Lege kalte barn overvektig

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Til slutt ga jeg litt opp, og beg å spise normalt. Jeg fikk det og travelt med unger, hjem og jobb, som mange andre i tjueårene. Ergo lite tid til meg selv, og trening, med en mann som jobbet borte. Gikk da mye opp i vekt, men har vært helt stabil de siste ca femten årene. Lurer da på, dere som dømmer oss overvektige som «late, godis- junkfood spisende vesen». Hvorfor fortsetter jeg ikke å gå opp i vekt, hvis dere mener jeg lever så usunt? Jeg har så og si ikke spist godis på flere år, og har samme kosthold som familien min. Jenta her, har samme problemet, ikke guttene. 

Jeg har en veldig aktiv jobb, og går turer på fritiden, hver dag.
Min mening er at det er ikke et a4 svar på dette, og at det er for enkelt å si tren mer, spis mindre. Enkelt i noen sitt hode, men.. 

Anonymkode: 29d62...0c0

Først og fremst, jeg sier ikke at du lever usunt og er lat. Men energi (fett) kan ikke bare oppstå fra intet. Kalorier inn vs. kalorier ut, er det som i bunn og grunn påvirker vekten.

Det er enklere å justere kostholdet for å påvirke vekten, enn det er ved å trene/være i aktivitet, fordi det meste av maten går til å drifte kroppsmaskineriet døgnet rundt - hjernen din krever masse energi for eksempel! Men hold deg i aktivitet, for hjertets del! 

Om du har et inntak som er litt høyere enn det du forbrenner, vil du naturligvis legge på deg. For å forenkle det en del, jo mer fett du må "drasse" rundt på (og fettvev krever at det har blodforsyninger for å ikke dø, og dermed forbrennes også energi i form av varme osv.) så vil også kaloribehovet for å vedlikeholde vekten øke. Så en person som kanskje ideelt sett skulle veid 70kg spiser nok kalorier tilsvarende 75kg hver dag, vil til slutt stoppe på 75kg likevel. 

Mannfolk har fra naturens side, urettferdig nok, høyere basalforbrenning enn damer, og ved samme kosthold er det da mengdene det omhandler. Om for eksempel du og din mann begge er like høye, og veier like mye, men han har en basalforbrenning på 2000 kcal og du har en basalforbrenning på 1800 kcal, så må du spise mindre enn din mann for å opprettholde vekten, selv om dere i utgangspunktet er like høye og har samme vekt. 

Men selv om det er så enkelt på papiret, så har du også helt rett i at det ikke er like enkelt i praksis. Hvordan mat påvirker belønningsenterne i hjernen, som igjen reduserer impulskontrollen, er ganske interessant. Selv om du ikke spiser godteri, så kan for eksempel ovnsstekte rotgrønnsaker utløse mange av de samme belønningsenterne, fordi det er mye (naturlig) sukker i rotgrønnsaker, som vi i tillegg har dynket i fett (olje) og salt. 

Også forskes det jo nå mye på hvordan de ulike tilsetningsstoffene og ultraprossesert mat påvirker tarmfloraen vår. Så jeg gleder meg til å følge den forskningen fremover, og kanskje det revolusjonerer hvordan vi i dag behandler overvekt, samt IBS, matintoleranser og matallergier, og til og med diabetes type 2! Jeg håper at jeg blir værende i helsesektoren lenge nok til å få oppleve det! 

Det viktigste er uansett at kroppen din er sterkere enn det den har behov for til vanlig, for da unngår man skader, og at hjertet har det bra!

Anonymkode: 6afee...43e

[meldornido]

On 5/21/2024 at 10:13 PM, AnonymBruker said:

Det største problemet er i utgangspunktet ikke at det ble sagt, jeg er ikke enig selv, men det er ikke poenget. 
Barnet er 4 år, men er 120 cm høy og veier litt under 25 kg. Høyden til barnet tilsier gjennomsnittlig 6-7 åring, og vekten deretter. Denne jenten løper stort sett hele tiden, klatrer, hopper og leker masse ute, spiser helt normalt, frukt og grønt, fiskemiddager 2 ganger i uken og har godterier og is forbeholdt lørdager og litt ekstra kos i ferier så klart! 
I dag, på en kontroll hos en lege på en helsestasjon, begynte legen å snakke om «Overvekt hos barn» og snakket til mor og far om at de ikke må utsette barnet sitt for den påkjenningen. Hun påpekte at barnet var tungt og at det er lurt å passe på hva barnet spiser (da også frukt fordi det også er sukker i dette). Alt dette ble sagt foran barnet. Er dette normalt eller er det litt rart? Hva om barnet får det med seg og henger seg opp i det?

