Fortsatt singel og barnløs i slutten av 30-årene

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det er en rasistisk stereotype skrevet av en misunnelig norsk kvinne 🤣

Uansett får begge det bedre selv om det var sant 😁

Anonymkode: b0e6d...361

Du må forstå logikken deres. De har bestemt at enkelte menn i Norge aldri skal få seg dame eller mus, og da føler de at norske menn jukser om de finner seg andre i utlandet som vil ha dem. Så da drar de frem ting som at "hun er kjøpt" og at det er "uetisk" eller alt mulig annet for å gjøre at menn føler seg ille for å ha søkt lykken i utlandet. 

Anonymkode: 20e69...676

[imagineme]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hva bringer du til et forhold? Hva har du å bidra med? Hvorfor skal en kvinne velge å dele hverdagen sin med deg? 

Hvilke egenskaper og kvaliteter ser du etter hos en partner?

Hvilke behov har du i det daglige? Hvilke behov har du i et forhold?

Anonymkode: ee664...1c6

Dette er litt av problemet i dagens datingkultur. Det er blitt til et jobbintervju, rett og slett.

Hva skjedde med "jøss, du var koselig å henge med - la oss fortsette å henge og se om noe utvikler seg".

Noen ganger ble det mer enn vennskap, andre ganger ble det et sterkere vennskap.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Du må forstå logikken deres. De har bestemt at enkelte menn i Norge aldri skal få seg dame eller mus, og da føler de at norske menn jukser om de finner seg andre i utlandet som vil ha dem. Så da drar de frem ting som at "hun er kjøpt" og at det er "uetisk" eller alt mulig annet for å gjøre at menn føler seg ille for å ha søkt lykken i utlandet. 

Anonymkode: 20e69...676

Jeg tror det er en følelsesmessig knee jerk-reaksjon 

5 minutter siden, imagineme said:

Dette er litt av problemet i dagens datingkultur. Det er blitt til et jobbintervju, rett og slett.

Hva skjedde med "jøss, du var koselig å henge med - la oss fortsette å henge og se om noe utvikler seg".

Noen ganger ble det mer enn vennskap, andre ganger ble det et sterkere vennskap.

Hva bringer damen til bordet da? Det er det aldri spørsmål om:

 

 

Anonymkode: b0e6d...361

[AnonymBruker]

7 minutter siden, imagineme said:

Dette er litt av problemet i dagens datingkultur. Det er blitt til et jobbintervju, rett og slett.

Hva skjedde med "jøss, du var koselig å henge med - la oss fortsette å henge og se om noe utvikler seg".

Noen ganger ble det mer enn vennskap, andre ganger ble det et sterkere vennskap.

Kunne ikke sagt det bedre selv.

Anonymkode: 145a0...234

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du må forstå logikken deres. De har bestemt at enkelte menn i Norge aldri skal få seg dame eller mus, og da føler de at norske menn jukser om de finner seg andre i utlandet som vil ha dem. Så da drar de frem ting som at "hun er kjøpt" og at det er "uetisk" eller alt mulig annet for å gjøre at menn føler seg ille for å ha søkt lykken i utlandet. 

Anonymkode: 20e69...676

Du ser på det fra feil perspektiv.

Syns du virker å glemme at mennene dette gjelder er dem som har urealistiske forventinger til kvinner sammenlignet med hva de selv er. Det er der det i stor grad ligger. De vil ha noen som er ung og fin, men får de unge og fine det samme i retur? Nei. De vil ha noen som er takknemlig, vil de få noen som det i retur? Nei de vil få noen som krever langt forbi fornuften. De vil få en overfladisk person som ikke kan levere prisen det koster at det skal være verdt det for noen å bruke av tiden sin og nærheten sin i livet på det istede for det de egentlig ønsker. 

