Lege kalte barn overvektig

[Yodas]

50 minutter siden, Trinemor78 said:

Det hadde jeg gitt en stor f i. En turnuslege på helsestasjonen her mente sønnen min skulle ta blodprøver og bestille legetime  fordi han IKKE spiste frukt eller grønsaker. Denne legen mente også det var bekymrigsfullt at vekten hadde flatet ut og da var barnet 7 år gammel. Da var faren med. Da jeg var der til neste time spurte jeg hva i huleste dette er for noe tull. Ble aldri innkalt av fastlegen eller til ny veiekontroll. Helsesøstera var enig med meg. Enkelte er veldig opphengt i helsestasjonen sine vekstkurver.

Hvorfor tror du turnuslegen sa og gjorde dette? For å plage dere? Eller for å utelukke en potensiell (men lite sannsynlig) sykdom, eller plager på grunn av mulig vitaminmangel? I det norske helsevesenet gjøres ofte noen ekstra undersøkelser for sikkerhets skyld, til barnets beste. Det er attpåtil gratis, og alt dette bør vi være veldig glade og takknemlige for. Resten av verden misunner oss dette. Og du velger å være frekk mot legen?

[AnonymBruker]

Det som er utfordringen med dette er at vi har et økende problem med overvekt og fedme, som må tas tak i. Det er klart det er bedre å ta tak i problemet mens barna er små, og man kan skape gode vaner. Allerede før barna er født blir foreldrene proppet med informasjon om hvor bra amming er fra jordmor. Hos helsesøster får du, om du er heldig, god informasjon om hva du bør gi barnet av fast føde. Så er du som forelder egentlig på egenhånd, barnet har i grunn litt flaks om det har foreldre som har litt peiling. Får du utfordringen med småspiste barn er det relativt lett å finne gode råd på nett. Får du derimot et barn som er veldig glad i mat, som virker som ikke har bunn, er det vanskelig å finne gode råd. Server sunn mat, men hva når barnet aldri virker til å bli god og mett? Eller det skal mye mat til? Hvordan setter man grenser uten å trigge en spiseforstyrrelse? 
Hva med samfunnet? Alle stedene barna får godis? 

Anonymkode: 0bf90...a52

[AnonymBruker]

Trinemor78 skrev (3 timer siden):

Det hadde jeg gitt en stor f i. En turnuslege på helsestasjonen her mente sønnen min skulle ta blodprøver og bestille legetime  fordi han IKKE spiste frukt eller grønsaker. Denne legen mente også det var bekymrigsfullt at vekten hadde flatet ut og da var barnet 7 år gammel. Da var faren med. Da jeg var der til neste time spurte jeg hva i huleste dette er for noe tull. Ble aldri innkalt av fastlegen eller til ny veiekontroll. Helsesøstera var enig med meg. Enkelte er veldig opphengt i helsestasjonen sine vekstkurver. 

 

Du har en veldig høy 4-åring, men etterhvert vil barnet strekke seg og bli kvitt "Valpefettet". Noen barn er glad i mat, andre spiser mindre. Om du har et barn som sier ja til alt og maser om mat, kaker og godteri... så må en selvsagt passe litt på.  

At du skriver dette som en stolthetsting er utrolig flaut! Om barnet ikke spiser frukt eller grønnsaker, kan det få veldig mange mangler og det er helt utrolig at du ikke vil følge opp det.

Anonymkode: a59cd...3a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Kanskje han tenkte på tallet? Synes ikke det høres ille ut. Passer med høyden. Min 4 åring(gutt) er ca 104 cm veier 19 kg. 

Anonymkode: 4a229...a5e

Han er jo også litt overvektig?

Anonymkode: a59cd...3a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Gratulerer!

Hilsen barn som pga uvitenhet fikk spiseforstyrrelser som 5åring..

 

Anonymkode: 3d7f6...324

Ja, men da levde du i en tid der ikke ALLE ble feite og overvektige!

