Ligger for døden

[AnonymBruker]

Spørs litt på alderen på barna og hvor mye de i det hele tatt forstår av hva som skjer, kanskje. Er de i en alder de uansett ikke forstår så mye av det, tenker jeg at det ikke er noe poeng å ødelegge ferien deres. En av mine besteforeldre døde på bursdagen min da jeg var barn. Foreldrene mine valgte å gå videre med dagen som om ingenting hadde skjedd og jeg fikk vite om dødsfallet noen dager senere. Først noen år etter at jeg fant ut at det skjedde på bursdagen min. Har ikke tatt noe skade av dette og mener de tok riktig valg. 

 

Anonymkode: db174...4c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror det er ett større tap og tillitsvrudd om foreldrene holder slikt skjult, for barna. 

Anonymkode: d25fb...641

Enig i dette

Anonymkode: 861f5...dc8

[Tone83]

Jeg hadde sagt at det kanskje ikke er så lenge til personen dør, men at det også kan gå mange dager/uker. Det er umulig å vite, men de skal få beskjed når det skjer.  

Hadde ikke dratt hjem tidligere med mindre det var for begravelsen.
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Spørs litt på alderen på barna og hvor mye de i det hele tatt forstår av hva som skjer, kanskje. Er de i en alder de uansett ikke forstår så mye av det, tenker jeg at det ikke er noe poeng å ødelegge ferien deres. En av mine besteforeldre døde på bursdagen min da jeg var barn. Foreldrene mine valgte å gå videre med dagen som om ingenting hadde skjedd og jeg fikk vite om dødsfallet noen dager senere. Først noen år etter at jeg fant ut at det skjedde på bursdagen min. Har ikke tatt noe skade av dette og mener de tok riktig valg. 

 

Anonymkode: db174...4c6

Ettersom de har vært skilt i 7 år vil jeg anta at barna er eldre ennn 8 hvertfall 

Anonymkode: 861f5...dc8

[AnonymBruker]

Tenker at dere kjenner barna deres best, og tar vurdering på hva som er best for dem selv. 

Anonymkode: c0727...bc4

[AnonymBruker]

Beklager for at dere er i en sånn situasjon ❤️

Jeg ville sagt det til barna, spurt litt hva de synes, mtp å møte bestefaren. Men om de eller bestefaren vil få noe ut av at de møter resten av familien og gråter med dem, det tror jeg ikke. Å forklare dem, la dem stille spørsmål, er kjempeviktig. Har de et sterkt forhold til bestefaren?

Anonymkode: 92efb...cf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ettersom de har vært skilt i 7 år vil jeg anta at barna er eldre ennn 8 hvertfall 

Anonymkode: 861f5...dc8

Åja. Da tenker jeg det er riktig å fortelle det, selv om man ikke får gjort mye fra eller til med mtp hvor de er. 

Anonymkode: db174...4c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Åja. Da tenker jeg det er riktig å fortelle det, selv om man ikke får gjort mye fra eller til med mtp hvor de er. 

Anonymkode: db174...4c6

Mulig jeg tar feil men naturlig å tenke de er eldre hvertfall og ja derfor synes jeg også det bør fortelles.

 

Anonymkode: 861f5...dc8

[AnonymBruker]

@Aneane77, jeg synes du skal fortelle barna hva som skjer.

Jeg antar at barna dine er minimum 8 år gamle, kanskje en del eldre. Da tenker jeg at det kan være fint å fortelle dem at bestemor er i ferd med å dø nå. Ved å vente til dere kommer hjem er det stor fare for at barna vil føle seg utelatt, at de ikke inkluderes når viktige hendelser skjer med noen de er glade i.

Siden det virker som om bestemor sliter såpass på dødsleiet og døden synes å være svært nær, så tenker jeg det er greit at barna ikke er der, at dere ikke avslutter reisen deres, men heller følger reiseplanen og kommer hjem som planlagt.

