga klær/evt sengetøy/håndklær og slikt.

[Gjest Gjesta]

Tror faktisk ikke jeg kjenner noen der barna har større soverom enn foreldrene. Rett og slett fordi foreldre må ha plass til dobbeltseng og gjerne har mer skap pga klær/evt sengetøy/håndklær og slikt.

←

Merkelig. Med meg er det stikk motsatt.

[Gjest Donna]

Tror faktisk ikke jeg kjenner noen der barna har større soverom enn foreldrene. Rett og slett fordi foreldre må ha plass til dobbeltseng og gjerne har mer skap pga klær/evt sengetøy/håndklær og slikt.

←

Det gjør jeg. Mannen og jeg lå på en halvannen seng i flere år pga liten plass - vi gav barna det største soverommet. En venninne av meg hadde sovesofa i stuen - for å la datteren få soverommet.

Jeg synes det er viktig at barna har mulighet til å ha venner på besøk - og det krever litt plass.

Heldigvis så har vi plass i hauger og lass nå - men jeg vet hva det er å ha liten plass.

[Gjest Gjest]

Du har min fulle støtte! Vi hadde samme problemstilling med våre to soverom. Stesønnen ønsket seg det største, men jeg sa til faren at DET kunne han bare glemme. Faren er heldigvis relativt fornuftig, og jeg truet med å ikke flytte sammen med dem om han skulle tekkes ungen for enhver pris. Vi er tross alt to på samme rom, mens stesønnen er alene. Derfor har vi to som faktisk DELER rom det største rommet. Ungen har (som den du skisserer) - et rom fullt av leker, men bare pc`n som er i bruk. I tillegg bor han her annen hver uke.

Det er DU og ikke ungen som betaler halvparten av husleia (antar jeg), så du kan jo vurdere om du er villig til å bidra...

←

At det går an.

[Gjest Gjest]

Men det hadde kanskje vært en ide å sende ham ut med avisa snart

Jeg bidrar ganske mye. Det var jeg som gjorde det økonomisk mulig for dem å flytte fra en liten 2-roms m ett soverom, til stor 3-roms med 2 soverom. Ungen fikk altså eget rom hos faren for første gang. Så kanskje derfor mannfolka godtar oss onde stemødre -

Innlegget er endret.

Lea (moderator)

←

Fullstendig enig. Husarbeid kan de allefall ta.

[Gjest gjest1]

Joda, barns behov er viktige og man skal ta hensyn til hva som fungerer. Men når har det blitt slik at ett voksent medlem i husholdningen ikke skal ha noenting å si i saker som angår fordeling?

Jeg synes faktisk ikke hun er hverken kravstor eller egoistisk, hva jeg synes om faren er en helt annen sak. For er det virkelig greit at han tar avgjørelser som angår alle uten å engang la henne si sin mening? At de er uenige er så sin sak. Men når man deler hus (og regninger....) må da vel også hun få lov å ytre sin mening? Så får man heller ta diskusjonen derifra?

Når det gjelder soverom......

Barn trenger ikke nødvendigvis det største rommet. I såfall har jeg en traurig barndom, siden jeg hadde mindre rom enn både mine foreldre og min bror. Men jeg hadde det riktig så bra på rommet mitt., grunnet gode løsninger på innredningen som gjorde det både hyggelig og praktisk. Det er da virkelig ikke slik at alle foreldre som ikke overlater det størst rommet til avkommet er dårlige og egoistiske?

[Gjest Embla s]

Dette var en absurd tråd! Så lenge de mellomstore rommene ikke er knøttesmå har det vel ikke noe å si at foreldrene tar det største? Trådstarter skriver jo at gutten uansett får større plass enn han har nå! Det virker som om gutten får plass nok uansett.

For meg hadde argumentet om inngang fra gang kontra inngang fra stuen avgjort, uavhengig av størrelse.

