Stemor ga ingen gave til stebarn til navnefest

[AnonymBruker]

Barnet vil ikke konfirmerer seg.

Men hun ville ha en type konfirmasjon, som ikke heter konfirmasjon. Og Hen vil ha fest, og fokus på seg, også gaver, MAAASSEE GAVER ( mouhahhaha). Men ingen krav, eller forventning. Hun vil bare bestemmer alt selv. Og da blir det sånn. For hun bestemmer jo ??!!

Erre mulig 
Helt ærlig, Jeg hadde vært så flau om jeg var en så stor pushover som mor. Far også.

Anonymkode: dea45...ea0

[AnonymBruker]

Navnefest for en 14-15 åring? Hva i alle dager slags tull er det, bare arrangert for å håve inn gaver og penger!?

Anonymkode: 0de97...1c7

[AnonymBruker]

Hva er vitsen med en konfirmasjonsfest som ikke har hatt noe undervisning mot voksenlivet i forkant?

Det er jo bare barnet som vil ha penger og ikke vil ta imot noen råd fra en voksen. 

Anonymkode: 3d0e9...2d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva er vitsen med en konfirmasjonsfest som ikke har hatt noe undervisning mot voksenlivet i forkant?

Det er jo bare barnet som vil ha penger og ikke vil ta imot noen råd fra en voksen. 

Anonymkode: 3d0e9...2d9

Da kan man heller ha stor 18 års bursdasgmarkering .

Anonymkode: 3d0e9...2d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her høres det jo ut som familien har forvirret alle rundt seg?! Familien har laget et helt eget konsept kalt navnefest (som for 99 prosent av befolkningen er noe man har for babyer) og forventet at alle skulle forstå rammene av seg selv. 

Skulle alle forstå på magisk vis at det egentlig var en konfirmasjon og at konfirmasjonsgave derfor var forventet, samtidig som man inviterer til middag og poengterer at barnet ikke ønsker en konfirmasjon? Det er ikke rart det ble færre gaver enn «forventet» hvis ingen hadde skjønt at de faktisk skulle i konfirmasjon. Kanskje gjestene til og med tenkte at barnet ikke ønsket tradisjonelle gaver, og at det var derfor hen hadde valgt bort konfirmasjon i første omgang? 

Eller var det ikke noen forventning om gaver fra foreldrenes side?  For da er det jo i tilfelle de som ikke har sørget for at barnet har realistiske forventninger til dagen. Har de ikke snakket med barnet om hva det vil bety å velge bort konseptet konfirmasjon? Hvilke konsekvenser det kan ha? Hva alternativet blir? Det er ting som må snakkes om. 

Barnet har tydeligvis trodd at han kan la være å bli konfirmert men få fest og gaver tilsvarende en konfirmant. Det var enten ikke foreldrene enig i, eller så har de mislykkes med å kommunisere det til gjestene. 

Anonymkode: 95d9f...405

Spot on. Det virker som man mente å ha en slags konfirmasjonsmarkering, men uten noen "formell" borgelig eller kirkelig seremoni. "Konfirmanten" forventet gaver som om det var konfirmasjon, familie/gjester skjønte ikke at det var en slags "konfirmasjon", og alt ble bare rot. Tydeligvis mye som var lite gjennomtenkt og dårlig kommunisert her.

Anonymkode: f31ff...382

[AnonymBruker]

Er det så farlig om barnet ble sur da? Det er vel til å leve med? Så får du være uenig med far og stemor. Men ikke fyr opp barnet. La denne gå. 

Anonymkode: 8df43...e0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Her trodde både far og stemor at et kort var nok når begge bidra til middagen. Men nå er barnet sur fordi det ikke var en fysisk gave. 
 

jeg har heller aldri hørt om navnefest istedenfor konfirmasjon 

Anonymkode: 579f9...a0b

Barnet får være fornøyd for at far og stemor betalte for festen. For en bortskjemt unge.

Anonymkode: b6402...ee7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Spot on. Det virker som man mente å ha en slags konfirmasjonsmarkering, men uten noen "formell" borgelig eller kirkelig seremoni. "Konfirmanten" forventet gaver som om det var konfirmasjon, familie/gjester skjønte ikke at det var en slags "konfirmasjon", og alt ble bare rot. Tydeligvis mye som var lite gjennomtenkt og dårlig kommunisert her.