Anonymkode: a59cd...3a1

[AnonymBruker]

Min stedatter er 9 år , 138 cm og 25 kg. Slank men normal. Så det er klart at nesten 25 kg på en 4 åring og 120 cm er større enn det som er normalt. Men individuelle forskjeller er det jo. 

Anonymkode: 2333e...1bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

For en tullete tabell!!! Den hadde jeg hvertfall hoppet glatt over.

Anonymkode: 83f6c...8ea

Mye bedre at ungen blir tjukk for livet. 

Fettcellene som deler seg og blir flere som barn, de blir aldri borte.

https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/kan-ikke-redusere-antall-fettceller

 

 

Anonymkode: d37f3...bf5

[AnonymBruker]

Trinemor78 skrev (4 timer siden):

Det hadde jeg gitt en stor f i. En turnuslege på helsestasjonen her mente sønnen min skulle ta blodprøver og bestille legetime  fordi han IKKE spiste frukt eller grønsaker. Denne legen mente også det var bekymrigsfullt at vekten hadde flatet ut og da var barnet 7 år gammel. Da var faren med. Da jeg var der til neste time spurte jeg hva i huleste dette er for noe tull. Ble aldri innkalt av fastlegen eller til ny veiekontroll. Helsesøstera var enig med meg. Enkelte er veldig opphengt i helsestasjonen sine vekstkurver. 

 

Du har en veldig høy 4-åring, men etterhvert vil barnet strekke seg og bli kvitt "Valpefettet". Noen barn er glad i mat, andre spiser mindre. Om du har et barn som sier ja til alt og maser om mat, kaker og godteri... så må en selvsagt passe litt på.  

Veldig mange blir aldri kvitt valpefettet og jenter strekker seg i mye mindre grad enn gutter. 

Jeg forstår lege som vil bestille prøver pga manglende kosthold med frukt og grønt. Vår eldste er allergisk mot mye frukt og grønt og har most inn mye stekte/kokte grønnsaker i mat for å kompensere for allergien. 

Barn som er glad i mat mangler ofte en godt regulert impulskontroll og spiser mer med øyne enn med magen. Det går fint an å gi flere små porsjoner, ikke lov å forsyne seg selv, aldri ha snacks hjemme om snoking, tilby «kjedelig» mat som ekstra porsjon. Er barnet ordentlig sulten takker barnet ja til knekkebrød osv, er bare øynene sultne, ja da er man et steg videre i å lære seg impuls/porsjonskontroll. Så impulskontroll med kaker/søtsaker i selskaper/bursdager osv.   Dette er ikke å slanke barn, det er å lære barnet noe det ikke er født med. Har selv to barn hvorav ett barn lett glemte å spise om det ikke ble påmint, spiste lite generelt, ikke glad i godteri/kaker. Tenåring nå og spiser ikke lørdagsgodt, men kan bake litt innimellom. Pga mye trening har matlysten og vekten økt til normalvekt. Broren måtte derimot lære seg å ikke la seg friste av alt. Han kunne hatt betydelig overvekt om vi ikke hadde vært strenge. Kun litt lørdagsgodis og aldri noe snacks i hus, ikke lov med stor porsjon kveldsmat i form av ostesmørbrød og sånt.  Kan nå ta ett kakestykke og ikke mange i selskap. Jeg ser ikke på dette som ulikt annen opplæring når det gjelder impulskontroll, men det er så lett å tillegge det skam.  Fokuset hos oss var altså ikke vekt, men impulskontroll. 

Anonymkode: d5dcc...750

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Min stedatter er 9 år , 138 cm og 25 kg. Slank men normal. Så det er klart at nesten 25 kg på en 4 åring og 120 cm er større enn det som er normalt. Men individuelle forskjeller er det jo. 

Anonymkode: 2333e...1bd

Undervekt grad 2?

Anonymkode: a59cd...3a1

[AnonymBruker]

Ja altså.. man skal ikke gå utifra at helsesøstre og leger alltid vet best. Her snakket de om vekt og å være obs på den på min 1 år gamle baby. Han har fulgt kurven sin hele veien, samme med søsken.