Syns heller ikke trådstarter høres så fryktelig egoistisk ut. Hun har et sminkebord hun er glad i og som hun vil ha på soverommet. Ok. Jeg hadde skjønt indignasjonen hvis dette medførte at niåringen måtte sove på badet eller på balkongen, men han får uansett et rom som er større enn det han har nå, og blir vel sikkert storfornøyd med det. Så hvorfor kan ikke også mor få bli fornøyd?

[Gjest Gjest]

Uansett resultatet med soveromsvalg, er det jo mulig å forandre dette i en senere anledning. Hvis 9-åringen skulle får problemer med å sove nær stue, så er det bare å bytte soverom senere.

Men jeg vil bare si at mange barn føler en trygghet med å høre med "stuestøy" fra foreldre, og har lettere for å sovne. Så lenge det er vanlig "støy", og ikke hyling osv. Kan faktisk være en fordel at barna tilvenner seg slikt da det ved en annen anledning må sove i støy

[Gjest Gjest]

Ny gjest her.

Jeg må bare si at det som skinner igjennom her er enkelte foreldres dårlige samvittighet ovenfor barnet sitt, som de igjen kompenserer med materielle ting.

F.eks det største rommet. Ingen jeg kjenner er dårlige foreldre, de deltar, ungene får leke i stua sammen med de voksne, ikke innelukket på et rom. Der har foreldrene det største soverommet, og de føler intet savn.

Kan være enig i at unger liker å boltre seg på rommet sammen med venner, men har du hyggelige og greie foreldre, som jeg hadde, så boltrer vennene seg sammen med de voksne heller. Når dem kommer i puberteten er det en helt annen sak, men så langt har ikke en 9'åring kommet.

Jeg synes dessuten at flere her burde ta oppfriskning i norsk. I hvertfall før dem kommer med dømmende og sårende kommentarer.

[Gjest Donna]

Ny gjest her.

Jeg må bare si at det som skinner igjennom her er enkelte foreldres dårlige samvittighet ovenfor barnet sitt, som de igjen kompenserer med materielle ting.

F.eks det største rommet. Ingen jeg kjenner er dårlige foreldre, de deltar, ungene får leke i stua sammen med de voksne, ikke innelukket på et rom. Der har foreldrene det største soverommet, og de føler intet savn.

Kan være enig i at unger liker å boltre seg på rommet sammen med venner, men har du hyggelige og greie foreldre, som jeg hadde, så boltrer vennene seg sammen med de voksne heller. Når dem kommer i puberteten er det en helt annen sak, men så langt har ikke en 9'åring kommet.

Jeg synes dessuten at flere her burde ta oppfriskning i norsk. I hvertfall før dem kommer med dømmende og sårende kommentarer.

←

Der er vel ingen her som har påstått at noen er dårlige foreldre heller ?

Det nærmeste hetsing er vel ditt eget innlegg som regelrett påstår at vi som lot barna få det største rommet - gjorde det pga dårlig samvittighet og som en kompensasjon for noe.

Jeg hadde verdens beste foreldre - men vennene mine likte jeg å ha for meg selv ...

[Gjest Oppsaltrylletrollet]

Med utgangspunkt i den tydelige distanseringen fra denne niåringen i det første innlegget regnet jeg med at hun var stemor ja. Det skal jeg innrømme. Og forutsatt at det fortsatt er trådstarter som skriver det andre innlegget, så regner jeg med at det var rett konklusjon.

←

Det dreier seg om to 9-åringer her. Hvis trådstarter og jeg er så like i våre innlegg, gleder jeg meg over at det finnes flere som meg - for vi er definitivt ikke samme person. Jeg eier ikke en sminkepung engang. Men jeg er definitivt den ondeste stemoren på KF

[Gjest Gjest]

Kjenner ingen der ungene har det største rommet. Det faller da helt naturlig at de voksne, som gjerne har en diger seng som må stå midt på gulvet, har det største???? At dette kan være noe å krangle om.... men skjønner frustrasjonen til stemødrene som flytter inn med mann og stebarn, og som føler seg totalt overkjørt. Har opplevd fedre som måtte diskutere ALT med barna sine før de kunne gjøre noe. Da det kom en stemor inn i bildet, tok det litt tid for mannen å få med seg at han hadde et annet voksent menneske å forholde seg til - som kanskje ikke syntes at barn skulle delta i alle familiens diskusjoner. Men det går seg gjerne til... Lykke til!

