Kjæreste som er litt småkontrollerende

[AnonymBruker]

Det er godt mulig det kan være praktisk med sporing. Problemet er at det er en kontrollerende mann som vil ha sporingen. Om det var TS selv som sa «I dag skal jeg være mye på farten og rekker ikke ringe, så jeg skrur på sporing så du vet hvor jeg er», ville det vært noe helt annet.

Selv forbanner jeg moderne teknologi når jeg hører slike historier. Når teknologien finnes, blir det vanskeligere å avvise kontrollerende partnere, og det blir flere diskusjoner. For meg hadde dette vært helt uaktuelt. Jeg misliker tanken på at noen skal ha oversikt over meg til enhver tid. Når jeg går til nærmeste senter og kjøper meg et par sko, vil jeg kunne ta en avstikker innom en park og sette meg på en benk en halvtimes tid uten at alt sånt legges merke til. Og hadde jeg hatt en kjæreste som krevde å vite alt ville jeg gjort det slutt.

Anonymkode: f4f10...b10

[AnonymBruker]

Erdusikker skrev (12 timer siden):

Skjønner ikke hvorfor folk stresser så mye. Er praktisk å på snapmap, er du redd for at dette er for å kontrollere er du enten ustabil eller sammen med feil person.

Meg og dama har på «kartet» på hverandre, veldig lettvint. Ikke en gang har jeg tenkt at ho bruker det til å kontrollere meg😂😂

Jeg er 53 år og har levd mange år før snapmap eksisterte. Skjønner ikke hvorfor man må SE hvor den andre personen befinner seg til en hver tid. Men har forstått at dere som er yngre ser på det som helt naturlig. Kunne aldri falle meg inn å dele min posisjon med noen.

Anonymkode: 0d2c1...fdb

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vi er voksne og møttes for to år siden. I det siste har jeg begynt å bli litt sliten og jeg tror det er han som er grunnen til det. Men jeg vet ikke helt… Veldig rart, for jeg er veldig usikker på om vi har en sunn relasjon eller ikke.

Han er en mann som er der for meg 100%, og det er jeg for han også. Klar for å forplikte seg, respekterer alt og alle rundt seg , snill. Men dessverre litt usikker på vårt forhold dersom jeg ikke kjekker inn ofte , eller gir han kjærlighet hele tiden.

Han er usikker når jeg skal ha egentid fordi han tror jeg ikke vil være sammen med han lenger. Jeg har spurt han om jeg gir han noen signaler som gjør at han tenker sånn, og det bekrefter han, men han klarer ikke helt å forklare HVA det er. Annet enn at han er redd for at jeg forlater han. 

Han vil ha sporing på snap på meg og reagerer dersom jeg setter den på «spøkelse». Grunnen er fordi han synes det er mest praktisk å vite hvor jeg er.. 🥴 

Dersom jeg reiser meg fra sofaen, spør han alltid hva jeg skal. Går jeg ut i garasjen spør han meg. Forklarer det med at det er koselig å gi hverandre beskjed. Han selv gir omtrent beskjed dersom han går på do…..

 

Altså han er fin på mange måter, men desse tingene er litt rare.. og litt kvelende. Han ønsker å bo sammen, men jeg blir jo litt usikker når han skal vite alt. Jeg har bodd med en mann før , og det var aldri sånn.. 

Da var det litt sånn: hvor har du vært siste 3 timene? Butikken? Åja👍

Anonymkode: 12827...4dc

Dette høres ikke friskt ut . En mann som er trygg og god , ville aldri satt sporing eller kontrollert en kjæreste . Stort rødt flagg 

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Dersom jeg reiser meg fra sofaen, spør han alltid hva jeg skal.

Jeg fatter ikke at det er mulig å ikke bli skikkelig irritert av en slik oppførsel. Jeg hadde svart frekt. Sagt at jeg skulle på do, hva slags utfall jeg ventet og spurt om han ville komme og inspisere etterpå. Eller at jeg skulle over gangen og ha en skikkelig runde med naboen.

Dumme spørsmål fortjener dumme svar.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg er 53 år og har levd mange år før snapmap eksisterte. Skjønner ikke hvorfor man må SE hvor den andre personen befinner seg til en hver tid. Men har forstått at dere som er yngre ser på det som helt naturlig. Kunne aldri falle meg inn å dele min posisjon med noen.

Anonymkode: 0d2c1...fdb

Samme her. Det har løst seg helt fint i mitt snart 50-årige liv uten at jeg har måttet vite hvor andre befinner seg til enhver tid. Jeg kan heller ikke komme på noen hendelse hvor det hadde vært uhyre praktisk å vite hvor en annen var uten at det har løst seg med en telefon eller melding. Men så er jeg også vant til at man gir beskjed dersom man blir forsinket el.l.

