Jeg ble ydmyket av ledelsen, hånet, føler meg nedverdiget

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Men dere skjønner ikke. Hvordan skal jeg klare å jobbe der, selv om fagforeningen hjelper meg.  Jeg vil jo bli ignorert og motarbeidet hele tiden. De vil mobbe meg.

Ts

 

Anonymkode: 37a9b...9a8

Ja, det finnes slike arbeidsplasser. Men du er et voksent menneske med ansvar for egen inntekt. Derfor må du begynne prosessen med å søke jobb. Du må søke bistand hos fagforening fordi du anser risikoen for å bli usmakelig sparket som reell (og da kan og bør du be fagforeningen steppe inn, ikke så du får tilbake jobben, men slik at du får tapte penger erstattet v firmaet).

Dersom du i slik grad blir mobbet at du anser det som umulig å arbeide i firmaet inntil du finner nytt arbeid så ber du nav og legen din om møter. Det er fullt ut mulig og ikke uvanlig å bli sykemeldt med den intensjon å finne nytt arbeide i mobbesaker. Det er også fullt ut mulig å få arbeidsledighetstrygd fra dag 1 dersom du skulle bli presset til å si opp. 

Norge har ordninger for å sikre deg mot press. Fordi press finnes. Sett deg inn i dem, ellers utgjør du, som nå, et lett bytte. Ikke utgjør et lett bytte, ts. Les deg opp, organiser deg og stå på krava. Det er et minimum av hva du bør forlange av deg selv. Mener du ikke at du selv er verdt innsatsen?
 

Anonymkode: cb068...8eb

[Jessic_a]

kahaki skrev (4 timer siden):

Har hatt en slik arbeidsgiver selv. Forlot dem for 1 år siden. Går fremdeles å ønsker hevn men jeg har innsett at jeg bare må forsone meg med at noen mennesker aldri burde være ledere, eller drive forretninger. Jeg sørger for å advare alle jeg snakker med, og det er heldigvis mange oppegående mennesker som har sluttet. De som er igjen er de som ikke har noe valg. De lønner (alt for) høyt sammenlignet med andre bedrifter i området og med en ledelse som gir fullstendig blaffen (på godt og vondt) er det enkelt å bare heve lønnssjekken. Ble til og med advart av legen min når jeg sa jeg jobbet der at arbeidsmiljøet var elendig. 
 

Som sagt, drømmer om hevn - hever meg over det! Jobber i dag i en jobb og en arbeidsplass med kollegaer jeg liker og som verdsetter meg for det jeg leverer. 
 

Hvis du trenger noen å prate med om å komme seg videre så send meg gjerne en melding 🫶🏻

Ikke drøm hevn. Beste hevnen er å ha det fint😀

Og dere andre som har forlatt dritt steder. Bruker dere samme ledere som referanse ?

[kahaki]

Jeg har alltid fått gode referanser, for de kan aldri med ærlighet si at jeg har gjort/gjør en dårlig jobb. Sånne mennesker er i tillegg ofte interessert i å bli kvitt deg uansett og lager sjelden problemer videre. Skulle du være i tvil, be om en skriftlig referanse.

[kikkana]

Bombasi skrev (8 timer siden):

Det er ingen vits i å engasjere tillitsvalgte og fagforening når det er slik. De kommer ofte til kort, og er ofte på "feil lag" de også, siden de er mer opptatt å ivareta seg selv. Især hvis kvaliteten på tillitsvalgte og fagforeningene er hobbynivå, som det ofte er.

Du har en leder som mobber og trakasserer.

Det beste rådet jeg kan gi deg er å forlate. Kom deg ut av det. Røm. Et råd hentet fra lederstudiet hvis en leder skulle bli mobbet og trakassert.

For dette klarer du ikke snu. Dette klarer du ikke fikse. Dette klarer du ikke vinne. Og dette klarer du ikke leve med.

Jeg vet at det er grusomt å la en slik leder få dure på fritt, men denne kampen bør du ikke ta. Det er du som blir skadelidende i det. Enda mer. Å statuere et eksempel for å endre lederen på vegne av andre ansatte er heller ikke noe du bør gjøre. Det klarer du ikke og det er ikke ditt ansvar, og igjen taper du.

