Lege kalte barn overvektig

[kaarebjarne]

Mia1990 skrev (Akkurat nå):

Er enig i at dette er skummelt. Jeg fikk selv beskjed fra helsesøster om å passe vekt og kutte smør på brødskiven. Det tok meg 25år før jeg klarte å spise brødskiver med smør igjen. 

Nettopp.

 

[AnonymBruker]

Mia1990 skrev (2 minutter siden):

Er enig i at dette er skummelt. Jeg fikk selv beskjed fra helsesøster om å passe vekt og kutte smør på brødskiven. Det tok meg 25år før jeg klarte å spise brødskiver med smør igjen. 

Alder og sammenheng for samtale med helsesøster hadde vært greit i denne sammenhengen og foreldrene dine i tillegg valgte overse utfordringene. 

Anonymkode: d5dcc...750

[AnonymBruker]

kaarebjarne skrev (12 timer siden):

Ikke til og foran et barn. Et barn har null kontroll på hvorfor det har vekten sin. Det er utelukkende foreldrenes ansvar, ikke barnets.

Det er du vel enig i, eller?!

Ikke meg du spør, men jeg er uenig! Snakk litt om vekt der det er naturlig og la dem få et normalt forhold til det. De vil uansett lære om vekt/overvekt/tjukk/tynn fra venner, sosiale medier etc. Der er vinklingen mer negativ. Man kan fint forklare fireåringen at vi sjekker vekten på helsestasjonen sånn at vi vet at du vokser riktig. Min sønn hadde ingen problemer med å forstå det.

Selv vokste jeg opp i en familie hvor vekt var tabu og overvekt skamfullt. Alle mine slektninger var slanke, og mine søskenbarn var slanke/tynne gutter som jeg sammenlignet meg med. Hele oppveksten skammet jeg meg over kroppen min og trodde jeg var overvektig. Allerede på barneskolen insisterte jeg på at foreldrene mine skulle kjøpe lettmargarin og skummetmelk til meg, og gjorde øvelser for å bli kvitt «fettet på innsiden av lårene» og «appelsinhud» som jeg ikke engang visste hva var. I virkeligheten var jeg godt innenfor normalvekt.
Jeg skulle ønske mine foreldre hadde snakket med meg om vekt, at det er et tall (og ingen definisjon på menneskeverd), forklart at jenter er annerledes enn gutter, og at det var mine søskenbarn som var tynne, ikke jeg som var tjukk, men det gjorde de ikke. De var redde for at jeg kunne utvikle spiseforstyrrelser. Jeg fikk heller ikke Barbiedukker fordi det var et usunt forbilde. Resultatet var det motsatte, jeg ble ekstremt opptatt av vekt og i midten av tjueårene ble jeg innlagt for anorexi. Jeg brukte lang tid på å bli sånn noenlunde frisk. Dette er tjue år siden og jeg har for lengst innsett at jeg aldri kommer til å få et normalt forhold til kropp og vekt. 

Anonymkode: 3cd33...363

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Snakk litt om vekt der det er naturlig og la dem få et normalt forhold til det

Man kan ikke få et normalt forhold til vekt, for vekten er irrelevant. Det er den generelle helsen som er viktig. Man må gjerne snakke om helse, men å snakke om vekt er tøysete.

[AnonymBruker]

kaarebjarne skrev (14 timer siden):

Ikke til og foran et barn. Et barn har null kontroll på hvorfor det har vekten sin. Det er utelukkende foreldrenes ansvar, ikke barnets.

Det er du vel enig i, eller?!

Men man må forklare til et barn hvorfor et barn ikke kan spise ubegrenset med godteri, kaker og annet det liker. Veldig mange har dårlig impulskontroll. Vår jobb å forklare hva som skjer om man spiser alt.  Jo, barn har kontroll, eller mer sagt om overvektig så kan det mangle på impulskontroll. 

