Livet med barn er bedre

[AnonymBruker]

Jeg har et barn jeg elsker, men er ikke enig. Har vært deprimert siden jeg fikk barnet for 5,5 år siden og har nettopp gått gjennom ECT-behandling. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg skulle ønske jeg kunne gjøre om på avgjørelsen. 

Anonymkode: 386b9...b58

[AnonymBruker]

Daria skrev (22 minutter siden):

Hvorfor skulle det være trolling? Jeg har da blitt fortalt liknende og verre ting opp i ansiktet mange ganger  både av kjente og ukjente. Ikke for å provosere, men fordi de helt oppriktig mener det. Noen av de som finner enorm mening i å få barn, mister tilsynelatende samtidig enkelte grunnleggende sosiale evner og forståelse for andres liv.

Fordi det er et meningsløst innlegg laget for å provosere. Han spør jo egentlig ikke om noe heller. 

Det er sikkert flust av idioter som sier lignende ting "så du ikke går glipp av det beste i livet", men ikke på KG, da ser innlegget annerledes ut.

Anonymkode: bb2e0...d5c

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg, ts, men det er nok ikke fasiten for alle  men jeg tror at mange som ønsker å være barnløse ville blitt positivt overrassket hvis de fikk barn. Men det betyr ikke at de ikke kan ha det fint som barnløs også  

Anonymkode: 507da...7e9

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Enig med ts. Er kvinne og, den største oxytocin frigjøringen i liver skjer i fødsel, muligvis også ved døden .Til dere andre, hvis ingen gitt dere liv ville deres liv aldri gitt mening.

Anonymkode: 5a5dd...027

Er du klar over at en av ti kvinner får fødselsdepresjon. En av 20 får alvorlig fødselsdepresjon. Barn er ikke en magisk quick fix for et lykkelig liv

Mange angrer på barna sine, noen alvorlig anger, noen et snev av anger. 

 

 

[AnonymBruker]

Fin inspirasjon. Som M23 så har jeg vært borti tanken om å få barn i midten av 20 årene. Det gjenstår bare å være heldig og prøve å få ei dame som ønsker det samme. 

Anonymkode: 62f55...671

[AnonymBruker]

Litt som meg, jeg var bastant på at jeg ikke skulle ha barn, men livet ville det annerledes og plutselig var det et overraskelse barn på vei, desverre så gikk ikke alt som det skulle og jeg endte opp som 100% alene pappa, men uansett noe av det beste som har hendt meg. nå har vi akkurat avsluttet en veldig flott 4 ukers ferie sammen.

Livet mitt var ikke akkurat så veldig spennende før så helt klart at det ga en helt ny mening.

Men bra at det kom en positiv tråd også om dette, skulle du sett på alt på nettet så virker det ofte som det er verdens undergang å ha barn for tiden.

Men betyr ikke nødvendigvis at det er det rette for alle, det er mer synd på er at jeg tror det er veldig mange barnløse der ute som gjerne skulle ha hatt barn, men ikke får oppleve det.

Anonymkode: 108cf...65a

[AnonymBruker]

Grunnen til at TS og mange andre føler livet får mening først når de får barn, er fordi de har ønsket barn i livet. Hvis man har lengtet etter barn eller føler at det har en naturlig plass i livet, så vil jo bitene falle på plass når man får barn.
For de som aldri har lengtet etter barn og heller ikke føler at det har en naturlig plass i livet deres, så får ikke livet mening av å få barn.
Mange barn er ikke planlagt, men foreldrene tar imot dem likevel og gjør det beste ut av det. Selv om de elsker barna over alt og ikke kunne tenkt seg livet uten, så betyr det jo ikke at livet ikke hadde hatt noen mening om de aldri hadde fått barn.

Mange sier også at alle med barn vet hvordan det er å leve uten barn, mens barnløse aldri har opplevd hvordan det er å ha barn og vet dermed ikke hvor meningsfullt livet deres hadde vært med barn. Det er en brist i denne logikken; selv om alle vet hvordan det er å være barnløs, så vet faktisk ikke de med barn hvordan livet deres hadde vært uten barna deres. De vet hvordan livet deres var før de fikk barn, men de vet ikke hvordan livet ville ha vært om de aldri fikk barn og levde barnløse til de døde av alderdom. TS som selv ikke hadde tenkt å få barn, hadde neppe levd i sorg om han aldri hadde fått barn. Da hadde han jo bare levd som han hadde sett for seg og planlagt.

