Marius Borg Høiby

[heppernkax]

-Pusheen- skrev (1 minutt siden):

Hæ, har han sagt dette? Har ikke fått med meg det 😬

Ja, hallo i luken. Altså... Hvor lite selvinnsikt kan man ha, egentlig.

Jepp.

 

"«

Bankerud viser frem en video hvor Høiby spør en annen mann om han er «waffle-vest»-guy og de hilser. 

– We hit women and we use waffle vest, sier Høiby i videoen."

https://www.vg.no/spesial/2026/rettssaken-mot-marius-borg-hoiby/?storvideo=

11:37

 

Høiby skryter altså av han og kompisene slår kvinner.

Helt utrolig. Jeg er helt deprimert over det.

Selv om jeg forstår at dette er litt på fleip mellom de to, er det jo sinnsykt å drive å si mens man filmes når man VET at man er tiltalt for å ha skambanket 3 samboere på rad.

[-Pusheen-]

heppernkax skrev (6 minutter siden):

Jepp.

 

"«

Bankerud viser frem en video hvor Høiby spør en annen mann om han er «waffle-vest»-guy og de hilser. 

– We hit women and we use waffle vest, sier Høiby i videoen."

https://www.vg.no/spesial/2026/rettssaken-mot-marius-borg-hoiby/?storvideo=

11:37

 

Høiby skryter altså av han og kompisene slår kvinner.

Helt utrolig. Jeg er helt deprimert over det.

Selv om jeg forstår at dette er litt på fleip mellom de to, er det jo sinnsykt å drive å si mens man filmes når man VET at man er tiltalt for å ha skambanket 3 samboere på rad.

Eh, ja! Herregud. 

[Brutex]

For meg ser det ut som det alle innvolverte i større eller mindre grad har skitt på fingrene.

- Marius er opplagt

- Ingen som jeg kan si som det er 100% sikkert ikke har forsøkt å utnytte ham på noen måte

- Og så er det pressen som grafser og unnskylder seg med at det er deres samfunnsansvar. Verst er selvfølgelig Se og Hør som betaler for svik, stjålet og annet ulovlig innhentet materiale.  (Burde vært forbudt etter mitt syn). De unnskylder seg med det at dette er Norges mektigste familie. Da tror jeg man heller skal lete andre steder.

[-Pusheen-]

Brutex skrev (8 minutter siden):

For meg ser det ut som det alle innvolverte i større eller mindre grad har skitt på fingrene.

- Marius er opplagt

- Ingen som jeg kan si som det er 100% sikkert ikke har forsøkt å utnytte ham på noen måte

- Og så er det pressen som grafser og unnskylder seg med at det er deres samfunnsansvar. Verst er selvfølgelig Se og Hør som betaler for svik, stjålet og annet ulovlig innhentet materiale.  (Burde vært forbudt etter mitt syn). De unnskylder seg med det at dette er Norges mektigste familie. Da tror jeg man heller skal lete andre steder.

Man kan selvsagt diskutere at pressen har vært umenneskelig hard med ham, og at hans ekser muligens har utnyttet ham. Det vet jeg ikke om stemmer 100%, de virker til å bry seg om, og er glad i, mennesket Marius, og han har vel gode sider som de fleste andre. Når det er sagt - hva andre har "gjort" og ikke, spiller ingen rolle. Han har ingen rett til å skambanke damene sine, ta nakenbilder uten deres samtykke eller ta seg til rette seksuelt når de sover. Det er for min del helt likegyldig hva han mener han selv er utsatt for, når dette er måten han reagerer på. 

[Aricia]

Hele poenget til Lena Lindgren er at det IKKE er noen kvinne alene som kan eller skal redde noen voldsmann. Det er jo hele problemet, og det som holder kvinner fanget i voldshjul og medavhengighet.

SAMFUNNET må ta det ansvaret (som jeg har skrevet i alle innleggene om dette i morges). 

https://www.morgenbladet.no/ideer/kan-vi-forsta-norges-mest-forhatte-mann/10244911

Sitat

Høiby skal ikke kun dømmes av tingretten, han dømmes fortløpende av befolkningen, «Norges mest forhatte» og psykopaterklærte mann. [...]

Om vi psykopat-erklærer alle voldelige menn, avviser forsøk på å forstå dem, avviser vi også å ville forstå hva som trekker kvinner inn relasjonen med dem. [...]

Det er ingen tvil om at Høiby trenger hjelp. Det er bare ikke kjærlighetspartnere som skal gjøre den jobben. Det gjelder for alle kvinner, i alle voldelige forhold, det er ikke de som skal hjelpe og redde. 

 

[Brutex]

-Pusheen- skrev (22 minutter siden):

Man kan selvsagt diskutere at pressen har vært umenneskelig hard med ham, og at hans ekser muligens har utnyttet ham. Det vet jeg ikke om stemmer 100%, de virker til å bry seg om, og er glad i, mennesket Marius, og han har vel gode sider som de fleste andre. Når det er sagt - hva andre har "gjort" og ikke, spiller ingen rolle. Han har ingen rett til å skambanke damene sine, ta nakenbilder uten deres samtykke eller ta seg til rette seksuelt når de sover. Det er for min del helt likegyldig hva han mener han selv er utsatt for, når dette er måten han reagerer på. 