[Gjest hmm]

Her hvor jeg bor er det stor variasjon i hvordan barnefamiliene har løst soveromsproblematikken.

Noen tar det største rommet selv, noen tar det mellomste og noen tar det minste. Og begrunnelsene er like forskjellig som folkene er. Men jeg har ennå ikke hørt noen som har sagt at de gir ungene det største rommet for å kompensere for dårlig samvittighet.

[Gjest Gjest]

Jeg bidrar ganske mye. Det var jeg som gjorde det økonomisk mulig for dem å flytte fra en liten 2-roms m ett soverom, til stor 3-roms med 2 soverom. Ungen fikk altså eget rom hos faren for første gang. Så kanskje derfor mannfolka godtar oss onde stemødre -

Innlegget er endret.

Lea (moderator)

←

Hadde du hatt råd til en 3 roms leilighet om det ikke hadde vært for din samboers økonomiske støtte?

For meg virker du ut som du er en bortskjemt drittunge som alltid har fått viljen din.

[Gjest jeg blir helt matt]

Ærlig talt, dette er garantert ett innlegg for å irritere på seg mødre i forhold til steforeldrerollen. Kan ikke fatte noe annet, for ingen med sine fulle fem i behold vil uttale seg om sine stebarn i SÅ negative ordelag!

←

Skulle ønske det du tror er sant!

Men jeg vet at noen er sånn, desverre, tro meg på det!

Jeg blir matt av enkeltes holdninger til stebarna sine, og matt av å tenke på hvor egoistiske enkelte av disse stemødrene er, samtidig som de skryter av det.

Kjære fedre med slike stemødre til barna deres - kvitt dere med dem for f...f dette er ille.

[Gjest egoistisk]

jeg og sambo har kjøpt oss ny og større leilighet! vi flytter fra en 3-roms til en 4-roms. men så kommer fordelingen av soverome og der sliter vi litt. vi har altså 3 soverom, et mediumstort som har inngang i entreen helt ved ytterdøra, et mediumstort som har inngang fra stua, og et stort som også har inngang fra stua. vi har da et barn på 9 år og faren hans lar ham fritt få velge rom! jeg syns at vi heller burde bestemme hva som er mest praktisk! selv  syns jeg han burde ha rommet som ligger i entreen fordi hvis han ligger i et av rommene som har inngang fra stuen, så må vi fortsette å ha veldig lav lyd på tv om kvelden når barnet har lagt seg for vi får ikke lov å lukke døra hans helt igjen. mens faren hans mener at han burde få det store rommet for han trenger jo plass til alle lekene sine... jeg sier NEI, eneste leka han bruker er jo datamaskinen. JEG trenger det store soverommet, da jeg er kvinne og trenger mye skapplass (faktisk har sambo like mye klær som meg...) og jeg trenger stor plass til mitt sminkebord etc etc... det andre mediumstore soverommet som har inng. fra stua kan vi bruke som datarom, roterom, tørkerom (til tørkestativet).

hva syns dere? er ikke mine meninger om hvem som skal ha hvilket rom de beste for alle parter?

←

NEI, DIN MENING ER OVERHODE IKKE DET BESTE FOR ALLE PARTER, KUN FOR DEG!!!

Jeg er absolutt enig med far at barnet skal ha det ene store rommet.

Du kan ha det lille rommet i entreen til tørkestativ, datamaskinen, sminkeræl og annet fjaseri der.

En 9-åring bruker rommet sitt, mens vi voksne bare sover der.

En 9-åring har gjerne med seg kamerater hjem og da er det greit med stor plass.

Dette er ikke noe annet enn et egoistisk av deg.