7 åring som slår og sparker

[AnonymBruker]

Jeg har snakket med far ang utredning, men han ønsker ikke dette. Evt diagnose kan gi begrensninger eller konsekvenser senere. Hva kan jeg gjøre når han ikke ønsker å utrede?

Anonymkode: 7d79a...db7

[Agatha]

Vår jente oppførte seg likt og vi trodde hun måtte ha ADHD eller autisme.. det viste seg at hun hadde astma og allergi. Når denne er under kontroll er jenta aldri utagerende. Bare for å fortelle at en tur til legen sjelden er dumt, og at det kan være mye som plager henne som kan resultere i utagerende adferd. Det er ofte et utrykk for at barnet trenger hjelp på et eller annet vis. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Agatha said:

Vår jente oppførte seg likt og vi trodde hun måtte ha ADHD eller autisme.. det viste seg at hun hadde astma og allergi. Når denne er under kontroll er jenta aldri utagerende. Bare for å fortelle at en tur til legen sjelden er dumt, og at det kan være mye som plager henne som kan resultere i utagerende adferd. Det er ofte et utrykk for at barnet trenger hjelp på et eller annet vis. 

Med tanke på allergi og astma, har dere i ettertid av påvist diagnose tenkt over at det var noen tegn til det i forkant, nå som dere vet at hun har allergi og astma? Annet enn utagering jeg tenker på.

Anonymkode: 7d79a...db7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har snakket med far ang utredning, men han ønsker ikke dette. Evt diagnose kan gi begrensninger eller konsekvenser senere. Hva kan jeg gjøre når han ikke ønsker å utrede?

Anonymkode: 7d79a...db7

Sorry at jeg ikke er like pedagogisk som de andre her..., men;

Hæææ?? Du har en unge som slår og sparker, og oppfører seg helt ute av kontroll. Ikke bare hjemme, men også på skolen! Far ønsker ikke dette? Der må du altså sette foten ned. Dere er foreldre og har ansvar for å oppdra et barn som fungerer, søke hjelp og ta ansvar for utviklingen hennes. Hun har problemer med det sosiale, og hun er en liten voldsyter. Det neste bør være barnevernet hvis far ikke kan bidra til en oppvekst som er forsvarlig. 

 

Anonymkode: 0da25...985

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har snakket med far ang utredning, men han ønsker ikke dette. Evt diagnose kan gi begrensninger eller konsekvenser senere. Hva kan jeg gjøre når han ikke ønsker å utrede?

Anonymkode: 7d79a...db7

Far kan ikke motsette seg utredning.

Så en syvåring som brått er en 12 åring, 17 åring, voksen dame...skal sparke og slå fordi du lar far bestemme?

Anonymkode: cfb3a...5d5

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (På 28.3.2024 den 16.06):

Jeg har en 7 åring som slår og sparker. Hun blir veldig fort sint, og noen ganger går dette utover både gjenstander og meg. Hun knuser, ødelegger, slår og sparker i stykker ting. Møbler, speil, garderober skap - ja alt som er rundt henne. Hun hamrer også løs på meg, sparker, biter, klyper, lugger. Eksempel kan være at hun holder på med noe, også vil hun begynne med noe nytt. Hun får beskjed om å rydde opp det hun holdt på med før hun begynner med noe annet. Hun får beskjed 5-6 ganger mens hun fortsetter å ta frem det nye hun ønsker å holde på med, og totalt overser det jeg gir beskjed om. Jeg gir ny beskjed om at jeg må pakke ned det nye hun starter med om ikke hun rydder det andre først. Sier også at vi andre må rydde det gamle før vi starter med noe nytt.

Så pakker jeg sammen det nye, da hun ikke vil rydde det gamle. Da klikker hun vinkel og hamrer løs og sier en rekke stygge ting. Sparker og biter meg. Har mange blåflekker, sår og kloremerker på føtter, ben og rygg etter henne. 

