Livet med barn er bedre

[AnonymBruker]

Barn er mer altoppslukende jo yngre de er så da kan en jo lett leve i en boble hvor det virker som om barna er meningen med livet. Merker det på jobben. De med små barn kan knapt prate om noe annet mens vi med eldre barn prater om alt mulig annet.

Ingen barn fortjener en så vond skjebne som å skulle gi foreldrenes liv mening. Så snart de begynner på skolen så begynner de å løsrive dem og da er foreldrenes jobb å legge grunnlaget for at de skal bli voksne selvstendige mennesker som skal skape seg egne liv.

Om du lever til du er 85 så har du ca 20-25 år med barn og 60 meningsløse bortkastede år uten barn om det er barna som gir livet mening. Om du da ikke gjør som den tragiske saken i Bergen hvor ungene ikke beveget seg ut i samfunnet og da de fylte 18 dro tilbake til mor for å leve i en isolert symbiose med mor.

Anonymkode: 85feb...a42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Grunnen til at TS og mange andre føler livet får mening først når de får barn, er fordi de har ønsket barn i livet. Hvis man har lengtet etter barn eller føler at det har en naturlig plass i livet, så vil jo bitene falle på plass når man får barn.
For de som aldri har lengtet etter barn og heller ikke føler at det har en naturlig plass i livet deres, så får ikke livet mening av å få barn.
Mange barn er ikke planlagt, men foreldrene tar imot dem likevel og gjør det beste ut av det. Selv om de elsker barna over alt og ikke kunne tenkt seg livet uten, så betyr det jo ikke at livet ikke hadde hatt noen mening om de aldri hadde fått barn.

Mange sier også at alle med barn vet hvordan det er å leve uten barn, mens barnløse aldri har opplevd hvordan det er å ha barn og vet dermed ikke hvor meningsfullt livet deres hadde vært med barn. Det er en brist i denne logikken; selv om alle vet hvordan det er å være barnløs, så vet faktisk ikke de med barn hvordan livet deres hadde vært uten barna deres. De vet hvordan livet deres var før de fikk barn, men de vet ikke hvordan livet ville ha vært om de aldri fikk barn og levde barnløse til de døde av alderdom. TS som selv ikke hadde tenkt å få barn, hadde neppe levd i sorg om han aldri hadde fått barn. Da hadde han jo bare levd som han hadde sett for seg og planlagt.

Jeg har aldri hatt noe stort behov for å få barn, og var fast bestemt på at jeg ikke skulle ha barn da jeg var i 20-årene. Alle fortalte meg at når jeg traff rette mannen, så kom jeg til å forandre mening. Så traff jeg rette mannen og kjente fremdeles ikke at jeg ville ha barn. Jeg vurderte ei stund å få ett barn, bare for å gjøre min plikt som menneske og være en normal voksen, men nå ville naturen og skjebnen det annerledes så jeg fikk aldri barn, selv med rett mann i livet.
Nå er jeg i overgangsalderen og kjenner overhodet ikke noe savn etter barn. Jeg kan av og til føle meg unormal, men det er ikke noe savn eller tomrom i livet mitt.
Man former jo livet etter hva man får eller ikke får.

Det er fordeler og ulemper med alt, også barn. Et liv uten barn kan fylles med andre barn (tantebarn, venners barn osv) eller man kan fylle det med alt annet enn barn, f.eks. reise rundt i hele verden, dedikere seg til frivillighet eller bare gjøre det man selv vil når man selv vil. Uten barn er man også uten bekymringer som følger med barn. Mange tror jo også at med barn har man sikret seg hjelp i alderdommen, men mange barn flytter langt hjemmefra og har liten kontakt med foreldrene. Det er heller ingen garanti at foreldrene dør først, dessverre. Man vet aldri hva livet byr på, og å ha barn er ingen garanti for at man lever lykkelig og får et meningsfylt liv.

For de som fysisk sett ikke er i stand til å få barn, til tross for at de gjerne ønsker barn, er det rett og slett ondskapsfullt å uttrykke at livet uten barn er uten mening. Det legger jo bare enda mer sten til byrden de allerede bærer på. Det er på grensen til å si "ædda bædda, du skulle bare visst hvor meningsfullt og fint det er med barn! Synd du ikke fikk det til!"