Har han dratt til utlandet, blitt kjent med kvinner i normale settinger, blitt glad i hverandre og bry seg om henne som person, istede for å kjøpe med seg ei som er i utelivet tilgjengelig for nettop det, og briefe penger han ikke kan briefe i eget land så er det nok ekte. 

Jeg vet ikke hvor reflektert du er.

Anonymkode: a2dc7...a83

[AnonymBruker]

Nå skal jeg være litt realistisk her. Ville tenkt mange ville skydd unna en med adhd som partner. Manglende impulskontroll, alltid på, tidligere problemer med penger, festing alkohol etc. ville ikke vært faktorer som sa at denne personen ville passet til et familieliv.

Når det gjelder barn er sannsynligheten for å få et barn med adhd altfor stor. Med adhd, autisme eller tourettes er sjansene store for at et barn får en av de tre selv om man «bare» har en av dem (ja, jeg har lest mye fagstoff rundt dette fra USA og Europa pga barn med asperger).  Ha i alle fall dette i tankene når du tenker på å få biologiske barn. Har du kapasitet til å håndtere et slikt barn? Jeg var på et autismekurs med mange andre foreldre. De foreldrene som hadde adhd der hadde både 2 og 3 barn med adhd og barneautisme eller adhd og asperger.  De hadde lav kapasitet til å følge opp barna, hadde ofte barnevernet inne og de var helt åpne om at de ikke håndterte sine egne utfordringer med adhd sammen med flere barn med samme diagnose og autisme.

Man skal ha en likeverdig partner og kunne følge opp de barna man setter til verden uansett om de har diagnose eller ikke. Er du i tvil bør du heller enten være alene og ha familie og venner rundt deg, eller skaffe en partner som er ferdig med barn hvor du kan være en bonusfar ut i fra det du eventuelt mestrer og hun aksepterer. Er dårlig gjort å ta inn ei importdame som sitter der uten å kunne velge deg vekk…

Anonymkode: 76464...b6a

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Nå skal jeg være litt realistisk her. Ville tenkt mange ville skydd unna en med adhd som partner. Manglende impulskontroll, alltid på, tidligere problemer med penger, festing alkohol etc. ville ikke vært faktorer som sa at denne personen ville passet til et familieliv.

Når det gjelder barn er sannsynligheten for å få et barn med adhd altfor stor. Med adhd, autisme eller tourettes er sjansene store for at et barn får en av de tre selv om man «bare» har en av dem (ja, jeg har lest mye fagstoff rundt dette fra USA og Europa pga barn med asperger).  Ha i alle fall dette i tankene når du tenker på å få biologiske barn. Har du kapasitet til å håndtere et slikt barn? Jeg var på et autismekurs med mange andre foreldre. De foreldrene som hadde adhd der hadde både 2 og 3 barn med adhd og barneautisme eller adhd og asperger.  De hadde lav kapasitet til å følge opp barna, hadde ofte barnevernet inne og de var helt åpne om at de ikke håndterte sine egne utfordringer med adhd sammen med flere barn med samme diagnose og autisme.

Man skal ha en likeverdig partner og kunne følge opp de barna man setter til verden uansett om de har diagnose eller ikke. Er du i tvil bør du heller enten være alene og ha familie og venner rundt deg, eller skaffe en partner som er ferdig med barn hvor du kan være en bonusfar ut i fra det du eventuelt mestrer og hun aksepterer. Er dårlig gjort å ta inn ei importdame som sitter der uten å kunne velge deg vekk…

Anonymkode: 76464...b6a

Han har hatt de problemene. Men selv da han var udiagnostisert med ADHD så klarte han jo å fullføre en mastergrad i en prestisjeutdanning han ikke hadde noe interesse for. Det er jo ikke akkurat en ekstrem impulskontroll. Det er mer selvdisiplin enn gjennomsnittspersonen har.  Og han tok ny utdanning for å få en jobb han likte som igjen viser at han faktisk har både selvdisiplin og evne til å gjennomføre endringer for å få et bedre liv. Han har kuttet ut festingen og alkoholen og han eier i dag leilighet på vestkanten.