Har også mindre barn som blir veldig redde når hun gjør dette. Hun blir så vilter at det er vanskelig å løfte henne vekk slik at de minste ikke blir redde. Om jeg skal greie å «ta henne vekk fra situasjonen» må jeg holde hardt, og det ønsker jeg ikke, men har flere ganger følt jeg må for å skåne de andre som står å hyler av redsel.

om jeg selv går fra situasjonen følger hun etter meg for å hamre løs videre. Hår låst meg inn på badet, men hun hamrer da så hardt i døra at jeg er redd den går i stykker og de minste står fortsatt å hyler av redsel. Om jeg tar hun med meg på badet feks får både jeg og innredning gjennomgå, og om jeg holder hendene hennes slik at hun ikke kan slå biter hun meg.

mens alt dette pågår sier jeg at jeg skjønner hun syns det er kjedelig å rydde, at jeg skjønner hun vil leke med det nye - og at hun får det etter hun har ryddet det andre. At det er greit å bli sint, men ikke lov å slå osv. Det virker ikke som noe går inn, og det kan jeg forstå når det pågår. Vi prater alltid sammen etter hun har roet seg igjen, og da blir hun veldig lei seg for at hun har slått, sparket osv og begynner ofte å gråte høyt og intenst. 
 

Er helt rådvill og fortvilet. Jeg trøster henne og klemmer henne, sier jeg er glad i henne og at jeg er her for å hjelpe henne. Hun sier hun er glad i meg også og at hun ikke greier å styre seg. 
 

Det er helt forferdelig å ikke komme seg ut av situasjonen hvor hun hamrer løs, i frykt for at hun skal ødelegge ting i huset er det «bedre» at hun hamrer på meg. Det er helt forferdelig å se hvor lei seg hun blir etterpå over en situasjon det virker som hun ikke styrer over, men som bare skjer. 
 

Trenger sårt råd på hva jeg kan gjøre når disse utbruddene oppstår..

Anonymkode: 7d79a...db7

Hvorfor kan du ikke hjelpe henne å pakke sammen det gamle istedenfor å motarbeide henne på verst mulig måte?

Hun lærer fort nok å rydde opp etter seg, og finner ut at det kan være lurt å rydde opp noe før man starter på noe nytt.

Om du likevel må ta den kampen, gå foran som et eksempel og hjelp henne med å rydde, vis henne hvordan du gjør det og spør om hun vil hjelpe til, og om hun ikke vil det kan du vel gjøre det og forklare hvorfor det er lurt. (med blid stemme).

Legg til rette for kreativitet og ikke vær så nøye på om det blir litt rot. 

De andre barna hyler av redsel fordi det ikke er noen trygge voksne til stede.

Her bør du prøve å innta en veiledende rolle overfor barna dine, fremfor autorativ ryddemaniac, for alles trivsel.

 

[AnonymBruker]

Hvordan var det i barnehagen? 

Kan selvfølgelig være en diagnose, men sosiale forhold spiller også inn. Hvordan hun har det hos dere og hos far, lenge siden bruddet mellom deg og far? Mange nye småsøsken på kort tid, relasjon til stefar osv. 

Anonymkode: e210c...738

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvordan var det i barnehagen? 

Kan selvfølgelig være en diagnose, men sosiale forhold spiller også inn. Hvordan hun har det hos dere og hos far, lenge siden bruddet mellom deg og far? Mange nye småsøsken på kort tid, relasjon til stefar osv. 

Anonymkode: e210c...738

Samtykke til helsehjelp:

"Dersom den andre forelderen ikke samtykker, må legen vurdere om vilkårene i § 4-4 tredje ledd er oppfylt, det vil si om henvisningen er «nødvendig for at barnet ikke skal ta skade”. 

Du kan høre med legen om henvisning til BUP går under dette. Barnet risikerer jo å skade seg selv i en utageringssituasjon, både fysisk og emosjonelt.

Anonymkode: e210c...738

[AnonymBruker]

Du må helt klart bruke fysisk makt mens dette pågår. Du låser deg inne på badet mens datteren din på 7(!) år hamrer løs på døra og småsøsken er redde? Du unnviker jo fullstendig din lederrolle som forelder og underkaster deg henne. Det går faktisk ikke an. Du kan ikke akseptere at hu får slått fra seg. Hun kan slå fra seg på en boksepute, ikke på en annet menneske.

Om ikke avledning fungerer, må du rolig legg armene rundt henne slik at hun ikke får skadet deg (eller andre). Ja, da må du bruke fysisk makt. 

Anonymkode: 53b5a...aaa

[AnonymBruker]

1 hour ago, Kaisada said:

Hvorfor kan du ikke hjelpe henne å pakke sammen det gamle istedenfor å motarbeide henne på verst mulig måte?

Hun lærer fort nok å rydde opp etter seg, og finner ut at det kan være lurt å rydde opp noe før man starter på noe nytt.

Om du likevel må ta den kampen, gå foran som et eksempel og hjelp henne med å rydde, vis henne hvordan du gjør det og spør om hun vil hjelpe til, og om hun ikke vil det kan du vel gjøre det og forklare hvorfor det er lurt. (med blid stemme).

