Hvordan håndtere et ekstremt pysete og forsiktig barn

[AnonymBruker]

Jeg hadde ei søster som var veldig "pysete" viste seg at hun hadd behov for briller (fikk svar i 4-5års alderen).
Ingen hadde trodd det før hun var på synskontroll.
Etterpå ble det noe bedre da kunne hun iallfall se hvor hun gikk og derfor kunne hun utfordre seg litt mer.

Anonymkode: 625c0...f2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hva med å akseptere ungen som hun er uten å snakke nedsette om eller til henne?

Anonymkode: 625c0...f2c

Hvorfor lyver du?

Anonymkode: b837c...157

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Dattera vår er fire år. Vi sliter med å få henne til å prøve nye ting. Feks ski, fiske, sykle, svømme. Vi føler seg at vi har prøvd det meste: vi har alltid frontet det som noe gøy, vi har forsøkt å ta det i hennes tempo, pushe litt, pushe mer og til og med belønning. Ingenting fungerer. 
 

Anonymkode: 21a29...a77

Jeg var som  ungen din. Deler av problemet er at det kan være veldig vanskelig å ta det i "ungens tempo" om ungen er ekstremt forsiktig og har dårlige ferdigheter. Det ligger noe i "man må lære å gå før man kan løpe". Kanskje må dere starte med noen enda mer grunnleggende ferdigheter for å  bygge opp selvtilliten og de motoriske ferdighetene. 

Det andre er at barn ofte vil gjøre det andre barn gjør. Kanskje får ikke datteren din lyst til å begynne å sykle før hun ser venninnene sine sykle. 

Anonymkode: 70f1e...92f

[Olsen]

Mitt ene barn er omtrent slik som det beskrives i hovedinnlegget. Fra hun var lite barn gikk hun helt i "frys" i en del situasjoner. Hun er nå 14 år.

Sykling lærte hun nok mye på grunn av en eldre søster. Vi var innom balansesykkel og sykkel med støttehjul før hun fikk sykkel uten støttehjul. Vi bor slik til at det bare var  å like utenfor døren, så hun kunne øve på sykkel ofte. Til slutt syklet hun. Jeg tror jeg var mer imponert enn henne. Hun er ikke kjempeglad i å sykle, men blir med når klassen skal på sykkeltur. 

Skigåing har vi stort sett bare gjort på flat mark. Da blir hun til nød med. Vi lager turene så korte at hun iallfall får en luftetur. Vi er ikke en ski-familie, så det oppleves ikke som at vi tilrettelegger veldig mye for å få henne med. Hun er med når skolen skal på skitur, men velger skøyter hvis det er mulig. 

Skøyter er noe annet; der har hun god balanse, og tør å komme opp i fart. Hun har hatt skøyter siden hun var liten (bestilte skøyter i liten størrelse på nett). Hun fikk også en spark i sin størrelse som gjorde det enklere å lære seg å gå på skøyter. 

Svømming er et eget kapittel. Vi har brukt tusenvis på svømme-opplæring uten at hun er særlig svømmedyktig. Noen kurs hadde altfor mange barn ute av kontroll med 15-16-åringer som instruktører. Ikke veldig nyttig, men hun deltok da på sitt vis. På et annet svømmkurs var en av foreldrene med i bassenget. Det fikk vi mer ut av, og det kostet en del mer. Vi kom litt nærmere å svømme, men fort gikk det ikke. Jeg opplever det som en blanding av manglende interesse, forsiktighet, folkemengde og at hun ikke liker å bli våt i hår og ansikt som gjør at svømming har vært krevende å lære. Hun deltar på skolens opplegg- ikke snakk om at hun ikke skal det. Men skolens opplegg her er ikke for barn som henne. Ferdigheten å svømme er ikke utfordringen- det er sperrene som gjør at hun binder seg når hun kommer i vannet når det er mange andre der. Og ja- vi har vært i badeanlegg og svømmehaller. Vi har møtt opp når de har åpnet for å unngå mange mennesker. 

Vi har også vært ved sjøen da hun var yngre. Var hun modig, vasset hun til knærne. 

For ens egen del og for barnets del må man puste med magen. Akseptere at ting tar tid, og glede seg over små framskritt. Lett å si når jeg har disse svømme-kursene litt på avstand. Mitt barn er bland de som svømmer dårligst i klassen. Hva så ? Hun kan svømme noe, men er langt fra å kunne svømme 200 meter.  Læreren i kroppsøving er heller ikke den beste for henne i andre deler av faget, men det får vi ikke gjort noe med. 

Hun er blant de i klassen som tegner veldig bra, slik datteren til trådstarter.

[AnonymBruker]

Hun er 4 år, ta ting i hennes tempo. Ikke pushe, det kan ha motsatt effekt. Og trenger ikke lære å sykle og svømme når hun er 4. Jeg haret tantebarn som er veldig forsiktig og pysete av seg, alt var skummelt, hun er 10 nå. Lærte seg først å sykle i slutten av 1.klasse, da syntes hun det var flaut hun ikke kunne sykle. Svømme lærte hu i tidlig alder siden de har hus i Spania og er der hele sommeren. Nå tør hun mye mer, går på ski og kjører slalåm, spiller håndball og er gaanske aktiv. Men det har vært en kamp og tålmodighet til å få henne til å tørre og prøve.

