7 åring som slår og sparker

[AnonymBruker]

Jeg har en 7 åring som slår og sparker. Hun blir veldig fort sint, og noen ganger går dette utover både gjenstander og meg. Hun knuser, ødelegger, slår og sparker i stykker ting. Møbler, speil, garderober skap - ja alt som er rundt henne. Hun hamrer også løs på meg, sparker, biter, klyper, lugger. Eksempel kan være at hun holder på med noe, også vil hun begynne med noe nytt. Hun får beskjed om å rydde opp det hun holdt på med før hun begynner med noe annet. Hun får beskjed 5-6 ganger mens hun fortsetter å ta frem det nye hun ønsker å holde på med, og totalt overser det jeg gir beskjed om. Jeg gir ny beskjed om at jeg må pakke ned det nye hun starter med om ikke hun rydder det andre først. Sier også at vi andre må rydde det gamle før vi starter med noe nytt.

Så pakker jeg sammen det nye, da hun ikke vil rydde det gamle. Da klikker hun vinkel og hamrer løs og sier en rekke stygge ting. Sparker og biter meg. Har mange blåflekker, sår og kloremerker på føtter, ben og rygg etter henne. 

Har også mindre barn som blir veldig redde når hun gjør dette. Hun blir så vilter at det er vanskelig å løfte henne vekk slik at de minste ikke blir redde. Om jeg skal greie å «ta henne vekk fra situasjonen» må jeg holde hardt, og det ønsker jeg ikke, men har flere ganger følt jeg må for å skåne de andre som står å hyler av redsel.

om jeg selv går fra situasjonen følger hun etter meg for å hamre løs videre. Hår låst meg inn på badet, men hun hamrer da så hardt i døra at jeg er redd den går i stykker og de minste står fortsatt å hyler av redsel. Om jeg tar hun med meg på badet feks får både jeg og innredning gjennomgå, og om jeg holder hendene hennes slik at hun ikke kan slå biter hun meg.

mens alt dette pågår sier jeg at jeg skjønner hun syns det er kjedelig å rydde, at jeg skjønner hun vil leke med det nye - og at hun får det etter hun har ryddet det andre. At det er greit å bli sint, men ikke lov å slå osv. Det virker ikke som noe går inn, og det kan jeg forstå når det pågår. Vi prater alltid sammen etter hun har roet seg igjen, og da blir hun veldig lei seg for at hun har slått, sparket osv og begynner ofte å gråte høyt og intenst. 
 

Er helt rådvill og fortvilet. Jeg trøster henne og klemmer henne, sier jeg er glad i henne og at jeg er her for å hjelpe henne. Hun sier hun er glad i meg også og at hun ikke greier å styre seg. 
 

Det er helt forferdelig å ikke komme seg ut av situasjonen hvor hun hamrer løs, i frykt for at hun skal ødelegge ting i huset er det «bedre» at hun hamrer på meg. Det er helt forferdelig å se hvor lei seg hun blir etterpå over en situasjon det virker som hun ikke styrer over, men som bare skjer. 
 

Trenger sårt råd på hva jeg kan gjøre når disse utbruddene oppstår..

Anonymkode: 7d79a...db7

[AnonymBruker]

Da holder du deg tett inntil henne/rundt henne og fikserer armene hennes slik at hun ikke kan slå. Du sier med rolig, men tydelig stemme (ikke sint) at «nå må jeg holde rundt deg, så du ikke skader meg eller ødelegger tingene våre. Nå står/sitter vi sånn en stund og så bare puster vi/du…heeelt rolig….heelt rolig». Hun vil sannsynligvis stritte i mot i begynnelsen, og kjempe for å komme seg løs, men du er en bauta som holder trygt rundt henne. Du simpelthen hjelper henne med å roe seg ned.

Hvis du ikke har denne nødvendige «bestemtheten» naturlig i deg, må du rett og slett mobilisere den. Du kan ikke gå og gjemme deg. Det bidrar ikke til at hun roer seg, tvert i mot. 

Anonymkode: 2186b...d21

[AnonymBruker]

Du er nødt til å holde henne, eller bruke makt for å få henne ut av situasjonen.

Dersom du ikke stopper henne når hun holder på slik, hva lærer jenta?

Når noen utagerer,og går til angrep på deg, så har du lov til å bruke fysisk makt som er nødvendig for å stanse dette. Dette kalles nødverge!

Jeg skjønner at ikke mange kjenner til dette begrepet lenger. 

Anonymkode: 3b2c8...fcb

[AnonymBruker]

Yeah, right. 

Anonymkode: a4b48...893

[AnonymBruker]

Det ikke normalt at et barn utagerer så voldsomt når det er så stort, så enten er det snakk om diagnose her, eller så må du bli tydeligere på grenser. «Jeg forstår» er ikke riktig her, for man skal ikke forstå at et barn slår, sparker og knuser. «Stopp med en gang» er mer aktuelt her. 