 

Anonymkode: d167f...646

ts

Har aldri egentlig hatt ønske om barn, og hadde en svært god jobb/utdanning. Tjente godt, gode arbeidsbetingelser, og høy status. Jeg trodde det var livet med damer, reiser, trening, kulturopplevelser, venner osv. Men det livet kan ikke måle seg med det å være sammen med barna og se de vokse opp.

Anonymkode: 40258...045

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

ts

Har aldri egentlig hatt ønske om barn, og hadde en svært god jobb/utdanning. Tjente godt, gode arbeidsbetingelser, og høy status. Jeg trodde det var livet med damer, reiser, trening, kulturopplevelser, venner osv. Men det livet kan ikke måle seg med det å være sammen med barna og se de vokse opp.

Anonymkode: 40258...045

For deg ja. Ikke for alle andre ditt 

Anonymkode: 94f06...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

ts

Har aldri egentlig hatt ønske om barn, og hadde en svært god jobb/utdanning. Tjente godt, gode arbeidsbetingelser, og høy status. Jeg trodde det var livet med damer, reiser, trening, kulturopplevelser, venner osv. Men det livet kan ikke måle seg med det å være sammen med barna og se de vokse opp.

Anonymkode: 40258...045

Men hvorfor ser det ut til at du ønsker å snakke på vegne av andre mennesker? Kan ikke hver og en gå snakke for seg selv? Kanskje noen synes synd i deg også fordi du er så arrogant 

Anonymkode: 5e928...2be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

ts

Har aldri egentlig hatt ønske om barn, og hadde en svært god jobb/utdanning. Tjente godt, gode arbeidsbetingelser, og høy status. Jeg trodde det var livet med damer, reiser, trening, kulturopplevelser, venner osv. Men det livet kan ikke måle seg med det å være sammen med barna og se de vokse opp.

Anonymkode: 40258...045

Så bra for deg!

jeg har også to barn. Synes det er ekstremt slitsomt

Anonymkode: dae2a...5ec

[AnonymBruker]

Dere med barn som sier at livet hadde vært meningsfullt uten barn også. Har dere venner og familie som gir mening? Eller andre ting? Skulle ønske jeg følte det som dere. Har ett barn, og det blir desverre aldri flere. Lite familie ellers, og lite venner. Det føles så fortvilende. Har ikke klart å lage meg en familie (ja, vi er to i familien, men dere skjønner hva jeg mener), og ikke klart å skaffe meg et skikkelig nettverk heller.

Anonymkode: 75e64...36f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg (m,40) var en av disse som i lang tid tenkte at jeg ikke skulle ha barn, og ville heller satse på karriere, hobbier, reiser osv. Så møtte jeg en kvinne for noen år siden, og nå sitter vi her med to barn på 1 og 4 år.

Det jeg ikke tror de barnløse forstår, er hvor enormt mye mer meningsfult og innholdsrikt livet blir med barn. Jo, det er selvfølgelig mye arbeid, det koster penger, og man har mindre tid til seg selv. Men samtidig er det ingenting som kan måle seg med det å få barn. Det jeg har innsett er at meningen med livet er å få barn. Hverken mer eller mindre. Alt annet er støy. Jeg har derfor begynt å synes synd på de rundt meg som ikke har barn og som er i 30- eller 40-årene.

Anonymkode: 40258...045

Tåpelig innlegg😂 Du tror du er? Hvem? Folk er ulike vet du. Jeg har barn,men synes helt ærlig jo eldre jeg blir det er deilig ha alenetid. Gleder meg til barna flytter ut. Samtidig er jeg glad jeg har noen,en arv,noen elske.

Anonymkode: d9f68...967

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dere med barn som sier at livet hadde vært meningsfullt uten barn også. Har dere venner og familie som gir mening? Eller andre ting? Skulle ønske jeg følte det som dere. Har ett barn, og det blir desverre aldri flere. Lite familie ellers, og lite venner. Det føles så fortvilende. Har ikke klart å lage meg en familie (ja, vi er to i familien, men dere skjønner hva jeg mener), og ikke klart å skaffe meg et skikkelig nettverk heller.