Det sagt tenker jeg at det at barnas far selv ble traumatisert som barn ved å se sin besteforelder dø, det burde ikke være et tellende argument for å holde barna borte fra døende besteforelder, hvis barna selv hadde ønsket å være der (og dere var hjemme i Norge slik at det var mulig). Jeg tenker at det at barnas far nå er så bestemt på at barna ikke får være der, at det har med hans egne traumer som nå retraumatiseres, og forsterkes fordi det nå er snakk om hans egen forelder som sliter med å dø. Jeg tenker at man kan forstå hans ønske om å skåne egne barn fra dette, men tenker at han kanskje bør søke hjelp for dette i etterkant, hvis han er motivert for det. Det virker som om du og han har en grei kontakt, så kanskje noe du kan nevne når begravelsen er forbi.

Fortell barna dine hva som skjer hjemme, slik at de blir inkludert. Barn og unge har en utrolig evne til å gå inn i og ut av sorg på et øyeblikk, og det gjør at det til og med kan være fint for dem å nå ha denne avstanden. Jeg synes ikke du skal fortelle barna at far "nekter" dem å være tilstede, det er unødvendig og kan skape vanskelige følelser for barna. Bare hold til det at legene sier døden er så nær nå at dere uansett trolig ikke kan rekke hjem. Og så velger dere heller å gjøre ting sammen i Spania de siste dagene deres der. Gå f.eks. i en kirke der nede og tenn et lys for besta, ha en stille stund, gå en tur, spis en god middag hvor dere deler gode minner om henne. På denne måten blir barna inkludert, de blir respektert, de får delta, selv om det er på avstand inntil dere kommer hjem, og de får begynt å forholde seg til sorgen på en rolig måte - og de ser at livet faktisk går videre, det er mulig å også ha fine opplevelser tross sorg.

Ta vare på deg selv og barna der dere er nå! ❤️ 

 

Anonymkode: 561be...c8d

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Vi vet ingenting om hvor nære barna og besteforelderen er. Kanskje de er i Syden for første gang og har gledet seg masse. Kanskje det er en kjempenedtur å huske påska 2024 som den ferien vi ikke fikk fordi vi bare måtte reise hit og dit og sitte på sykehjem mens de voksne snakka alvorlig seg imellom. Skjerp dere, ikke anta det verste. 

Anonymkode: 64460...e36

Det er kjempekjipt, men det er livet faktisk. Barn er en del av livet. De vil delta i livet. Mange blir utrolig skuffet i slike situasjoner for foreldre tror de gjør godt, også skjermer man for mye. 

Anonymkode: 17d8d...62b

[AnonymBruker]

Aneane77 skrev (4 timer siden):

Vi er skilt på 7.året og det er BFs forelder. Alle de andre nærmeste er til stede, inkludert barnas far. Barnas far ønsker ikke at barna skal se besteforelderen så syk heller, siden det er ganske heftig for alle involverte. 
 

Vi er btw i utlandet, så ikke så enkelt å hoppe på et fly.

Da sier du ikke noe til barna, du kan evt ta det opp med far sånn at dere enige om det og at det ikke glipper fra han. Er ikke noe poeng for de å vite noe om de ikke får sett besteforelderen. 

Anonymkode: e6cff...013

[AnonymBruker]

Mulig forsikring dekker dette? Du kan jo høre. Om det så bare er å komme hjem en dag eller to før. 

Jeg tenker du bør informere barna. Ikke tenk på at dette er "din" ferie og at dere ikke får kost dere nok. Barn trenger tid. Og det må vel være bedre å bruke ferien på å ta vare på barna, enn at dødsfallet skal komme som et sjokk rett før de skal på skolen igjen. 

Ellers er det ikke slik at barn må skånes for alt. Det kan godt hende de ønsker å se besteforelderen. Og da kan man tilrettelegge for det. Dere/far kan snakke med sykehuset. De har ansatt noen som er ansvarlig for oppfølging av barn som pårørende. Hør hva de tenker og hvordan dere evt skal gå frem mtp på barna. Barn kan også se den døde uten at det trenger å traumatisere de. Jeg tror at det å skjule gjør ting verre. 

Leser også at din forelder har kreft og kommer til å dø snart, så jeg tenker at denne samtalen får du bare ta med de. Du må ikke fortelle at besteforelderen dør innen få dager. Du kan si besteforelderen er veldig syk og forklare at det kan bety så mye og komme med eksempler. Svar på det barna spør om. Hvis de spør om besteforeldren kommer til å dø, så sier du at det kan skje. Men dere vet ikke når. Også prater dere om livet og døden. La gjerne barna komme med innspill selv, spørre, lytte, få fortelle hva de tenker om døden osv. 