Ja, han har ADHD og ADHD er arvelig. Samtidig i dag vil barna få mye mer hjelp enn da trådstarter var barn.  Barn med ADHD, autisme blir fanget opp mye tidligere og kan få mer tilrettelegging enn for 30 år siden.  Det at trådstarter har fått diagnosen gjør jo også at han kommer til å være spesielt obs om han ser at barna har tegn til ADHD.  Og trådstarter er som sagt ikke verre rammet enn at han klarte å gjennomføre en prestisjeutdanning han ikke var motivert for selv om han var udiagnostisert med ADHD. Han er mer ressurssterk enn gjennomsnittet. 

Er helt enig i at det er en dårlig løsning å importere en dame fra utlandet. Trådstarter er også en svært attraktiv mann så han burde heller ikke ha noe behov for å importere en dame fra utlandet. 

Anonymkode: 0b82e...744

[AnonymBruker]

TS, jeg kjenner meg mye igjen det du skriver, jeg har nettopp vært utredet for ADHD nå i en alder av 41 år. Jeg er ikke hardt rammet, men har nok gitt meg en del utfordringer. Syntes dette samfunnet bare er helt galt og stressende. Kunne noen ganger ønske jeg bodde i en liten hytte dypt inne i gamleskogen, da jeg er veldig glad i naturen.

Jeg  er derimot i litt verre situasjon en deg, da jeg har prøvd å omskolere meg, men ikke lykkes. Så er uten jobb nå og eier heller ikke egen leilighet, ikke at det er oppskriften på lykke nødvendigvis.

Jeg vurdere medisiner, for å takle stress bedre osv, men hørt det har noe bieffekter!? At det kan gå utover sexlysten?

Har derimot dame, men hun har 2 relativt små barn fra tidligere forhold og drømmen om å skape egen familie har jeg gitt opp. Livet ble ikke helt som jeg ønsket og prøver å akseptere det.

Anonymkode: bc2d2...4e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.3.2024 den 2.23):

Norske damer er som arbeidsmarkedet. Før i tiden var det mulig å få en god jobb selv uten fullført vgs. I dag må man ha mastergrad bare for å være renholder. Sånn er det med damer også, før kunne man få seg ei bra dame selv om man slet med litt av hvert. I dag er det bare å glemme å få dame om man ikke har perfekt "cv".

Ditt beste håp er nok å lete i utlandet. Og da først og fremst i utviklingsland. Der arbeidsmarkedet og damene fortsatt er slik det var i Norge for 50 år siden.

Anonymkode: 359e4...370

Grunnen til at menn føler at flere menn hadde sjans før var fordi kvinnene ofte ikke fikk jobbe, måtte gifte seg osv. Måtte ha en forsørger. Nå må vi ikke ha en forsørger og dermed kan vi velge utifra hva vi ønsker, ut fra følelser osv. Så for mennene er det bare å jobbe med seg selv , og bare fordi man er mann med jobb så har man ikke «krav» på en dame.

Anonymkode: ebb58...af5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2024 den 23.57):

Jeg er en mann som nærmer seg 40 og som fortsatt er singel og uten barn. En kort, litt modifisert versjon av hva det kan komme av:

Jeg fant ut at jeg har adhd da jeg var godt voksen, og det har nok bidratt til at det har vært vanskelig å binde seg, samt styre økonomien. Jeg har slitt psykisk og følte meg alltid utenfor i oppveksten. Da vi ble eldre, syntes plutselig jentene jeg var kjekk, så det var lett å få seg dame på fest. Men jeg ikke hatt noen lange forhold, bare mange partnere. Jeg likte også å gå på "jakt" før. Etter VGS brukte jeg mange år på et tungt og langt prestisje-studie jeg egentlig hatet for så å jobbe flere år uten å trives med det. Jeg prøvde på en måte å "passe inn". Jeg "veide opp" med mye fest og drikke, reising, og trening. Da jeg til slutt ikke fikset å jobbe, måtte jeg flytte hjem til foreldrene mine.