Jeg skal heller gå med på at mine barn kan få spore meg dersom jeg begynner å bli «tutlete». 

Anonymkode: c6eea...4a0

[AnonymBruker]

Jeg finnes ikke sjalu og er heller ikke kontrollerende. Han kan gjøre nett hva han vil. 

Men, om vi sitter sammen i sofaen og han reiser seg føler jeg det er naturlig å si hva han skal. Skal han på do og være borte i tre minutter, eller skal han gå på trening å være borte i to timer? Eller skal han legge seg? Informasjonen om hva han skal påvirker jo mine valg. 

Når jeg reiser meg fra sofaen, eller går ut av stua om vi er der begge to, så sier jeg også gjerne hva jeg skal. 

Dette finner jeg hverken kvelende eller kontrollerende. Det handler om samhandling i et samliv, føler jeg. Men, du må selvsagt finne ut av hva som er dine grenser og hvordan du vil ha det. 

Ikke alle skjønner konseptet med egentid - her bør dere snakke sammen og komme til enighet. Han kan ikke bli redd for at du skal forlate han hver gang du trenger en kveld for deg selv. Her må du finne ut av hva du tåler og sette dine grenser. Det at han er redd for å bli forlatt kan føre til at han blir forlatt - det kan det være greit å kommunisere. 

Snapkartet - han har ingen rett til at du skal ha det på. At han blir betrygget av av å vite hvor du er, er helt irrelevant. Som andre sier, hans indre problemer må han løse selv, og ikke legge over på deg. 

Anonymkode: 9bc71...699

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ja, det er slik min samboer også er. 

Men jeg har aldri opplevd det som kontrollerende atferd.. Altså at hun sier hva jeg får lov til og ikke får lov til.  

Jeg mener hun bare er nysgjerrig, ikke noe mer spennende enn det. 

Anonymkode: 66176...08d

Er du i et forhold til moren din? Hun som fortalte deg hva du fikk lov til og ikke.

Anonymkode: 547b5...366

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Han er ikke «typen» til å være voldelig, så tror ikke han går der altså. Han sier han forstår at det er slitsomt, men at han er så redd for å miste meg at han klarer ikke la være.

Anonymkode: 12827...4dc

Men da trenger han terapi. Gi ham gavekort på psykolog/livscoach. Bra at han innrømmer det, men da bør han også jobbe med problemet. Det er HANS problem, ikke ditt.

Anonymkode: 32736...901

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (39 minutter siden):

Jeg fatter ikke at det er mulig å ikke bli skikkelig irritert av en slik oppførsel. Jeg hadde svart frekt. Sagt at jeg skulle på do, hva slags utfall jeg ventet og spurt om han ville komme og inspisere etterpå. Eller at jeg skulle over gangen og ha en skikkelig runde med naboen.

Dumme spørsmål fortjener dumme svar.

Trådstarter her.

Vi er veldig forskjellige alle leser jeg. Noen liker detaljer, andre ikke. Jeg er av siste sort. Kjæresten min er nok av den første, som ønsker å samhandle i alle situasjoner.

Et eksempel på dette kan være: Det er søndag og jeg har planer med en venninne. Jeg og kjæresten ligger å småkysser og koser i sengen , før jeg sier jeg må stå opp for å rekke avtalen. Dusjer, spiser litt og er litt travel. Kjæresten står opp og går litt etter meg der jeg er. Jeg bare lar han gå ette fordi jeg vet han liker det. Men så kan han til slutt si:  Hvorfor sier du ikke god morgen? Og «forlanger» mer kyss og kos. 

Jeg følte meg ferdig i sengen, nå ville jeg ha fred. Han vil kose helt ut til skoa er på. 

Vi skulle være fra hverandre 5 timer. 

Anonymkode: 12827...4dc

[Carrot]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Han er ikke «typen» til å være voldelig, så tror ikke han går der altså. Han sier han forstår at det er slitsomt, men at han er så redd for å miste meg at han klarer ikke la være.

Anonymkode: 12827...4dc

dette er bare en forklaring han gir deg på sitt kontrollbehov, det er fordi.... faktum er at han har et kontrollbehov, og at det aldri vil bli mindre. Jeg ville ikke kunne levd med at jeg resten av livet skulle stå til rette for tiden min også når jeg går på do for at han ikke skal "føle" slik eller sånn, han får ta ansvar for sine følelser selv tenker jeg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Men, om vi sitter sammen i sofaen og han reiser seg føler jeg det er naturlig å si hva han skal. Skal han på do og være borte i tre minutter, eller skal han gå på trening å være borte i to timer? Eller skal han legge seg? Informasjonen om hva han skal påvirker jo mine valg. 