Har selv gått ned flere titalls kg, og alltid gitt streng beskjed om å ikke kommentere det foran min da 4-åring. De skjønner mer enn man tror.. 

Anonymkode: 8ee3b...66b

[Rådd]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Undervekt grad 2?

Anonymkode: a59cd...3a1

Hun er slank. Men ser ikke ekstremt mager ut. Spiser godt. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner flere foreldrepar som også har fått høre dette med å passe på overvekt når barna var har vært mellom 4 til 6 år. Det ene parret har fått samme beskjed flere ganger fordi de har vær uheldoge og måtte bytte lege. Fellesnevneren er gjerne ikke at barna er så veldig store, men at foreldrene er overvektige. Overvekt går ofte i arv og det er kanskje noe de advarer om hvis de ser et mønster hos barnet og foreldrene selv er overvektige

Anonymkode: a55bd...b7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Tenker det er viktig at de gir beskjed! Har en 5 åring på 19 kg som legen mener kan bli overvektig, og er glad for at vi ble obs på det. 

Anonymkode: cdd48...20c

Det bra de sier fra, men ikke foran eller til barnet. 

Anonymkode: 0bcaf...f65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det største problemet er i utgangspunktet ikke at det ble sagt, jeg er ikke enig selv, men det er ikke poenget. 
Barnet er 4 år, men er 120 cm høy og veier litt under 25 kg. Høyden til barnet tilsier gjennomsnittlig 6-7 åring, og vekten deretter. Denne jenten løper stort sett hele tiden, klatrer, hopper og leker masse ute, spiser helt normalt, frukt og grønt, fiskemiddager 2 ganger i uken og har godterier og is forbeholdt lørdager og litt ekstra kos i ferier så klart! 
I dag, på en kontroll hos en lege på en helsestasjon, begynte legen å snakke om «Overvekt hos barn» og snakket til mor og far om at de ikke må utsette barnet sitt for den påkjenningen. Hun påpekte at barnet var tungt og at det er lurt å passe på hva barnet spiser (da også frukt fordi det også er sukker i dette). Alt dette ble sagt foran barnet. Er dette normalt eller er det litt rart? Hva om barnet får det med seg og henger seg opp i det?

Anonymkode: 4f621...d96

De senere år har det blitt normalt at de snakker med barna om dette og at barna også skal lære seg forskjellen på mat kroppen trenger masse av (feks grønnsaker og fisk) og hva de bare bør spise en dag i uken (både for vekt og tenner). Ved fire år er nok ikke ord sol overvekt noe barn vet hva er, og barnet er for lite til å «vente på gangen» alene.

 

Det er også lett å kritisere andre når man selv føler seg kritisert. Ut i fra det du skriver så høres det ut som du er uenig. Ja når barnet er høyere enn hva som er som er gjennomsnittet for en 4 åring, så må jo nødvendigvis vekten være høyere også. Men 25 kg er overvektig for et barn på 120cm. 24kg derimot er akkurat innenfor normalvekt. Det vil si at barnet ditt er i grenseland for å være overvektig og legen gjør jobben sin riktig ved å påpeke dette. 
Det høres ut som kostholdet er sunt, så da er det kanskje mengden det går på? Evt at det ved siden av fisk og grønnsaker er mye karbohydrater med mange kalorier?

Ta informasjonen til etterretning du, legen ønsker barnet ditt en god helse.

Anonymkode: 47a9f...be9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja, mulig det. Men hva spiser man? Er jo supert at foreldrene fikk en oppvekker så tidlig. Foreldre ser ikke barns overvekt.

 

barnet trenger ikke spise mindre mat, men renere mat og mindre dritt. Det burde legene si til foreldrenes barn. Det er foreldrene som har skyld i barnas overvekt. 

