Sønn på 8 år som ødelegger valpen

[AnonymBruker]

Han er ikke moden nok til å omgås dyr/ har ikke lært nok/ ikke utviklet empati nok. Kjenner jeg blir provosert av at folk slenger ut mulig adhd diagnose og forklarer/unnskylder det med diagnosen. Selv om adhd symptomer kan være impulsivitet og utfordringer med regulering av følelser er ikke det nødvendigvis synonymt med manglende evne til empati!? Stemmer overhodet ikke med min ungdom som har fra han var bitteliten hatt enormt med empati, vennlighet og forståelse for all slags dyr - til tross for kraftig adhd. 

Anonymkode: f4f24...2e2

[AnonymBruker]

Man trenger jo ikke være rakettforsker for å skjønne at dere ikke har kapasitet til hund. Dere har hendene fulle allerede.

Anonymkode: 1a15b...87c

[AllahBallah]

8 år og klarer ikke la en hund være i fred??

Her må det jo være noe adhd eller andre utviklingsforstyrrelser inni bildet.

Hadde skjønt det om ungen var 2 år liksom.

Endret 28. mars av AllahBallah

[AnonymBruker]

Herregud for noen svar. Enkelte barn er slik, det trenger ikke handle om tafatte foreldre. 

En dag biter hunden tilbake. Det kommer til å svi for gutten, får håpe det ikke blir ett stygt bit, men ett tygg i beinet eller armen. Men det kommer jo litt an på hvilken hunderase dere har. Noen hunder takler bråkete og intense barn godt, andre hunder misliker det. 

Hvilken hunderase er det?

At dyr trekker seg bort fra barn er ikke uvanlig. Mange katter gjør dette, de vil ikke bli kost med av barn, uten at barna er stygg med dyrene. Det handler nok om at de er mer raske i bevegelsene.

Anonymkode: 7cba9...e99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Herregud for noen svar. Enkelte barn er slik, det trenger ikke handle om tafatte foreldre. 

En dag biter hunden tilbake. Det kommer til å svi for gutten, får håpe det ikke blir ett stygt bit, men ett tygg i beinet eller armen. Men det kommer jo litt an på hvilken hunderase dere har. Noen hunder takler bråkete og intense barn godt, andre hunder misliker det. 

Hvilken hunderase er det?

At dyr trekker seg bort fra barn er ikke uvanlig. Mange katter gjør dette, de vil ikke bli kost med av barn, uten at barna er stygg med dyrene. Det handler nok om at de er mer raske i bevegelsene.

Anonymkode: 7cba9...e99

Jeg håper det gjør vondt, for det er dyreplageri. 

Anonymkode: 1a15b...87c

[luxifine]

Herregud for noen ondskapsfulle besservissere som svarer i denne tråden! For første gang forstår jeg hvorfor ungdommen vår er så stygge med hverandre, de lærer det hjemme hos dere!!

 

T.s. dere ser problemet, nå er antakeligvis tiden å gjøre noe med det på. Er ikke barnet klar bør hunden få et hjem der de ER klare. Og nei sønnen din bør ikke få vite hvorfor slikt det foreslås av noen her i tråden. Din sønn er umoden og ikke klar, men det er ikke hans feil. Må man delegere feil så er det de voksene som har sviktet både gutt og hund i og med dere ikke var sørget for at hele familien var klare for ansvaret.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg håper det gjør vondt, for det er dyreplageri. 

Anonymkode: 1a15b...87c

Du kan ikke tilskrive barn samme handling som voksne.

Handlinger som mange barn gjør i løpet av barndommen, ville voksne fått diagnosen psykopati for. Men man gir ikke barn dette, nettopp fordi det er barn og de kan likevel bli normale mennesker som voksne. 

Anonymkode: 7cba9...e99

[AnonymBruker]

Har du prøvd å forklare hva som skjer med hunden i fredstid? Har du prøvd å aktivisere barnet når hunden slapper av? 

Vi fikk hund med 3 barn under 6år. Minste var 2 år. Det var selvsagt gøy med hunden og gøy å kose med han når han sov. Vi var strenge på at når han sov, så skulle han være i fred. Når han sov ble det vår "kosetid", da fant vi på noe ekstra gøy eller slappet av med tv feks. Det krevde jo at vi aktiviserte både ungene og oss. Og tok styringen. De lærte kjapt "reglene ". Nå har vi en hund som sovner overalt, er rolig og stødig inne 

Anonymkode: 267c0...c48

[Sursøtsaus]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Herregud for noen svar. Enkelte barn er slik, det trenger ikke handle om tafatte foreldre. 

En dag biter hunden tilbake. Det kommer til å svi for gutten, får håpe det ikke blir ett stygt bit, men ett tygg i beinet eller armen. Men det kommer jo litt an på hvilken hunderase dere har. Noen hunder takler bråkete og intense barn godt, andre hunder misliker det. 

Hvilken hunderase er det?

At dyr trekker seg bort fra barn er ikke uvanlig. Mange katter gjør dette, de vil ikke bli kost med av barn, uten at barna er stygg med dyrene. Det handler nok om at de er mer raske i bevegelsene.

