Blitt usikker på samboer basert på hvordan han behandler barnet sitt.

[AnonymBruker]

Å være mann, og bare få se barnet sitt annenhver helg, eller sjeldnere.

Pluss å betale MER for å se barnet mindre. 

Hele det konseptet er helt jævelig. Mange menn har det systemet i halsen. Mye irritasjon, spiste kameler og dårlige følelser. For å overleve psykisk må man koble barnet helt ut. Det er helt jævelig. Mye frustrerte menn. 

Så lenge han er en god bonusfar og kjæreste, så ikke sett ultimatum på tidligere barn. 

Han vet smerten som kommer om det ikke blir dere. Han mister alt. Igjen. 

Anonymkode: cb38b...951

[AnonymBruker]

lillevill skrev (1 time siden):

Det er noe som er veldig veldig feil her. Hvorfor elsker han ikke barnet sitt?...

Fordi han tenker med hjernen til 17-åringen som ble uplanlagt far.

Anonymkode: 02e24...187

[Irak]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Å være mann, og bare få se barnet sitt annenhver helg, eller sjeldnere.

Pluss å betale MER for å se barnet mindre. 

Hele det konseptet er helt jævelig. Mange menn har det systemet i halsen. Mye irritasjon, spiste kameler og dårlige følelser. For å overleve psykisk må man koble barnet helt ut. Det er helt jævelig. Mye frustrerte menn. 

Så lenge han er en god bonusfar og kjæreste, så ikke sett ultimatum på tidligere barn. 

Han vet smerten som kommer om det ikke blir dere. Han mister alt. Igjen. 

Anonymkode: cb38b...951

Ja det er ikke ofte nei, og jeg kan forestille meg at dette må være vondt for pappaen.

Når mine barn var hos eksen min siden vi hadde i utgangspunktet 50/50 så ville dem ikke ha noe med meg og gjøre som mamma, noe jeg selvfølgelig respekterte.

Nå bor min datter hos meg 100 prosent. 

Det kan være vanskelig for både barn og foreldre med to hjem. Det er utrolig mange vanskelige følelser knyttet til dette.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er en privat avtale. Via nav hadde det kommet på max 7490 for en 15-åringen.

Anonymkode: 182d6...602

Rettelse: kr 8 386 er max for en 15-åring i bidrag med null samværsfradrag.

Anonymkode: 182d6...602

[lavmålet]

Empatibrist.

[Irak]

lillevill skrev (1 time siden):

Jeg tror du må snakke med han om dette. Det er noe som er veldig veldig feil her. Hvorfor elsker han ikke barnet sitt? Og forstår han i hvor stor grad han ødelegger sønnen sin som på en måte aldri kommer inn i varmen med sin far? 

Hvordan kan du vite om han ikke elsker barnet sitt?

Er det bare en måte å elske noen på? 

Har du fasiten på det? 

[AnonymBruker]

Dette er helt tydelig en mann som ikke ønsket bli far, og det må man respektere. At en 17årig gutt burde visst bedre enn å ha ubeskyttet sex kan man gjerne diskutere, men sannheten er at dette ofte skjer, og de fleste er "heldige" at de slipper unna å bli far og mor i så ung alder. 

Det jeg lurer på ts, er hva mannen svarer nå om hvorfor han ikke ønsker kontakt med barnet sitt? Får du noe svar fra han på det? Regner jo med dere har snakket om det. At han ble sint da du satte et ultimatum, tyder jo bare enda mer på at han virkelig ikke ønsker kontakt med barnet og er livredd for at barnet nå skal "ødelegge" for dere to også. Ikke rasjonell tenkning, men det er nok tilfellet.

Jeg tror nok det er mulig for han å få et godt forhold til barnet sitt, men å tvinge han til dette er ikke veien å gå. Han må, mest for seg selv, finne ut hvorfor han ikke vil ha kontakt, er det et traume han gikk gjennom? Be mannen være med i terapi så dere kan snakke om dette, evt bare han selv alene. 