Når jeg reiser meg fra sofaen, eller går ut av stua om vi er der begge to, så sier jeg også gjerne hva jeg skal. 

Dette finner jeg hverken kvelende eller kontrollerende. Det handler om samhandling i et samliv, føler jeg. Men, du må selvsagt finne ut av hva som er dine grenser og hvordan du vil ha det. 

Dette er gjerne naturlig dersom dere ikke har for vane å spontant fortelle hverandre at dere skal ut av huset og bli borte i timevis.
 

Jeg er vant til at man informerer hva man skal dersom man reiser seg opp for så å gå ut av huset eller gjøre noe som tar tid, så i 90% av tildekkende blir det ikke informert/spurt om hva man skal. Ingen av husene jeg har bodd i hittil har vært så enorme at det er svært tidkrevende eller umulig å finne den andre.

Anonymkode: c6eea...4a0

[Amadeus89]

Det begynner med de små tingene. Kom deg ut. Aldri få barn eller kjøp bolig med denne mannen. 

[AnonymBruker]

Hjelpes, her var det mye svartmaling av det som virker som en snill mann med en del usikkerhet. Klart man ikke trenger å finne seg i alt, men han virker da som en du kan snakkes med. Ville bare forklart at du kan stoles på, du skal ingen steder, men dere er ulike og de konstante betryggelsene kan bli krevende for deg. 

Jeg lever med en som har vært i et særdeles dårlig forhold før. Verdens snilleste person, som bare vil meg godt. Passer på meg, steller rundt meg, bekymrer seg for meg- og er livredd for å miste meg. Jeg skjønner at han fungerer litt annerledes enn meg og gir ham den betryggelsen han trenger. Han er heller ikke sjalu, prøver aldri å kontrollere meg i noen situasjoner, blir aldri sint. Han har bare sine greier og vi har et godt liv på tross av det. Jeg har også mine greier, ingen er jo perfekte? 

 

Anonymkode: eed55...d28

[AnonymBruker]

Erdusikker skrev (1 time siden):

2. Mail kan være nyttig dersom man har ansvar for ting sammen, f.eks forsikring, lån, eller barn. Lurt å ha en felles mail, men hvis kjæresten min trengte tilgang til mailen min hadde ikke jeg laget kaos for det.

Hvis man tegner forsikringer sammen, deler man vel årlig papirer om dette? Uansett står det ingenting på mail, alt ligger i kontoen hos forskningsselskapet, der man ofte bruker personlig bankID for å logge seg inn, og i nettbanken der man alltid bruker dette. Dette er jo nettopp for å hindre at informasjonen er lett å dele. 

Anonymkode: bb826...054

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Trådstarter her.

Vi er veldig forskjellige alle leser jeg. Noen liker detaljer, andre ikke. Jeg er av siste sort. Kjæresten min er nok av den første, som ønsker å samhandle i alle situasjoner.

Et eksempel på dette kan være: Det er søndag og jeg har planer med en venninne. Jeg og kjæresten ligger å småkysser og koser i sengen , før jeg sier jeg må stå opp for å rekke avtalen. Dusjer, spiser litt og er litt travel. Kjæresten står opp og går litt etter meg der jeg er. Jeg bare lar han gå ette fordi jeg vet han liker det. Men så kan han til slutt si:  Hvorfor sier du ikke god morgen? Og «forlanger» mer kyss og kos. 

Jeg følte meg ferdig i sengen, nå ville jeg ha fred. Han vil kose helt ut til skoa er på. 

Vi skulle være fra hverandre 5 timer. 

Anonymkode: 12827...4dc

Uffda....du har jo fått en hundevalp, en som dilter etter og piper utafor dodøra 😑

Selvtillit er tiltrekkende, det han viser nå derimot vil bli veldig irriterende og turn off. 

Kanskje du skulle fortelle ham dét...?

Anonymkode: 547b5...366

[Erdusikker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis man tegner forsikringer sammen, deler man vel årlig papirer om dette? Uansett står det ingenting på mail, alt ligger i kontoen hos forskningsselskapet, der man ofte bruker personlig bankID for å logge seg inn, og i nettbanken der man alltid bruker dette. Dette er jo nettopp for å hindre at informasjonen er lett å dele. 

Anonymkode: bb826...054

Er en forsikringstaker, hos de fleste selskaper må man logge inn med bank id. Hos noen får man en link på mail man må følge, da kan det være praktisk

[AnonymBruker]

Herregud jeg hadde aldri orket en sånn partner.

Mulig vi er ekstreme andre veien. Vi følger ikke hverandre på noen sosiale medier utover Facebook pga arrangementer osv.