Dette lederskapet og denne arbeidsplassen bør du komme deg ut fra - og det snarest mulig. Omså det koster deg både økonomisk og karrieremessig. Det er bedre enn å bli skadelidende fysisk og/eller psykisk. For presset, mobbingen og trakasseringen du står i er en gedigen helsetrussel mot deg, og du bør rømme fra dette snart som fy. 

Involver legen din. Er det mulighet for sykemelding for at du kan få hvile litt fra dette? 

Prøv å gå i dialog med leder om "gjensidig oppsigelse" med sluttpakke opp mot lønn og oppsigelsestid. Det kan være fordelaktig opp mot NAV også.

Utover det bør du søke etter jobber. Omså du må ned på karrierestigen for å få deg en ny jobb, så gjør det. 

"For dette klarer du ikke snu. Dette klarer du ikke fikse. Dette klarer du ikke vinne. Og dette klarer du ikke leve med."

 

Dette er feil og pjuskete. Selvfølgelig skal en ikke flykte fra alt en kan tape på. Hvis alle bare feiger ut vil de aldri endre på en drit av dårlig atferd. Det er jo slik det vonde vinner.

Hvis noen tørr stå i litt, vil noe bli endret på et eller annet nivå. I det minste gå til leder og si at du hører leder baksnakker eller sier ting om deg. 

[Bombasi]

kikkana skrev (17 minutter siden):

"For dette klarer du ikke snu. Dette klarer du ikke fikse. Dette klarer du ikke vinne. Og dette klarer du ikke leve med."

 

Dette er feil og pjuskete. Selvfølgelig skal en ikke flykte fra alt en kan tape på. Hvis alle bare feiger ut vil de aldri endre på en drit av dårlig atferd. Det er jo slik det vonde vinner.

Hvis noen tørr stå i litt, vil noe bli endret på et eller annet nivå. I det minste gå til leder og si at du hører leder baksnakker eller sier ting om deg. 

Feil og pjuskete? Jeg kan informere deg om at en leder vil ikke ta en slik sak til etterretning i det hele tatt. Og det er en lang og vond kamp å stå i... for hva da? Å beholde jobben med akkurat den lederen videre, som overhodet ikke vil legge noe imellom eller vise noen hensyn mot deg framover. Og det HVIS du "vinner".

Skal TS "vinne" så må advokater trekkes inn. Det er dyrt, det er belastende, det er ord mot ord og det er makt og muskler vs en ordinær ansatt. 

Det hører fåtallet til at slike saker bekjempes og ender med et godt utgangspunkt for den ansatte. Og det hører den store majoritet til at den ansatte lider økonomisk, sosialt og/eller ikke minst helsemessig av en slik prosess. 

TS vil aldri klare å endre denne lederen. Ukulturen, inkompetansen, fordommene og selvopphøydheten stikker mye, mye lengre enn hva TS er i stand til å snu om på. Det er heller ikke TS sitt ansvar å gjøre det når TS mest sannsynlig uansett er på vei ut av bedriften. 

Å ta kampen mot ubrukelig ledelse er noe av det mest oppskrytte og mest risikofyllte du kan gjøre. Ikke gjør det. Og det mener jeg på beste måte med tanke på deg som ansatt.

Jeg har selv sett mennesker gått "dunken" av å kjempe imot trakassering og mobbing på ledernivå, fordi de tok kampen og endte tilslutt opp som utbrente med angst og depresjon, og så uføre tilslutt. Både med å tape og vinne kampen.

For all del. Jeg skulle ønske det var så enkelt som flere i tråden hevder. Jeg skulle ønske jeg kunne si meg enig med deg, og håpe at en kamp mot dårlig ledelse, ukultur osv stod seg som tidenes vinnerslag. Aller helst skulle jeg ønske at denne lederen får fyken og aldri får vise sitt åsyn i arbeidslivet igjen. Men det er et utopisk scenario. Man må ta en realitetssjekk i en slik situasjon. Realiteten er at denne kampen er ikke verdt det, og den vinner du ikke, selv om du tilsynelatende skal klare å "vinne". 

Det handler heller ikke om at TS stikker ut derifra med halen mellom beina. Det handler mer om at TS har selvrespekt og selvinnsikt nok til å skjønne at TS er mye, mye mer verdt både som menneske og ansatt enn å lære komplett udugelige ledere hvordan et lederkutyme skal være. Jeg kan ikke skjønne at det er et ork noen tar på seg når det ikke er noe å vinne på det.

