Sønn på 8 år som ødelegger valpen

[JennieB]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men barnet ditt burde ikke rukket å fotfølge eller vekke valpen. Ei heller gire den opp. Dere er jo tydeligvis ikke konsekvente på å fjerne ham fra valpen før han rekker å gjøre dette.

Valpen deres har det ikke bra. Dyremishandling engasjerer og her LAR dere faktisk barnet deres fortsette med dette.

Hunden bør omplasseres for hundens skyld. 

Det er jo du selv som skriver dette og ikke noen konklusjoner som blir dratt. Barnet ditt plager valpen. Det skulle han aldri rukket å gjøre. Han burde vært fjernet fra valpen med en gang og hver gang.

Håper faktisk noen anmelder dere for dyremishandling om dere ikke tar til vettet å omplasserer hunden.

Anonymkode: 18762...e72

👏🏻👏🏻👏🏻👏🏻👏🏻

[AnonymBruker]

Hunder som er søsken og vokser opp sammen girer hverandre opp også uten at de tar veldig mye skade. Men det blir kanskje noe annet med menneske. Du må passe på at gutten ikke skader hunden. Barn skjønner ikke alltid rett og galt når de er så små. Om det er tilfellet må dere omplassere hunden. 

Hva med å låse hunden inne på et annet rom eller på annet vis holde dem fysisk adskilt? Lag ett av rommene i huset om til hunderom hvor hunden kan sove og slappe av. Vi må ta vare på både de tobeinte og de firbente man har skaffet seg. 

 

Anonymkode: 10675...324

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Vi har tre barn. Nok et eksempel på at folk i denne tråden trekker egne konklusjoner uten noe håndfast. Alt det du sier har vi selvsagt gjort, som allerede forklart i tråden. 
 

TS

Anonymkode: 6c665...679

Nei, dere har ikke omplassert denne stakkars valpen. 

Anonymkode: 36ffd...d07

[CeeCee]

Hadde dere latt 8-åringen holde på sånn, plage, herje og vekke opp, en sovende menneskebaby - en lillebror eller lillesøster??

For meg er en valp akkurat det samme som en baby. Et fullverdig medlem av familien. Man behandler ikke NOE levende vesener slik.

Gjør det som er riktig. La valpen få komme til et hjem der den kan få et bra liv. Det er forhåpentligvis ikke for seint enda!

[tussi84]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Han klarer ikke å la hunden være. Når valpen vil sove, forstyrrer han. Han girer den opp, herjer for voldsomt, den tar igjen, og han ender opp med å nesten skade den fordi den biter for hardt. Hunden søker vekk, han følger etter. 
Vi har selvfølgelig hatt både en og to og ti alvorsprater, men han glemmer/driter i det, og forsetter. Vi kjefter og kjefter og kjefter. Dette er blitt et mareritt. Verken trusler eller lokkemat fungerer. Dette er en valp som blir stor, så vi må ha kontroll på den og det er viktig at gutten hører etter.

Noen som har opplevd lignende? Hvordan gikk det?

Anonymkode: 6c665...679

Allerede her feiler dere som foreldre i oppdragelsen av 8 åringen. Ja da, det han gjør er galt, det kan vi alle være enig om men kjefting fungerer ikke, og heller ikke sende på rommet. Det må være en grunn for at han oppfører seg sånn.

Dere må gå grundigere til verks og snakke med sønnen deres. Flere ganger.. Er det manglende oppmerksomhet som fører til dette? Har han problemer på skolen som gjør at han utreagerer hjemme ved å holde på slik? Er han sjalu? Noe annet? Dere må finne ut av hva han føler og validere følelsene hans. Disse kommer ikke fram når dere bare kjefter han huden full.

Og når det gjelder hunden så er det bare snakk om tid før en alvorlig hendelse skjer mellom dette barnet og hunden. Da blir det avliving som blir resultatet dessverre, og ja da kommet dere til å skylde på sønnen, selv om dere selv ikke passet godt nok på Selv om ungen oppfører seg dårlig, hva et viktigst for dere? Hunden eller barnet? Det beste hadde vært å omplassere denne hunden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Han klarer ikke å la hunden være. Når valpen vil sove, forstyrrer han. Han girer den opp, herjer for voldsomt, den tar igjen, og han ender opp med å nesten skade den fordi den biter for hardt. Hunden søker vekk, han følger etter. 
Vi har selvfølgelig hatt både en og to og ti alvorsprater, men han glemmer/driter i det, og forsetter. Vi kjefter og kjefter og kjefter. Dette er blitt et mareritt. Verken trusler eller lokkemat fungerer. Dette er en valp som blir stor, så vi må ha kontroll på den og det er viktig at gutten hører etter.

