Gå til innhold

Sønn på 8 år som ødelegger valpen


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Yodas skrev (6 minutter siden):

Jeg har null peiling på hund, og har aldri hatt hund selv. Men når jeg er ute med barn og vi møter en hund på vår vei, så spør jeg først eieren om vi kan hilse på den. Så tar jeg ungen i hånda, vi går nærmere hunden og setter oss på huk. Så sier jeg til ungen at han kan rekke fram hånda, slik at hunden kan snuse på den hvis den vil. Altså at hunden kan ta initiativ til fysisk kontakt med oss, ikke omvendt. Ts: Kan du ikke bruke en tilsvarende fremgangsmåte med sønnen din? Altså at en voksen er med og holder ham i hånda og veileder ham hver gang han skal henvende seg til hunden.

Bare et lite tips: ikke rekk ut hånda mot hunden. Bare sett dere ned på huk og la hunden komme til dere. Husk at hunder kan lukte sykdom: det er ikke nødvendig å rekke fram hånda da hunden lukter dere fint fra 1 m avstand. Ellers supert at du lærer ungen hundevett 😊

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Han klarer ikke å la hunden være. Når valpen vil sove, forstyrrer han. Han girer den opp, herjer for voldsomt, den tar igjen, og han ender opp med å nesten skade den fordi den biter for hardt. Hunden søker vekk, han følger etter. 
Vi har selvfølgelig hatt både en og to og ti alvorsprater, men han glemmer/driter i det, og forsetter. Vi kjefter og kjefter og kjefter. Dette er blitt et mareritt. Verken trusler eller lokkemat fungerer. Dette er en valp som blir stor, så vi må ha kontroll på den og det er viktig at gutten hører etter.

Noen som har opplevd lignende? Hvordan gikk det?

Anonymkode: 6c665...679

Nå var mitt barn bare 3 år da, men vi måtte omplassere hunden til slutt.

Dette er for øvrig en merkelig oppførsel hos en 8 åring. Samt at han ikke responderer på korreksjon fra dere. 

Mitt eneste råd er å fysisk fjerne barnet fra hunden og begynne med time out. Og gjerne en belønningsordning når han er flink.

Anonymkode: e0268...a68

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei ts, 

Jeg syns mange er unødvendig frekke her i tråden. Men jeg syns du skal likevel vurdere omplassering av valpen. Som det er nå har du jo valget mellom å følge med på valpen og barnet absolutt hele tiden for å sikre at ikke barnet plager valpen, eller å omplassere. Å følge med så mye som det trengs hos dere er nok utrolig stressende, både for deg, barn og valp, og det blir nok ikke noen god hverdag for noen av dere. 

Siden du har prøvd så godt det lar seg gjøre å lære barnet å omgås hunden på en trygg måte uten at det har hatt noen effekt så ser jeg ikke noen annen fornuftig vei ut av det.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved siden av meg ligger verdens søteste valp. Den fikk vi etter omplasering da første eier hadde barn som ikke var snill mot valpen. Heldigvis hadde den familien fornuft nok til å se at hundens ve og vell var viktigst. Så lot oppdretter ta hunden umiddelbart i påvente av ny familie til den.

Det finnes grenser hvor mange ganger dere skal snakke til barnet deres om dette. Barnet deres er ikke klar for hund. Lar dere dette fortsette skaper dere en ustabil og usikker hund. Ro og tillitt er så viktig for valper, det får ikke deres. Kontakt oppdretter allerde idag og gjør det som er best for hunden deres!

Anonymkode: b819c...334

  • Liker 5
  • Hjerte 3
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ikke klarer å få ungen deres til å høre etter kan dere rett og slett ikke ha hunden, hvis den blir som du sier "ødelagt" av barnet deres. Gi hunden til noen andre som ikke har barn.

Anonymkode: 6a3ef...8b1

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis dere ikke klarer å få ungen deres til å høre etter kan dere rett og slett ikke ha hunden, hvis den blir som du sier "ødelagt" av barnet deres. Gi hunden til noen andre som ikke har barn.

Anonymkode: 6a3ef...8b1

Eller som klarer å sette grenser. 