Endret 23. mars av Bombasi

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (2 timer siden):

Feil og pjuskete? Jeg kan informere deg om at en leder vil ikke ta en slik sak til etterretning i det hele tatt. Og det er en lang og vond kamp å stå i... for hva da? Å beholde jobben med akkurat den lederen videre, som overhodet ikke vil legge noe imellom eller vise noen hensyn mot deg framover. Og det HVIS du "vinner".

Skal TS "vinne" så må advokater trekkes inn. Det er dyrt, det er belastende, det er ord mot ord og det er makt og muskler vs en ordinær ansatt. 

Det hører fåtallet til at slike saker bekjempes og ender med et godt utgangspunkt for den ansatte. Og det hører den store majoritet til at den ansatte lider økonomisk, sosialt og/eller ikke minst helsemessig av en slik prosess. 

TS vil aldri klare å endre denne lederen. Ukulturen, inkompetansen, fordommene og selvopphøydheten stikker mye, mye lengre enn hva TS er i stand til å snu om på. Det er heller ikke TS sitt ansvar å gjøre det når TS mest sannsynlig uansett er på vei ut av bedriften. 

Å ta kampen mot ubrukelig ledelse er noe av det mest oppskrytte og mest risikofyllte du kan gjøre. Ikke gjør det. Og det mener jeg på beste måte med tanke på deg som ansatt.

Jeg har selv sett mennesker gått "dunken" av å kjempe imot trakassering og mobbing på ledernivå, fordi de tok kampen og endte tilslutt opp som utbrente med angst og depresjon, og så uføre tilslutt. Både med å tape og vinne kampen.

For all del. Jeg skulle ønske det var så enkelt som flere i tråden hevder. Jeg skulle ønske jeg kunne si meg enig med deg, og håpe at en kamp mot dårlig ledelse, ukultur osv stod seg som tidenes vinnerslag. Aller helst skulle jeg ønske at denne lederen får fyken og aldri får vise sitt åsyn i arbeidslivet igjen. Men det er et utopisk scenario. Man må ta en realitetssjekk i en slik situasjon. Realiteten er at denne kampen er ikke verdt det, og den vinner du ikke, selv om du tilsynelatende skal klare å "vinne". 

Det handler heller ikke om at TS stikker ut derifra med halen mellom beina. Det handler mer om at TS har selvrespekt og selvinnsikt nok til å skjønne at TS er mye, mye mer verdt både som menneske og ansatt enn å lære komplett udugelige ledere hvordan et lederkutyme skal være. Jeg kan ikke skjønne at det er et ork noen tar på seg når det ikke er noe å vinne på det.

Du forstår poenget. Det er snakk om privat firma. Hvis det var offentlig så kunne jeg kanskje kjempe.

Men selv om fagforening vil hjelpe, så vil jeg bli utstøtt, hvor lenge skal jeg kjempe liksom. Ts.

Anonymkode: 37a9b...9a8

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Du forstår poenget. Det er snakk om privat firma. Hvis det var offentlig så kunne jeg kanskje kjempe.

Men selv om fagforening vil hjelpe, så vil jeg bli utstøtt, hvor lenge skal jeg kjempe liksom. Ts.

Anonymkode: 37a9b...9a8

Hos privat firma har du ingen sjanse mot slike ting. Det er ikke vits i å prøve. Og vil du egentlig prøve? Hva oppnår du? Et retorisk spørsmål, for du oppnår egentlig ingenting.

I det offentlige er det flere muligheter, men også her er du som utstøtt ansatt i en vanskelig og ensom tilværelse. Det apparatet man forventer skal hjelpe deg i det offentlige, som f.eks verneombud, tillitsvalgte, fagforening, AMU osv svikter som regel med sitt fravær med mindre de er dyktige og initiativtakende. Men det tilhører sjeldenheten. Stillingsvernet er ganske skjør også i det offentlige når det kommer til mobbing og trakassering. Det er gjerne den som blir mobbet de vil ha ut, og ikke de som mobber. Rart det der.

Fagforeninger drives hobbybasert med frivillige [kunnskapsløse] som har en tendens til å dra mot "objektiv" side for å unngå å være en del av konflikten og fordi de selv ikke vil havne i klinsj med lederen. De blir passive og skyr slike saker, og er altså ikke der for deg slik man kan forvente. 