Noen som har opplevd lignende? Hvordan gikk det?

Anonymkode: 6c665...679

Velg gutten fremfor hunden og omplasser hunden av sikkerhetsgrunner.

Anonymkode: 5da2c...85f

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har tre barn. Nok et eksempel på at folk i denne tråden trekker egne konklusjoner uten noe håndfast. Alt det du sier har vi selvsagt gjort, som allerede forklart i tråden. 
 

TS

Anonymkode: 6c665...679

«Vi Jar allerede gjort dette». Det er det eneste du har å komme med som et svar? Bekymringsverdig. Hvorfor fikk dere hund egentlig?

Anonymkode: 6de67...f47

[AnonymBruker]

Jeg vet om en hund som opplevde noe av dette.

En voksen søster i en familie kjøpte seg hunden, men fant ut etter kort tid at hennes liv ikke hadde plass for hunden, for hun var jo singel og karrierekvinne og hadde visst ikke tid til hunden. Så på den tiden hun hadde hunden hadde den allerede vært for lenge alene tidvis.

Så tok bror med kone og barn over hunden, det var jo så koselig å ha hund for barna. Disse barna hvor ene var et år yngre enn din da de tok over hunden, og minste var et par år yngre, holdt på som din gutt gjør, Ts.

Etter noen måneder der ble det sagt at valpen var aggressiv mot barn, og at det ikke var trygt for bror og familie å ha hunden.

Det endte med at besteforeldrene tok over hunden, for der var det jo ikke hjemmeboende barn lenger. Hunden slo seg riktignok til ro der, så lenge det bare var besteforeldrene eller andre voksne på besøk. Men sønnen kom jo med sin familie på besøk til sine foreldre, og samme gjorde et annet søsken med barn. Mye ståk, det var jo så kjekt for barnebarna å se igjen hunden hver gang, må vite... Det endte med at når ungene kom til besteforeldrene ble straffen for hunden å umiddelbart bli lukket inne på et lite rom, og den fikk ikke komme ut før barnebarna hadde reist. Hunden begynte å assosiere barn med straff og isolasjon, og ble mer og mer utrygg  - dvs. forklaringen var at hunden var aggressiv mot barn (ikke at den var traumatisert av barn i hele sitt liv - ikke fordi alle voksne involvert hadde sviktet denne hunden). Egentlig var dette en god hund, men den var ødelagt av både voksne og barn.

Enden på historien var at hunden ble mer og mer utrygg, og bet to personer på kort tid, ene var eier/besteforelder. Da var veterinær heldigvis tydelig med dem om at denne hunden faktisk ikke har det godt og bør få slippe alt stresset den følte på.

 

SPØRSMÅL TIL TS:

Ts - i en eller annen form vil dette være historien til din uskyldige valp også. Hva har du tenkt å gjøre for å få en annen ende for din hund?

Har dere i det hele tatt spurt gutten deres om hvorfor han gjør det han gjør?

Hvorfor har dere latt ham være alene med hunden så lenge, når dere har visst at gutten ikke greier å styre seg rundt valpen?

Så, hva har du tenkt å gjøre for å ikke ødelegge valpen mer?

Det virker ikke som om du og far til gutten har planer om å fotfølge gutt og hund til enhver tid fremover, slik at dere ikke setter valpen i denne umulige situasjonen hvor dere ikke gir valpen annet valg enn å snart forsvare seg tydeligere (med bitt, angrep). Så hva tenker du dere må gjøre, og hva er dere villige til å gjøre for å redde valpen?