Håper det ordner seg, du virker som ei super stemor som vil barnets beste. 🥰

Anonymkode: 65d36...c08

[AnonymBruker]

Rucula skrev (1 time siden):

Så du hadde bare forlatt han? 
Selv om dine egne barn hadde vært nært knyttet til han? Og du fratar dine barn mulighet til å ha denne mannen i sitt liv?

Hvem vinner på å forlate han?

Normale kvinner hadde aldri gått inn i et forhold med en slik «mann»!

Å bli sviktet av en forelder skader barn. Det skader deres selvfølelse m.m. At man lurer seg selv ved å bli i et slikt forhold viser at HI er av samme ulla. Hun trøster seg med «hvis det ikke var for meg hadde han jo aldri sett barnet sitt». Nå er hun med på jævelskspen ved å stå ved denne «mannens» side. Hva lærer hun sine egne barn?!?! At det er greit stefaren deres driter i ungen sin, han er jo så snill mot dere🤮

Anonymkode: e3797...007

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette er helt tydelig en mann som ikke ønsket bli far, og det må man respektere. At en 17årig gutt burde visst bedre enn å ha ubeskyttet sex kan man gjerne diskutere, men sannheten er at dette ofte skjer, og de fleste er "heldige" at de slipper unna å bli far og mor i så ung alder. 

Det jeg lurer på ts, er hva mannen svarer nå om hvorfor han ikke ønsker kontakt med barnet sitt? Får du noe svar fra han på det? Regner jo med dere har snakket om det. At han ble sint da du satte et ultimatum, tyder jo bare enda mer på at han virkelig ikke ønsker kontakt med barnet og er livredd for at barnet nå skal "ødelegge" for dere to også. Ikke rasjonell tenkning, men det er nok tilfellet.

Jeg tror nok det er mulig for han å få et godt forhold til barnet sitt, men å tvinge han til dette er ikke veien å gå. Han må, mest for seg selv, finne ut hvorfor han ikke vil ha kontakt, er det et traume han gikk gjennom? Be mannen være med i terapi så dere kan snakke om dette, evt bare han selv alene. 

Håper det ordner seg, du virker som ei super stemor som vil barnets beste. 🥰

Anonymkode: 65d36...c08

Det er ikke noen lov som sier at man må respektere dette. Hadde min sønn valgt å ha sex med en dame, gjort henne gravid, og valgt å betale seg ut av ansvaret, skulle han virkelig fått høre meningen min. Hadde følt vi hadde feilet som foreldre. 

Anonymkode: 781ff...fce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Normale kvinner hadde aldri gått inn i et forhold med en slik «mann»!

Å bli sviktet av en forelder skader barn. Det skader deres selvfølelse m.m. At man lurer seg selv ved å bli i et slikt forhold viser at HI er av samme ulla. Hun trøster seg med «hvis det ikke var for meg hadde han jo aldri sett barnet sitt». Nå er hun med på jævelskspen ved å stå ved denne «mannens» side. Hva lærer hun sine egne barn?!?! At det er greit stefaren deres driter i ungen sin, han er jo så snill mot dere🤮

Anonymkode: e3797...007

Wow. Du kan faktisk dra til h******. 
Vanskelig å lese hva jeg faktisk mener og hva jeg skriver i denne tråden og å ha to tanker i hodet på en gang og å se nyanser eller? 
 

TS

Anonymkode: bfd45...844

[AnonymBruker]

Ikke la deg trigge av de ufine svarene, Ts, de svarene sier mye om sender, men ingenting om deg.

Det er tydelig at du hele tiden har hatt stor omtanke for hans barn og jobbet for å inkludere barnet i familien. Du er tydelig det stikk motsatte av "den onde stemoren".