Anonymkode: 4f621...d96

Hei!
Det går nok fint at 4 åringen fikk høre det. Om det ikke var time for barnet er det litt merkelig å snakke om det.
Vekten går fint fordi barnet er i masse aktivitet. BMI er ikke individuelt men ment som statistikk over folketall og dødelighet. Det har ikke så stor innvirkning på barnets helse fordi studier på SÅ stor skala ofte er alt for mye hull i . Derfor du ofte ser folk som er overvektig men i aktivitet leve lenger enn alt for slanke etc.

Minske stress, minske for mye inntak av "feil" mat, samt trening er alltid ok!   Tenk på at balanse skaper best og at ofte har alle en mening men det gir ikke alltid rot i virkeligheten. 

Legen må faktisk ta tester for å vite om barnet er friskt eller ikke. Uansett så er det mellom foreldrene/barnet og legen og burde bare tas privat.

Alle andre trenger ikke bry seg egentlig

ha en fin dag!

[meldornido]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Mye bedre at ungen blir tjukk for livet. 

Fettcellene som deler seg og blir flere som barn, de blir aldri borte.

https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/kan-ikke-redusere-antall-fettceller

 

 

Anonymkode: d37f3...bf5

Feil! Celler kan komme å gå slik som muskerl celler men kalori inn og ut 2009 artikkel forrestn

[Mamma_Mor]

Syntes ikke legen bør snakke om overvekt foran barnet, man skal være forsiktig med å snakke om dette så

barn hører. Barn (og spesielt jenter!) får tidsnok høre sånn. Tenker at legen reagerer ikke på høyden, men i underkant av 25 kg er generelt sett høy vekt i forholdt til høyden (selv om barnet ikke er overvektig), sjekk tabellene for høyde/vekt for barn. Er nok derfor de tok det opp, de er forpliktet til det.  Sist vi var på helsestasjonen måtte helsesykepleier ta opp «vold i hjemmet» med meg… makan. Jeg skjønner hvorfor, hun er forpliktet, men føles voldsomt og unødvendig ut. Er nok samme prinsippet når de må ta opp «overvekt». 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.5.2024 den 22.21):

Legen ser på høyde i forhold til vekt. Ikke vekt i forhold til alder. 

ISO-KMI er det man bruker for å vurdere vekt hos barn. Ditt barn har ISO-KMI på 25 som tilsvarer overvekt.

Barnet er bare 4 år, så jeg tenker at det går fortsatt fint at barnet hører det. Du kan gjerne ta kontakt med helsestasjonen og høre om kommunen dere bor i har tilbud som for eksempel overvektsteam. Da kan dere foreldre få litt ekstra gode råd og veiledning. 

Anonymkode: 9e8df...378

Feil - i følge kalkulatoren på kostverktoyet.no er KMI til dette barnet 17.4. Dette er akkurat mellom normalvektig og overvekt. Overvektskalaen for jente 4 år starter på 17.5. Gå inn på kostverktoyet.no og legg inn alder, høyde og vekt så vil du se riktig tall.

Anonymkode: 04d64...f60

[AnonymBruker]

Rådd skrev (5 timer siden):

Hun er slank. Men ser ikke ekstremt mager ut. Spiser godt. 

Hvis man skal følge KMI tabellen, som jo her brukes for å slå fast om 4 åringen til TS er overvektig, så er din stedatter undervektig. Skalaen for undervekt for jenter 9 år ihht. NHI er en KMI under 14,3. Din stedatter har en KMI på 13,1.