Mitt tantebarn var også redd for å smake på ny mat også, så var et kresent barn som nesten kun spiste desset i en periode. Blitt mye bedre det også

Anonymkode: 67eb6...724

[AnonymBruker]

TS, jeg skjønner ikke hvordan du kan mene at nesten alle svar er lite konstruktive - særlig når du har fått flere historier om forsiktighet som var på grunn av behov for briller...? Hvordan er det lite konstruktivt. Gå å sjekk synet et vel så konkret og konstruktivt som det blir? 

Man kan f.eks. ha et øye men mye dårligere syn enn det andre. Da vil kroppen bruke kun det gode (det dårlige kuttes mer og mer ut). Da kan man fikse både perling og tegning, men har dårlig koordinasjon pga manglende samsyn. Det er vanskelig å oppdage uten et besøk hos øye-lege. 

Anonymkode: a2d52...bf4

[AnonymBruker]

Sikkert samme ts som med åtteåring og hund. 

Anonymkode: 4002f...6d0

[AnonymBruker]

Hun er bare 4 år. Mye kommer med alderen. Det er faktisk ikke alle barn som lærer å sykle, svømme, stå på slalom før de er fylte fem år. Vår femåring ha nektet å sykle frem til nå, men tipper han lærer det til sommeren. Min erfaring er at det beste er å ikke mase, og ikke vise oppgitthet over at de ikke vil 😊

Anonymkode: abbcf...9be

[AnonymBruker]

Jeg synes det virker som du har for høye forventninger til hva en unge skal være med på. Noen fireåringer elsker å kaste seg utenfor bakker, med ski og sykkel, men mange gjør ikke det. Når man er fire er man fremdeles veldig liten og jeg tenker at det er helt naturlig at mange sånne små blir redd i ulike situasjoner. 
 

Når vi blir foreldre må vi lære å se styrkene og svakhetene til barna våre og så må vi tilpasse forventninger og egne aktiviteter ut i fra hva slags barn vi har fått. I dag drasser folk babyer med seg på fjelltur og til syden, fordi de har FOMO og ikke klarer tanken på et rolig liv hjemme. Dere trenger vel ikke å bygge snøhule hvis ungen deres ikke liker det? 

Anonymkode: b30d3...3c3

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Herre jesus. Noen har tydeligvis åpenbare proplemer både med å lese og sine kognitive evner. TS sa det var et eksempel og likevel er det flere tullinger som hamrer løs på at dette MÅ man ikke lære seg. Hva feiler det dere? Dere er jo helt blåst???

Anonymkode: b837c...157

 

1 hour ago, AnonymBruker said:

For et utrolig stusslig menneske du er... Så utrolig kvalmt.

Anonymkode: b837c...157

 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hvorfor lyver du?

Anonymkode: b837c...157

Det er mange konstruktive råd allerede på første side av tråden. Og dette er som kontrast altså dine bidrag i tråden, hvor ble det av dine gode råd?

Anonymkode: 89c66...1a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor lyver du?

Anonymkode: b837c...157

Hva skal jeg lyve med?

Dersom folk bare er forsiktige så aksepterer man det.
Når de er slik som barn så er det greit å utelukke dårlig syn fordi det har jeg opplevd hos mitt søsken at hun ikke så noe men hun er like "pysete" i dag som voksen men iallfall våger hun å sykle. Å kaste seg ut alpinbakken ville hun aldri gjort fordi vi er alle ulike.
Likevel er det godt å viktig å se godt.
Da kan man iallfall fungere i skole/jobb og kjøre bil en gang (dårlig syn uten briller kan bety veldig store synsvansker i voksen alder og ingen mulighet for sertifikat).

Anonymkode: 625c0...f2c

[AnonymBruker]

Hun er bare fire år, ting vil komme litt og litt. 

Jeg har selv en sønn som er svært pysete og forsiktig. Alt har vært skummelt. Vi har pushet litt og litt. Men han har også fått hatt sine grenser, vi har ikke pushet på alt. Vi har pushet på det som er viktig for at han skal kunne utvikle seg og være med på det som kamerater er med på. Det er helt utrolig hvor forsiktig og pysete han har vært. Han er nå i slutten av tenårene og er nesten en normalt tenåringsgutt mtp hva han tør. 

Anonymkode: bd049...779

[Anne Nym Medlem]

Skjønner godt frustrasjonen din! Vi har en totalt motsatt guttunge som stuper inn i alt, helst 140km/t 😂 ingen av oss foreldre er sånn og skulle GJERNE hatt en perlende og puslende liten pjokk. De er de de er, forteller jeg meg selv når jeg må ut og klatre eller sykle kl 0710 en lørdag med toåringen. 
 