Anonymkode: a59cd...3a1

Jeg synes det er påfallende hvordan man hopper bukk over at en sprøyte med et hormon (et hormon vi ikke kan måle i kroppen), medfører at så mange overvektige som er stemplet til å ha «dårlig selvkontroll», være inkompetente på kosthold, late, dovne sofagriser og hva annet negativt de er «skyld i», plutselig får vektnedgang med denne sprøyta som inneholder ett hormon... Inneholder sprøyta også all den kunnskapen, viljestyrken  og «ta seg sammen» eller kan det simpelten være at en del overvektige har hormonforstyrrelser som påvirker appetitten 🙄 altså, noe av overvekt skyldes faktisk gener, og at man har både høyere appetitt (hormonregulering) og kanskje større sannsynlighet for å legge på seg (forbrenning) også kan dette være kombinert med levevilkår (forutsetningen for å forebygge overvekt til barn, av foreldre som selv er overvektige) 

Til TS: det er dessverre så mye uvitenhet og fordommer mot overvekt at det er til å spy av. Det vises også i tråden her. Og ja: legen burde ordlagt seg på en bedre måte. At legen snakker om det må man tolerere, men det burde selvfølgelig gjøres på en mer taktfull måte. 
 

Jeg skulle ønske folk kunne være litt rause med hverandre. Foreldre barn barn som sliter med overvekt ønsker nok ikke barnet sitt noe vondt. Jeg har selv smugspist som barn, og var overvektig fra barnehage alder av. Mine foreldre satte meg på min første slankekur som 10 åring, da fikk jeg bare spise grønnsakssuppe i ukesvis. Jeg raste jo ned i vekt men gikk dessverre opp alt igjen. Hele livet har vært en kamp mot kiloene. Jeg har i dag to barn hvor det er STOR forskjell på appetitten til dem, den ene har et helt annet forhold til mat enn sin søsken. Vi får tett oppfølging fra helsesykepleier m.m; barnet går/sykler til skolen hver dag, (ca 5 km) og er aktiv på idrett OG leker mye ute med venner. Vi forsøker å begrense søtt, men den som liker søtsaker best er faktisk søsken som ikke har hatt vekt problem. Vi er opptatt av at barnet ikke skal la seg BEGRENSE av å ha en større kropp, men her er det faktisk de voksne som er VERST. De voksne er de som differensierer ut kropper som ikke passer inn, og dette finner vi over alt i samfunnet. Min overvekt eskalerte da jeg begynte å isolere meg; fordi det henger ofte sammen, sosial isolasjon og fedme. Så å være RAUS og inkluderende, og legge bort fordommer; er beste medisin mot overvekt! Jeg tror ikke mitt overvektige barn blir noen sylfide, men forhåpentligvis vil barnet leve med lett overvekt fremfor ekstrem fedme. Å leve med lett overvekt, via at man er «matglad» men spiser sundt og er mye aktiv, er ikke automatisk mer helseskadelig enn andre ting.

For det skal OGSÅ sies: mine barn er en av de få i klassene sine som IKKE har andre diagnoser som en vesentlig del av klassekameratene har: ADHD, angst, autisme, tics, adferdsvansker, depresjon m.m.

Mange barn kan ha sitt å streve med; men av en eller annen grunn er det liksom mer legitimt å tråkke ned på foreldre som har barn som sliter med overvekt.  

Anonymkode: 56524...6a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Bmi skalaen er en skikkelig dårlig ordning. Den tar ikke høyde for muskler som veier mer enn fett. 

Å veie barn er bare et tilbud, det er lov å si nei.

Anonymkode: 472ba...dcc

Det stemmer ikke. En dame på 170cm kan veie mellom 54 og 71kg og begge deler er innenfor normalvektig. Ei som har lite muskelmasse vil veie 55kg uten å være undervektig og ei som har masse muskelmasse kan veie 70kg uten å være overvektig. Det vil si at man kan ha 17 kg mer/mindre muskelmasse enn en annen. Det er ganske stort sprang. Det er begrenset hvor mye muskler man normalt har. Er vel bare bodybuildere og bolere (unaturlig store muskler) som bmi ikke stemmer på.