Hæ? Merkelig respons. Jeg unnskylder på ingen måte Marius. Hans ansvar er klart. Jeg gir bare utrykk for at det virker som ingen har rene hender. At andre er glad i ham (selvfølgelig) betyr ikke at det også samtidig kan ligge tanker om utnyttelse og fordeler bak. Hvis du bare vil fokusere på Marius og ikke kan se noe annet så vennligst ikke bland meg opp i det.

[~ Ada ~]

Morgan Le Fay skrev (2 timer siden):

Men hjelp, er det ikke nettopp dette som er det farlige, at kvinner slik som Frognerkvinnen tenker slik? «Han er en person som kan reddes, og det kan jeg gjøre».

Hvis han for eksempel er en narsissist og/eller psykopat (sier ikke at han er det), så mangler han evne til empati og ikke minst evne til å ta ansvar for egne handlinger. Jeg vil si uttalelsene hans peker i den retningen.

Man kan jo spørre seg hvorfor ikke MBH har blitt reddet allerede, for det er vel ingen kriminelle her i landet med bedre tilgang på hjelp og støtte og ressurser enn ham.

Uansett er det en farlig påstand at de kan «reddes», for det bygger jo opp under tanken om at den rette kvinnen er detbsom skal til.

 

Aricia skrev (2 timer siden):

Fra Lena Lindgrens kommentarartikkel: https://www.morgenbladet.no/ideer/kan-vi-forsta-norges-mest-forhatte-mann/10244911

Hun fortsetter med å understreke at dette er det vi som samfunn som har ansvaret for, på vegne av alle kvinner som lever i voldelige forhold. Med det siktemålet for øyet er det viktig å holde fast på nyansene når man fortolker rettssaken og Borg Høibys uttalelser - det er en forutsetning for at vi som samfunn kan gjøre noe med det kompliserte og alvorlige sakskomplekset vold mot kvinner er.

Jeg har merket ut, @Aricia, og det er helt riktig at hun poengterer det. Hun skriver eksplisitt at det ikke ligger til kvinnenes/ofrenes ansvar:

Sitat

Det er ingen tvil om at Høiby trenger hjelp. Det er bare ikke kjærlighetspartnere som skal gjøre den jobben. Det gjelder for alle kvinner, i alle voldelige forhold, det er ikke de som skal hjelpe og redde. 

Forøvrig en veldig interessant og god kommentarartikkel som jeg anbefaler alle med tilgang å lese hele.

Når det gjelder det dyssosiale sporet, @Morgan Le Fay, så er ikke manglende innrømmelse, anger og det man oppfatter som fravær av empati nødvendigvis et uttrykk for det. Det kan like gjerne være situasjonsutløst eller periodeutløst - om ikke hele livet. Det er ikke uvanlig å se fravær/liten grad av dette hos alle typer voldsutøvere, som er like forskjellige som alle oss andre.

I denne sammenheng viser Lindgren til forskningsarbeid fra Anja Kruse og hennes to kolleger - alle spesialister innen vold, seksuell vold og overgripere, som har intervjuet unge voldsutsatte kvinner. Basert på dette arbeidet presenterer forskerne to prototyper av voldsutøvere: 

Sitat

Den kaldblodige elskeren ligner på psykopaten, som etter en innledende manipulativ sjarmoffensiv blir ondskapsfull og likegyldig. Det «skremmende offeret» har en mindre suveren profil: Han sliter med rusavhengighet og psykiske lidelser, og kan true med selvmord hvis kvinnen forlater ham.

Det vises videre til at i begge tilfeller er paradokset frykt og kjærlighet tilstede, noe som skaper en rekke motsetningsfylte følelser og forvirring hos den utsatte (også kalt traumebånd)

Sitat

Fordi begge mannstypene er kontradiksjoner (en elsker som er kald, et offer som er skremmende), skaper volden forvirring og indre konflikter i kvinnene.

Om tiltalte pr.nå ikke viser evne, vilje og de rette holdningene, betyr ikke det at han ikke har den grunnleggende evnen til dette. Faren ved tendensen til å sette merkelappen psykopat på voldsutøvere grunnet deres empatiløse handlinger, er etter min mening at vold da forstås som noe ekstraordinært og utenfor normalen, når sannheten dessverre er at det er utbredt blant alle deler av befolkningen. Ja, de dyssosiale finnes, og i større grad enn hva som vises i offentlig statistikker (mørketall og underdiagnostiserte), men de er langt fra alene om å utøve vold i nære relasjoner. 

PS. Ser du allerede hadde svart ut førstnevnte, @Aricia. 

 

Endret 17. mars av ~ Ada ~
La til tekst

[-Pusheen-]

Brutex skrev (1 minutt siden):

Hæ? Merkelig respons. Jeg unnskylder på ingen måte Marius. Hans ansvar er klart. Jeg gir bare utrykk for at det virker som ingen har rene hender. At andre er glad i ham (selvfølgelig) betyr ikke at det også samtidig kan ligge tanker om utnyttelse og fordeler bak. Hvis du bare vil fokusere på Marius og ikke kan se noe annet så vennligst ikke bland meg opp i det.