Anonymkode: 75e64...36f

Det handler vel om at et liv med en interessant jobb, gode venner, spennende interesser/hobbyer, trening, reiser, kulturopplevelser osv, føles som givende når man er i 20-, 30- og kanskje til og med 40-årene. "Problemet" er at disse menneskene vet ikke hva de går glipp av, og de har fremdeles 40-60 år igjen å leve..

Anonymkode: 40258...045

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Så bra for deg!

jeg har også to barn. Synes det er ekstremt slitsomt

Anonymkode: dae2a...5ec

Ikke rart når han er pappa og driver med cherry picking.

Anonymkode: 94f06...c2b

[AnonymBruker]

Middelaldrende med småbarn er ikke min mening med livet hvertfall 😄

 

Anonymkode: 96ecb...445

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det handler vel om at et liv med en interessant jobb, gode venner, spennende interesser/hobbyer, trening, reiser, kulturopplevelser osv, føles som givende når man er i 20-, 30- og kanskje til og med 40-årene. "Problemet" er at disse menneskene vet ikke hva de går glipp av, og de har fremdeles 40-60 år igjen å leve..

Anonymkode: 40258...045

De som velger et liv uten barn angrer ikke 

Frivillig barnløse får ofte høre at de kommer til å angre, men studier viser at det er feil. 

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/de-som-velger-et-liv-uten-barn-angrer-ikke/6654698/

Tove Ingebjørg Fjell, professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen har skrevet boka «Å si nei til meningen med livet? En kulturvitenskapelig analyse av barnfrihet». I den forbindelse intervjuet hun en gruppe kvinner i 40-årene og en gruppe kvinner i 60-70-årene. Alle levde, eller hadde levd, i et heteroseksuelt forhold.

Ingen av kvinnene Fjell har snakket med angret på valget de hadde tatt. Likevel følte de ofte at de ikke ble trodd når de fortalte dette.

 

 

De eneste som uttaler seg om barnfrie og at de kommer til å angre er foreldre. Ironisk nok, siden de aldri kan vite noe om dette. You do you. Noen foreldre angrer, de fleste gjør det ikke. Noen barnfrie angrer, de fleste gjør det ikke, verken når de er 40 eller i alderdommen. Og det å få barn for å ha påfyll av fritidsaktiviteter må vel være en rimelig dum grunn uansett. Det er liksom ikke en hobby du kan ta frem ifra skuffen som det passer deg.

Endret 29. juli 2024 av skreppamedleppa

[AnonymBruker]

Daria skrev (3 timer siden):

Hvorfor skulle det være trolling? Jeg har da blitt fortalt liknende og verre ting opp i ansiktet mange ganger  både av kjente og ukjente. Ikke for å provosere, men fordi de helt oppriktig mener det. Noen av de som finner enorm mening i å få barn, mister tilsynelatende samtidig enkelte grunnleggende sosiale evner og forståelse for andres liv.

Nå må ikke du ende opp i samme generaliseringssuppa som ts...

Anonymkode: 64c16...71b

[AnonymBruker]

Om barn er det eneste som gir livet ditt mening høres det ut som du lever et ganske tomt liv, kanskje det er jeg som burde syns synd på deg...

Anonymkode: 81364...626

[Daria]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nå må ikke du ende opp i samme generaliseringssuppa som ts...

Anonymkode: 64c16...71b

Jeg gjentar, fra innlegget du siterer: Noen av. Jeg sier på ingen måte at det gjelder alle.

[AnonymBruker]

Jeg (m,40) var en av disse som i lang tid tenkte at jeg ikke skulle ha papegøye, og ville heller satse på karriere, hobbier, reiser osv. Så møtte jeg en kvinne for noen år siden, og nå sitter vi her med to papegøyer på 1 og 4 år.

 

Det jeg ikke tror de papegøyeløse forstår, er hvor enormt mye mer meningsfult og innholdsrikt livet blir med papegøyer. Jo, det er selvfølgelig mye arbeid, det koster penger, og man har mindre tid til seg selv. Men samtidig er det ingenting som kan måle seg med det å få papegøyer. Det jeg har innsett er at meningen med livet er å få papegøyer. Hverken mer eller mindre. Alt annet er støy. Jeg har derfor begynt å synes synd på de rundt meg som ikke har papegøyer og som er i 30- eller 40-årene.