 

MEN har man mye muskler bør man ligge i øvre sjikte av bmi-skalaen for normalvektig og har man lite muskler bør man ikke like i øvre sjikte

Anonymkode: 47a9f...be9

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet dette en gang før, her inne, men tenker det passer godt inn her, uansett. Jeg har alltid vært stor, i en helt normalvektig familie. Søsken, og foreldre har alltid vært slanke, og har selvfølgelig hatt det samme kostholdet som meg. Litt ut i slekta, søskenbarn, tante, bestemor, finner vi flere overvektige, og da damer. 
Allerede på bilder fra jeg var baby (-normal ved fødsel), er jeg mye større en de andre, som er gutter. Oppover årene har jeg trent 15-20 timer i uka, pluss gym på skolen. Trent fotball, langrenn, turn, aerobic osv. Syklet mye. Frem til slutten av barneskolen, spiste jeg som resten av fam (-vokst opp på åttitallet), men ved et legebesøk kommenterte legen at jeg måtte slutte å spise potetgull, og pelle meg ut å trene. 
Etter dette spiste jeg ei skive til frokost, og bittelitt middag. Av og til spiste jeg ikke frokost, i håp om å bli tynn. Ble ikke det, gitt. Nå vet jeg selvfølgelig det ikke var lurt, men da trodde jeg det var løsningen. (-jeg har noe utdanning mht kosthold) 

Til slutt ga jeg litt opp, og beg å spise normalt. Jeg fikk det og travelt med unger, hjem og jobb, som mange andre i tjueårene. Ergo lite tid til meg selv, og trening, med en mann som jobbet borte. Gikk da mye opp i vekt, men har vært helt stabil de siste ca femten årene. Lurer da på, dere som dømmer oss overvektige som «late, godis- junkfood spisende vesen». Hvorfor fortsetter jeg ikke å gå opp i vekt, hvis dere mener jeg lever så usunt? Jeg har så og si ikke spist godis på flere år, og har samme kosthold som familien min. Jenta her, har samme problemet, ikke guttene. 
Jeg har en veldig aktiv jobb, og går turer på fritiden, hver dag.
Min mening er at det er ikke et a4 svar på dette, og at det er for enkelt å si tren mer, spis mindre. Enkelt i noen sitt hode, men.. 

Anonymkode: 29d62...0c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

En vekt på 18kg når barnet er 4år og med gitt høyde, regnes som BETYDELIG OVERVEKT. Da kan du tenke deg hvilken BMI barnet faktisk har med en vekt på 25kg. 
 

Ønsker du barnet ditt så vondt? 

Anonymkode: 7d256...4b1

Ehm nei, en 4 årig jente som veier 18 kg og er 120 cm høy ville vært ekstremt undervektig (iso-kmi (aldersjustert bmi) på 16, undervektig grad 3). 

Mens en vekt på rett under 25 kg er som andre har nevnt her iso-KMI på rett under 25, altså i (øvre) normalområde. 

Anonymkode: fc7db...a99

[AnonymBruker]

En fantastisk lege! Jeg synes leger duller for mye med overvektige og det er bra at de griper fatt i det. Jo før, jo bedre👍

Anonymkode: 64b4c...d7b

[AnonymBruker]

Barnet burde kanskje ikke ha vært til stede når det ble sagt, men er forhåpentligvis så ungt at det ikke biter seg merke i det. Men det er faktisk legenes ansvar å informere foreldrene om at et barn er, eller er svært nært å være overvektig. Om det er en halv kilo til eller fra, så er det best at foreldrene er bevisste om situasjonen likevel. 

At legen tar det opp kan like så godt være for å få mer informasjon fra foreldrene om livsstilen til barnet - for å utelukke somatiske og psykologiske årsaker til den høyere vekten. For noen barn er "lubne" som små og vokser utav det, i andre tilfeller bør det gjøres endringer i miljøet rundt barnet. 

Jeg tenker at det er bra at legen forsøker å bevisstgjøre foreldre, for fedme hos barn er ikke heldig - både for barnets sosiale liv og psykiske helse, og den fysiske helsen til barnet i fremtiden. Også finnes det selvsagt dessverre ikke noen quick fix, for det et mange faktorer som påvirker vekten, men jeg mener likevel at legen gjorde rett, om enn noe taktløst. 

Anonymkode: 6afee...43e