Jeg klarer helt fint å se nyansert på dette. Jeg skjønner f.eksempel veldig godt at pressen har vært hard med ham de siste par årene-ish. Jeg skjønner at det skaper angst og at han er paranoid. Men det betyr ikke at det sidestilles på noen som helst måte med det han har utsatt andre for, når du helt selv blander deg inn i dette ved å skrive den listen din. Hva kom først av høna og egget, liksom? Hadde han klart å oppføre seg, hadde ikke pressen hatt noe å skrive om. Marius har jo ikke akkurat trukket seg tilbake under etterforskningen. Han har gjort sprell hele veien, og til og med klikket på nytt like før rettssaken startet, og da kan han vel ikke klage på pressen helt heller. 

[CeXNS]

Aricia skrev (2 timer siden):

Fra Lena Lindgrens kommentarartikkel: https://www.morgenbladet.no/ideer/kan-vi-forsta-norges-mest-forhatte-mann/10244911

Hun fortsetter med å understreke at dette er det vi som samfunn som har ansvaret for, på vegne av alle kvinner som lever i voldelige forhold. Med det siktemålet for øyet er det viktig å holde fast på nyansene når man fortolker rettssaken og Borg Høibys uttalelser - det er en forutsetning for at vi som samfunn kan gjøre noe med det kompliserte og alvorlige sakskomplekset vold mot kvinner er.

Har du noen tanker om hvordan dette kan skje? Hvilke relasjoner som skal brukes for å rehabilitere hans relasjonelle kompetanse? Når det skrives «vi som samfunn», noen tanker om «vi’et». Sikter msn til et profesjonelt system, eller inkluderer det den enkelte privatperson? 

[SusieDerkins]

Aricia skrev (2 timer siden):

Lena Lindgren, som har fulgt hele rettssaken for Morgenbladet, skrev for noen dager siden en lang og nyansert artikkel om Borg Høibys uttrykk for mangel på empati med de fornærmede kvinnene i saken, og hans gjentatte nektelser for å huske detaljer fra volden som har ført til de mest alvorlige tiltalene. Hun forsøker å forstå, og argumenterer for at det er viktig for at vi skal kunne gjøre noe med partnervold i samfunnet - hvis voldsutøvere bare utstøtes som paria og psykopater er vi like langt (kort). 

https://www.morgenbladet.no/ideer/kan-vi-forsta-norges-mest-forhatte-mann/10244911

På den bakgrunnen oppfatter Lindgren forklaringen hans omkring volden mot Frogner-kvinnen som særlig viktig, for der har han innrømmet noen av forholdene. 

Kanskje gir de to siste korte setningene et flik av håp om erkjennelse av skyld, og dermed om muligheter for rehabilitering.

Takk for at du trekker frem denne interessante artikkelen. Jeg leste den i helgen, og hun har så mange interessante poenger at det er vanskelig å vite hvor man skal starte.

Jeg leste med særlig interesse den beskrivelsen hun gir av hvordan han fremstår i retten, som forsåvidt sammenfaller med andre som faktisk har vært til stede i retten, og som ikke kommer fram for oss som kun leser rettsreferatene i avisen:

"(...) Når han blir sprutrød fra halsen og opp, ofte før han brister i gråt. Eller viser usikkerhet, stotrer, veiver med armene. Han raser når han hører kritikk av familien sin (...) og forsvarer dem med nebb og klør. Tårene hans spruter når han forteller om alle vennene som har kuttet kontakten, eller om forholdet til Frogner-kvinnen, som for ham fremdeles er et levende kjærlighetsforhold." Hun fortsetter med å beskrive tilhørerens indre konflikt når disse øyeblikkene dukker opp mellom beskrivelser av skjellsord, slag, spark,  samtidig som han nekter straffskyld for de fleste tiltalepunktene, og peker på at det er forvirrende å kjenne sorg og omsorg for en som står tiltalt for vold og voldtekt.

Videre har hun jo veldig interessante betraktninger om benektelsesmønsteret som flere i tråden her har vært inne på. Lyver han? Tror han på det selv? Har han faktisk glemt? Black-out? Fortrengning? Hull i hukommelsen som følge av kokainpsykose?

Hun skriver om kokainpsykose, som hun har lest seg opp på:

"(...) en kokainpsykose kan vare relativt kort, ofte noen timer, og at den psykotiske blir paranoid, aggressiv og voldelig. Skriking, selvmordstrusler, ekstrem rastløshet og utvidede pupiller er kjennetegn, leser jeg videre. Alle disse helsvarte faktorene har vært fremme i retten disse ukene."

I forlengelsen av dette peker hun på at det ikke har vært noen bevisførsel rundt kokain og hvordan kokainavhengighet kjennetegnes av paranoia, som I Høibys tilfelle er forbundet med ekstrem sjalusi som går igjen i forhold til begge ekskjærestene.

Hun presiserer at selv om rus ikke er relevant i forhold til skyld, så er det ikke irrelevant i vurderingen av troverdigheten til Høiby og de fornærmede  om kokainutløste psykoser utgjør en del av forklaringsbildet: "Det kan belyse benektelsesmønsteret hans; om han skal avskrives som serieløgner eller faktisk «ikke vet», «ikke husker», «ikke har minne om». Et kjennetegn ved kokainpsykosen er at den gjør det vanskelig for hjernen å lagre minner, slik at den psykotiske vil huske episoden i fragmenter, med hukommelseshull."