Det som kommer frem i tråden er ikke at problemet er at det ble snakket om vekt/overvekt, hva man spiser. Det er hvordan det blir snakket om det, eller ikke i det hele tatt som blir utfordringen og hvor det lettest tråkkes feil. Helsesykepleier, lege osv har sitt oppdrag, jeg anser at det er feigt å ikke ta opp potensielt livslangt helseproblem for at foreldre ikke klarer å sette problemstilling inn i sammenheng for barnet. Ikke alt går inn med engang, det tar gjerne tid.

Anonymkode: d5dcc...750

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Men man må forklare til et barn hvorfor et barn ikke kan spise ubegrenset med godteri, kaker og annet det liker. Veldig mange har dårlig impulskontroll. Vår jobb å forklare hva som skjer om man spiser alt.  Jo, barn har kontroll, eller mer sagt om overvektig så kan det mangle på impulskontroll. 

Det som kommer frem i tråden er ikke at problemet er at det ble snakket om vekt/overvekt, hva man spiser. Det er hvordan det blir snakket om det, eller ikke i det hele tatt som blir utfordringen og hvor det lettest tråkkes feil. Helsesykepleier, lege osv har sitt oppdrag, jeg anser at det er feigt å ikke ta opp potensielt livslangt helseproblem for at foreldre ikke klarer å sette problemstilling inn i sammenheng for barnet. Ikke alt går inn med engang, det tar gjerne tid.

Anonymkode: d5dcc...750

Da snakker du om helsa til barnet, ikke vekta.

Nei, et barn på fire år har ikke kontrollen på livet sitt i den grad den har ansvar for vekta si.

Ja, det er feigt å ikke ta opp et potensielt helseproblem. Derfor er det rart å skulle diskutere vekt, og ikke helse.

Capice?

[AnonymBruker]

kaarebjarne skrev (17 timer siden):

Ikke til og foran et barn. Et barn har null kontroll på hvorfor det har vekten sin. Det er utelukkende foreldrenes ansvar, ikke barnets.

Det er du vel enig i, eller?!

Men det er lettere å få ungen til å spise ren og bra mat om det skjønner at bra mat er bra bensin for kroppen og gjør at man blir sterk og frisk og vokser som man skal, mens ultraprosessert mat, godteri, kaker etc er mat som ikke gjør noe bra for kroppen og som kun skal spises en sjelden gang og i små mengder.

Mia1990 skrev (17 timer siden):

Er enig i at dette er skummelt. Jeg fikk selv beskjed fra helsesøster om å passe vekt og kutte smør på brødskiven. Det tok meg 25år før jeg klarte å spise brødskiver med smør igjen. 

Hvis ungen min ikke ville spise margarin, muk-pølser, kake eller drikke brus hadde jeg ikke ansett det som et problem. Hvis ungen begynte å telle kalorier eller å unngå vanlig, sunn men kaloririk mat hadde det bekymret meg.

Smør på brødskiva er selvsagt ikke nødvendig, men jeg er dypt uenig med helsesøster som tilsynelatende anbefalte et lav-fett kosthold.

Anonymkode: d5862...b04

[AnonymBruker]

Det er jo sannheten da og det må foreldrene tåle uten å føle seg krenket.

Anonymkode: 958f0...46b

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men det er lettere å få ungen til å spise ren og bra mat om det skjønner at bra mat er bra bensin for kroppen og gjør at man blir sterk og frisk og vokser som man skal, mens ultraprosessert mat, godteri, kaker etc er mat som ikke gjør noe bra for kroppen og som kun skal spises en sjelden gang og i små mengder.

Anonymkode: d5862...b04

Alt dette handler om helse og ikke vekt. Hvorfor skal man da nevne vekt, i stedet for snakke om helse?

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er jo sannheten da og det må foreldrene tåle uten å føle seg krenket.

Anonymkode: 958f0...46b

Problemet er ikke hvorvidt foreldrene føler selv krenket. Problemet er at vi vet hvordan prat om vekt påvirker barn og unge psykisk, når de ikke har forståelse for god helse fra før av.