Jeg svarte tidlig i tråden. Jeg tenker at siden han ble så sint, så er han nok voldsomt i forsvarsmodus nå. Jeg ville forsøkt å snakke rolig med ham, fortelle ham hvordan du ser på hans barn (du har skrevet mye flott om barnet her), og hvor stor pris du setter på at barnet er en del av familien. Du vet også hvor god farsfigur han har vært for dine egne barn i seks år, at du setter uendelig stor pris på det! Men også at det da bli enda sårere at hans eget barn - som så sterkt ønsker å ha mer kontakt med ham og deres familie - ikke får lov av ham å komme oftere. Jeg ville sagt at barnet føler seg avvist og at det er vanskelig å se på. Og også det at siden du vet hvor flott mann han er og det at han har så stor omsorgsevne for dine barn, så blir du usikker på hvem han er når han ikke vil ha (særlig) kontakt med eget barn. At du forstår at det må ha vært veldig tøft for ham å få barn så tidlig, så du forstår det kan være traumatiske følelser involvert, kanskje også sorg over å ikke ha deltatt mer i barnets liv til nå. Men at nå har han en mulighet til å få god kontakt med sitt barn, før det blir voksent, og at det er en sjanse han både for egen del og ikke minst barnets del ikke må kaste bort - at du vil støtte ham i prosessen med å ha mer samvær, og at dere kan gå i parterapi sammen om dette. Jeg ville fortalt ham at du elsker ham, at du veldig gjerne vil bli hans kone, men at du ikke greier det hvis du vet at dette flotte barnet - hans barn - som både du og dine barn er så glade i ikke får lov å være fullverdig og likeverdig del av familien. Og så be ham om å bli med i parterapi, slik at dere kan få snakket ordentlig og saklig om dette, slik at du kan forstå hvorfor han føler som han gjør og dere kan finne en løsning sammen.

Lykke til, håper han finner ut av dette slik at dere kan fortsette sammen, med hans barn også! ❤️ 

 

Anonymkode: 5acd1...dad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Wow. Du kan faktisk dra til h******. 
Vanskelig å lese hva jeg faktisk mener og hva jeg skriver i denne tråden og å ha to tanker i hodet på en gang og å se nyanser eller? 
 

TS

Anonymkode: bfd45...844

Bryr meg fint lite om hva sånne som deg tenker og føler. Jeg har medfølelse for barnet som blir sviktet av sin far mens han leker familie med deg og dine. 
 

Det finnes vel knapt et større svik.

Anonymkode: e3797...007

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Bryr meg fint lite om hva sånne som deg tenker og føler. Jeg har medfølelse for barnet som blir sviktet av sin far mens han leker familie med deg og dine. 
 

Det finnes vel knapt et større svik.

Anonymkode: e3797...007

😂😂😅

Jeg er den som faktisk forsøker å få både barnefar og barnemor på banen fordi jeg setter barna først. Helt utrolig hvor vemmelig du oppfører deg mot meg her i denne tråden og hva du evner å lire fra deg. 
 

TS. 

Anonymkode: bfd45...844

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

😂😂😅

Jeg er den som faktisk forsøker å få både barnefar og barnemor på banen fordi jeg setter barna først. Helt utrolig hvor vemmelig du oppfører deg mot meg her i denne tråden og hva du evner å lire fra deg. 
 

TS. 

Anonymkode: bfd45...844

Igjen, hva du tenker og føler betyr ingenting. Barnet som har vokst opp og blitt nedprioritert av egen far betyr noe. Det er som å så salt i et åpent sår at barnet vet han leker familie med dine barn og stiller opp for de. Hvordan tror du det føles? 

Anonymkode: e3797...007

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Men gode deg, hva tror du jeg har forsøkt og har gjort i våre 6 år sammen? Det er jo nettopp derfor jeg stiller et ultimatum og er forberedt på å avslutte det hele dersom han ikke klarer eller gidder å omfavne eget barn skikkelig nå. Fordi jeg har fått nok og han skal ansvarliggjøres. 
 

TS

Anonymkode: bfd45...844

Hvorfor har du latt dine egne barn bygge en relasjon til denne "mannen" gjennom 6 år? Hvorfor dra de inn i forholdet i det hele tatt, da du må ha visst om dette før du introduserte barna dine?  Du er ikke noe bedre menneske enn han, så dere fortjener hverandre, bare synd barna blir skadelidende. Når de blir voksne vil de nok stille en del spm, lykke til med å ro i land slik syk oppførsel.