Anonymkode: 6de67...f47

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

TS

Hvordan går det nå? Holder sønnen din forsatt på?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt oppgitt over alle «har han en diagnose…..dvs adhd»

ADHD gir ingen indikasjon for at barn har større tilbøyeligheter til å mishandle dyr! Har en haug ADHD-ere i familien, inkludert døtrene mine. Alle familiene har hatt dyr, uten at barna har oppført seg sånn som ts beskriver. Vi er på hund nr 2 nå, en fuglehund og to katter. Døtrene mine er nå unge voksne, men hadde flere runder hamster som de selv passet på

Yngste var 3 år første gang vi fikk hund, og selv hun lærte kjapt at hunden skulle være i fred (de ble bestevenner; der hun var, der var hunden)

Hunden vi har nå, også en fuglehund, er litt nervøs rundt små barn, fordi den ikke er vant med små barn. Fra rundt 8-årsalderen er den ikke like nervøs da unger på den alderen er ikke like uforutsigbare som småunger. Selv om hunden vår aldri har utagert så ser vi at den blir nervøs når de yngste niesene er på besøk, og uansett alder så lar vi aldri hund og barn være alene. Rett og slett for å holde hunden trygg. Opplevde en gang da forrige hund sto ute i bånd (har stor tomt og lang oppkjørsel, og hunden var alltid under oppsikt fra stuevinduet)  at en nabogutt på ca samme alder som ts sin gutt kom opp oppkjørselen med en kjepp i hånda og begynte å stikke kjeppen i hunden. Ungen skal være glad for at forrige hund var rolig som skjæra på tunet; hadde den hivet seg rundt og forsvart seg selv så hadde jeg ikke hatt sjans til å løpe ut (og dette helt uten diagnose da det rett og slett er null oppdragelse)

Eneste som gikk galt i familien min var onkelen min som skaffet seg en gedigen St Bernhards. Null oppdragelse på både unger og hund. Ungene var jævelunger og hunden ble mannevond av behandlingen hjemme. Endte med at den beit en nabounge og ble avlivet

Så selv ungen har adhd så er det ingen unnskyldning for at en 8-åring plager hunden.

Bare omplassere hunden først som sist, før hunden rekker å bli mere skadet og utrygg. 

  • Liker 11
  • Hjerte 4
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 28.3.2024 den 16.19):

Han klarer ikke å la hunden være. Når valpen vil sove, forstyrrer han. Han girer den opp, herjer for voldsomt, den tar igjen, og han ender opp med å nesten skade den fordi den biter for hardt. Hunden søker vekk, han følger etter. 
Vi har selvfølgelig hatt både en og to og ti alvorsprater, men han glemmer/driter i det, og forsetter. Vi kjefter og kjefter og kjefter. Dette er blitt et mareritt. Verken trusler eller lokkemat fungerer. Dette er en valp som blir stor, så vi må ha kontroll på den og det er viktig at gutten hører etter.

Noen som har opplevd lignende? Hvordan gikk det?

Anonymkode: 6c665...679

Hvis et 8 år gammelt barn ikke klarer å la være å skade en valp ved gjentatt tilsnakk, må dete faktisk fysisk beskytte valpen ved å låse barnet/valpen i eget rom til dere har fått nytt hjem til valpen, og faglig hjelp til barnet. Dette er fullstendig uholdbart.

  • Liker 4
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt det samme, men når min mor fikk omplassering hund og jeg kom med ungene hadde jeg allerede satt kriterier for hva som var lov og ikke lov. Min 4 åring ble ofte tatt vekk, forklart om og om igjen at det ikke var lov å løpe med hender i været, hyle eller kaste ting. De må lære respekt for dyr, bitt, klor er dyrs mekanisme å forsvare seg på...og ingen vil ha bitt unge. Hun forsto etter 4 dager og gav hunden rom til å være trygg. I dag, 3 år etter må jeg bare minne på å ikke løpe, med mindre hun vil bli hoppet på. Trygger de i lek med hunden, lærer de å gå tur og lese kroppspråk til hunder hver gang vi er ute. De må spørre alle hunde eiere på god avstand om de kan hilse på og vente til hunde eier sier at nå kan de hilse. Og ja, generelt at dyr ikke skal bæres på ...de har beina for en grunn. Din oppgave som forelder og dyre eier å ha gode strenge regler. Så de blir trygg på hverandre. 

  • Liker 4
  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 28.3.2024 den 16.19):

Han klarer ikke å la hunden være. Når valpen vil sove, forstyrrer han. Han girer den opp, herjer for voldsomt, den tar igjen, og han ender opp med å nesten skade den fordi den biter for hardt. Hunden søker vekk, han følger etter. 
Vi har selvfølgelig hatt både en og to og ti alvorsprater, men han glemmer/driter i det, og forsetter. Vi kjefter og kjefter og kjefter. Dette er blitt et mareritt. Verken trusler eller lokkemat fungerer. Dette er en valp som blir stor, så vi må ha kontroll på den og det er viktig at gutten hører etter.

Noen som har opplevd lignende? Hvordan gikk det?