Anonymkode: eac18...187

[AnonymBruker]

Men hvem passer på de andre når du låser deg inne på badet?

Anonymkode: 9e855...ca1

[AnonymBruker]

Men ellers er hun helt normal? Er det kun utagering når hun må rydde? Jeg ville prøvd å kartlegge hva som trigger disse utbruddene, det kan umulig kun være i denne situasjonen.

Anonymkode: a227e...3c7

[AnonymBruker]

Du får kontakte Marlene Grøttem. 

Mulig en ny verdensmester i huset...

Anonymkode: 86916...ce9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har mange blåflekker, sår og kloremerker på føtter, ben og rygg etter henne. 

 

om jeg selv går fra situasjonen følger hun etter meg for å hamre løs videre. Hår låst meg inn på badet, men hun hamrer da så hardt i døra at jeg er redd den går i stykker og de minste står fortsatt å hyler av redsel. Om jeg tar hun med meg på badet feks får både jeg og innredning gjennomgå, og om jeg holder hendene hennes slik at hun ikke kan slå biter 

 

 

Du er ikke vel bevart som går  fra de minste mens det er rabalder. 

Anonymkode: 9e855...ca1

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har en 7 åring som slår og sparker. Hun blir veldig fort sint, og noen ganger går dette utover både gjenstander og meg. Hun knuser, ødelegger, slår og sparker i stykker ting. Møbler, speil, garderober skap - ja alt som er rundt henne. Hun hamrer også løs på meg, sparker, biter, klyper, lugger. Eksempel kan være at hun holder på med noe, også vil hun begynne med noe nytt. Hun får beskjed om å rydde opp det hun holdt på med før hun begynner med noe annet. Hun får beskjed 5-6 ganger mens hun fortsetter å ta frem det nye hun ønsker å holde på med, og totalt overser det jeg gir beskjed om. Jeg gir ny beskjed om at jeg må pakke ned det nye hun starter med om ikke hun rydder det andre først. Sier også at vi andre må rydde det gamle før vi starter med noe nytt.

Så pakker jeg sammen det nye, da hun ikke vil rydde det gamle. Da klikker hun vinkel og hamrer løs og sier en rekke stygge ting. Sparker og biter meg. Har mange blåflekker, sår og kloremerker på føtter, ben og rygg etter henne. 

Har også mindre barn som blir veldig redde når hun gjør dette. Hun blir så vilter at det er vanskelig å løfte henne vekk slik at de minste ikke blir redde. Om jeg skal greie å «ta henne vekk fra situasjonen» må jeg holde hardt, og det ønsker jeg ikke, men har flere ganger følt jeg må for å skåne de andre som står å hyler av redsel.

om jeg selv går fra situasjonen følger hun etter meg for å hamre løs videre. Hår låst meg inn på badet, men hun hamrer da så hardt i døra at jeg er redd den går i stykker og de minste står fortsatt å hyler av redsel. Om jeg tar hun med meg på badet feks får både jeg og innredning gjennomgå, og om jeg holder hendene hennes slik at hun ikke kan slå biter hun meg.

mens alt dette pågår sier jeg at jeg skjønner hun syns det er kjedelig å rydde, at jeg skjønner hun vil leke med det nye - og at hun får det etter hun har ryddet det andre. At det er greit å bli sint, men ikke lov å slå osv. Det virker ikke som noe går inn, og det kan jeg forstå når det pågår. Vi prater alltid sammen etter hun har roet seg igjen, og da blir hun veldig lei seg for at hun har slått, sparket osv og begynner ofte å gråte høyt og intenst. 
 

Er helt rådvill og fortvilet. Jeg trøster henne og klemmer henne, sier jeg er glad i henne og at jeg er her for å hjelpe henne. Hun sier hun er glad i meg også og at hun ikke greier å styre seg. 
 

Det er helt forferdelig å ikke komme seg ut av situasjonen hvor hun hamrer løs, i frykt for at hun skal ødelegge ting i huset er det «bedre» at hun hamrer på meg. Det er helt forferdelig å se hvor lei seg hun blir etterpå over en situasjon det virker som hun ikke styrer over, men som bare skjer. 
 

Trenger sårt råd på hva jeg kan gjøre når disse utbruddene oppstår..

Anonymkode: 7d79a...db7

Hva sier skolen?

Anonymkode: bc68c...3dd

[AnonymBruker]

Jeg har et barn med epilepsi, hun kan reagere veldig likt som ditt barn. Hvis jeg var deg ville jeg snakket med legen angående utredning. Det er ikke normalt at et barn på syv år reagerer sånn. Hvis ikke barnet ditt har en diagnose bør du hvertfall be om hjelp til å håndtere situasjonen, når barnet blir større blir det enda vanskeligere å stoppe henne fra å skade deg. Hva sier skolen? Er det andre ting ved henne som du reagerer på? 