Anonymkode: f31ff...382

Hadde jeg blitt invitert til en navnefest for en 14/15-åring hadde jeg ikke forstått hva det var jeg var invitert til, og ikke nødvendigvis skjønt at det var forventet gave som om det var konfirmasjon... En navnefest er for de fleste (alle?) et alternativ til dåp, ikke et alternativ til konfirmasjon.

Anonymkode: 6c0d0...3b4

[AnonymBruker]

Uansett anledning så er det merkelig  å gi et kort (tolker TS som at kortet kun var fra stemor og at det ikke var noen tilhørende gave). Hvertfall hvis man er nære nok til at man er bedt i selskap.

Anonymkode: 0f818...5b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, barnet så for seg et fult gavebord, men flere misforsto og ga kun kort. Det var jo ingen fest men en middag 

Anonymkode: 579f9...a0b

Gjestene misforstod ikke... Barnet hadde feile forventninger. 

Anonymkode: df9fa...7ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hadde jeg blitt invitert til en navnefest for en 14/15-åring hadde jeg ikke forstått hva det var jeg var invitert til, og ikke nødvendigvis skjønt at det var forventet gave som om det var konfirmasjon... En navnefest er for de fleste (alle?) et alternativ til dåp, ikke et alternativ til konfirmasjon.

Anonymkode: 6c0d0...3b4

Men virker jo som stemor har skjønt hva hun gikk til siden hun hadde med kort? I tillegg er hun gift/sammen med en av arrangørene av denne festen (far) og kan vel bare spørre han hvis hun stusser? 

Enig i at merkelig å kalle det navnefest når det er et alternativ til konfirmasjon!

Anonymkode: 0f818...5b3

[emilie123]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2024 den 14.41):

Ja, det ble kalt navnefest. Også ble det kommunisert at det var en slags konfirmasjonsmiddag uten ritualer eller "krav". Også kostet middagen ekstremt mye, så det bør være gave nok. Men nå er barnet sur på stemor og nekter å treffe henne 

Anonymkode: 579f9...a0b

Jeg står snart i en lignende situasjon og for meg blir det helt feil å gi gave. Når en konfirmeres så gjør en noe for å bli konfirmert, enten det er i kirken eller borgerlig.  At han/hun ikke gidder å gjøre det som kreves for å  konfirmeres, så føler jeg det blir feil å gi gave.

[AnonymBruker]

Mange her som fordømmer ungdommen.. 

Hvis det var dårlig kommunikasjon rundt hva denne festen skulle representere så ligger det ansvaret på mor og far, ikke ungdommen. 

Som ste-forelder starter man relasjonen til barnet med et vanskelig utgangspunkt. Det er jo bare å lese trådene her inne så ser man fort at potensialet for en dårlig relasjon er stort. Det at ungdommen i dette tilfellet ble skuffet over at stemor kun gir kort og ingen gave trenger ikke nødvendigvis å handle om materialisme. Sannsynligvis tolkes det om at stemor ikke bryr seg.

At stemor har vært forvirret, synes denne festen er noe tull osv. er faktisk hennes ansvar å ordne opp i. Hun er sammen med han som delvis arrangerer denne festen og burde være voksen nok til å bare spørre hvis hun lurer på noe. Hvis hun har trodd dette kun var en uformell middag er det jo enda merkeligere å gi et kort fra bare seg selv?! 

Hvis tilfellet er at stemor synes at denne festen er tullete så burde hun også ta dette med partneren sin som er forelder her, og ikke la det gå ut over ungdommen. I det minste kunne man gitt et smykke eller noe (trenger ikke være dyrt) og skrive noen ord i kortet som at "så dette og tenkte på deg" eller ett eller annet som viser at man bryr seg. 

Har ikke lest alle svarene i tråden så tar forbehold om at jeg kan ha gått glipp av noe informasjon her.. 

Anonymkode: 0f818...5b3

[AnonymBruker]

emilie123 skrev (9 minutter siden):

Jeg står snart i en lignende situasjon og for meg blir det helt feil å gi gave. Når en konfirmeres så gjør en noe for å bli konfirmert, enten det er i kirken eller borgerlig.  At han/hun ikke gidder å gjøre det som kreves for å  konfirmeres, så føler jeg det blir feil å gi gave.