Så fikk jeg stilt diagnosen og begynte med medisiner og terapi, i tillegg til yoga. Yoga og mindfulness er kanskje det som har hjulpet mest. Jeg har så å si kuttet ut alkohol og fest. Jeg fikk tatt en ny utdannelse som jeg faktisk syntes var kjempespennende. Jeg har nå endelig en jobb som passer meg og leilighet på vestkanten. Selv om jeg fortsatt vil si jeg har noen vansker, går ting egentlig mye bedre enn før.

Jeg ønsker å gifte meg med en søt dame og stifte familie. Men nå klarer jeg liksom ikke å møte noen! Det er vanskelig i den alderen jeg er i. Den siste jeg møtte på en singelfest sa kort tid etterpå at hun måtte ta seg av ei venninne og derfor ikke kunne date. Jeg lurer innimellom på om damer tenker sitt når de får høre at jeg ikke har vært gift eller samboer?

Jeg er som sagt høyt utdannet (5+ år), relativt veltrent og til tross for konsentrasjonsvansker snakker jeg et par ekstra språk enn norsk og engelsk. Men viktigst: jeg har innsett verdien av et ordentlig forhold. Det er egentlig bittert at jeg ikke gjorde det før.

Men hvor kan jeg møte noen som vil gifte seg og ha familie i min alder? Jeg burde helst finne meg ei mellom 30 og 35. Det virker ikke som om norske damer i rett alder vil satse på meg, så jeg burde kanskje finne meg ei utenlansk? Jeg er til gjengjeld stresset og lurer på om det aldri skjer. Og, kanskje det viktigste: hvordan skal jeg forklare hvorfor jeg ikke har funnet noen før nå? Burde jeg si det som det er - at det sannsynligvis skyldes psyken?

Er det noen her som har noen forslag?

Anonymkode: 03be6...318

Har du orden på økonomien og bor for deg selv i dag? Altså du trenger ikke være rik, men at du betjener livsstilen din og ikke har økonomiske utfordringer som sliter på psyken? I såfall ville jeg hivd meg rundt på datingsidene og virkelig gjort en innsats. Meld deg også inn hos MatchMe hvor det er sykt bra damer som betaler for å komme i kontakt med bedre menn enn det de finner på datingappene. Men den siden krever at du har orden på økonomien og kan betjene livsstilen din. At du har høyere utdannelse er også ett pluss der. Venus og Mars kan også anbefales, men ikke betal for tjenesten. Si at du vil matches med kvinnelige kunder. (de har en tendens til å prøve å lure penger ut av menn... ) 

Anonymkode: 6601f...8c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har du orden på økonomien og bor for deg selv i dag? Altså du trenger ikke være rik, men at du betjener livsstilen din og ikke har økonomiske utfordringer som sliter på psyken? I såfall ville jeg hivd meg rundt på datingsidene og virkelig gjort en innsats. Meld deg også inn hos MatchMe hvor det er sykt bra damer som betaler for å komme i kontakt med bedre menn enn det de finner på datingappene. Men den siden krever at du har orden på økonomien og kan betjene livsstilen din. At du har høyere utdannelse er også ett pluss der. Venus og Mars kan også anbefales, men ikke betal for tjenesten. Si at du vil matches med kvinnelige kunder. (de har en tendens til å prøve å lure penger ut av menn... ) 

Anonymkode: 6601f...8c3

Jeg har nå endelig leilighet, bil og alt det der. 
Men jeg vil ikke kalle meg rik..