Anonymkode: 13235...557

[AnonymBruker]

Stakkars hund

Anonymkode: ec860...e65

[AnonymBruker]

Det er faktisk helt sykt at du har en 8 ÅRING som ikke skjønner det her! Jeg er sjeleglad for at ikke det er min unge, for jeg tror jeg hadde mistet kontrollen og slått et slikt barn. Jeg greier ikke kontrollere meg hvis jeg ser store barn plage dyr. Er du sikker på at hen ikke har noen diagnose? Min første hund fikk jeg da datteren min var 3 år og selv hun klarte å respektere reglene rundt hundeholdet! Et familiemedlem fikk hund da sønnen deres var 6 år. Han var slik som sønnen din mot hunden. De måtte rett og slett gi bort hunden etter 8 mnd fordi det gikk ikke lenger for hundens skyld. Dere må gjøre det samme for barnet ditt er ikke skrudd sammen slik at det er forsvarlig for dere å ha et dyr i familien. Denne gutten jeg snakker om er nå 10 år og har nylig blitt diagnostisert med Asperger, tourettes og adhd så det er jo en grunn for at han var sånn.

Anonymkode: c315a...243

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet om en hund som opplevde noe av dette.

En voksen søster i en familie kjøpte seg hunden, men fant ut etter kort tid at hennes liv ikke hadde plass for hunden, for hun var jo singel og karrierekvinne og hadde visst ikke tid til hunden. Så på den tiden hun hadde hunden hadde den allerede vært for lenge alene tidvis.

Så tok bror med kone og barn over hunden, det var jo så koselig å ha hund for barna. Disse barna hvor ene var et år yngre enn din da de tok over hunden, og minste var et par år yngre, holdt på som din gutt gjør, Ts.

Etter noen måneder der ble det sagt at valpen var aggressiv mot barn, og at det ikke var trygt for bror og familie å ha hunden.

Det endte med at besteforeldrene tok over hunden, for der var det jo ikke hjemmeboende barn lenger. Hunden slo seg riktignok til ro der, så lenge det bare var besteforeldrene eller andre voksne på besøk. Men sønnen kom jo med sin familie på besøk til sine foreldre, og samme gjorde et annet søsken med barn. Mye ståk, det var jo så kjekt for barnebarna å se igjen hunden hver gang, må vite... Det endte med at når ungene kom til besteforeldrene ble straffen for hunden å umiddelbart bli lukket inne på et lite rom, og den fikk ikke komme ut før barnebarna hadde reist. Hunden begynte å assosiere barn med straff og isolasjon, og ble mer og mer utrygg  - dvs. forklaringen var at hunden var aggressiv mot barn (ikke at den var traumatisert av barn i hele sitt liv - ikke fordi alle voksne involvert hadde sviktet denne hunden). Egentlig var dette en god hund, men den var ødelagt av både voksne og barn.

Enden på historien var at hunden ble mer og mer utrygg, og bet to personer på kort tid, ene var eier/besteforelder. Da var veterinær heldigvis tydelig med dem om at denne hunden faktisk ikke har det godt og bør få slippe alt stresset den følte på.

 

SPØRSMÅL TIL TS:

Ts - i en eller annen form vil dette være historien til din uskyldige valp også. Hva har du tenkt å gjøre for å få en annen ende for din hund?

Har dere i det hele tatt spurt gutten deres om hvorfor han gjør det han gjør?

Hvorfor har dere latt ham være alene med hunden så lenge, når dere har visst at gutten ikke greier å styre seg rundt valpen?

Så, hva har du tenkt å gjøre for å ikke ødelegge valpen mer?

Det virker ikke som om du og far til gutten har planer om å fotfølge gutt og hund til enhver tid fremover, slik at dere ikke setter valpen i denne umulige situasjonen hvor dere ikke gir valpen annet valg enn å snart forsvare seg tydeligere (med bitt, angrep). Så hva tenker du dere må gjøre, og hva er dere villige til å gjøre for å redde valpen?

Anonymkode: 13235...557

Bikkja blir nok avlivet etterhvert.

Anonymkode: 28f36...103

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Herregud. Da jeg var barn fikk man VIRKELIG så det smalt hvis man behandlet dyr dårlig. Man visste at man ikke plukket og herjet med dyr, og man rørte aldri fremmede hunder. Klarer ikke foreldre i dag NOEN TING?

Det var da like ille før. Når jeg hadde hund for 20 år siden drev også unger å stakk fingre i øynene på hunden, dro den i halen, slo den, stakk hånda inn ved munnen dens også raskt røsket den tilbake for å provosere hunden til å glefse etter den, osv. Til slutt fant vi ut at vi måtte bare si nei hver gang en unge kom bort og ville klappe hunden, for det var rett og slett så mange unger uten noe som helst oppdragelse når det gjelder dyr at det tullet der gadd vi ikke å ta sjansen på noe mer.