Men da burde man heller ikke gå i selskap og spise maten og ta del i festlighetene. Synes det gjelder alle arrengementer. Hvis man blir invitert på noe som verten har brukt mye tid og penger på å stelle i stand så er det helt nomalt å tilby seg å bidra med noe eller å ta med en oppmerksomhet...

Anonymkode: 0f818...5b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Gjestene misforstod ikke... Barnet hadde feile forventninger. 

Anonymkode: df9fa...7ad

Men da har jo foreldrene feilet! Man kan godt si at barnet er en utakknemlig drittunge… Men dette er jo sånt man må snakke om i forkant!

På ett eller annet tidspunkt i løpet av det siste året må da det temaet ha kommet opp? Hva betyr det å droppe konfirmasjonen til fordel for en feiring som ikke er en konfirmasjon? Hva slags feiring blir det da? Blir det gaver? Blir det fotografering? Skal barnet ha bunad/dress? Blir det taler? Hva blir rammene rundt feiringen? Hva kan barnet forvente seg? 

Det kan man jo ikke bare gå ut fra at en 14-15-åring forstår av seg selv. Jeg forstår heller ikke hva som er ment når man inviterer til en «navnefest», for her har foreldrene tilsynelatende laget et helt eget konsept uten å forklare til noen hva det betyr. 

… Og hvis det er tilfelle så synes jeg litt synd på barnet. 14-15-åringer er ikke nødvendigvis modne nok til å ta et sånt valg uten veiledning og samtaler. 

(Har derimot barnet fått beskjed om at dette valget av feiring betyr at det ikke blir gaver, så er det selvsagt barnet som er uforskammet.)

Anonymkode: 95d9f...405

[emilie123]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men da burde man heller ikke gå i selskap og spise maten og ta del i festlighetene. Synes det gjelder alle arrengementer. Hvis man blir invitert på noe som verten har brukt mye tid og penger på å stelle i stand så er det helt nomalt å tilby seg å bidra med noe eller å ta med en oppmerksomhet...

Anonymkode: 0f818...5b3

Jo, kan være enig i det, men ikke i den størrelsen som en såkalt konfirmant hadde blitt fornøyd med.

[AnonymBruker]

Her tenker jeg at det er noen foreldre som ikke har gitt ungdommen de riktige rammene og forventningene. 

Hos oss er det fritt valg om, og hvordan, man vil konfirmere seg. De er ikke døpt, og har kun hatt navnefest -seremoni som babyer. 

Ene barnet valgte å ikke ha noen form for konfirmasjonsundervisning og dermed heller ingen seremoni. 
Vi foreldre svarte at vi da ønsket å lage en "konfirmasjonsfeiring" likevel, men at det kom til å bli opp til gjestene selv om de ønsket å gi en gave for "ingenting" eller ikke. 
At våre gjester valgte å gi gaver ble derfor en positiv overraskelse for ungdommen. 
Hadde de kun gitt kort, så hadde det vært greit for oss. Da hadde jo det vært konsekvensen av å faktisk ikke ville gjennomføre noe opplegg. 

Anonymkode: 9e9f2...d7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Selvsagt hadde jrg stekt i stand en fest, samfunnet utvikler seg og jeg er ikke sp vrang at jeg nekter å sender eller være med på det.  Jeg hadde selvsagt også kommet om andre inviterte til nonfirmasjon .

Anonymkode: df626...c87

Så om ditt barn ønsker en fest, oppmerksomhet og ikke minst gaver, så stiller du opp? Steller istand for ungdommen og forventer at venner og familie kommer med gaver til hen? På hvilket grunnlag hadde du invitert da? Ungen din vil ha gaver og oppmerksomhet, så du steller istand middag og fest i anledningen? Altså, hva skulle dere feiret? Hvor går grensene deres ifht dette? Når skjemmes dere?

Jeg vet faktisk ikke hva jeg hadde gjort om vi ble invitert til en tulleting, har aldri skjedd og tviler på at det kommer til å skje. Mine nære har samme syn på det som meg, og jeg kan ikke komme på en av dem som hadde stelt istand en liksom-fest bare for at ungen skulle fått gaver. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjempedumt🙃🙃 premiere faktisk 😂

Anonymkode: df626...c87

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei det blir det ikke 

Anonymkode: df626...c87

Hva er det da, om det ikke er å premiere en ungdom som ikke vil anstrenge seg det minste, men forventer fest og gaver?