Tror mitt beste råd er å bare akseptere henne slik hun er og bare totalt gå bananas med perler og tegning og alt hun synes er stas 🥰 

[fru Alving]

Tror dere skal ta barnet med på ting der hun eksponeres for muligheten til å bade, sykle, ake osv uten for mye forventning. Ts henne med på stranda så kan hun sitte og leke i sanden om hun vil det. Tipper det ikke tar lang tid før hun prøver seg litt i vannet.

Barn merker godt hvilke forventninger foreldrene har. Dere må nesten akseptere henne som hun er men selvsagt forsøke å lirke henne til å stadig ta mye skritt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS, jeg skjønner ikke hvordan du kan mene at nesten alle svar er lite konstruktive - særlig når du har fått flere historier om forsiktighet som var på grunn av behov for briller...? Hvordan er det lite konstruktivt. Gå å sjekk synet et vel så konkret og konstruktivt som det blir? 

Man kan f.eks. ha et øye men mye dårligere syn enn det andre. Da vil kroppen bruke kun det gode (det dårlige kuttes mer og mer ut). Da kan man fikse både perling og tegning, men har dårlig koordinasjon pga manglende samsyn. Det er vanskelig å oppdage uten et besøk hos øye-lege. 

Anonymkode: a2d52...bf4

Nei, du har helt rett. Flere konstruktive svar her. Jeg skrev det fordi det var en flom av svar som kun fokuserte på alpint-delen. Helt enig med deg i at de som syn var veldig nyttig og konstruktive. Ikke noe jeg har tenkt på tidligere og skal sjekkes ut

Anonymkode: 21a29...a77

[AnonymBruker]

Hvorfor "må" dere lære henne alpint?.

Anonymkode: f3352...0e6

[BobbySocks]

Ang ut. Da hadde jeg tatt henne med ut. Meltdown kan man gjerne ha i snøhaugen.

Men i stedet for ski så kanskje man kan tenne bål? (Veldig påskeinspirert her nå). Finne på noe helt annet som ikke krever noe. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er mange ting vi føler at det er vårt ansvar å lære henne ja. Som feks sykling, svømming, ski... her vi bor er det også en forventning om alpint, men det har vi ikke begitt oss ut på enda av naturlige årsaker (personlighet osv).

Anonymkode: 21a29...a77

Hvem forventer det? Familien deres, naboene, kollegaer? Bare fordi mange går på ski eller alpint der dere bor er det ikke dermed sagt at barnet deres MÅ lære det. Vokste selv opp i en kommune som er godt kjent for ski og alpint, og HATET å gå på ski når jeg vokste opp. Har ikke gått en eneste gang på ski etter jeg ble voksen. Bor ikke lengre i hjemkommunen min og hver gang jeg forteller noen hvor jeg er fra kommer det "åja, men da går du vel mye på ski da?" NEI.

Anonymkode: f3352...0e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tusen takk for det første konstruktive svaret her. Takk for at du deler, det er litt fint å vite at vi ikke står i det alene. Vi får bare smøre oss med tålmodighet og ta en bit av gangen. I dag har vi eneste finværsdag på hytta, og jeg får helt fnatt av at vi ikke klarer å få henne med oss ut. Men må godta at hun er ulik meg selv, jeg var ute hele dagen hver dag hele året og elsket det.

Anonymkode: 21a29...a77

Ikke noe problem. Tror de andre i tråden her ikke helt skjønner hvordan det er å ha en slik unge. Nei, man må ikke lære seg alpint, men det hadde jo vært litt greit å ha en unge som nekter å gjøre noe etter en halvkjip opplevelse. Datteren min akte et par ganger helt til hun fikk litt snø i ansiktet, og alt hun snakker om nå når vi skal ake er at hun vil ikke ha snø i ansiktet.. Det å prøve noe nytt krever så mye av oss som foreldre og vi må ha mye overskudd for å få det til, da hun stritter i mot.. Men hun mestrer mer og mer så er verdt innsatsen, og hun elsker mestringsfølelsen.  Vi tvinger henne ikke til noe, men snakker mer om hva som er gøy og hun ser opp til en del unger som liker både å stå på ski og svømmer. Jeg undrer meg veldig om vi noengang greier å få gått 1 km på ski.. Vår unge har jevnlige kontroller på synet pga litt skjeling, men hun har godt syn ellers. 

Anonymkode: 57e8e...c61

[AnonymBruker]

Jeg tror mange reagerer fordi det blir så tydelig hvor mye høyere krav som stilles til barn nå enn tidligere. Da jeg vokste opp lærte jeg å svømme når jeg var seks, og alle voksne skrøt av meg som hadde lært dette så tidlig. Nå er en fireårig for sent ute. Samme med sykling, før det bra nok om man lærte det før skolestart (som sjuåring). Ski begynte man på like tidlig som nå, men ikke alpint, og som jeg husker det forventet ingen lange turer og bratte bakker av fireåringer heller. Det hele gjør meg litt trist, tenk om de bare kunne være bra nok som de er til de blir litt større?

Anonymkode: 23e8d...b51