Så for øvrig for litt over et år siden når jeg satt på en restaurant en katte som åpenbart var gravid utenfor inngangen til et kjøpesenter som tigget etter kos og mat fra folk som passerte forbi. Men kun fra voksne folk, for hver gang det kom noen unger forbi så trakk katten seg bort. Og 10 minutter senere fikk jeg demonstrert akkurat hvorfor katta var så skeptisk til unger. For da kom det to unger (antakelig rundt 10-12 års alderen) med foreldrene sine og de begynte å løpe etter katta når den trakk seg unna, og slå og sparke etter den og kaste ting etter den. Og foreldrene brydde seg ikke noe og bare gikk inn på kjøpesenteret mens ungene deres fortsatte å jage etter og plage katta utenfor.

Anonymkode: 34ad0...6af

[lillevill]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Guri malla for et engasjement!

Og… er det vanlig å slenge rundt seg med så mange stygge bemerkninger og gloser når man spør om ting? Hva har jeg gjort dere, liksom? Jeg spør om noe, ber om råd, og får så mye dritt tilbake?

Selvfølgelig snakker vi med gutten om dette. Han sier han skal la vær, men gjør det samme ti minutter etter. Vi har inndratt telefon, skjermtid, lørdagsgodt, men han greier ikke å slutte å gå bort til hunden eller gire den opp til voldsom lek. Hunden er en fem måneder gammel pointer. Både mannen og jeg har hatt fuglehunder før, men det var før vi fikk barn, så vi kan hund.

Dere kan slutte å kalle meg ting, som troll, uansvarlig, dum osv. Det var ikke derfor jeg spurte. Takk til dere som faktisk har svart på det jeg spurte om innledningsvis. 
 

TS

Anonymkode: 6c665...679

Ja men.. Da må jo dere stoppe barnet når han går bort? Altså når du ser at barnet er på vei mot hund og det ikke er leketid, så går du bort til barnet og stopper hendelsen som dere ikke ønsker. Han er bare 8 år, og det er nok veldig fristende å leke med en leken hund. Så da må dere foreldre steppe inn og si nei. 

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Guri malla for et engasjement!

Og… er det vanlig å slenge rundt seg med så mange stygge bemerkninger og gloser når man spør om ting? Hva har jeg gjort dere, liksom? Jeg spør om noe, ber om råd, og får så mye dritt tilbake?

Selvfølgelig snakker vi med gutten om dette. Han sier han skal la vær, men gjør det samme ti minutter etter. Vi har inndratt telefon, skjermtid, lørdagsgodt, men han greier ikke å slutte å gå bort til hunden eller gire den opp til voldsom lek. Hunden er en fem måneder gammel pointer. Både mannen og jeg har hatt fuglehunder før, men det var før vi fikk barn, så vi kan hund.

Dere kan slutte å kalle meg ting, som troll, uansvarlig, dum osv. Det var ikke derfor jeg spurte. Takk til dere som faktisk har svart på det jeg spurte om innledningsvis. 
 

TS

Anonymkode: 6c665...679

Fremdeles, dere tillater det. Det burde ikke være en eneste situasjon hvor han klarer å gå bort til hunden for å plage den. 

Anonymkode: 6de67...f47

[Jullen]

Virker som folk her glemmer at gutten også er en valp. Så her er det to valper som skal oppdras. Både menneskevalper og hundevalper har dessuten individuelle forskjeller og ulikt gemytt å ta hensyn til. Ikke minst ulikt modningsnivå. De kan også komme med ulike diagnoser. Ts sier ikke noe om diagnose hos sønnen. Men den manglende impulskontrollen og dårlige evnen til å følge ordre og lytte er typisk for adhd. Hundevalpen er på sin side rene ‘adhd rasen’. Finnes knapt en mer vilter og vimsete hunderase, sånn generelt (Individuelle forskjeller her også). De er heller ikke kjent for å være særlig barnevennlige. Da tenker jeg ikke på at de nødvendig misliker barn, men nettopp det at hunden og barnet lett kan gire hverandre opp og det er heller ikke den aller mest kosete hunderasen. De er mest opptatt av å leke og spore/jakte. Så med tanke på at dere kjenner godt  til hunderasen, og sikkert kjenner sønnen deres godt, så var dette kanskje ikke helt nøye gjennomtenkt.