FruR skrev (1 time siden):

Hvis han skal bli «reddet» så tror jeg det må skje under strenge rammer i fengsel og/eller helsevesen. Ingen priviatpersoner kan gjøre det! 

Helt klart. Og heldigvis er Lindgren klar på at det ikke er partnerens jobb. Og så er jeg helt enig med deg i at det selvsagt ikke er andre pårørendes jobb heller. Han må få profesjonell hjelp.

Det som hun derimot problematiser, er hva som skjer hvis vi avskriver disse mennene som psykopater og monstre uten nyansering.

Sitat: "Om vi psykopat-erklærer alle voldelige menn, avviser forsøk på å forstå dem, avviser vi også å ville forstå hva som trekker kvinner inn relasjonen med dem."

JustAsking skrev (22 minutter siden):

Sitatet er kjent, «det som er ødelagt i en relasjon med andre, må repareres i relasjon med andre».

Jeg mener å huske det opprinnelig er ment i en kontekst av litt mer gjennomsnittlige relasjoner, type familie- og parkonflikter, men jeg kan dessverre ikke huske i farten akkurat hvor jeg har det fra. Nedra Glower Tawwab er én av mange på feltet, iallfall.

Uansett, selv om essensen i det Lindgren skriver er viktig, så er det stor forskjell på å hele sårbare relasjoner i normale situasjoner og å forvente av ofre for en overgriper at de skal måtte ta ansvar for hans tilheling. Det henger ikke litt på greip engang. Da er vi nettopp over i kjernen av alt som går galt i domestic violence og den evige voldsspiralen. En kvinne som bærer alt emosjonelt ansvar for den ødelagte mannen (sic…)

 

Slik jeg leser Lindgrens artikkel, så er hun veldig tydelig på at det ikke er partnerens jobb. I den direkte forlengelsen av sitatet om relasjoner, skriver hun jo: " Det er ingen tvil om at Høiby trenger hjelp. Det er bare ikke kjærlighetspartnere som skal gjøre den jobben. Det gjelder for alle kvinner, i alle voldelige forhold, det er ikke de som skal hjelpe og redde. "

Det er litt rart formulert, for hvis man leser det raskt ser det ut som hun skriver "det er ikke bare kjærlighetspartnere som skal gjøre jobben", men ordet "bare" står foran "ikke", og da blir meningen motsatt - dvs det er ikke partnerne som skal gjøre den jobben, og det blir jo sagt tydelig i den siste setningen.

[~ Ada ~]

CeXNS skrev (10 minutter siden):

Har du noen tanker om hvordan dette kan skje? Hvilke relasjoner som skal brukes for å rehabilitere hans relasjonelle kompetanse? Når det skrives «vi som samfunn», noen tanker om «vi’et». Sikter msn til et profesjonelt system, eller inkluderer det den enkelte privatperson? 

Ikke meg du spør, men jeg har lest artikkelen. Er du såkalt psykopat, er det bare å kaste inn det relasjonelle håndkleet/håpet (satt på spissen i artikkelen). Er du ikke, kan du endre deg i relasjoner til andre. Har du selv relasjonelle traumer kan de repareres i samhandling med andre (i profesjonell behandling, deltakelse i samfunnet i form av jobb (i eller/og utenfor fengsel). Du må først få profesjonell hjelp. Hvis det medfører endring, kan du få sunnere relasjoner til og erfaringer med andre - som til syvende og sist er det mest helende for all psykisk helse (sunne tilknytninger). Jeg velger å oversette dette med ordet rehabilitering. 

[1600]

Aricia skrev (1 time siden):

Hele poenget til Lena Lindgren er at det IKKE er noen kvinne alene som kan eller skal redde noen voldsmann. Det er jo hele problemet, og det som holder kvinner fanget i voldshjul og medavhengighet.

SAMFUNNET må ta det ansvaret (som jeg har skrevet i alle innleggene om dette i morges). 

https://www.morgenbladet.no/ideer/kan-vi-forsta-norges-mest-forhatte-mann/10244911

 

Også er det andre da, som mener MBH må ta ansvaret selv. Putesying og dakars Marius hjelper ingen. Det har skapt et monster. Du argumenterer videre for stakkarsliggjøring og at samfunnet må ta ansvar. Nei, det er jeg ikke enig i. Marius må ta ansvar. De som gir han penger og bolig må ta ansvar. Samfunnet må skyddes for han, ikke ta ansvar for hans latterlige oppførsel. Han må straffes og det må settes eksempel, og når han har betalt boten sin til samfunnet, så kan vi vurdere om vi skal slippe han inn i varmen om han viser et snev av omtanke og ansvar selv.

Er det noe samfunnet må gjøre for å få slutt på volds-epidemien mot kvinner, så er det skjerpet straff for folk som Marius som kan urinere på besøksforbud, gjenta lovbrudd og fortsette enorm kriminell adferd i nær to år før ting faktisk skjer.

Han burde hatt omvendt voldsalarm fra dag en.

Endret 17. mars av 1600

[JustAsking]

MissLucy skrev (1 time siden):

Takk for at du trekker frem denne interessante artikkelen. Jeg leste den i helgen, og hun har så mange interessante poenger at det er vanskelig å vite hvor man skal starte.