Anonymkode: ec3e1...a77

[AnonymBruker]

miSs. skrev (2 timer siden):

Omg.. dette var latterlig å lese! Jeg har ikke barn, vil ikke ha det heller. Hvorfor syns du synd på meg? Er jeg ulykkelig og ensom bare fordi jeg ikke har en dverg hengende rundt meg som griner og skriker😂

nope men du har et menneskesyn som er diskutabelt som drar kortvokste inn i en slik setting 🤦‍♀️

AnonymBruker skrev (1 time siden):

ts

Har aldri egentlig hatt ønske om barn, og hadde en svært god jobb/utdanning. Tjente godt, gode arbeidsbetingelser, og høy status. Jeg trodde det var livet med damer, reiser, trening, kulturopplevelser, venner osv. Men det livet kan ikke måle seg med det å være sammen med barna og se de vokse opp.

Anonymkode: 40258...045

Minner meg om en tekst av postgirobygget sin "tidløs" 
 

Sitat

Har alltid trodd at penger
Var det jeg ville ha..
Jeg skulle gjøre karriere
Jeg skulle opp, ikke ned..

 

Anonymkode: 959b7...d7b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

nope men du har et menneskesyn som er diskutabelt som drar kortvokste inn i en slik setting 🤦‍♀️

Anonymkode: 959b7...d7b

Gråt meg ei elv ... 

Anonymkode: 9aa1c...7ad

[AnonymBruker]

Jeg er 40, og mine barn flytter snart hjemmefra. Kan si det så enkelt som at dersom barna var meningen med livet, hadde jeg ikke hatt særlig mening igjen i livet snart😂

Anonymkode: 8670b...7fe

[AnonymBruker]

Du er mann, så det tyngste arbeidet faller nok ikke på deg. Dessuten har du sluppet jobben med å bære frem og føde barna dine. Den påkjenningen det er for kroppen og risikoen for komplikasjoner som det medfører. Vet du at det finnes en del mennesker som angrer på å ha fått barn? Ikke alle opplever å kjenne på foreldrelykke når barna vel har kommet til verden og denne fantastisk meningsfylte tilværelsen som det liksom skal være. Det passer absolutt ikke for alle.

Anonymkode: 16713...c70

[Laraa]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg (m,40) var en av disse som i lang tid tenkte at jeg ikke skulle ha barn, og ville heller satse på karriere, hobbier, reiser osv. Så møtte jeg en kvinne for noen år siden, og nå sitter vi her med to barn på 1 og 4 år.

Det jeg ikke tror de barnløse forstår, er hvor enormt mye mer meningsfult og innholdsrikt livet blir med barn. Jo, det er selvfølgelig mye arbeid, det koster penger, og man har mindre tid til seg selv. Men samtidig er det ingenting som kan måle seg med det å få barn. Det jeg har innsett er at meningen med livet er å få barn. Hverken mer eller mindre. Alt annet er støy. Jeg har derfor begynt å synes synd på de rundt meg som ikke har barn og som er i 30- eller 40-årene.

Anonymkode: 40258...045

Snakk for seg sjølv! Livet mitt hadde vært katastrofe med barn og jeg takker hver eneste dag for at jeg ikke har unger.  Jeg klarer med min beste evne ikke å se for meg et liv med barn. Jeg har mer enn nok med å få hverdagen i sin helhet til å henge i hop, selv uten avkom. Livet jeg har uten barn er meningsfylt og rikt, verdifullt og godt og jeg tør ikke sette det på spill ved å få  barn. Men jeg ser ikke ned på folk som velger annerledes, i motsetning til deg.  Neste gang noen graver og maser på hvorfor jeg ikke har barn, skal jeg kontre dem.  Hvorfor fikk du barn? Hender det at du angrer? Er det ikke redd for å sitte alene på sykehjemmet fordi barna ikke prioriterer å besøke deg? 

Jeg trenger ikke din sympati, takk. Jeg synes mer synd på deg, som ikke evner å respektere at folk velger  annerledes deg og har andre ønsker og verdier i livet 

Endret 29. juli 2024 av Laraa