Når dette er sagt så er jeg nok en gang helt satt ut av hylekoret her inne😳

Dere oppfordrer oppriktig mor til å utsette barnet sitt for vold…ja til og med sende barnet vekk?!😳

Dere advarer mot å ødelegge hundevalpen pga det den blir utsatt for, men menneskevalpen var det visst ikke så nøye med. HAN kan godt både utsettes for både vold og sendes bort vel viten om at mamma og pappa var mer glad i valpen enn deres egen sønn. Er jo virkelig oppskriften på hvordan man blir et bra menneske det👍

💔

 

[AnonymBruker]

Jullen skrev (1 time siden):

Virker som folk her glemmer at gutten også er en valp. Så her er det to valper som skal oppdras. Både menneskevalper og hundevalper har dessuten individuelle forskjeller og ulikt gemytt å ta hensyn til. Ikke minst ulikt modningsnivå. De kan også komme med ulike diagnoser. Ts sier ikke noe om diagnose hos sønnen. Men den manglende impulskontrollen og dårlige evnen til å følge ordre og lytte er typisk for adhd. Hundevalpen er på sin side rene ‘adhd rasen’. Finnes knapt en mer vilter og vimsete hunderase, sånn generelt (Individuelle forskjeller her også). De er heller ikke kjent for å være særlig barnevennlige. Da tenker jeg ikke på at de nødvendig misliker barn, men nettopp det at hunden og barnet lett kan gire hverandre opp og det er heller ikke den aller mest kosete hunderasen. De er mest opptatt av å leke og spore/jakte. Så med tanke på at dere kjenner godt  til hunderasen, og sikkert kjenner sønnen deres godt, så var dette kanskje ikke helt nøye gjennomtenkt.

Når dette er sagt så er jeg nok en gang helt satt ut av hylekoret her inne😳

Dere oppfordrer oppriktig mor til å utsette barnet sitt for vold…ja til og med sende barnet vekk?!😳

Dere advarer mot å ødelegge hundevalpen pga det den blir utsatt for, men menneskevalpen var det visst ikke så nøye med. HAN kan godt både utsettes for både vold og sendes bort vel viten om at mamma og pappa var mer glad i valpen enn deres egen sønn. Er jo virkelig oppskriften på hvordan man blir et bra menneske det👍

💔

 

Nei vi skjønner at gutten er en valp, en ukontrollert en... Dette ender ikke bra.

Anonymkode: 1a15b...87c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det var da like ille før. Når jeg hadde hund for 20 år siden drev også unger å stakk fingre i øynene på hunden, dro den i halen, slo den, stakk hånda inn ved munnen dens også raskt røsket den tilbake for å provosere hunden til å glefse etter den, osv. Til slutt fant vi ut at vi måtte bare si nei hver gang en unge kom bort og ville klappe hunden, for det var rett og slett så mange unger uten noe som helst oppdragelse når det gjelder dyr at det tullet der gadd vi ikke å ta sjansen på noe mer.

Så for øvrig for litt over et år siden når jeg satt på en restaurant en katte som åpenbart var gravid utenfor inngangen til et kjøpesenter som tigget etter kos og mat fra folk som passerte forbi. Men kun fra voksne folk, for hver gang det kom noen unger forbi så trakk katten seg bort. Og 10 minutter senere fikk jeg demonstrert akkurat hvorfor katta var så skeptisk til unger. For da kom det to unger (antakelig rundt 10-12 års alderen) med foreldrene sine og de begynte å løpe etter katta når den trakk seg unna, og slå og sparke etter den og kaste ting etter den. Og foreldrene brydde seg ikke noe og bare gikk inn på kjøpesenteret mens ungene deres fortsatte å jage etter og plage katta utenfor.

Anonymkode: 34ad0...6af

Ja vi har sett dette før, hvorfor tror du ellers vi sier hunden må omplasseres ellers ender det dårlig? 