Jeg leste med særlig interesse den beskrivelsen hun gir av hvordan han fremstår i retten, som forsåvidt sammenfaller med andre som faktisk har vært til stede i retten, og som ikke kommer fram for oss som kun leser rettsreferatene i avisen:

"(...) Når han blir sprutrød fra halsen og opp, ofte før han brister i gråt. Eller viser usikkerhet, stotrer, veiver med armene. Han raser når han hører kritikk av familien sin (...) og forsvarer dem med nebb og klør. Tårene hans spruter når han forteller om alle vennene som har kuttet kontakten, eller om forholdet til Frogner-kvinnen, som for ham fremdeles er et levende kjærlighetsforhold." Hun fortsetter med å beskrive tilhørerens indre konflikt når disse øyeblikkene dukker opp mellom beskrivelser av skjellsord, slag, spark,  samtidig som han nekter straffskyld for de fleste tiltalepunktene, og peker på at det er forvirrende å kjenne sorg og omsorg for en som står tiltalt for vold og voldtekt.

Videre har hun jo veldig interessante betraktninger om benektelsesmønsteret som flere i tråden her har vært inne på. Lyver han? Tror han på det selv? Har han faktisk glemt? Black-out? Fortrengning? Hull i hukommelsen som følge av kokainpsykose?

Hun skriver om kokainpsykose, som hun har lest seg opp på:

"(...) en kokainpsykose kan vare relativt kort, ofte noen timer, og at den psykotiske blir paranoid, aggressiv og voldelig. Skriking, selvmordstrusler, ekstrem rastløshet og utvidede pupiller er kjennetegn, leser jeg videre. Alle disse helsvarte faktorene har vært fremme i retten disse ukene."

I forlengelsen av dette peker hun på at det ikke har vært noen bevisførsel rundt kokain og hvordan kokainavhengighet kjennetegnes av paranoia, som I Høibys tilfelle er forbundet med ekstrem sjalusi som går igjen i forhold til begge ekskjærestene.

Hun presiserer at selv om rus ikke er relevant i forhold til skyld, så er det ikke irrelevant i vurderingen av troverdigheten til Høiby og de fornærmede  om kokainutløste psykoser utgjør en del av forklaringsbildet: "Det kan belyse benektelsesmønsteret hans; om han skal avskrives som serieløgner eller faktisk «ikke vet», «ikke husker», «ikke har minne om». Et kjennetegn ved kokainpsykosen er at den gjør det vanskelig for hjernen å lagre minner, slik at den psykotiske vil huske episoden i fragmenter, med hukommelseshull."

Helt klart. Og heldigvis er Lindgren klar på at det ikke er partnerens jobb. Og så er jeg helt enig med deg i at det selvsagt ikke er andre pårørendes jobb heller. Han må få profesjonell hjelp.

Det som hun derimot problematiser, er hva som skjer hvis vi avskriver disse mennene som psykopater og monstre uten nyansering.

Sitat: "Om vi psykopat-erklærer alle voldelige menn, avviser forsøk på å forstå dem, avviser vi også å ville forstå hva som trekker kvinner inn relasjonen med dem."

Slik jeg leser Lindgrens artikkel, så er hun veldig tydelig på at det ikke er partnerens jobb. I den direkte forlengelsen av sitatet om relasjoner, skriver hun jo: " Det er ingen tvil om at Høiby trenger hjelp. Det er bare ikke kjærlighetspartnere som skal gjøre den jobben. Det gjelder for alle kvinner, i alle voldelige forhold, det er ikke de som skal hjelpe og redde. "

Det er litt rart formulert, for hvis man leser det raskt ser det ut som hun skriver "det er ikke bare kjærlighetspartnere som skal gjøre jobben", men ordet "bare" står foran "ikke", og da blir meningen motsatt - dvs det er ikke partnerne som skal gjøre den jobben, og det blir jo sagt tydelig i den siste setningen.

Gode presisjoner! Takk.

 

Slike saker er krevende å være vitne til enten man ser det på nært hold eller som de tilskuerne vi blir når det gjelder offentlig kjente personer. (Her er han jo blitt offentlig, først via familien og etter hvert gjennom tv-serie og kjærester.) Det blir ekstra krevende med rus inne i bildet, fordi det bringer inn dette men/og dilemmaet mtp ansvar, skyld og straff. 
Rus er ikke og kan ikke være formildende. Ansvaret ligger hos personen som velger å bruke rusmidler, fra alkohol til kokain og alt i mellom. Samtidig er det et faktum at rus påvirker atferd, i noen tilfeller atferd som brukeren ellers ville tatt sterk avstand fra i edru tilstand.

Imidlertid er det også dem som utøver vold og overgrep uten rus. For eksempel sa MBH selv at han har hatt sinneproblemer siden han var liten. Det er vel ikke helt fjernt å anta at han ikke startet med kokain i barnehagealder. 

Dessuten - det er da de som, rus eller ei, aldri ville funnet på å forgripe seg på kvinner som ikke aktivt responderer. Dette er en rimelig klar grense for de fleste (?). Det sier litt om hvor store utfordringer MBH har, de strekker seg virkelig langt utover rusmisbruk.