Anonymkode: 03be6...318

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

innsats

 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har du orden på økonomien og bor for deg selv i dag? Altså du trenger ikke være rik, men at du betjener livsstilen din og ikke har økonomiske utfordringer som sliter på psyken? I såfall ville jeg hivd meg rundt på datingsidene og virkelig gjort en innsats. Meld deg også inn hos MatchMe hvor det er sykt bra damer som betaler for å komme i kontakt med bedre menn enn det de finner på datingappene. Men den siden krever at du har orden på økonomien og kan betjene livsstilen din. At du har høyere utdannelse er også ett pluss der. Venus og Mars kan også anbefales, men ikke betal for tjenesten. Si at du vil matches med kvinnelige kunder. (de har en tendens til å prøve å lure penger ut av menn... ) 

Anonymkode: 6601f...8c3

Skal gjøre det! Skal virkelig gjøre en innsats!!

Anonymkode: 03be6...318

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med en som deg ts  han var riktignok 10 år yngre da han møtte meg og vi er jevngamle, men en mann på 30 med ingen forhold bak seg er jo også litt spesielt. Han var den kjekke, evigsingle adhd-karen som ikke fikk festet rot.

For oss var det rett og slett match på en fest. Tenkte ikke så nøye over hvorfor han ikke hadde vært i forhold. I starten avskrev han det bare med at han hadde nytt å være den evigsingle ungkaren med mange jern i ilden. Jeg kjøpte den jeg! Nå er det gått 10 år, vi er lykkelig gift og har en nydelig sønn.

Synes det høres ut som du overtenker. Ta litt lett på det, le det litt bort om temaet «evigsingel» dukker opp.

Og du, jeg er også nevrodivergent (Asperger). Hva med å melde deg inn i adhd foreningen (eller noe?) og delta på noe aktivitet der? Like barn leker gjerne best - ikke minst forstår hverandre best!

Anonymkode: 4acf3...e03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ble sammen med en som deg ts  han var riktignok 10 år yngre da han møtte meg og vi er jevngamle, men en mann på 30 med ingen forhold bak seg er jo også litt spesielt. Han var den kjekke, evigsingle adhd-karen som ikke fikk festet rot.

For oss var det rett og slett match på en fest. Tenkte ikke så nøye over hvorfor han ikke hadde vært i forhold. I starten avskrev han det bare med at han hadde nytt å være den evigsingle ungkaren med mange jern i ilden. Jeg kjøpte den jeg! Nå er det gått 10 år, vi er lykkelig gift og har en nydelig sønn.

Synes det høres ut som du overtenker. Ta litt lett på det, le det litt bort om temaet «evigsingel» dukker opp.

Og du, jeg er også nevrodivergent (Asperger). Hva med å melde deg inn i adhd foreningen (eller noe?) og delta på noe aktivitet der? Like barn leker gjerne best - ikke minst forstår hverandre best!

Anonymkode: 4acf3...e03

Jeg HAR faktisk bare vært singel i to år nå, men det var et kort forhold, like under et år. Men det var mitt lengste. Før det hadde jeg datet noen damer i 3-4-5 måneder, pluss en gang jeg var på utveksling var jeg sammen med ei det første semesteret. Så jeg er ikke HELT UTEN forhold bak meg. Men de er korte.. 

Så var det som sagt mange år i 20- og 30- årene der jeg ikke trivdes med jobb og studier. Så fulgte nye studier mens jeg bodde hjemme. Det er ikke så lett da heller..

Nå føler jeg at jeg er på er bedre spor, med medisiner og forskjellige grep for å fungere bedre. Nå håper jeg! Takk for oppmuntring.

Hvilken forening er det du snakker om?