Jeg har aldri hatt noe stort behov for å få barn, og var fast bestemt på at jeg ikke skulle ha barn da jeg var i 20-årene. Alle fortalte meg at når jeg traff rette mannen, så kom jeg til å forandre mening. Så traff jeg rette mannen og kjente fremdeles ikke at jeg ville ha barn. Jeg vurderte ei stund å få ett barn, bare for å gjøre min plikt som menneske og være en normal voksen, men nå ville naturen og skjebnen det annerledes så jeg fikk aldri barn, selv med rett mann i livet.
Nå er jeg i overgangsalderen og kjenner overhodet ikke noe savn etter barn. Jeg kan av og til føle meg unormal, men det er ikke noe savn eller tomrom i livet mitt.
Man former jo livet etter hva man får eller ikke får.

Det er fordeler og ulemper med alt, også barn. Et liv uten barn kan fylles med andre barn (tantebarn, venners barn osv) eller man kan fylle det med alt annet enn barn, f.eks. reise rundt i hele verden, dedikere seg til frivillighet eller bare gjøre det man selv vil når man selv vil. Uten barn er man også uten bekymringer som følger med barn. Mange tror jo også at med barn har man sikret seg hjelp i alderdommen, men mange barn flytter langt hjemmefra og har liten kontakt med foreldrene. Det er heller ingen garanti at foreldrene dør først, dessverre. Man vet aldri hva livet byr på, og å ha barn er ingen garanti for at man lever lykkelig og får et meningsfylt liv.

For de som fysisk sett ikke er i stand til å få barn, til tross for at de gjerne ønsker barn, er det rett og slett ondskapsfullt å uttrykke at livet uten barn er uten mening. Det legger jo bare enda mer sten til byrden de allerede bærer på. Det er på grensen til å si "ædda bædda, du skulle bare visst hvor meningsfullt og fint det er med barn! Synd du ikke fikk det til!"

 

Anonymkode: d167f...646

[AnonymBruker]

Druid skrev (49 minutter siden):

Jeg har tre : de tilfører uendelig med bekymring, forpliktelser og forsakelse. Det er helt klart en dimensjon av livet, men jeg hadde godt klart å skapt meg et verdifullt liv uten den dimensjonen .... 

Helt enig. Har god utdanning, mange barn, mange interesser og jeg elsker barna mine. Jeg er dog ikke sikker på at jeg ville valgt å ha barn om jeg skulle levd livet mitt en gang til. 

Anonymkode: 686a1...d8f

[-Pusheen-]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Grunnen til at TS og mange andre føler livet får mening først når de får barn, er fordi de har ønsket barn i livet. Hvis man har lengtet etter barn eller føler at det har en naturlig plass i livet, så vil jo bitene falle på plass når man får barn.
For de som aldri har lengtet etter barn og heller ikke føler at det har en naturlig plass i livet deres, så får ikke livet mening av å få barn.
Mange barn er ikke planlagt, men foreldrene tar imot dem likevel og gjør det beste ut av det. Selv om de elsker barna over alt og ikke kunne tenkt seg livet uten, så betyr det jo ikke at livet ikke hadde hatt noen mening om de aldri hadde fått barn.

Mange sier også at alle med barn vet hvordan det er å leve uten barn, mens barnløse aldri har opplevd hvordan det er å ha barn og vet dermed ikke hvor meningsfullt livet deres hadde vært med barn. Det er en brist i denne logikken; selv om alle vet hvordan det er å være barnløs, så vet faktisk ikke de med barn hvordan livet deres hadde vært uten barna deres. De vet hvordan livet deres var før de fikk barn, men de vet ikke hvordan livet ville ha vært om de aldri fikk barn og levde barnløse til de døde av alderdom. TS som selv ikke hadde tenkt å få barn, hadde neppe levd i sorg om han aldri hadde fått barn. Da hadde han jo bare levd som han hadde sett for seg og planlagt.