Anonymkode: 552c5...16c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du får råd. Men du mottar rådene veldig feil og i værste mening.

Burde det egentlig være opp til far, som står der i den situasjonen , å ta en avgjørelse som kan såre barna i mange år fremover? 
 

Du har enda ikke svart på hvor gammel barna er, så jeg går ut ifra at de er store nok til å kommunisere. 

Anonymkode: 706fb...e74

Jeg tenker at selvfølgelig skal det være opp til far å vurdere. Hvem skulle ellers vurdere det? Han er en voksen mann og kan og bør ta ansvar for å bestemme hva han syns er best for sin egen familie. 

Jeg har arbeidet ppåsykehjem i mange år, og jeg har også vært i situasjon å mistet en forelder da barnet mitt var i barneskolealder. 

Å dra hjem barn fra ferie for å bivåne i en terminalfase der den syke har mye smerter og uro som beskrevet her, syns jeg er tull. 

De har minnene, de har vært sammen med besteforeldrene og de kan sørge og ha minnestund og slikt etterpå. Akkurat dette trenger de ikke å se. Det er sikkert bedre for faren også å være sammen med dem og prate med dem om dette når han slipper å forholde seg til at egen forelder ligger for døden. Det er ikke alltid så lett å ivareta barn når ens egen forelder er døende. Spesielt ikke når det er en vond død slik ts beskriver her. 

Jeg syns  det høres fornuftig ut å være på ferie som planlagt og ta sorgen når en kommer hjem i dette tilfellet her. 

Det at det skal være så innmari bra for barn å være på et sykehus for å se på at noen kjemper med døden er bare tull. Terminalfasen er ikke som på film der den døende ligger og er klar til å ta et verdig og kjærlig farvel,  tror mange her har en vel romantisk forestilling hvordan den siste tiden forløper. 

 

Anonymkode: 23f28...74f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg tenker at selvfølgelig skal det være opp til far å vurdere. Hvem skulle ellers vurdere det? Han er en voksen mann og kan og bør ta ansvar for å bestemme hva han syns er best for sin egen familie. 

Jeg har arbeidet ppåsykehjem i mange år, og jeg har også vært i situasjon å mistet en forelder da barnet mitt var i barneskolealder. 

Å dra hjem barn fra ferie for å bivåne i en terminalfase der den syke har mye smerter og uro som beskrevet her, syns jeg er tull. 

De har minnene, de har vært sammen med besteforeldrene og de kan sørge og ha minnestund og slikt etterpå. Akkurat dette trenger de ikke å se. Det er sikkert bedre for faren også å være sammen med dem og prate med dem om dette når han slipper å forholde seg til at egen forelder ligger for døden. Det er ikke alltid så lett å ivareta barn når ens egen forelder er døende. Spesielt ikke når det er en vond død slik ts beskriver her. 

Jeg syns  det høres fornuftig ut å være på ferie som planlagt og ta sorgen når en kommer hjem i dette tilfellet her. 

Det at det skal være så innmari bra for barn å være på et sykehus for å se på at noen kjemper med døden er bare tull. Terminalfasen er ikke som på film der den døende ligger og er klar til å ta et verdig og kjærlig farvel,  tror mange her har en vel romantisk forestilling hvordan den siste tiden forløper. 

 

Anonymkode: 23f28...74f

Kommer vel litt an på hvor nært forhold de har til besteforeldrene sine. Hvis de har et svært nært forhold så kan ferien kanskje forkortes litt så de får mulighet for å kanskje besøke den syke en siste gang.

Men ja, du har et poeng når det gjelder terminalfasen. Den er absolutt ikke som på filmer. Den er grotesk og uforutsigbar ganske ofte. Dødsralling og voldsom pusting, og selv om de ofte har hørselen lengst før de dør så blir det ikke mye respons den aller siste tiden.

Anonymkode: 8ea4e...619

[AnonymBruker]

Noen av svarene her er jo helt hinsides. Bare fordi noe er vanlig i andres kretser, betyr det ikke at det må være fasit for andre. Å legge dårlig samvittighet på TS blir uansett for dumt. Er far sin familie, far bestemmer. Og jeg skjønner godt at det ikke er bare-bare å skulle reise på dagen fra Spania med 3 billetter kjøpt samme dag man vil reise. 