 

Anonymkode: 03be6...318

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.3.2024 den 9.23):

Har du orden på økonomien og bor for deg selv i dag? Altså du trenger ikke være rik, men at du betjener livsstilen din og ikke har økonomiske utfordringer som sliter på psyken? I såfall ville jeg hivd meg rundt på datingsidene og virkelig gjort en innsats. Meld deg også inn hos MatchMe hvor det er sykt bra damer som betaler for å komme i kontakt med bedre menn enn det de finner på datingappene. Men den siden krever at du har orden på økonomien og kan betjene livsstilen din. At du har høyere utdannelse er også ett pluss der. Venus og Mars kan også anbefales, men ikke betal for tjenesten. Si at du vil matches med kvinnelige kunder. (de har en tendens til å prøve å lure penger ut av menn... ) 

Anonymkode: 6601f...8c3

Kjenner du noen som har møtt noen gjennom MatchMe? 

Anonymkode: 03be6...318

[DelvisPresley]

Er i slutten av 30-årene selv. Har vel innsett (men ikke akseptert) at det ikke blir barn.

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (10 minutter siden):

Er i slutten av 30-årene selv. Har vel innsett (men ikke akseptert) at det ikke blir barn.

Er du mann? Da er det vel ikke for sent?

Anonymkode: 03be6...318

[AnonymBruker]

Du må i alle fall ikke gå i fella og høre på incelsene her som svarer at ingen norske kvinner vil gi deg en sjanse. Jeg har flere snille, pene, barnløse og oppegående venninner i midten - slutten av 30-åra som absolutt kunne blitt sammen med en som deg. Du trenger jo ikke å skrike ut på første date at du har lite erfaring med forhold osv, men svar åpent og ærlig på spørsmål. Bare gå på noen dates davel, prøv deg frem. Det er så mange vakre single kvinner i Norge at det bør ikke være et problem for en høyt utdannet mann som er for likestilling, eier sin egen leilighet osvosv å finne seg en partner. Det er ganske få slike menn! Jeg tror du stiller sterkt på «markedet», men jeg ville søkt i alderen 30-40 og ikke utelukket kvinner over 35. Du er jo tross alt 40 år selv, så mange 30-åringer vil tenke at du er eldgammel (jeg feks er 31 og er gift med en mann som er 29, ville aldri fått barn med en mann som er nesten ti år eldre enn meg). Ellers lykke til i jakten på kjærligheten! 

Anonymkode: 3e7ee...c83

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Du må i alle fall ikke gå i fella og høre på incelsene her som svarer at ingen norske kvinner vil gi deg en sjanse. Jeg har flere snille, pene, barnløse og oppegående venninner i midten - slutten av 30-åra som absolutt kunne blitt sammen med en som deg. Du trenger jo ikke å skrike ut på første date at du har lite erfaring med forhold osv, men svar åpent og ærlig på spørsmål. Bare gå på noen dates davel, prøv deg frem. Det er så mange vakre single kvinner i Norge at det bør ikke være et problem for en høyt utdannet mann som er for likestilling, eier sin egen leilighet osvosv å finne seg en partner. Det er ganske få slike menn! Jeg tror du stiller sterkt på «markedet», men jeg ville søkt i alderen 30-40 og ikke utelukket kvinner over 35. Du er jo tross alt 40 år selv, så mange 30-åringer vil tenke at du er eldgammel (jeg feks er 31 og er gift med en mann som er 29, ville aldri fått barn med en mann som er nesten ti år eldre enn meg). Ellers lykke til i jakten på kjærligheten! 

Anonymkode: 3e7ee...c83

TS sier han vil ha barn. Så da må han gå ned i alder på dama. Slutten av 30-årene blir da for høyt. Og du selv sier du aldri ville gått for en 10 år eldre.

Anonymkode: b0e6d...361

[DelvisPresley]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er du mann? Da er det vel ikke for sent?

Anonymkode: 03be6...318

Egentlig handler det ikke om at det er for sent. Bare at det aldri har ligget i kortene for meg, og at jeg ikke er skapt for å få meg en partner. 

Jeg mangler noe udefinerbart hva gjelder sosiale interaksjoner med mennesker, men jeg vet ikke hva. At man ikke har venner i min alder sier vel noe. Og jeg har alltid unngått sosiale sammenkomster.