Anonymkode: 04d64...f60

[AnonymBruker]

Dette gjorde legen foran naboens barn. Hun var litt overvektig. Nå er hun tatt ut av barneskolen grunnet alvorlig anoreksia. 

Anonymkode: 93c87...4d1

[AnonymBruker]

Barnet er TOLV cm høyere enn det som er øvre sjiktet på jenter i den alderen (hvis jeg forstår tabellen riktig) og 4 kg mer. 

Jeg ville snakket med fastlegen om dette (uten barnet til stede). 

Vi har ei lang jente som alltid har vært helt i øvre sjiktet for sin aldersgruppe eller litt over. Det har aldri vært snakk om vekt som et problem, verken i bhg, fastlege eller hs. Barnet er normalt aktiv. 

Jeg vil også påpeke at det er fint å ha litt ekstra å gå på ved sykdommer. 

Anonymkode: d766c...caf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Først og fremst, jeg sier ikke at du lever usunt og er lat. Men energi (fett) kan ikke bare oppstå fra intet. Kalorier inn vs. kalorier ut, er det som i bunn og grunn påvirker vekten.

Det er enklere å justere kostholdet for å påvirke vekten, enn det er ved å trene/være i aktivitet, fordi det meste av maten går til å drifte kroppsmaskineriet døgnet rundt - hjernen din krever masse energi for eksempel! Men hold deg i aktivitet, for hjertets del! 

Om du har et inntak som er litt høyere enn det du forbrenner, vil du naturligvis legge på deg. For å forenkle det en del, jo mer fett du må "drasse" rundt på (og fettvev krever at det har blodforsyninger for å ikke dø, og dermed forbrennes også energi i form av varme osv.) så vil også kaloribehovet for å vedlikeholde vekten øke. Så en person som kanskje ideelt sett skulle veid 70kg spiser nok kalorier tilsvarende 75kg hver dag, vil til slutt stoppe på 75kg likevel. 

Mannfolk har fra naturens side, urettferdig nok, høyere basalforbrenning enn damer, og ved samme kosthold er det da mengdene det omhandler. Om for eksempel du og din mann begge er like høye, og veier like mye, men han har en basalforbrenning på 2000 kcal og du har en basalforbrenning på 1800 kcal, så må du spise mindre enn din mann for å opprettholde vekten, selv om dere i utgangspunktet er like høye og har samme vekt. 

Men selv om det er så enkelt på papiret, så har du også helt rett i at det ikke er like enkelt i praksis. Hvordan mat påvirker belønningsenterne i hjernen, som igjen reduserer impulskontrollen, er ganske interessant. Selv om du ikke spiser godteri, så kan for eksempel ovnsstekte rotgrønnsaker utløse mange av de samme belønningsenterne, fordi det er mye (naturlig) sukker i rotgrønnsaker, som vi i tillegg har dynket i fett (olje) og salt. 

Også forskes det jo nå mye på hvordan de ulike tilsetningsstoffene og ultraprossesert mat påvirker tarmfloraen vår. Så jeg gleder meg til å følge den forskningen fremover, og kanskje det revolusjonerer hvordan vi i dag behandler overvekt, samt IBS, matintoleranser og matallergier, og til og med diabetes type 2! Jeg håper at jeg blir værende i helsesektoren lenge nok til å få oppleve det! 

Det viktigste er uansett at kroppen din er sterkere enn det den har behov for til vanlig, for da unngår man skader, og at hjertet har det bra!

Anonymkode: 6afee...43e

Du glemte å kommentere at jeg allerede var overvektig som baby, dvs på «puppestadiet». Mamma ammet jo søsken og meg, hvorfor ble da kun jeg stor, etter kort tid, snakker uker. Hvordan har det seg? Vi har og hatt samme mat, matmengde, godis. Sammenlign meg da med mamma, som er tynn, i og med du hele tiden viser til menn. -jeg har som sagt en del utdanning innen kosthold/ mat, og vet det du viser til, men sier det ikke er a4 svar.
Samt at jeg kun spiste en skive til frokost, uten sjokopålegg…, samt middag, typ en potet, en kjøttkake og grønnsaker, gjennom tenårene. Som sagt så trente jeg også mye. Jeg spiste forresten ikke mer ultraprossesert mat mat, tilsetningsstoffer osv, enn resten av fam. Merkelig nok. Vanlig, åttitalls kosthold. 
Nå spiser jeg og et knekkebrød, brødskive, havregrøt. Jeg spiser en porsjon middag osv. 