Har du sagt det til dem, TS? Eller er det mulig for far eller hans ektefelle å snakke med dem, de som er der og kan forklare bedre hva som skjer? 

Anonymkode: 30551...c80

[AnonymBruker]

Kjære ts, sender deg først en god klem. Jeg forstår at det ikke er en enkel situasjon å være i.

Min far døde for 2 år siden. Han også var syk en lengre periode og beskjeden om forverring kom brått på en fredag og han døde søndag. Så jeg vet alt om at ting kan endres raskt.

Min far var ved bevissthet og han ønsket selv å se alle barnebarn. Da kom alle samtidig og tok farvel. En hjerteskjærende  øyeblikk men samtidig fint. Men har var alle barna såpass store, yngste var 9 at de forsto alvoret. Senere har dem fortalt at de satte pris på at vi var åpne med dem.

Du sitter i utlandet og det er ikke så enkelt å kaste seg på første fly. Det er ikke gratis heller. Jeg tenker, hvis barna er store nok, fortell dem hva som foregår. Sørg sammen med dem. La dem snakke med sin far og kanskje FaceTime med ham og den som er i ferd med å gå bort. Involver dem. Jeg tror det er det viktigste nå så de ikke føler seg forbigått senere i livet. 
 

Ønsker seg masse lykke til, ta vare på barna dine, det er en sorgprosess de skal gjennom og den kan være tøff selv om de prøver å skjule det. 

Anonymkode: fafc5...91b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er kjempekjipt, men det er livet faktisk. Barn er en del av livet. De vil delta i livet. Mange blir utrolig skuffet i slike situasjoner for foreldre tror de gjør godt, også skjermer man for mye. 

Anonymkode: 17d8d...62b

Enig

Anonymkode: 861f5...dc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mulig forsikring dekker dette? Du kan jo høre. Om det så bare er å komme hjem en dag eller to før. 

Jeg tenker du bør informere barna. Ikke tenk på at dette er "din" ferie og at dere ikke får kost dere nok. Barn trenger tid. Og det må vel være bedre å bruke ferien på å ta vare på barna, enn at dødsfallet skal komme som et sjokk rett før de skal på skolen igjen. 

Ellers er det ikke slik at barn må skånes for alt. Det kan godt hende de ønsker å se besteforelderen. Og da kan man tilrettelegge for det. Dere/far kan snakke med sykehuset. De har ansatt noen som er ansvarlig for oppfølging av barn som pårørende. Hør hva de tenker og hvordan dere evt skal gå frem mtp på barna. Barn kan også se den døde uten at det trenger å traumatisere de. Jeg tror at det å skjule gjør ting verre. 

Leser også at din forelder har kreft og kommer til å dø snart, så jeg tenker at denne samtalen får du bare ta med de. Du må ikke fortelle at besteforelderen dør innen få dager. Du kan si besteforelderen er veldig syk og forklare at det kan bety så mye og komme med eksempler. Svar på det barna spør om. Hvis de spør om besteforeldren kommer til å dø, så sier du at det kan skje. Men dere vet ikke når. Også prater dere om livet og døden. La gjerne barna komme med innspill selv, spørre, lytte, få fortelle hva de tenker om døden osv. 

Anonymkode: 552c5...16c

I forhold til kreft, så har mange sykehus noen man kan prate med og de er ofte god på å informere barn om hva som kan skje.

Vi hadde superflinke so informerte og tok i mot spørsmål fra barna i fanilien.

Anonymkode: 861f5...dc8

[Anonymbruker***]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Men hvorfor har du reist til Spania når barnas besteforelder er så syk?

Anonymkode: 2bf31...4c4

Har du vært på et sykehjem før? Mange eldre lever med en fot i grava i mange år. Relativt oppegående en uke, på dødsleie neste uke med en eller annen infeksjon. Min egen bestemor lå mer eller mindre for døden i nærmere 2 år. Slekta må å få leve livene sine likevell.

[Plutselig_gravid]

Hadde selvsagt ikke avbrutt ferien når det er sånn du beskriver. Regner med besteforeldreren har vært syk lenge, og at barna er inneforstått med det. Jeg hadde, ut i fra alder og hvor involvert barna er med besteforelderen, informert barna om at nå var det ikke lenge igjen, og at pappa og andre nære er der sammen med han.