Det betyr noe hvordan vi snakker om dette. Lindgrens artikkel er viktig. Jeg synes hun formidler dilemmaet bedre og mer on point enn mange. Jeg skal dessuten innrømme jeg er følsom for all denne «forståelsen» man skal vise overfor gjerningsmenn. Hvis man har vært sammen med en «Marius light», som har utøvd vold og tatt seg til rette under påvirkning, så stiller man så utrolig svak og sårbar i møte med systemet. I praksis uten rettigheter. Når det da er gjerningsmannen som skal forstås, hjelpes og støttes blir det en nokså uutholdelig situasjon - hvordan skal ofre leve med det? Hvordan akseptere og hele deres egne traumer når den aksepterte innfallsvinkelsen blir «stakkars, hva gikk galt hos gjerningsmannen?». Det oppleves som en hårfin balanse til «hvordan var hun kledd? Sa hun noe som provoserte?».

Samfunnsmessig er vi selvfølgelig tjent med å se på mange ulike sammenhenger når mennesker havner helt utenfor. Det er likevel frustrerende at vi ikke er kommet noe særlig lenger, virker det som, i spørsmål om kvinnesyn, overgrep og vold. 1 av 5 kvinner opplever det, og det er sikkert mye mørketall for barn (og menn!), det er nesten ubegripelig at det er slik i 2026.

Jeg må innrømme jeg er spent på utfallet av saken, og om man kan bruke dette til noe positivt i etterkant. Det er kanskje for mye å håpe at det er noen oppvåkning i miljøet MBH er/var en del av?

Endret 17. mars av JustAsking
Typo

[~ Ada ~]

1600 skrev (38 minutter siden):

Også er det andre da, som mener MBH må ta ansvaret selv. Putesying og dakars Marius hjelper ingen. Det har skapt et monster. Du argumenterer videre for stakkarsliggjøring og at samfunnet må ta ansvar. Nei, det er jeg ikke enig i. Marius må ta ansvar. De som gir han penger og bolig må ta ansvar. Samfunnet må skyddes for han, ikke ta ansvar for hans latterlige oppførsel. Han må straffes og det må settes eksempel, og når han har betalt boten sin til samfunnet, så kan vi vurdere om vi skal slippe han inn i varmen om han viser et snev av omtanke og ansvar selv.

Er det noe samfunnet må gjøre for å få slutt på volds-epidemien mot kvinner, så er det skjerpet straff for folk som Marius som kan urinere på besøksforbud, gjenta lovbrudd og fortsette enorm kriminell adferd i nær to år før ting faktisk skjer.

Han burde hatt omvendt voldsalarm fra dag en.

Helt utrolig at dette er forståelsen! Handler ikke om putesying og stakkarsliggjøring - overhodet!

[heppernkax]

Om marius dømmes må man huske at alle mennene i hans familie er straffedømt.

 

Studier innen kriminologi og sosiologi finner at:

Sønner av fedre som har vært fengslet har betydelig høyere sannsynlighet for selv å bli dømt eller fengslet.

Effekten er ofte sterkere for sønner enn for døtre.

Risikoen kan være flere ganger høyere enn i befolkningen ellers.

Barn kan internalisere normer eller handlingsmønstre de ser rundt seg...  som rus og vold og holdninger.

Men nettverk og omgangskrets kan påvirke. Kanskje ville det vært best om Marius hadde null å gjøre med farens venner, slik som de korrupsjonsdømte kompisen i London som skaffet Marius jobb.

 

Impulsivitet eller risikotaking kan ha en viss arvelig komponent, men dette er bare én liten del av bildet

 

 

[Rastebenk]

heppernkax skrev (16 minutter siden):

Om marius dømmes må man huske at alle mennene i hans familie er straffedømt.

 

Studier innen kriminologi og sosiologi finner at:

Sønner av fedre som har vært fengslet har betydelig høyere sannsynlighet for selv å bli dømt eller fengslet.

Effekten er ofte sterkere for sønner enn for døtre.

Risikoen kan være flere ganger høyere enn i befolkningen ellers.

Barn kan internalisere normer eller handlingsmønstre de ser rundt seg...  som rus og vold og holdninger.

Men nettverk og omgangskrets kan påvirke. Kanskje ville det vært best om Marius hadde null å gjøre med farens venner, slik som de korrupsjonsdømte kompisen i London som skaffet Marius jobb.

 

Impulsivitet eller risikotaking kan ha en viss arvelig komponent, men dette er bare én liten del av bildet

 

 

Ikke minst en ekstra komponent at både mors- og farssiden er belastet. MBHs far har vært fengslet, men det samme har hans mors bror. Mens hans morfar var alkoholiker. MBH har i følge seg selv slitt med sinneproblemer og psykiske lidelser fra han var liten. MBH vokste opp i en styrtrik familie med ubegrensede midler. De klarte åpenbart ikke å få kontroll over hans utfordringer selv den gang, og nå som godt voksen mann med tilhørende selvbestemmelsesrett og svært utsvevende livsstil så tviler jeg sterkt på at han kan endre seg.

Men jeg krysser fingrene for en lang fengselsstraff som vil gi MBH trygge rammer og tydelige grenser, rusfrihet i hele perioden samt omfattende terapi. Kongefamilien og ikke minst Frognerkvinnen trenger en lang pause nå. Men om straffen blir liten og får sones hjemme på luksuriøse Skaugum med fotlenke av psykiske årsaker, så vil denne snøballen bare fortsette å rulle. MBH begikk tross alt nye lovbrudd ett døgn før hans egen rettssak startet, og valgte å bryte loven igjen midtveis i rettssaken ved å bryte besøksforbudet mot Frognerkvinnen. Det er ingen respekt for lover og regler. Ingen.