Altså, helt alvorlig, hva er det unge lærer i dag??

Anonymkode: 8039b...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så om ditt barn ønsker en fest, oppmerksomhet og ikke minst gaver, så stiller du opp? Steller istand for ungdommen og forventer at venner og familie kommer med gaver til hen? På hvilket grunnlag hadde du invitert da? Ungen din vil ha gaver og oppmerksomhet, så du steller istand middag og fest i anledningen? Altså, hva skulle dere feiret? Hvor går grensene deres ifht dette? Når skjemmes dere?

Jeg vet faktisk ikke hva jeg hadde gjort om vi ble invitert til en tulleting, har aldri skjedd og tviler på at det kommer til å skje. Mine nære har samme syn på det som meg, og jeg kan ikke komme på en av dem som hadde stelt istand en liksom-fest bare for at ungen skulle fått gaver. 

Hva er det da, om det ikke er å premiere en ungdom som ikke vil anstrenge seg det minste, men forventer fest og gaver?

Altså, helt alvorlig, hva er det unge lærer i dag??

Anonymkode: 8039b...34c

Det er mange foreldre av barn som av forskjellige grunner velger bort alt av konfirmasjonsopplegg, som lager "konfirmasjonsfest"-opplegg ut av barnets bursdag det året. 

Altså, taler, en finere middag, nye penklær og alt som følger med. 
Samtidig så er det jo opp til hver enkelt gjest om de kommer med en standard bursdagsgave, eller om de faktisk mener at det skal gis tilsvarende konfirmasjonsgave. 

Det er faktisk en del av opplæringen av ungdommen også. Det å lære seg å håndtere mer formelle feiringer, med invitasjon, kutyme, det å holde tale, og det å faktisk være midtpunktet. (Noe mange tenåringer synes er pinlig, samtidig som de har behov for det.) 

OK, så burde de gjennomført et opplegg og hatt en sluttseremoni. Men ungdommen må få kunne ta noen selvstendige valg også. Og forstå konsekvensen av valgene sine. 

Anonymkode: 9e9f2...d7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er mange foreldre av barn som av forskjellige grunner velger bort alt av konfirmasjonsopplegg, som lager "konfirmasjonsfest"-opplegg ut av barnets bursdag det året. 

Altså, taler, en finere middag, nye penklær og alt som følger med. 
Samtidig så er det jo opp til hver enkelt gjest om de kommer med en standard bursdagsgave, eller om de faktisk mener at det skal gis tilsvarende konfirmasjonsgave. 

Det er faktisk en del av opplæringen av ungdommen også. Det å lære seg å håndtere mer formelle feiringer, med invitasjon, kutyme, det å holde tale, og det å faktisk være midtpunktet. (Noe mange tenåringer synes er pinlig, samtidig som de har behov for det.) 

OK, så burde de gjennomført et opplegg og hatt en sluttseremoni. Men ungdommen må få kunne ta noen selvstendige valg også. Og forstå konsekvensen av valgene sine. 

Anonymkode: 9e9f2...d7a

Enig i det. Jeg har i alle fall ingen problemer med at en familie ønsker å ha «konfirmasjon» uten konfirmasjonsseremoni. Det får være opp til hver enkelt familie tenker jeg. 

MEN dersom man skal lage sitt eget unike konsept så har man et større ansvar for forventninger og kommunikasjon rundt det hele. For da er det ikke lenger åpenbart for noen hva som forventes eller hva som blir rammene. Man må kommunisere tydelig til gjestene hva dette er, hva som er formålet og hva man inviterer til.

Og minst like viktig: man må også ha gode samtaler med barnet, og gjøre vedkommende i stand til å ta et selvstendig valg. Her høres det jo ut som disse samtalene har vært helt fraværende, og barnet gikk til «navnefesten» sin med helt feil forventninger. Barnet trodde det ble som en konfirmasjon, med gaver og fest - bare minus kjedelig opplegg og kjip seremoni. Win-win! Også var det ikke det barnet fikk i det hele tatt. Da har foreldrene feilet barnet sitt, tenker jeg. 

Kanskje hadde barnet tatt et helt annet valg om hen hadde fått presentert de ulike alternativene på en god måte. Det er jo bare trist. 

 

Anonymkode: 95d9f...405