Makan til tåpelig utsagn fra deg, boomer.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal helsesøster/lege informere foreldrene om (mulig) overvekt. En 4-åring som er nærmere 25 kg har overvekt eller ligger på grensen til overvekt. Da er det viktig at foreldre ikke tenker at barnet er tjukt og blir krenket, men heller tenker på barnets beste; «hvordan kan vi hjelpe barnet med å motvirke overvekt i barneåra eller i voksen alder?» Og nei, det handler ikke om slanking, men sunne vaner. En 4-åring vil nok ikke ta skade av å høre ordet overvekt før foreldrene forklarer og ilegger ordet en mening ordet i seg selv ikke har. Blir foreldrene oppskaket og krenket, så vil barnet agere på foreldrenes følelser, ikke ordet.

Anonymkode: 37799...532

[Trinemor78]

AnonymBruker skrev (På 22.5.2024 den 18.31):

At du skriver dette som en stolthetsting er utrolig flaut! Om barnet ikke spiser frukt eller grønnsaker, kan det få veldig mange mangler og det er helt utrolig at du ikke vil følge opp det.

Anonymkode: a59cd...3a1

En  kan ikke tvinge er barn til å spise. Han får i seg vitaminer på andre måter. De samme vitaminene en finner i frukt finner en også i andre matvarer og drikker som havrefras, en del pålegg, juice og smoothies. I tillegg tar han multivitaminer, og D-vitamin på vinteren nettopp fordi han ikke spiser frukt og grønsaker. Tipper han ikke er det eneste barnet i Norge som ikke spiser frukt eller grønsaker. 

Endret 28. mai 2024 av Trinemor78

[Trinemor78]

AnonymBruker skrev (På 22.5.2024 den 19.59):

Veldig mange blir aldri kvitt valpefettet og jenter strekker seg i mye mindre grad enn gutter. 

Jeg forstår lege som vil bestille prøver pga manglende kosthold med frukt og grønt. Vår eldste er allergisk mot mye frukt og grønt og har most inn mye stekte/kokte grønnsaker i mat for å kompensere for allergien. 

Barn som er glad i mat mangler ofte en godt regulert impulskontroll og spiser mer med øyne enn med magen. Det går fint an å gi flere små porsjoner, ikke lov å forsyne seg selv, aldri ha snacks hjemme om snoking, tilby «kjedelig» mat som ekstra porsjon. Er barnet ordentlig sulten takker barnet ja til knekkebrød osv, er bare øynene sultne, ja da er man et steg videre i å lære seg impuls/porsjonskontroll. Så impulskontroll med kaker/søtsaker i selskaper/bursdager osv.   Dette er ikke å slanke barn, det er å lære barnet noe det ikke er født med. Har selv to barn hvorav ett barn lett glemte å spise om det ikke ble påmint, spiste lite generelt, ikke glad i godteri/kaker. Tenåring nå og spiser ikke lørdagsgodt, men kan bake litt innimellom. Pga mye trening har matlysten og vekten økt til normalvekt. Broren måtte derimot lære seg å ikke la seg friste av alt. Han kunne hatt betydelig overvekt om vi ikke hadde vært strenge. Kun litt lørdagsgodis og aldri noe snacks i hus, ikke lov med stor porsjon kveldsmat i form av ostesmørbrød og sånt.  Kan nå ta ett kakestykke og ikke mange i selskap. Jeg ser ikke på dette som ulikt annen opplæring når det gjelder impulskontroll, men det er så lett å tillegge det skam.  Fokuset hos oss var altså ikke vekt, men impulskontroll. 