Jeg har aldri hatt noe stort behov for å få barn, og var fast bestemt på at jeg ikke skulle ha barn da jeg var i 20-årene. Alle fortalte meg at når jeg traff rette mannen, så kom jeg til å forandre mening. Så traff jeg rette mannen og kjente fremdeles ikke at jeg ville ha barn. Jeg vurderte ei stund å få ett barn, bare for å gjøre min plikt som menneske og være en normal voksen, men nå ville naturen og skjebnen det annerledes så jeg fikk aldri barn, selv med rett mann i livet.
Nå er jeg i overgangsalderen og kjenner overhodet ikke noe savn etter barn. Jeg kan av og til føle meg unormal, men det er ikke noe savn eller tomrom i livet mitt.
Man former jo livet etter hva man får eller ikke får.

Det er fordeler og ulemper med alt, også barn. Et liv uten barn kan fylles med andre barn (tantebarn, venners barn osv) eller man kan fylle det med alt annet enn barn, f.eks. reise rundt i hele verden, dedikere seg til frivillighet eller bare gjøre det man selv vil når man selv vil. Uten barn er man også uten bekymringer som følger med barn. Mange tror jo også at med barn har man sikret seg hjelp i alderdommen, men mange barn flytter langt hjemmefra og har liten kontakt med foreldrene. Det er heller ingen garanti at foreldrene dør først, dessverre. Man vet aldri hva livet byr på, og å ha barn er ingen garanti for at man lever lykkelig og får et meningsfylt liv.

For de som fysisk sett ikke er i stand til å få barn, til tross for at de gjerne ønsker barn, er det rett og slett ondskapsfullt å uttrykke at livet uten barn er uten mening. Det legger jo bare enda mer sten til byrden de allerede bærer på. Det er på grensen til å si "ædda bædda, du skulle bare visst hvor meningsfullt og fint det er med barn! Synd du ikke fikk det til!"

 

Anonymkode: d167f...646

TS sier jo allerede i første del av HI at han ikke ønsket barn i utgangspunktet.
Jeg kjenner folk som har ønsket barn hele livet, og som nå har fått dem, og det ble ikke som de hadde tenkt. Hun ene sa til og med rett ut at hun hadde tenkt seg om to ganger hvis hun visste hvor tøft det kom til å bli. Hun har diagnose-barn.

[Bigote]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg (m,40) var en av disse som i lang tid tenkte at jeg ikke skulle ha barn, og ville heller satse på karriere, hobbier, reiser osv. Så møtte jeg en kvinne for noen år siden, og nå sitter vi her med to barn på 1 og 4 år.

Det jeg ikke tror de barnløse forstår, er hvor enormt mye mer meningsfult og innholdsrikt livet blir med barn. Jo, det er selvfølgelig mye arbeid, det koster penger, og man har mindre tid til seg selv. Men samtidig er det ingenting som kan måle seg med det å få barn. Det jeg har innsett er at meningen med livet er å få barn. Hverken mer eller mindre. Alt annet er støy. Jeg har derfor begynt å synes synd på de rundt meg som ikke har barn og som er i 30- eller 40-årene.

Anonymkode: 40258...045

Prøver du å overbevise oss eller deg selv?

Erfaringsmessig er ofte det å aktivt promotere sin egen livstil over på andre ofte bunnet i at man har en egen konflikt med seg selv. En slags underbevisst søken om affirmasjon rundt at det man ønsker å tro stemmer.. Jeg sier ikke at du ikke finner mening med barna dine, men heller at du fornekter at tilværelsen er mer kompleks enn at en person + barn = evig lykke.

Vi mennesker er altfor individuelle til å basere vår egen mening på dine subjektive erfaringer. Noen finner stor mening i det å få barn i mens andre finner denne meningen i friheten og mulighetene ved å ikke ha det.. Ingenting er feil her, og det ene alternativet er ikke bedre enn det andre. Alt avhenger av individ..

 

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Litt som meg, jeg var bastant på at jeg ikke skulle ha barn, men livet ville det annerledes og plutselig var det et overraskelse barn på vei, desverre så gikk ikke alt som det skulle og jeg endte opp som 100% alene pappa, men uansett noe av det beste som har hendt meg. nå har vi akkurat avsluttet en veldig flott 4 ukers ferie sammen.

Livet mitt var ikke akkurat så veldig spennende før så helt klart at det ga en helt ny mening.

Men bra at det kom en positiv tråd også om dette, skulle du sett på alt på nettet så virker det ofte som det er verdens undergang å ha barn for tiden.