Anonymkode: 6c665...679

Har ungen en diagnose? Dere skal jo ivareta hunden, gjør noe med det!!

Endret av Blåmonster
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har ikke med diagnose på ungen å gjøre. Det er rett og slett manglende empati og forståelse for andre. Vi har en gutt i nær omgangskrets på samme alder med både autisme og adhd, han behandler dyr bedre enn mennesker. Ungene våre er vokst opp med dyr og ved et tilfelle måtte vi irettesette vår da 2 år gamle jente fordi hun dro i katten da den hadde klørene i sofaen. Jeg forklarte henne bare at hun aldri må gjøre det igjen da katten kan skade seg såpass at den må til dyrlegen eller i verste fall kan dø, da fordi den er så liten og hun så stor. Det er derfor lett å skade dyr ved et uhell om man ikke er forsiktig. Hun ble veldig lei seg av dårlig samvittighet, men forsto det og dro aldri i et dyr igjen.

Anonymkode: c53d7...5f4

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var rundt 10-11 år da vi hadde valp. Min første hund. Elsket han over alt på jord. Så var det noen drittunger på besøk som løftet hunden etter halen. Han ble agressiv, redd og hatet mennesker. Overbeskyttende for familien. Etter noen år endte det med avlivning fordi hunden var mentalt ustabil. 

Dette kommer aldri til å gå bra. 

Anonymkode: b67eb...2e4

  • Liker 4
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (På 28.3.2024 den 18.07):

Guri malla for et engasjement!

Og… er det vanlig å slenge rundt seg med så mange stygge bemerkninger og gloser når man spør om ting? Hva har jeg gjort dere, liksom? Jeg spør om noe, ber om råd, og får så mye dritt tilbake?

Selvfølgelig snakker vi med gutten om dette. Han sier han skal la vær, men gjør det samme ti minutter etter. Vi har inndratt telefon, skjermtid, lørdagsgodt, men han greier ikke å slutte å gå bort til hunden eller gire den opp til voldsom lek. Hunden er en fem måneder gammel pointer. Både mannen og jeg har hatt fuglehunder før, men det var før vi fikk barn, så vi kan hund.

Dere kan slutte å kalle meg ting, som troll, uansvarlig, dum osv. Det var ikke derfor jeg spurte. Takk til dere som faktisk har svart på det jeg spurte om innledningsvis. 
 

TS

Anonymkode: 6c665...679

Det du har gjort, er ikke nok. Som du selv forteller, fortsetter sønnen din å plage valpen. Dette er helt uakseptabelt. Hadde du sittet og lurt på hva du skulle gjøre hvis sønnen din plaget og "nesten skadet" et mindre søsken? Det tviler jeg sterkt på. De fleste som ser sitt barn fysisk angripe, la oss si et lillesøsken på 1,5 år, ville ha løftet opp plageånden og lukket vedkommende fysisk vekk fra offeret. Hver gang! 

Fjern sønnen din fysisk fra valpen.

 

Endret av Supermerry
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i himmelens navn lar du åtteåringen behandle hunden sånn, TS? Du virker ekstremt tafatt! Om åtteåringen ikke hører på tilsnakk må han fysisk fjernes fra hunden. HVER.ENESTE.GANG. Har du ikke kapasitet til å sørge for at valpen ikke blir mishandlet av barnet ditt (for ja, dette er dyremishandling), da skal du ikke ha hund. Enkelt og greit. 

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 28.3.2024 den 18.57):

De skal jo være bestevenner med ungene sine. Ingen tør å gi konsekvenser og krass tilbakemelding lengre. Og da blir resultatet slik. Sier ikke at man skal banke opp ungen, men barn trener disiplin og foreldre må sette seg i respekt. Utrolig trist utvikling.

Anonymkode: 36ffd...d07

Enig. Og nei, man kan ikke - som en hovedregel - banke opp barnet. Men er barnet i ferd med å skade andre - og fortsetter tross gjenntatt og mye tilsnakk - så skal man gjøre det man må gjøre for å beskytte offeret. Det er dette som er nødrett. Man gjør det som skal til for å stanse angrep på, og skade på andre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Million skrev (På 28.3.2024 den 19.09):

Hvorfor tror du at en åtte åring ikke klarer å åpne haspen på et enkelt hundebur? Når han ikke lar hunden være i fred uansett tilsnakk, så er det ingenting som tilsier at han plutselig skulle høre på beskjeder om å la den være i fred bare fordi den ligger i et bur.

