Gå til innhold

Ligger for døden


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg klarte meg fint uten å møte mine besteforeldre på dødsleiet...

Hadde heller ikke reist hjem for det.

Anonymkode: b17c2...92c

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg klarte meg fint uten å møte mine besteforeldre på dødsleiet...

Hadde heller ikke reist hjem for det.

Anonymkode: b17c2...92c

Men du hadde satt pris på å vite det?

Anonymkode: 17d8d...62b

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hadde fortalt. Jeg er den dag i dag skuffet over at jeg ikke fikk mulighet å møtte min bestemor siste gang da jeg var 8 år, fikk heler ikke være med i begravelse 

Anonymkode: 5783c...83d

Jeg er glad jeg ikke så min bestemor. Min søster valgte å dra. (vi var litt eldre) Og er åpen om at det er minne hun helst skulle ha slettet. 

Anonymkode: 080b8...6a2

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Skrevet

En person som ligger på det aller siste ønsker ofte ro og ikke veldig mye besøk hele tiden. Det er i alle fall det inntrykket jeg sitter igjen med etter mange års kontakt med terminale pasienter. 

  • Liker 5
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde informert, men ikke dratt hjem. 

Mange romantiserer det å møte den siste gang, de har nok aldri vært i situasjonen. Det er ingen hyggelig og tårefylt avskjed, men noen siste år. Døden er brutal, personen lider, er ofte ikke til stedet. En slik opplevelse kan være traumatiserende, og overskygge gode minner, særlig for barn. 

I tillegg fortjener far her å først og fremst være sønn, ikke far selv. Kommer barna må han gå inn i en annen rolle. 

Jeg har opp gjennom stått i dette fem ganger. Noen ganger har jeg dratt, andre ganger ikke. Det viktigste er at personen har noen der, og da gjerne de aller nærmeste (barn). Jeg har selv fått informasjon på ferie. Det var vondt, det preget oppholdet, men samtidig var det spesielle dager der man fikk tid til å reflektere og minne. Jeg ville blitt mer såret om jeg kom hjem, og så forstod at mens jeg hadde kost meg og hatt flotte dager, så hadde dette pågått. 

Anonymkode: 080b8...6a2

  • Nyttig 7
Skrevet

Fortell det nå sånn at ikke det kan bli fortalt av noen andre på en eller annen måte. Men hadde ikke reist hjem fra ferie. 
 

 

Skrevet
10 hours ago, Aneane77 said:

Vi er skilt på 7.året og det er BFs forelder. Alle de andre nærmeste er til stede, inkludert barnas far. Barnas far ønsker ikke at barna skal se besteforelderen så syk heller, siden det er ganske heftig for alle involverte. 
 

Vi er btw i utlandet, så ikke så enkelt å hoppe på et fly.

Ring reiseforsikringen å få ordnet opp i dette ASAP!  Hvordan tror du barna vil føle dette senere atbdu ikke gjorde noen ting for at de skulle kunne komme hjem å si hadet?

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde informert, men ikke dratt hjem. 

Mange romantiserer det å møte den siste gang, de har nok aldri vært i situasjonen. Det er ingen hyggelig og tårefylt avskjed, men noen siste år. Døden er brutal, personen lider, er ofte ikke til stedet. En slik opplevelse kan være traumatiserende, og overskygge gode minner, særlig for barn. 

I tillegg fortjener far her å først og fremst være sønn, ikke far selv. Kommer barna må han gå inn i en annen rolle. 

Jeg har opp gjennom stått i dette fem ganger. Noen ganger har jeg dratt, andre ganger ikke. Det viktigste er at personen har noen der, og da gjerne de aller nærmeste (barn). Jeg har selv fått informasjon på ferie. Det var vondt, det preget oppholdet, men samtidig var det spesielle dager der man fikk tid til å reflektere og minne. Jeg ville blitt mer såret om jeg kom hjem, og så forstod at mens jeg hadde kost meg og hatt flotte dager, så hadde dette pågått. 

Anonymkode: 080b8...6a2

Jo heg har vært til stede , absolutt ikke romantiserig nei

Anonymkode: 861f5...dc8

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har arbeidet ppåsykehjem i mange år, og jeg har også vært i situasjon å mistet en forelder da barnet mitt var i barneskolealder. 

Å dra hjem barn fra ferie for å bivåne i en terminalfase der den syke har mye smerter og uro som beskrevet her, syns jeg er tull. 

De har minnene, de har vært sammen med besteforeldrene og de kan sørge og ha minnestund og slikt etterpå. Akkurat dette trenger de ikke å se. Det er sikkert bedre for faren også å være sammen med dem og prate med dem om dette når han slipper å forholde seg til at egen forelder ligger for døden. Det er ikke alltid så lett å ivareta barn når ens egen forelder er døende. Spesielt ikke når det er en vond død slik ts beskriver her. 

Jeg syns  det høres fornuftig ut å være på ferie som planlagt og ta sorgen når en kommer hjem i dette tilfellet her. 