Anonymkode: 7c808...0d6

[Rucula]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Igjen, hva du tenker og føler betyr ingenting. Barnet som har vokst opp og blitt nedprioritert av egen far betyr noe. Det er som å så salt i et åpent sår at barnet vet han leker familie med dine barn og stiller opp for de. Hvordan tror du det føles? 

Anonymkode: e3797...007

Men hvordan tenker du at barnet får det bedre av at TS går fra mannen sin?

[AnonymBruker]

Jeg hadde en slik far, og du høres veldig ut som min bonusmor. Jeg har alltid hatt en fantastisk god mamma, så jeg hadde en god barndom tross i elendig far.

Min bonusmor tok meg inn som sin egen. Hun hadde også to barn fra før, men noen år yngre enn meg. Der min far feilet, tok hun seg av meg. Hun var den eneste som tok initiativ til å treffes, hun inviterte meg med på turer, på kafè og alt man ofte tar med egne barn på, med og uten min far. 

Som voksen skulle jeg ønske min bonusmor kunne hengt min far oppetter ørene og bedt ham ta seg av meg. Det skulle ikke vært hennes ansvar, men jeg er utrolig glad for at hun tok seg av meg. 

Kan det være noe som er aktuelt i deres situasjon? 

Ellers er jeg veldig enig i at samboeren din viser et rødt flagg her, og jeg ville ikke valgt å gifte meg med ham (jeg ville gått så fort jeg så hvordan han behandla barnet sitt). 

Anonymkode: 5c6ea...ae5

[AnonymBruker]

Du høres ut som en grei bonusmamma TS. Har du spurt eksen hans eller moren hans på tomannshånd hva greia er?

Jeg skjønner heller ikke hvordan en mann kan oppføre seg slik. 

Anonymkode: d7d8b...eda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Igjen, hva du tenker og føler betyr ingenting. Barnet som har vokst opp og blitt nedprioritert av egen far betyr noe. Det er som å så salt i et åpent sår at barnet vet han leker familie med dine barn og stiller opp for de. Hvordan tror du det føles? 

Anonymkode: e3797...007

Og at jeg dumper han, jeg som er barnets bindeledd til far gjennom 6 år og som stiller krav til far om å oppføre seg som en skikkelig far, er til barnets beste tenker du? 
 

Barnets mor er e ig takknemlig for at jeg har den kontakten jeg har med barnet deres, for min tålmodighet, for min kjærlighet og for mitt pågangsmot og for at hyppigheten av fars samvær har økt etter at han traff meg for 6 år siden og så skal du prate/skrive slikt til meg på et offentlig forum? Når jeg ber om råd til hvordan man kan ordne denne situasjonen til det beste for barnet. Du er kun full i drit og uvitenhet åpenbart. Du er sint på noen, men det sinne får du faen meg holde deg for god til å rette mot meg. 
 

Skjønner at du er ute etter en reaksjon og det har du desverre fått fra meg. Angrer dyrt og hellig på det. 
 

TS.

Anonymkode: bfd45...844

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en fyr som har 3 barn fra tidligere ekteskap. Han er kjent som en fantastisk fyr, alltid blid og grei som stiller opp for alle - bortsett fra familien sin. Han er leder i Velet, trener på barneidrett samtidig som skole og barnevern har vært involvert fordi det lille han har hatt barnas sine har vært preget av vanskjøtsel. Barna hans har vært skitne, sultne og slitne når de møtte på skolen osv. Andres barn derimot blir behandlet som de er laget av gull.

Det har vært helt forferdelig å se hvordan han behandler sine og jeg som kjenner ekskona vet veldig godt hva slags type mann han egentlig er. Har du snakket med ekskona til din kjæreste? På overflaten kan det se ut som de to jeg kjenner er venner og har god tone, men det er egentlig bare frykt som gjør at ekskona smiler når hun ser han. Hun vet hva han er i stand til hvis hun blir "vanskelig".

Det kan godt hende at din kjæreste ikke er en farlig mann slik som min bekjent. Men jeg vil på det sterkeste anbefale dere parterapi. Det at kjæresten din blir så sinna når du ber han ha omsorg for barnet sitt er et gedigent stort rødt flagg!

Anonymkode: 7c824...c13