Legg til rette for kreativitet og ikke vær så nøye på om det blir litt rot. 

De andre barna hyler av redsel fordi det ikke er noen trygge voksne til stede.

Her bør du prøve å innta en veiledende rolle overfor barna dine, fremfor autorativ ryddemaniac, for alles trivsel.

 

Jeg gjør det. Noen ganger må hun også prøve selv. Å forvente at hun rydder opp en tegneblokk og fargestifter ser jeg ikke som noe galt, men det kan bli en utfordring - ja. På lik linje som veldig mange andre ting kan bli en utfordring. Enkelte små ting forventer jeg at hun gjør selv, for jeg vet hun får det til. 
 

Det handler ikke om å ta en kamp for å ta en kamp, men å vise henne at hun greier enkelte ting selv, uten hjelp. Og hun får mye ros for ting hun gjør, også ting jeg ikke har bedt om men som hun gjør på eget initiativ.

Det er trygge voksne til stede. Det er de trygge hun tar sinnet sitt utover. Slik er det også på skolen, kun de hun er nærmest.

Anonymkode: 7d79a...db7

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Samtykke til helsehjelp:

"Dersom den andre forelderen ikke samtykker, må legen vurdere om vilkårene i § 4-4 tredje ledd er oppfylt, det vil si om henvisningen er «nødvendig for at barnet ikke skal ta skade”. 

Du kan høre med legen om henvisning til BUP går under dette. Barnet risikerer jo å skade seg selv i en utageringssituasjon, både fysisk og emosjonelt.

Anonymkode: e210c...738

Jeg har bestilt legetime nå, så får jeg høre hva de sier og hva de anbefaler videre.

Anonymkode: 7d79a...db7

[AnonymBruker]

Stefar ja.. 

Anonymkode: 3fb54...afb

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hvordan var det i barnehagen? 

Kan selvfølgelig være en diagnose, men sosiale forhold spiller også inn. Hvordan hun har det hos dere og hos far, lenge siden bruddet mellom deg og far? Mange nye småsøsken på kort tid, relasjon til stefar osv. 

Anonymkode: e210c...738

Det var tidlig forskjeller i bhg. Hun bet og kløp andre barn når de andre hadde sluttet med dette. Bhg ansatte var utslitte etter en dag, og viste tydelig «endelig» når hun ble hentet. 
 

Hun var 2 år ved brudd. 

Vi har det veldig fint utenom utbruddene, og samme gjelder hos far. Hun er veldig glad i småsøsknene og leker mye med de, men tøyer strikken ofte. Vi gjør også ting alene sammen og det liker hun. Ellers gjør vi mange kreative aktiviteter, for hun er veldig glad i det. Tror det er mindre av kreative ting hos far, men vet de gjør mye og er mye sammen med andre. 
 

Har et godt forhold til stefar. Hun søker han, liker å vise han tegninger eks, tulle med han osv. De har også hatt samtaler om utageringer når det er rolig, og hva man kan gjøre istede for å slå. 

Anonymkode: 7d79a...db7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det var tidlig forskjeller i bhg. Hun bet og kløp andre barn når de andre hadde sluttet med dette. Bhg ansatte var utslitte etter en dag, og viste tydelig «endelig» når hun ble hentet. 
 

Hun var 2 år ved brudd. 

Vi har det veldig fint utenom utbruddene, og samme gjelder hos far. Hun er veldig glad i småsøsknene og leker mye med de, men tøyer strikken ofte. Vi gjør også ting alene sammen og det liker hun. Ellers gjør vi mange kreative aktiviteter, for hun er veldig glad i det. Tror det er mindre av kreative ting hos far, men vet de gjør mye og er mye sammen med andre. 
 

Har et godt forhold til stefar. Hun søker han, liker å vise han tegninger eks, tulle med han osv. De har også hatt samtaler om utageringer når det er rolig, og hva man kan gjøre istede for å slå. 

Anonymkode: 7d79a...db7

Men hun har også utageringer hos far. Hun blir ikke like fysisk mot far, men der gjør hun det mot seg selv. Biter, slår, dunker hodet osv. Ellers er det likt med beskjeder som gis, at det ofte er vanskelig å etterfølge. 

Anonymkode: 7d79a...db7

[Mt3]

Om utbruddene hadde vært bare nå som hun er i preteen perioden, en forsmak på puberteten så kunne det vært helt normalt med litt ukontrollert sinne pga hormoner. Men når du skriver at hun har vært en utfordring i barnehagen og på skolen også så bør dere absolutt søke hjelp for å se om det er noe som kan tilpasses for at hverdagen skal bli bedre.