Men betyr ikke nødvendigvis at det er det rette for alle, det er mer synd på er at jeg tror det er veldig mange barnløse der ute som gjerne skulle ha hatt barn, men ikke får oppleve det.

Anonymkode: 108cf...65a

Men hva mener du er positivt med en tråd som rakker ned på andres valg? Hva godt mener du kommer ut av HI? Hadde ts opprettet en tråd om gledene ved å være foreldre, de positive sidene ved å ha barn, gleden en føler ja ok, det skjønner jeg kan være positivt. Det har vært slike tråder både for barnfrie og foreldre og det er positive tråder. Negative tråder vil jeg si det er når en rakker ned på andres valg og viser respektløshet for andres liv, mye slik denne tråden her med et slikt hi er utfomet.

 

Når en er frivillig barnløs/barnfri så ønsker en seg jo ikke barn, hvorfor skulle livet mitt bli bedre av å få noe jeg virkelig ikke ønsker meg Jeg ønsker meg ikke en traktor heller, sikkert kjekt å ha for de som ønsker det men ikke for alle andre.

[Arkana]

Det er fint med en positiv motvekt til alle de negative innleggene fra barnløse, men akkurat som jeg synes de barnløse godt kan la være å forpeste forumet med negative innlegg om det å ha barn synes jeg det er unødvendig å skrive at man synes synd på barnløse eller at barnløse ikke forstår hvor herlig livet kan være med barn. Det går fint an å skrive hvor fantastisk det er å ha barn uten å samtidig sparke de som er barnløse. Jeg er jo enig med deg i at mitt liv er bedre med barn enn uten og at livet fikk en større mening og et større innhold med barn enn uten. Samtidig er jeg også veldig sikker på at frivillig barnløse er akkurat like lykkelige uten barn som foreldre er med barn. For det handler jo ikke om at barn gjør livet bedre for alle, men om å få det livet man ønsker seg enten det er med eller uten barn. Og jeg synes alle, enten de har barn eller ikke, kan la være å rakke ned på andres valg og liv.

Endret 29. juli 2024 av Arkana

[AnonymBruker]

PusheenPusheen skrev (1 minutt siden):

TS sier jo allerede i første del av HI at han ikke ønsket barn i utgangspunktet.
 

Nei han sa ikke at han ikke ønsket barn, han skrev at han tenkte at han ikke skulle ha barn, og ville heller satse på karriere, hobbier, reiser osv.
Å ikke ønske barn er noe annet enn å prioritere det bort som ung og full av planer. Det er jo ikke uvanlig at mange utsetter det å få barn til de har rast i fra seg (ferdig med ungdomstiden, utdannelse osv).

Anonymkode: d167f...646

[AnonymBruker]

10 minutter siden, skreppamedleppa said:

Er du klar over at en av ti kvinner får fødselsdepresjon. En av 20 får alvorlig fødselsdepresjon. Barn er ikke en magisk quick fix for et lykkelig liv

Mange angrer på barna sine, noen alvorlig anger, noen et snev av anger. 

 

 

så de får barn, blir kjent med de, lever livet sitt med og så angrer de? beklage men jeg kan ikke se annet enn at dette er egoistiske, selvsentrerte og dårlige mennesker, en ting er å ikke ønske barn, men og "alvorlig angre" etterpå.

 

Ser for øvrig utfra mange av innleggene her at positivitet ikke blir godt mottatt på KG, her skal vi bare sutre og grine over alt mulig.

Anonymkode: 108cf...65a

[AnonymBruker]

Arkana skrev (3 minutter siden):

Det er fint med en positiv motvekt til alle de negative innleggene fra barnløse, men akkurat som jeg synes de barnløse godt kan la være å forpeste forumet med negative innlegg om det å ha barn synes jeg det er unødvendig å skrive at man synes synd på barnløse eller at barnløse ikke forstår hvor herlig livet kan være med barn. Det går fint an å skrive hvor fantastisk det er å ha barn uten å samtidig sparke de som er barnløse. Jeg er jo enig med deg i at mitt liv er bedre med barn enn uten og at livet fikk en større mening og et større innhold med barn enn uten. Samtidig er jeg også veldig sikker på at frivillig barnløse er akkurat like lykkelige uten barn som foreldre er med barn. For det handler jo ikke om at barn gjør livet bedre for alle, men om å få det livet man ønsker seg enten det er med eller uten barn. Og jeg synes alle, enten de har barn eller ikke, kan la være å rakke ned på andres valg og liv.