Helt enig. Jeg leste for mange år siden om en Golden Retriever som bet familiens barn. Hunden ble deretter avlivet. Da hunden var død, fant veterinæren ikke én, men to (!) tegnestifter som var presset inn i hundens kranium. Den ene var gammel og rusten; den andre var ganske ny. Det viste seg at familiens barn hadde presset inn én tegnestift for lenge siden, og hunden hadde funnet seg i det, lojal som de gjerne er. Gang nummer to, hadde hunden forsvart seg mot barnets tortur, og måtte bøte med livet for dette.

Moralen i denne historien er at enkelte barn fungerer så dårlig, og er så "ute" at de er i stand til å finne på virkelige forferdelige ting. Har man et barn som viser seg over tid å ikke fungere med kjæledyr, mangler empati, angriper dyr som er mindre enn dem selv osv. bør man passe på. Både offeret (som må skjermes) og barnet (som må utredes).

Endret av Supermerry
  • Liker 3
  • Hjerte 2
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supermerry skrev (3 minutter siden):

Enig. Og nei, man kan ikke - som en hovedregel - banke opp barnet. Men er barnet i ferd med å skade andre - og fortsetter tross gjenntatt og mye tilsnakk - så skal man gjøre det man må gjøre for å beskytte offeret. Det er dette som er nødrett. Man gjør det som skal til for å stanse angrep på, og skade på andre.

Ikke at man har lov til å gå til det steget å banke opp/slå barn av den grunn heller. Ingenting forsvarer å utøve vold ovenfor et barn. Det man må gjøre er å løfte barnet vekk, men enkleste løsning her er nok å ikke ha hund.

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 28.3.2024 den 20.12):

Dere har latt sønnen deres misshandle en valp i flere måneder???Den hunden må ut av huset deres i går!

Dere foreldre burde ta et COS-kurs og ICDP-kurs. Dere trenger virkelig hjelp til grensesetting. Ikke få dyr før dere har kontroll på ungen deres.

 

Anonymkode: 41ef3...3c0

Helt enig. Hvordan er det mulig å sitte og se på at ens egen sønn plager et forsvarsløst dyr, og så be om hjelp her inne, fordi plagingen har fortsatt over lang tid? Igjen: hadde gutten på 8 år plaget/nesten skadet en lillesøster på ett og et halvt år igjen og igjen og igjen, og så hadde mor til slutt bedt om hjelp her inne? Anmeldelsene hadde haglet, og barnevernet hadde vært koplet inn for lengst. Hvorfor har hun ikke fjernet barnet sitt fra offeret øyeblikkelig? Dette er dyremishandling, og hun lar det pågå. I tillegg tillater hun seg å være skarp og kritisk her inne, da hun synes hun får for mye kritikk!?!

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Motstrømmen skrev (5 timer siden):

Ikke helt det samme, men når min mor fikk omplassering hund og jeg kom med ungene hadde jeg allerede satt kriterier for hva som var lov og ikke lov. Min 4 åring ble ofte tatt vekk, forklart om og om igjen at det ikke var lov å løpe med hender i været, hyle eller kaste ting. De må lære respekt for dyr, bitt, klor er dyrs mekanisme å forsvare seg på...og ingen vil ha bitt unge. Hun forsto etter 4 dager og gav hunden rom til å være trygg. I dag, 3 år etter må jeg bare minne på å ikke løpe, med mindre hun vil bli hoppet på. Trygger de i lek med hunden, lærer de å gå tur og lese kroppspråk til hunder hver gang vi er ute. De må spørre alle hunde eiere på god avstand om de kan hilse på og vente til hunde eier sier at nå kan de hilse. Og ja, generelt at dyr ikke skal bæres på ...de har beina for en grunn. Din oppgave som forelder og dyre eier å ha gode strenge regler. Så de blir trygg på hverandre. 

Du var flink som i tillegg til å lære hunden å fungere akseptabelt med familiens egne barn, lærte dem å spørre før de tar fysisk kontakt med fremmede hunder. Nå skal det faktisk være slik at hunder i offentlig rom *skal* tåle at barn løper mot dem - slik er samfunnet, og det må hundeeiere innrette seg etter. Når det er sagt, er det mange hunder som ikke er aggressive (disse bør man holde unna offentlig sted. Voksne kan man kreve ikke løper frem, men ikke barn), men som likevel kan være urolige, engstelige, redde og utrygge. Stormende barn kan være for mye for disse hundene. Og selv om mennesker med hunder som kan være aggressive ikke bør ta disse med ut i offentlig rom, kan det likevel hende at en hund som til vanlig aldri har vært aggressiv likevel kan reagere med "forsvar", og bite hvis en fremmed stormer mot den og herjer og hoier.

 

 

Endret av Supermerry
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...