Anonymkode: 7cba9...e99

Nå sier jo TS at situasjonen er litt mer dramatisk enn bare at hunden ikke tåler barnebråk eller at sønnen bare er litt ekstra herjete. Sønnen plager jo hunden åpenbart og har fått både kjeft og alvorsprat av atferden sin. Jeg synes man skal lære barn raskt respekt for dyr, dyrs grenser og dyrs behov. Hunden har allerede bitt barnet, og barnet har ved flere anledninger nesten skadet hunden (som er en valp, might I add!!!!). Det er ikke "bare sånn barn er", det er et barn som ikke er i stand til å ha dyr, og en valp som fortjener et bedre hjem hvor den kan få leve stressfritt og smertefritt. 

[AnonymBruker]

Tror dere må ta grep. Når jeg var ung kjente jeg en familie som fikk valp. Den gira ungene opp uten noen grenser i to tre år og hunden ble så vilter at de ikke greide å håndtere den mer. 

Anonymkode: 31843...8bb

[AnonymBruker]

Jeg har en 3,5 åring i hus og en valp på 6 mnd. Ungen vet at når hunden spiser og sover skal den være i fred. Må selvsagt minne ungen på dette innimellom men stortsett husker han det selv. 

Hunden sov i 2 timer midt gulvet i går, og fikk ligge i fred mens ungen lekte på gulvet.

Kan love dere at jeg har hatt noen kamper med ungen ang dette tidligere, så det er absolutt ikke jeg som er velsignet med en engel av en unge.

Har selvsagt flere regler i barn/hund forholdet her i huset og de brytes innimellom, men med en liten oppfriskning så respekteres de uten store problemer. 

TS bør enten omplassere hunden, eller så må vedkommende ta av silkehanskene og sette ungen på plass. 

Anonymkode: 4556e...082

[Sursøtsaus]

luxifine skrev (4 minutter siden):

Herregud for noen ondskapsfulle besservissere som svarer i denne tråden! For første gang forstår jeg hvorfor ungdommen vår er så stygge med hverandre, de lærer det hjemme hos dere!!

 

T.s. dere ser problemet, nå er antakeligvis tiden å gjøre noe med det på. Er ikke barnet klar bør hunden få et hjem der de ER klare. Og nei sønnen din bør ikke få vite hvorfor slikt det foreslås av noen her i tråden. Din sønn er umoden og ikke klar, men det er ikke hans feil. Må man delegere feil så er det de voksene som har sviktet både gutt og hund i og med dere ikke var sørget for at hele familien var klare for ansvaret.

Man kan forklare det til barnet uten å legge all skyld på barnet, men han må lære at slike handlinger har alvorlige konsekvenser. De kan si at "vi må omplassere hunden, for vi er ikke klare for å ta vare på hunden slik den trenger og har behov for akkurat nå.". Lær han at å ha dyr er et stort ansvar og at det er snakk om et levende vesen, ikke et leketøy, og at slik håndtering er ikke bra for dyr. Er enig i at hele familien er medskyldig i å skaffe seg dyr før hele familien er klar, men det kan være de ikke har sett slik atferd fra sønnen sin før og derfor ikke visste at han kom til å behandle hunden slik. Uansett så kan han ikke behandle dyr slik uten å få tydelig beskjed om at det ikke er greit. 

[PITTY]

Få ut fingern!! Søk hjelp. Tror neppe du får til dette alene.

Eller som andre sier, omplassering. Av ungen eller hunden er opp til deg..

[AnonymBruker]

Guri malla for et engasjement!

Og… er det vanlig å slenge rundt seg med så mange stygge bemerkninger og gloser når man spør om ting? Hva har jeg gjort dere, liksom? Jeg spør om noe, ber om råd, og får så mye dritt tilbake?

Selvfølgelig snakker vi med gutten om dette. Han sier han skal la vær, men gjør det samme ti minutter etter. Vi har inndratt telefon, skjermtid, lørdagsgodt, men han greier ikke å slutte å gå bort til hunden eller gire den opp til voldsom lek. Hunden er en fem måneder gammel pointer. Både mannen og jeg har hatt fuglehunder før, men det var før vi fikk barn, så vi kan hund.

Dere kan slutte å kalle meg ting, som troll, uansvarlig, dum osv. Det var ikke derfor jeg spurte. Takk til dere som faktisk har svart på det jeg spurte om innledningsvis. 
 

TS

Anonymkode: 6c665...679

[Sursøtsaus]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Guri malla for et engasjement!

Og… er det vanlig å slenge rundt seg med så mange stygge bemerkninger og gloser når man spør om ting? Hva har jeg gjort dere, liksom? Jeg spør om noe, ber om råd, og får så mye dritt tilbake?

Selvfølgelig snakker vi med gutten om dette. Han sier han skal la vær, men gjør det samme ti minutter etter. Vi har inndratt telefon, skjermtid, lørdagsgodt, men han greier ikke å slutte å gå bort til hunden eller gire den opp til voldsom lek. Hunden er en fem måneder gammel pointer. Både mannen og jeg har hatt fuglehunder før, men det var før vi fikk barn, så vi kan hund.