Det at det skal være så innmari bra for barn å være på et sykehus for å se på at noen kjemper med døden er bare tull. Terminalfasen er ikke som på film der den døende ligger og er klar til å ta et verdig og kjærlig farvel,  tror mange her har en vel romantisk forestilling hvordan den siste tiden forløper. 

 

Anonymkode: 23f28...74f

Jeg er så enig i dette. Jeg er "bare" pårørende. Kun en gang var det et minne jeg vil huske som rolig, da personen var i respirator og så fredfull ut. Samtidig - vi ble sterkt anmodet om å ikke være der når respiratoren ble slått av, så jeg kan jo bare se for meg hva som skjedde de siste timene. En annen gang ble jeg vitne til en kjær besteforelder som ikke kjente igjen noen av oss, rev av seg egne klær, rev ut kateter og ledninger, og var livredd. Så en kreftpasient som ikke lignet seg selv i det hele tatt, alle lydene som kom, redselen... 

Døden er ikke fin. Det kan være riktig for barn å se, og før eller senere må de det, men ofte er det like greit at dette ikke er det siste minnet om en kjær person. 

Anonymkode: 080b8...6a2

  • Liker 5
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hadde fortalt. Jeg er den dag i dag skuffet over at jeg ikke fikk mulighet å møtte min bestemor siste gang da jeg var 8 år, fikk heler ikke være med i begravelse 

Anonymkode: 5783c...83d

Der er vi forskjellige. Jeg fikk ikke dette med morfar da jeg var på samme alder.
 

Da jeg var 18 døde farfar, og jeg fikk lov. Det skulle jeg ønske jeg ikke hadde gjort. Alle fine minner av farfar ble overskygget av det siste, veldig opprivende møtet. Døden kan være grotesk og stygg for et barn.

Anonymkode: 38b37...941

  • Liker 2
  • Hjerte 4
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
Minitroll skrev (3 timer siden):

En person som ligger på det aller siste ønsker ofte ro og ikke veldig mye besøk hele tiden. Det er i alle fall det inntrykket jeg sitter igjen med etter mange års kontakt med terminale pasienter. 

Det er ikke viktig for noen personer her inne.

Drit i pasientens behov! Det som er viktig er at barna får det som de vil

Anonymkode: 20280...472

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
2 hours ago, AnonymBruker said:

Det er ikke viktig for noen personer her inne.

Drit i pasientens behov! Det som er viktig er at barna får det som de vil

Anonymkode: 20280...472

Ja, det er jo helt hjerteløst at den som ligger døende ikke skal få lov å få ro bare fordi barna MÅ få lov å se på at de ligger der og råtner bort.

Anonymkode: 30551...c80

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, det er jo helt hjerteløst at den som ligger døende ikke skal få lov å få ro bare fordi barna MÅ få lov å se på at de ligger der og råtner bort.

Anonymkode: 30551...c80

Ja helt sjokkerende Egoistisk!

sånne mennesker har vi rundt oss tenk på det 😖

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville ikke sagt noe. Barna vet jo at besteforelderen er kjempesyk når de har møtt han/henne i sykeseng. Ville heller fortalt når besteforelderen dør. La barna kose seg på ferie så lenge de kan❤️

Anonymkode: 14125...5a7

  • Liker 4
  • 3 måneder senere...
AnonymBruker
Skrevet

Da er det to uker siden besteforelderen døde. Vi rakk å komme hjem fra ferie, og å gå i flere måneder å vente på døden. Takk til de bastante som mente jeg var klin gæren som ikke rev unga vekk fra bassenget og rett inn på dødsleiet - vi rakk da å dra ut sorgen lenge nok. 

Anonymkode: 136e8...130

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Da er det to uker siden besteforelderen døde. Vi rakk å komme hjem fra ferie, og å gå i flere måneder å vente på døden. Takk til de bastante som mente jeg var klin gæren som ikke rev unga vekk fra bassenget og rett inn på dødsleiet - vi rakk da å dra ut sorgen lenge nok. 

Anonymkode: 136e8...130

Hvorfor skriver du som anonym?

Anonymkode: a9a9d...2af

AnonymBruker
Skrevet
Aneane77 skrev (På 22.3.2024 den 21.15):

Vi har fått beskjed om at en besteforelder ligger for døden. Vedkommende har vært alvorlig syk en stund, så dette er ikke uventet. 
Vi har dratt på påskeferie, og kommer dessverre oss mest sannsynlig ikke hjem  «i tide». Spørsmålet er… skal vi si det til barna nå, eller la de nyte noen gode dager på ferie? Utfallet er jo tragisk uansett…

Spør hadde di god kontakt med besteforeldren? Det spiller litt inn, her døde oldemor lillejulaften, valgte å ikke si noe før første juledag for ville ikke at barna skulle forbinde jul med død, ser jo det er et gammelt innlegg så det er nok sikkert ordnet opp til nå, men om andre lurer så tenker jeg at uansett hva man velger så er det rett for din familie

Anonymkode: c18e5...bcb

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...