Du er en fornuftig dame som alltid👏🏼🥰

Anonymkode: 507da...7e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her var det mange som følte seg tråkket på ja.. Enig med deg; barnløse vil aldri forstå hvilken dimensjon barn tilfører livet. Men siden de ikke vet, så vil de jo leve lykkelige liv likevel. 

Anonymkode: 444b5...6e2

Ignorance is bliss☺️

Anonymkode: e46c0...211

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

så de får barn, blir kjent med de, lever livet sitt med og så angrer de? beklage men jeg kan ikke se annet enn at dette er egoistiske, selvsentrerte og dårlige mennesker, en ting er å ikke ønske barn, men og "alvorlig angre" etterpå.

 

Ser for øvrig utfra mange av innleggene her at positivitet ikke blir godt mottatt på KG, her skal vi bare sutre og grine over alt mulig.

Anonymkode: 108cf...65a

Jeg vet ikke jeg, jeg har ikke barn så det er ikke jeg som angrer på barna. Jeg vet bare at de finnes mange av de også her i Norge da det har vært en sak i A magasinet blant annet for ikke så lenge siden. Men det er jo tabu å snakke om blant annet mye pga den dømmingen du driver på med.

Dette er ikke en positiv tråd. Det handler ikke så mye om å skrive gledene ved å være forelder eller at en er glad for barna sine eller andre sider, dette er en tråd der det fra hi har vært å rakke ned på andres valg og respektløshet. Det er ikke så mye positivt å skrive hjem om. 

[Mardina]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er helt enig med deg, ts, men det er nok ikke fasiten for alle  men jeg tror at mange som ønsker å være barnløse ville blitt positivt overrassket hvis de fikk barn. Men det betyr ikke at de ikke kan ha det fint som barnløs også  

Anonymkode: 507da...7e9

Ikke for meg i hvert fall. Jeg visste allerede når jeg var rundt 15-16 år gammel at jeg ikke ville ha barn. Nå er jeg 45 og ikke en enste gang på disse årene har jeg forandret mening. Selv ikke når venner rundt meg fikk barn, fikk jeg ikke mer lyst på barn. 

Det er ingenting med det å ha barn, som gjør at jeg vil ha det. De er bråkete, det er masse ansvar (som jeg ikke ønsker å ha), jeg verdsetter egentid og søvn og jeg trives rett og slett ikke rundt barn. Jeg elsker at jeg kan styre min egen tid, uten at noen maser på meg for hver minste lille ting. 

Jeg digger friheten min uten barn og det er en frihet som jeg ikke gir slipp på så lett 😊

Endret 29. juli 2024 av Mardina

[AnonymBruker]

8 minutter siden, skreppamedleppa said:

Men hva mener du er positivt med en tråd som rakker ned på andres valg? Hva godt mener du kommer ut av HI? Hadde ts opprettet en tråd om gledene ved å være foreldre, de positive sidene ved å ha barn, gleden en føler ja ok, det skjønner jeg kan være positivt. Det har vært slike tråder både for barnfrie og foreldre og det er positive tråder. Negative tråder vil jeg si det er når en rakker ned på andres valg og viser respektløshet for andres liv, mye slik denne tråden her med et slikt hi er utfomet.

 

Når en er frivillig barnløs/barnfri så ønsker en seg jo ikke barn, hvorfor skulle livet mitt bli bedre av å få noe jeg virkelig ikke ønsker meg Jeg ønsker meg ikke en traktor heller, sikkert kjekt å ha for de som ønsker det men ikke for alle andre.

Meg du sitere, ja jeg er enige med deg, ikke vits å tråkke på andre, synes bare det var gledelig at andre skriver positivt om det å ha barn, er veldig mye negativt fra den siden for tiden.

Men folk er veldig forskjellige og det må de for lov å være uten at andre skal nedsnakke de.

Anonymkode: 108cf...65a

[miSs.]

Omg.. dette var latterlig å lese! Jeg har ikke barn, vil ikke ha det heller. Hvorfor syns du synd på meg? Er jeg ulykkelig og ensom bare fordi jeg ikke har en dverg hengende rundt meg som griner og skriker😂