Som flere nevner så bør du se på hvordan hun trigges, om hun kan stoppes tidligere, gis klarere/enklere beskjeder, veiledes bedre.... for hun ønsker jo å være snill og god. Du kan lese om add/adhd/asbergers... for veldig mange av tilretteleggingen som anbefales til de hjelper også godt på helt vanlige barn, alt handler kun om hvordan en tilnærmer seg situasjonen, hvordan beskjeder gis, forberede de på ting. F.eks så er det for alle barn bedre å få beskjed om at 'nå er det snart mat, så du må avslutte spillet/aktiviteten snart' så ny beskjed 'nå er det mat' da er de som regel mer forberedt og klar til å bryte opp fra det de holder på med.

[AnonymBruker]

Fjern henne fra situasjonen, ville holdt i henne til det roer seg ned. Sagt at dette var langt fra akseptabelt. Hvis hun har en diagnose ville jeg fått råd fra helsestasjon 

Anonymkode: 38358...270

[Agatha]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Med tanke på allergi og astma, har dere i ettertid av påvist diagnose tenkt over at det var noen tegn til det i forkant, nå som dere vet at hun har allergi og astma? Annet enn utagering jeg tenker på.

Anonymkode: 7d79a...db7

Både og.. hun nøys en del i noen situasjoner, så ja vi tenkte nok at hun hadde f.eks. noe allergi knyttet til katt og hund(vi har ingen av delene),men ikke at det var så ille at det påvirket hele hennes vesen. Hun klaget også en del på at hun var sliten, men vi tenkte det egentlig kom av all den energien som gikk til sinneutbrudd og gråt. Ingen tungpust, snørr eller rennende øyne... synes utrolig synd på henne i ettertid, stakkars lille..men om det heller skulle være ADHD eller forstoppelse eller et eller annet så er det jo uansett viktig å få hjelp så hun slipper å stå i konflikt hele tiden, det er jo kjempe vanskelig for henne og dere alle sammen. Jenta vår gikk en periode til BuP etter diagnosen for å bearbeide alt sinne og alle de følelsene hun hadde stått i. 

[AnonymBruker]

Høres helt ut som min sønn, han er 8 nå. Det har gitt seg litt, nå er det kun meg han innimellom er voldelig mot, men han blir fremdeles veldig fort sint for alt mulig, overganger, beskjeder osv som du nevner. Det positive er at jo eldre han blir, jo raskere ser han ut til å komme ut av det. Forstår kjempegodt hvor vanskelig dette er! Vi ha vært under utredning hos BUP for adhd/autisme, men ikke fått svar på denne enda. 

Når det gjelder utredning eller ikke: jeg forstår hva far tenker om at en evt. diagnose blir en "merkelapp", men symptomene vil jo være de samme uansett om hun får diagnose eller ikke. Forskjellen dersom hun får en diagnose er at hun kan forstå seg selv bedre, og at dere får hjelp til å hjelpe henne. Dersom hun faktisk har feks adhd, tror jeg i alle fall ikke det er bedre for henne å gå diagnostisert. 

Anonymkode: 8b533...221

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres helt ut som min sønn, han er 8 nå. Det har gitt seg litt, nå er det kun meg han innimellom er voldelig mot, men han blir fremdeles veldig fort sint for alt mulig, overganger, beskjeder osv som du nevner. Det positive er at jo eldre han blir, jo raskere ser han ut til å komme ut av det. Forstår kjempegodt hvor vanskelig dette er! Vi ha vært under utredning hos BUP for adhd/autisme, men ikke fått svar på denne enda. 

Når det gjelder utredning eller ikke: jeg forstår hva far tenker om at en evt. diagnose blir en "merkelapp", men symptomene vil jo være de samme uansett om hun får diagnose eller ikke. Forskjellen dersom hun får en diagnose er at hun kan forstå seg selv bedre, og at dere får hjelp til å hjelpe henne. Dersom hun faktisk har feks adhd, tror jeg i alle fall ikke det er bedre for henne å gå diagnostisert. 

Anonymkode: 8b533...221

Udiagnostisert, skulle det være

Anonymkode: 8b533...221

[Agatha]

Vi opplevde forresten ikke at legen og sykehuset gikk rett i diagnostisering av en nevrodivers tilstand. For de var det viktig å utelukke alt annet først, slik at jenta fikk hjelp med riktig problem.