Anonymkode: 1a15b...87c

[AnonymBruker]

5 hours ago, Jullen said:

Virker som folk her glemmer at gutten også er en valp. Så her er det to valper som skal oppdras. Både menneskevalper og hundevalper har dessuten individuelle forskjeller og ulikt gemytt å ta hensyn til. Ikke minst ulikt modningsnivå. De kan også komme med ulike diagnoser. Ts sier ikke noe om diagnose hos sønnen. Men den manglende impulskontrollen og dårlige evnen til å følge ordre og lytte er typisk for adhd. Hundevalpen er på sin side rene ‘adhd rasen’. Finnes knapt en mer vilter og vimsete hunderase, sånn generelt (Individuelle forskjeller her også). De er heller ikke kjent for å være særlig barnevennlige. Da tenker jeg ikke på at de nødvendig misliker barn, men nettopp det at hunden og barnet lett kan gire hverandre opp og det er heller ikke den aller mest kosete hunderasen. De er mest opptatt av å leke og spore/jakte. Så med tanke på at dere kjenner godt  til hunderasen, og sikkert kjenner sønnen deres godt, så var dette kanskje ikke helt nøye gjennomtenkt.

Når dette er sagt så er jeg nok en gang helt satt ut av hylekoret her inne😳

Dere oppfordrer oppriktig mor til å utsette barnet sitt for vold…ja til og med sende barnet vekk?!😳

Dere advarer mot å ødelegge hundevalpen pga det den blir utsatt for, men menneskevalpen var det visst ikke så nøye med. HAN kan godt både utsettes for både vold og sendes bort vel viten om at mamma og pappa var mer glad i valpen enn deres egen sønn. Er jo virkelig oppskriften på hvordan man blir et bra menneske det👍

💔

 

En menneskevalp hadde vært en ett åring. Ikke en 8 år gammel gutt som forstår forskjellen på rett og galt. Og tydeligvis gir blaffen.

Anonymkode: 6de67...f47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Guri malla for et engasjement!

Og… er det vanlig å slenge rundt seg med så mange stygge bemerkninger og gloser når man spør om ting? Hva har jeg gjort dere, liksom? Jeg spør om noe, ber om råd, og får så mye dritt tilbake?

Selvfølgelig snakker vi med gutten om dette. Han sier han skal la vær, men gjør det samme ti minutter etter. Vi har inndratt telefon, skjermtid, lørdagsgodt, men han greier ikke å slutte å gå bort til hunden eller gire den opp til voldsom lek. Hunden er en fem måneder gammel pointer. Både mannen og jeg har hatt fuglehunder før, men det var før vi fikk barn, så vi kan hund.

Dere kan slutte å kalle meg ting, som troll, uansvarlig, dum osv. Det var ikke derfor jeg spurte. Takk til dere som faktisk har svart på det jeg spurte om innledningsvis. 
 

TS

Anonymkode: 6c665...679

Dere foreldre må være tett på, hele tiden. Grip inn før barnet rekker å fyre opp hunden. 
Dere burde også vurdere om barnet har vansker på andre områder også. Jeg synes det er veldig rart at en åtteåring har så dårlig impulskontroll. Jeg som sier det har selv en sjuåring med diagnose, og han ville aldri holdt på slik. Han trenger hjelp til regulering når han er sammen med dyr, men det krever jo nettopp at vi foreldre er tett på. Når det blir så mange episoder som du beskriver her, er ikke dere tett på barnet. 
Har dere sagt til ham at hvis han fortsetter slik, må hunden flytte? Det er jo faktisk konsekvensen. Å ta bort skjerm og lørdagsgodt er bare straff. Det fungerer åpenbart ikke. 

Anonymkode: fc761...6d0

[Yodas]

Jeg har null peiling på hund, og har aldri hatt hund selv. Men når jeg er ute med barn og vi møter en hund på vår vei, så spør jeg først eieren om vi kan hilse på den. Så tar jeg ungen i hånda, vi går nærmere hunden og setter oss på huk. Så sier jeg til ungen at han kan rekke fram hånda, slik at hunden kan snuse på den hvis den vil. Altså at hunden kan ta initiativ til fysisk kontakt med oss, ikke omvendt. Ts: Kan du ikke bruke en tilsvarende fremgangsmåte med sønnen din? Altså at en voksen er med og holder ham i hånda og veileder ham hver gang han skal henvende seg til hunden.