Ser du stempler, og det må du gjerne, men forklar meg dette som står over. 
 

Anonymkode: 29d62...0c0

[AnonymBruker]

Av prinsipp skjønner jeg ikke at det er lov så mye annet somm ikke er lov å si for tiden. Feks er nesten ikke lilla lov å kalle lilla.

Anonymkode: cc7b0...c8c

[kaarebjarne]

Og folk mener fortsatt man skal stole ukritisk på helsepersonell fordi de er «profesjonelle»😂😂😂

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Av prinsipp skjønner jeg ikke at det er lov så mye annet somm ikke er lov å si for tiden. Feks er nesten ikke lilla lov å kalle lilla.

Anonymkode: cc7b0...c8c

Det er ikke det saken dreier seg om. Voksne mennesker, særlig i stillinger som lærer, helsesøster osv, skal tilpasse praten sin til barnets alder og utvikling. Et barn på 4 år som hører at hun er overvektig og må slankes, vil ofte oppfatte det så enkelt som fireåringer flest gjør - at hun er tjukk og ekkel, og at hun må slutte å spise. Helsesøster vet ikke om barnet har blitt mobbet i barnehagen/fått kommentarer om at hun er høy og stor. Utrolig uprofesjonelt.

[AnonymBruker]

kaarebjarne skrev (1 minutt siden):

Og folk mener fortsatt man skal stole ukritisk på helsepersonell fordi de er «profesjonelle»😂😂😂

Min erfaring med mange helsesøstre (ikke alle!) er at de har mindreverdighetskomplekser og liker å leke Gud. Utrolig belærende og nedlatende. Da jeg ble gravid med mitt første barn, spurte helsesøsteren hva mine foreldre mente om at jeg ble gravid og valgte å bære frem barnet i så ung alder. Jeg var 20 ...

Anonymkode: 2943f...90a

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min erfaring med mange helsesøstre (ikke alle!) er at de har mindreverdighetskomplekser og liker å leke Gud. Utrolig belærende og nedlatende. Da jeg ble gravid med mitt første barn, spurte helsesøsteren hva mine foreldre mente om at jeg ble gravid og valgte å bære frem barnet i så ung alder. Jeg var 20 ...

Anonymkode: 2943f...90a

Og leger tror ofte de er Guds gave til menneskeheten. Føler det er ren bingo om man har en hyggelig opplevelse i helsevesenet om dagen. 

[Yodas]

Just now, AnonymBruker said:

Min erfaring med mange helsesøstre (ikke alle!) er at de har mindreverdighetskomplekser og liker å leke Gud. Utrolig belærende og nedlatende. Da jeg ble gravid med mitt første barn, spurte helsesøsteren hva mine foreldre mente om at jeg ble gravid og valgte å bære frem barnet i så ung alder. Jeg var 20 ...

Anonymkode: 2943f...90a

Dette kalles å konversere, å sjekke hvordan du har det og hvordan familieforholdene er, ikke å "leke Gud".

 

Jeg tror gravide og nybakte foreldre hadde hatt mye å tjene på å ikke tolke alt i verste mening. Meg selv inkludert, når jeg tenker tilbake. Helsepersonell er stort sett ute etter å hjelpe deg, ikke plage deg eller kritisere deg.

[AnonymBruker]

meldornido skrev (8 timer siden):

Feil! Celler kan komme å gå slik som muskerl celler men kalori inn og ut 2009 artikkel forrestn

Hæ?

Anonymkode: 9ef51...3de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Min erfaring med mange helsesøstre (ikke alle!) er at de har mindreverdighetskomplekser og liker å leke Gud. Utrolig belærende og nedlatende. Da jeg ble gravid med mitt første barn, spurte helsesøsteren hva mine foreldre mente om at jeg ble gravid og valgte å bære frem barnet i så ung alder. Jeg var 20 ...