Endret 17. mars av Rastebenk

[heppernkax]

Rastebenk skrev (16 minutter siden):

. Mens hans morfar var alkoholiker.

 

 

Sven O. Høiby var straffedømt to ganger for vold mot kona, Mette Marits mor. Han sonte i fengsel for det.

 

https://www.minerva.no/genetikk-kongehuset-marius-borg-hoiby/marius-borg-hoiby-er-ogsa-en-arving/454604

[Krokenguri]

MissLucy skrev (2 timer siden):

Takk for at du trekker frem denne interessante artikkelen. Jeg leste den i helgen, og hun har så mange interessante poenger at det er vanskelig å vite hvor man skal starte.

Jeg leste med særlig interesse den beskrivelsen hun gir av hvordan han fremstår i retten, som forsåvidt sammenfaller med andre som faktisk har vært til stede i retten, og som ikke kommer fram for oss som kun leser rettsreferatene i avisen:

"(...) Når han blir sprutrød fra halsen og opp, ofte før han brister i gråt. Eller viser usikkerhet, stotrer, veiver med armene. Han raser når han hører kritikk av familien sin (...) og forsvarer dem med nebb og klør. Tårene hans spruter når han forteller om alle vennene som har kuttet kontakten, eller om forholdet til Frogner-kvinnen, som for ham fremdeles er et levende kjærlighetsforhold." Hun fortsetter med å beskrive tilhørerens indre konflikt når disse øyeblikkene dukker opp mellom beskrivelser av skjellsord, slag, spark,  samtidig som han nekter straffskyld for de fleste tiltalepunktene, og peker på at det er forvirrende å kjenne sorg og omsorg for en som står tiltalt for vold og voldtekt.

Videre har hun jo veldig interessante betraktninger om benektelsesmønsteret som flere i tråden her har vært inne på. Lyver han? Tror han på det selv? Har han faktisk glemt? Black-out? Fortrengning? Hull i hukommelsen som følge av kokainpsykose?

Hun skriver om kokainpsykose, som hun har lest seg opp på:

"(...) en kokainpsykose kan vare relativt kort, ofte noen timer, og at den psykotiske blir paranoid, aggressiv og voldelig. Skriking, selvmordstrusler, ekstrem rastløshet og utvidede pupiller er kjennetegn, leser jeg videre. Alle disse helsvarte faktorene har vært fremme i retten disse ukene."

I forlengelsen av dette peker hun på at det ikke har vært noen bevisførsel rundt kokain og hvordan kokainavhengighet kjennetegnes av paranoia, som I Høibys tilfelle er forbundet med ekstrem sjalusi som går igjen i forhold til begge ekskjærestene.

Hun presiserer at selv om rus ikke er relevant i forhold til skyld, så er det ikke irrelevant i vurderingen av troverdigheten til Høiby og de fornærmede  om kokainutløste psykoser utgjør en del av forklaringsbildet: "Det kan belyse benektelsesmønsteret hans; om han skal avskrives som serieløgner eller faktisk «ikke vet», «ikke husker», «ikke har minne om». Et kjennetegn ved kokainpsykosen er at den gjør det vanskelig for hjernen å lagre minner, slik at den psykotiske vil huske episoden i fragmenter, med hukommelseshull."

Helt klart. Og heldigvis er Lindgren klar på at det ikke er partnerens jobb. Og så er jeg helt enig med deg i at det selvsagt ikke er andre pårørendes jobb heller. Han må få profesjonell hjelp.

Det som hun derimot problematiser, er hva som skjer hvis vi avskriver disse mennene som psykopater og monstre uten nyansering.

Sitat: "Om vi psykopat-erklærer alle voldelige menn, avviser forsøk på å forstå dem, avviser vi også å ville forstå hva som trekker kvinner inn relasjonen med dem."

Slik jeg leser Lindgrens artikkel, så er hun veldig tydelig på at det ikke er partnerens jobb. I den direkte forlengelsen av sitatet om relasjoner, skriver hun jo: " Det er ingen tvil om at Høiby trenger hjelp. Det er bare ikke kjærlighetspartnere som skal gjøre den jobben. Det gjelder for alle kvinner, i alle voldelige forhold, det er ikke de som skal hjelpe og redde. "

Det er litt rart formulert, for hvis man leser det raskt ser det ut som hun skriver "det er ikke bare kjærlighetspartnere som skal gjøre jobben", men ordet "bare" står foran "ikke", og da blir meningen motsatt - dvs det er ikke partnerne som skal gjøre den jobben, og det blir jo sagt tydelig i den siste setningen.

Godt innlegg. Mye av det jeg har prøvd å si. Vanskelig å sette ord på så stort og vanskelig tema.

Man koke det helt ned, men da blir det veldig unyansert.

Rus påvirker oppførsel.rus unnskylder ikke oppførsel, siden det å ruse seg er et frivillig og aktivt valg du tar selv.