Anonymkode: 0aac0...223

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Du er ikke vel bevart som går  fra de minste mens det er rabalder. 

Anonymkode: 9e855...ca1

Takk for kommentaren. Jeg går selvfølgelig ikke fra de alene da far håndterer de. Han er stefar til 7 åringen.

Anonymkode: 7d79a...db7

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Men hvem passer på de andre når du låser deg inne på badet?

Anonymkode: 9e855...ca1

Far til barna passer på de.

Anonymkode: 7d79a...db7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Far til barna passer på de.

Anonymkode: 7d79a...db7

Far eller stefar? 

Anonymkode: 43599...6f8

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Far eller stefar? 

Anonymkode: 43599...6f8

Far til de minste.

Anonymkode: 7d79a...db7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det ikke normalt at et barn utagerer så voldsomt når det er så stort, så enten er det snakk om diagnose her, eller så må du bli tydeligere på grenser. «Jeg forstår» er ikke riktig her, for man skal ikke forstå at et barn slår, sparker og knuser. «Stopp med en gang» er mer aktuelt her. 

Anonymkode: eac18...187

Tipper du ikke har vært borti dette selv? Jeg har også en sønn (med adhd) som utagerer og er det noe som ikke funker er det «stopp». For mange kan dette være som å helle bensin på bålet, og for de som utagerer er de ofte i en «transe» hvor svært lite fungerer mens det står på. I tillegg vet de fleste veldig godt at denne oppførselen ikke er ok, så hjelper lite å påpeke det i kampens hete (det må skje i fredstid). Personlig funker det best å gi han space (ikke kommentere noe og bare la han rase fra seg), eller avlede med noe morsomt. Sistnevnte prøver vi å unngå, men føler det blir bedre enn å holde han fast med makt. Funker ikke avledning, holder vi derimot fast rundt han, og sier kort «vi må holde deg så du ikke skader deg selv eller andre». Utenom det sier vi minst mulig, men om han ikke er totalt «borte» kan han roe seg ved at vi sier «ikke rart du ble lei deg, du ville jo heller…..» men den type tilbakemelding funker helst hvis utageringen ikke har startet, men vi ser at noe bygger seg opp.

Vil forøvrig råde TS til foreldrekurs alla cos, emosjonsfokusert foreldreveiledning ol. Her har vi fått noen verktøy som har gjort vår hverdag litt bedre. Vi klarer å være mer i forkant enn før. Men det er uansett noe som er slitsomt å stå i… Klem til deg TS.

Anonymkode: c5e55...8fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Takk for kommentaren. Jeg går selvfølgelig ikke fra de alene da far håndterer de. Han er stefar til 7 åringen.

Anonymkode: 7d79a...db7

Bytte da. Se om det hjelper at du tar de små og han tar 7 åringen. 

Anonymkode: 9e855...ca1

[AnonymBruker]

Her må helsevesenet kobles på. Fastlegen kan henvise til BUP. Dette er ikke normalt. Det trenger ikke å være en «bokstavdiagnose», men noe er det. 
Jeg har selv en jente på 12 med ADHD og autisme, hun har ALDRI slått eller bitt noen, aldri kastet ting i sinne, eller gått til angrep på mennesker eller inventar. (Selv ikke før hun fikk medisiner)

Anonymkode: e08a7...84a

[AnonymBruker]

Jeg har en 7-åring som kan ha noen voldsomme episoder,  men ikke i samme grad allikevel som ts beskriver.  Mistenker ADHD, men det ligger jo mye under. Det kommer ikke av ingenting, disse utbruddene.

Anonymkode: a08ca...c87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Her må helsevesenet kobles på. Fastlegen kan henvise til BUP. Dette er ikke normalt. Det trenger ikke å være en «bokstavdiagnose», men noe er det. 
Jeg har selv en jente på 12 med ADHD og autisme, hun har ALDRI slått eller bitt noen, aldri kastet ting i sinne, eller gått til angrep på mennesker eller inventar. (Selv ikke før hun fikk medisiner)

Anonymkode: e08a7...84a

Kjenner denne kommentaren irriterer meg. For det første fordi du starter med :Her må helsevesenet kobles på.... Dette er ikke normalt.

Hva med å heller starte med: Her ville jeg tatt en prat med (noen i helsevesenet). Og la vær å kom med kommentaren 'dette er ikke normalt'. Selv om mesteparten ikke opplever 'sinmeutbrudd' som dette, synes jeg det blir feil å slenge ut dette er ikke normalt. Som om det er noe feil med TS' barn. Barn er forskjellige, diagnose eller ikke. Selvfølgelig er det ikke vanlig, men hold deg for god til å kommentere dette er ikke normalt, og noe er det. 

Skjerp deg!

 

Anonymkode: 576f9...ec9