Dere kan slutte å kalle meg ting, som troll, uansvarlig, dum osv. Det var ikke derfor jeg spurte. Takk til dere som faktisk har svart på det jeg spurte om innledningsvis. 
 

TS

Anonymkode: 6c665...679

Tviler ikke på at dere ikke har kunnskap om hund, men det er forskjell på å ha erfaring med hund og erfaring med hund med barn. Hvor lenge har dette pågått egentlig? Er det mulig for dere å skjerme hunden fra ungen i en lengre periode så hunden kan få fred mens barnet tilpasser seg? Enten må du være forberedt på en skikkelig kamp mellom deg og barnet for at det skal forstå, eller så må hunden få et nytt hjem Hvor den kan leve uten stress. Kjente en nabo med en hund som var plaget mye av barn. Den endte ikke opp som aggressiv, men var redd fremmede og høye lyder/bevegelser hele livet pga langvarig stress. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han klarer ikke å la hunden være. Når valpen vil sove, forstyrrer han. Han girer den opp, herjer for voldsomt, den tar igjen, og han ender opp med å nesten skade den fordi den biter for hardt. Hunden søker vekk, han følger etter. 
Vi har selvfølgelig hatt både en og to og ti alvorsprater, men han glemmer/driter i det, og forsetter. Vi kjefter og kjefter og kjefter. Dette er blitt et mareritt. Verken trusler eller lokkemat fungerer. Dette er en valp som blir stor, så vi må ha kontroll på den og det er viktig at gutten hører etter.

Noen som har opplevd lignende? Hvordan gikk det?

Anonymkode: 6c665...679

Nå har dere en hund i hus som lærer at den ikke kommer seg unna barn.

Den må si ifra mye tydeligere.

Å eie en hund som vil kunne forsvare seg ovenfor barn på besøk og barn ute, som har lært at advarsler ikke nytter...

Holder at en fremmed gutt passerer hunden som skvetter.

Da er det gjort.

 

Anonymkode: e7d42...2c2

[AnonymBruker]

Spesielt å ikke ha lært gutten mer empati også.

Anonymkode: e7d42...2c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Guri malla for et engasjement!

Og… er det vanlig å slenge rundt seg med så mange stygge bemerkninger og gloser når man spør om ting? Hva har jeg gjort dere, liksom? Jeg spør om noe, ber om råd, og får så mye dritt tilbake?

Selvfølgelig snakker vi med gutten om dette. Han sier han skal la vær, men gjør det samme ti minutter etter. Vi har inndratt telefon, skjermtid, lørdagsgodt, men han greier ikke å slutte å gå bort til hunden eller gire den opp til voldsom lek. Hunden er en fem måneder gammel pointer. Både mannen og jeg har hatt fuglehunder før, men det var før vi fikk barn, så vi kan hund.

Dere kan slutte å kalle meg ting, som troll, uansvarlig, dum osv. Det var ikke derfor jeg spurte. Takk til dere som faktisk har svart på det jeg spurte om innledningsvis. 
 

TS

Anonymkode: 6c665...679

Ja, dere snakker og gir konsekvenser, men tydeligvis ikke nok i forhold til gutten, da. Her må det sterkere skyts til. Og det mener jeg ikke ufint i det hele tatt, det er bare fakta.

Inntil da kan ikke gutten bevege seg fritt i huset når hunden er tilstede. Slitsomt, ja - men nødvendig? Absolutt! For hver gang dere ikke klarer å forhindre en greie, jo vanskeligere blir det å reparere etterpå. Så poenget må jo være å unngå. Og da må ungen fotfølges, evt fotfølge dere når dere har noe dere skal gjøre. Og det må gjennomføres, uansett hvor rasende dere må bli for at han skal gjøre det.

Anonymkode: 90c00...d1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Han er ikke moden nok til å omgås dyr/ har ikke lært nok/ ikke utviklet empati nok. Kjenner jeg blir provosert av at folk slenger ut mulig adhd diagnose og forklarer/unnskylder det med diagnosen. Selv om adhd symptomer kan være impulsivitet og utfordringer med regulering av følelser er ikke det nødvendigvis synonymt med manglende evne til empati!? Stemmer overhodet ikke med min ungdom som har fra han var bitteliten hatt enormt med empati, vennlighet og forståelse for all slags dyr - til tross for kraftig adhd. 

Anonymkode: f4f24...2e2

Samme her. Mine barn med adhd elsker dyra våre, dyra er mye lettere å forholde seg til enn mennesker som ofte både sårer og er frekke med viten og vilje.

Anonymkode: 548ea...152

[AnonymBruker]

Denne gutten er ikke moden nok til å ha dyr. Hvorfor lar dere en liten valp bli misshandlet? Dere kan jo ikke ha hund med et slikt voldelig barn. Denne gutten trenger mer tid på å modnes før dere eventuelt får dyr på et senere tidspunkt.

Anonymkode: 41ef3...3c0