Anonymkode: d5dcc...750

Det var en smart måte å gjøre ting på, og heller fokusere på impulskontroll. Barn er vidt forskjellig ja. Jeg har to tette med 15 mnd aldersforskjell. Merker at storesøsters skepsis og angst for å prøve å smake på ny mat, har smittet over på lillebror som spiste alt da han var liten. Men det går seg til med de fleste..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Selvfølgelig skal helsesøster/lege informere foreldrene om (mulig) overvekt. En 4-åring som er nærmere 25 kg har overvekt eller ligger på grensen til overvekt. Da er det viktig at foreldre ikke tenker at barnet er tjukt og blir krenket, men heller tenker på barnets beste; «hvordan kan vi hjelpe barnet med å motvirke overvekt i barneåra eller i voksen alder?» Og nei, det handler ikke om slanking, men sunne vaner. En 4-åring vil nok ikke ta skade av å høre ordet overvekt før foreldrene forklarer og ilegger ordet en mening ordet i seg selv ikke har. Blir foreldrene oppskaket og krenket, så vil barnet agere på foreldrenes følelser, ikke ordet.

Anonymkode: 37799...532

Man må se på høyden også sa og den er over gjennomsnittet 

Anonymkode: b32dd...616

[AnonymBruker]

Her hadde jeg ei jente som var "godt stappet", veldig mye muskler og tuuuuung, men ikke tykk. Fikk pes av leger og hs hele tiden pga vekta.

 

Så hadde jeg lillebror som fikk samme mat, samme aktiviteter, samme rutiner osv som var konstant undervektig. Han var frem til i vår "bare armer og bein". Han måtte ha næringdrikker for å holde vekta oppe mens hun ble hintet om kurs (for oss voksne) om ernæring..

Jeg gjorde det til vane å ta dem med begge til helsestasjonen, da ble det som oftest stille. To så forskjellige unger, da ble de oppgitte og lot det ligge. 

Greia er, som hs og leger så tydelig glemmer er: BARN ER FORSKJELLIGE OG UTVIKLER SEG I SIN EGEN TAKT! OM BARNET FØLGER SIN KURVE ER DET BRA! La kostholdsomlegging og slankepress ligge langt unna barna våre. 

Anonymkode: de2fb...fae

[AnonymBruker]

Trinemor78 skrev (1 time siden):

En  kan ikke tvinge er barn til å spise. Han får i seg vitaminer på andre måter. De samme vitaminene en finner i frukt finner en også i andre matvarer og drikker som havrefras, en del pålegg, juice og smoothies. I tillegg tar han multivitaminer, og D-vitamin på vinteren nettopp fordi han ikke spiser frukt og grønsaker. Tipper han ikke er det eneste barnet i Norge som ikke spiser frukt eller grønsaker. 

Det er veldig uvanlig at barn uten alvorlige spiseproblemer ikke spiser NOE frukt eller grønt.

Anonymkode: d5862...b04

[Trinemor78]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er veldig uvanlig at barn uten alvorlige spiseproblemer ikke spiser NOE frukt eller grønt.

Anonymkode: d5862...b04

Ikke i det landet jeg bor i.... frukt spiser de fleste, men ikke grønsaker. 

[meldornido]

On 5/23/2024 at 8:54 AM, AnonymBruker said:

Hæ?

Anonymkode: 9ef51...3de

nettopp.

[Helene1982]

Jeg er ingen ernæringsekspert, men tenker at det er fint at legen sier ifra om barn (eller voksne) sin vekt ikke er sunn - enten de er under-eller overvektige. Det som er enda viktigere, er å finne ut hvorfor. Noen barn/familier har et dårlig kosthold eller dårlige spisevaner, mens andre har andre problemer som påvirker appetitt, vekst og vekt. Jeg mener at det er ekstremt usunt å ha overfokus på vekt for barn, da det kan skape et usunt kroppsbilde senere i livet. Jeg mener at om legen sier at ett familiemedlem trenger at familien spiser sunnere, burde hele familien gjøre det sammen. Ingen har vondt av litt mer bevisst kosthold. Jeg synes også det er viktig å hjelpe dem som er syltynne, men lever på litt loff og nugatti (da det er det eneste de får i ungen). Å lære om kosthold og at sunn mat ikke alltid er godt, men godt for deg, er ikke lett, men viktig