Diagnoser og personlighets forstyrrelser påvirker oppførsel. For de fleste  så handler det om riktig og god hjelp,  som er tilrettelagt. Desverre er ikke dette mulig å kunne gi til alle, og det vil ikke virke på alle. 

Men eks blir du monster sinna, så kan du lære deg å være monster sinna uten at det går straffbare handlinger på andre. 

Det koker helt ned i at det er bare en som har ansvar for sine egne hanlinger. Det er utøver sitt ansvar,  det er ikke mor, far, søsken, kjæresten, vennen , naboen etc.  Det har ingenting  å si hvilke bil du har bolig du har, koffert du har eller ikke. Dette handler om selvkontroll, ta gode valg selv, alle vet forskjell på rett og galt. Alle vet også de som ruser seg og har div diagnoser vet forskjell på rett og galt.

Marius vet at når han får lyst til å rive av seg t-skjorten på hulken måte. Da vet han at nå går det galt. Og at det er han som må løpe hjem, før den t-skjorta ryker.

Det er ikke mora, faren , kjæresten eller kompisen sitt ansvar å passe på at han river av seg den t-skjorta og går bananas på noe eller noen. Det er han og kun han. 

Endret 17. mars av Krokenguri
Skrivefeil

[heppernkax]

Krokenguri skrev (7 minutter siden):

Godt innlegg. Mye av det jeg har prøvd å si. Vanskelig å sette ord på så stort og vanskelig tema.

Man koke det helt ned, men da blir det veldig unyansert.

Rus påvirker oppførsel.rus unnskylder ikke oppførsel, siden det å ruse seg er et frivillig og aktivt valg du tar selv.

Diagnoser og personlighets forstyrrelser påvirker oppførsel. For de fleste  så handler det om riktig og god hjelp,  som er tilrettelagt. Desverre er ikke dette mulig å kunne gi til alle, og det vil ikke virke på alle. 

Men eks blir du monster sinna, så kan du lære deg å være monster sinna uten at det går straffbare handlinger på andre. 

Det koker helt ned i at det er bare en som har ansvar for sine egne hanlinger. Det er utøver sitt ansvar,  det er ikke mor, far, søsken, kjæresten, vennen , naboen etc.  Det har ingenting  å si hvilke bil du har bolig du har, koffert du har eller ikke. Dette handler om selvkontroll, ta gode valg selv, alle vet forskjell på rett og galt. Alle vet også de som ruser seg og har div diagnoser vet forskjell på rett og galt.

Marius vet at når han får lyst til å rive av seg t-skjorten på hulken måte. Da vet han at nå går det galt. Og at det er han som må løpe hjem, før den t-skjorta ryker.

Det er ikke mora, faren , kjæresten eller kompisen sitt ansvar å passe på at han river av seg den t-skjorta og går bananas på noe eller noen. Det er han og kun han. 

Han ville nok hatt godt av å blir rus og medisinfri.

 

Dessverre er vel fengsler hotspots for narkotikabruk og man får trillet de reseptene man ønsker antar jeg.

[Glrmn]

Aricia skrev (5 timer siden):

Fra Lena Lindgrens kommentarartikkel: https://www.morgenbladet.no/ideer/kan-vi-forsta-norges-mest-forhatte-mann/10244911

Hun fortsetter med å understreke at dette er det vi som samfunn som har ansvaret for, på vegne av alle kvinner som lever i voldelige forhold. Med det siktemålet for øyet er det viktig å holde fast på nyansene når man fortolker rettssaken og Borg Høibys uttalelser - det er en forutsetning for at vi som samfunn kan gjøre noe med det kompliserte og alvorlige sakskomplekset vold mot kvinner er.

Det Lena Lindgren innleder med å vise til et “ordtak fra psykologien” om at det som er ødelagt i relasjon må repareres i relasjon. Problemet er at dette ikke er noe etablert psykologisk prinsipp i den bastante formen hun presenterer det. Det er en forenklet og retorisk omskriving av ideer fra blant annet tilknytningsteori, der poenget nettopp er mer nyansert og situasjonsavhengig.

Når en slik forenkling brukes som premiss, blir også konklusjonen skjev.

For det som deretter skjer, er ikke bare en nyansering av Marius Borg Høiby. Det er en forskyvning av ansvar. Når hun løfter frem "vi som samfunn" som de som skal holde ham fast og sette grenser, flyttes tyngdepunktet bort fra den som har utøvd vold. Det er en problematisk omramming som i praksis svekker prinsippet om personlig ansvar.

Samtidig er prioriteringen slående. I en sak som handler om vold, vies hovedoppmerksomheten til gjerningspersonens potensial for å bli "reddet". Ofrene blir stående i bakgrunnen, nærmest som en begrunnelse for hvorfor han trenger hjelp. Det er ikke balanse. Det er en skjevhet forkledd som nyansering.

Henvisningen til “psykopatisering” fungerer også som en avsporing. Det skapes et inntrykk av at alternativet til hennes perspektiv er å gjøre mennesker fredløse. Det er en stråmann. Det som etterlyses er noe langt mer grunnleggende: ansvar, konsekvenser og beskyttelse av dem som er utsatt.

Når et løst formulert “psykologisk ordtak” brukes til å underbygge en slik argumentasjon, gir det en faglig autoritet den egentlig ikke har. Det gjør ikke analysen dypere. Det gjør den mer retorisk.