Anonymkode: 2943f...90a

Det er ikke min erfaring , har kun hatt fantastiske og dyktige helsesykepleieren 

Anonymkode: b32dd...616

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du glemte å kommentere at jeg allerede var overvektig som baby, dvs på «puppestadiet». Mamma ammet jo søsken og meg, hvorfor ble da kun jeg stor, etter kort tid, snakker uker. Hvordan har det seg? Vi har og hatt samme mat, matmengde, godis. Sammenlign meg da med mamma, som er tynn, i og med du hele tiden viser til menn. -jeg har som sagt en del utdanning innen kosthold/ mat, og vet det du viser til, men sier det ikke er a4 svar.
Samt at jeg kun spiste en skive til frokost, uten sjokopålegg…, samt middag, typ en potet, en kjøttkake og grønnsaker, gjennom tenårene. Som sagt så trente jeg også mye. Jeg spiste forresten ikke mer ultraprossesert mat mat, tilsetningsstoffer osv, enn resten av fam. Merkelig nok. Vanlig, åttitalls kosthold. 
Nå spiser jeg og et knekkebrød, brødskive, havregrøt. Jeg spiser en porsjon middag osv. 

Ser du stempler, og det må du gjerne, men forklar meg dette som står over. 
 

Anonymkode: 29d62...0c0

Du har ikke akkurat hatt kosthold som forbedrer forbrenningen heller.

Jeg har også ammet to stk lenge, hvorav en kunne havnet overvektig også i tenårene og en som endelig gikk fra undervektig til normal vekt i tenårene. Det var forskjell hvor sultne de to var fra dag 1 og forskjell på hvor aktive de var.  Den ene kunne jeg helamme til 6 mnd og var mer enn fornøyd med mengden, eldste ville ha mer hele tiden og hadde absolutt ikke nok melk til han.  

Anonymkode: d5dcc...750

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.5.2024 den 22.13):

Det største problemet er i utgangspunktet ikke at det ble sagt, jeg er ikke enig selv, men det er ikke poenget. 
Barnet er 4 år, men er 120 cm høy og veier litt under 25 kg. Høyden til barnet tilsier gjennomsnittlig 6-7 åring, og vekten deretter. Denne jenten løper stort sett hele tiden, klatrer, hopper og leker masse ute, spiser helt normalt, frukt og grønt, fiskemiddager 2 ganger i uken og har godterier og is forbeholdt lørdager og litt ekstra kos i ferier så klart! 
I dag, på en kontroll hos en lege på en helsestasjon, begynte legen å snakke om «Overvekt hos barn» og snakket til mor og far om at de ikke må utsette barnet sitt for den påkjenningen. Hun påpekte at barnet var tungt og at det er lurt å passe på hva barnet spiser (da også frukt fordi det også er sukker i dette). Alt dette ble sagt foran barnet. Er dette normalt eller er det litt rart? Hva om barnet får det med seg og henger seg opp i det?

Anonymkode: 4f621...d96

Er du en av de som ikke kaller volv vold når det er små som utfører det?

Ungen er feit, mine får høre at de er for tynne. 

Anonymkode: 5cc6b...7ce

[AnonymBruker]

Yodas skrev (1 time siden):

Dette kalles å konversere, å sjekke hvordan du har det og hvordan familieforholdene er, ikke å "leke Gud".

 

Jeg tror gravide og nybakte foreldre hadde hatt mye å tjene på å ikke tolke alt i verste mening. Meg selv inkludert, når jeg tenker tilbake. Helsepersonell er stort sett ute etter å hjelpe deg, ikke plage deg eller kritisere deg.

Hva har mine foreldre med min graviditet å gjøre? En voksen, gift dame på 20 som bor i en annen landsdel enn foreldrene skal da verken spørre foreldre om lov eller høre deres mening om graviditet og avgjørelse om å ikke ta abort. 

Nei, jeg tolker ikke alt i verste mening. Jeg har møtt gode helsesøstre. Jeg har også møtt et par hespetrær som mistenkte meg uten grunn, var rasistiske og ekle. 

Anonymkode: 2943f...90a