Jeg aner virkelig ikke hvem hun har på snap eller følger på insta. Den dagen sosiale medier tar så mye plass og inntar den rollen i livet noen her beskriver, er dagen jeg sletter dem alle.

Anonymkode: 18705...439

[AnonymBruker]

Enten må han jobbe med seg selv og sine usikkerheter, ellers hadde jeg gått om jeg var deg. 

Min eks er også en kontrollerende mann. Han mente det var normal folkeskikk å si ifra hvor man går, selvom jeg ikke forlatte huset. Gikk jeg i et annet rom uten å gi beskjed først så tok det ikke lang tid før han kom og lette etter meg. 
Det er nå 6-7år siden jeg gikk fra han og fordi jeg deler omsorg for barn med den mannen så er kontrollbehovet hans fortsatt veldig tilstedeværende i mitt liv. Han bruker barnet for å utøve kontroll ovenfor meg og mitt liv. 
Jeg er sliten og det finnes ingen som kan hjelpe, livet mitt har blitt et mareritt jeg ikke kan få våknet fra og jeg har tapt stort både økonomisk og helsemessig. 

Jeg ville ALDRI ALDRI blitt sammen med en sånn mann igjen. Jeg skulle ønske noen så galskapen da jeg møtte han og sa noe til meg, men alle rundt meg holdt kjeft. 
 

Familievernkontoret kan tilby samtaler der dere kan jobbe med tilliten   hvis det er noe du kunne fått han med på. 

Anonymkode: cef9c...cea

[Lillemus85]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2024 den 13.08):

 

Dersom jeg reiser meg fra sofaen, spør han alltid hva jeg skal. Går jeg ut i garasjen spør han meg. Han selv gir omtrent beskjed dersom han går på do…..

Da var det litt sånn: hvor har du vært siste 3 timene? Butikken? Åja👍

 

Altså, sånn er vi alle her hjemme hos meg iallefall, både jeg, gubben og ungen 🤣Ikke noe galt i det, men alt det andre burde du være veldig skeptisk til. Kan være farlig å være med en som er så usikker som det du beskriver at han er 🙈

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2024 den 13.08):

Vi er voksne og møttes for to år siden. I det siste har jeg begynt å bli litt sliten og jeg tror det er han som er grunnen til det. Men jeg vet ikke helt… Veldig rart, for jeg er veldig usikker på om vi har en sunn relasjon eller ikke.

Han er en mann som er der for meg 100%, og det er jeg for han også. Klar for å forplikte seg, respekterer alt og alle rundt seg , snill. Men dessverre litt usikker på vårt forhold dersom jeg ikke kjekker inn ofte , eller gir han kjærlighet hele tiden.

Han er usikker når jeg skal ha egentid fordi han tror jeg ikke vil være sammen med han lenger. Jeg har spurt han om jeg gir han noen signaler som gjør at han tenker sånn, og det bekrefter han, men han klarer ikke helt å forklare HVA det er. Annet enn at han er redd for at jeg forlater han. 

Han vil ha sporing på snap på meg og reagerer dersom jeg setter den på «spøkelse». Grunnen er fordi han synes det er mest praktisk å vite hvor jeg er.. 🥴 

Dersom jeg reiser meg fra sofaen, spør han alltid hva jeg skal. Går jeg ut i garasjen spør han meg. Forklarer det med at det er koselig å gi hverandre beskjed. Han selv gir omtrent beskjed dersom han går på do…..

 

Altså han er fin på mange måter, men desse tingene er litt rare.. og litt kvelende. Han ønsker å bo sammen, men jeg blir jo litt usikker når han skal vite alt. Jeg har bodd med en mann før , og det var aldri sånn.. 

Da var det litt sånn: hvor har du vært siste 3 timene? Butikken? Åja👍

Anonymkode: 12827...4dc

Jeg er vokst opp i en familie der vi sier alt. Altså type «jeg går på do». Ikke for å være kontrollerende, men noe vi alltid gjør. Jeg reagerer som din mann dersom jeg er i samme rom som noen som bare går uten å si hvor de går. Dette synes jeg er rart. Vi er vel forskjellige, ikke sikkert han vil kontrollere deg, men synes det er vanlig folkeskikk. 
 

Du må nesten forklare han hvordan du har det og er vant med å ha det, at han ikke trenger å tvile på deg, men at du feks ikke ønsker sporing på snap fordi.. ett eller annet og at du ikke er vant med å si hvor du går og derfor ikke kommer på å si til han heller at du feks går ut. Kanskje dere kan finne en middelvei? Sånne ting pleier vel å gå seg til…

Anonymkode: fde68...0a4