Ja, nei. Utrolig trist sak du er i. Det eneste rådet jeg har er å komme deg bort fra det. Enten ene eller andre vei. Det er sykt urettferdig, det er sinnssykt egentlig, men det er det beste du kan gjøre for deg selv. Omså alternativet er NAV og dagpenger. Det er iallfall bedre enn å være der du er nå slik det er nå, eventuelt sette seg i en motkamp som gjør at alt eskalerer. 

Kjenn på det selv hva du vil. Det er du som bestemmer. Lykke til, TS.  

Endret 24. mars av Bombasi

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (2 timer siden):

Feil og pjuskete? Jeg kan informere deg om at en leder vil ikke ta en slik sak til etterretning i det hele tatt. Og det er en lang og vond kamp å stå i... for hva da? Å beholde jobben med akkurat den lederen videre, som overhodet ikke vil legge noe imellom eller vise noen hensyn mot deg framover. Og det HVIS du "vinner".

Skal TS "vinne" så må advokater trekkes inn. Det er dyrt, det er belastende, det er ord mot ord og det er makt og muskler vs en ordinær ansatt. 

Det hører fåtallet til at slike saker bekjempes og ender med et godt utgangspunkt for den ansatte. Og det hører den store majoritet til at den ansatte lider økonomisk, sosialt og/eller ikke minst helsemessig av en slik prosess. 

TS vil aldri klare å endre denne lederen. Ukulturen, inkompetansen, fordommene og selvopphøydheten stikker mye, mye lengre enn hva TS er i stand til å snu om på. Det er heller ikke TS sitt ansvar å gjøre det når TS mest sannsynlig uansett er på vei ut av bedriften. 

Å ta kampen mot ubrukelig ledelse er noe av det mest oppskrytte og mest risikofyllte du kan gjøre. Ikke gjør det. Og det mener jeg på beste måte med tanke på deg som ansatt.

Jeg har selv sett mennesker gått "dunken" av å kjempe imot trakassering og mobbing på ledernivå, fordi de tok kampen og endte tilslutt opp som utbrente med angst og depresjon, og så uføre tilslutt. Både med å tape og vinne kampen.

For all del. Jeg skulle ønske det var så enkelt som flere i tråden hevder. Jeg skulle ønske jeg kunne si meg enig med deg, og håpe at en kamp mot dårlig ledelse, ukultur osv stod seg som tidenes vinnerslag. Aller helst skulle jeg ønske at denne lederen får fyken og aldri får vise sitt åsyn i arbeidslivet igjen. Men det er et utopisk scenario. Man må ta en realitetssjekk i en slik situasjon. Realiteten er at denne kampen er ikke verdt det, og den vinner du ikke, selv om du tilsynelatende skal klare å "vinne". 

Det handler heller ikke om at TS stikker ut derifra med halen mellom beina. Det handler mer om at TS har selvrespekt og selvinnsikt nok til å skjønne at TS er mye, mye mer verdt både som menneske og ansatt enn å lære komplett udugelige ledere hvordan et lederkutyme skal være. Jeg kan ikke skjønne at det er et ork noen tar på seg når det ikke er noe å vinne på det.

For meg handler det ikke om å vinne, men å vise at du ikke er et forsvarsløst offer. Noe som er viktig for seg selv, resten av livet. Vise at jeg faktisk ikke bare var å underkue. Heller gå inn i saken, vel viten om at det her taper jeg og bare se hvor det går. Målet trenger ikke være å bli værende i jobben men heller å vise at mobbing er feil etc. Blir dette en sak kan det få en eller annen virkning. Blir det en sak til senere f eks, så begynner vi å snakke om noe. 

 

Kan da ikke la idioter rulle over andre, litt stolthet må man ha her i livet. 

Anonymkode: f7ffd...b4f

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

For meg handler det ikke om å vinne, men å vise at du ikke er et forsvarsløst offer. Noe som er viktig for seg selv, resten av livet. Vise at jeg faktisk ikke bare var å underkue. Heller gå inn i saken, vel viten om at det her taper jeg og bare se hvor det går. Målet trenger ikke være å bli værende i jobben men heller å vise at mobbing er feil etc. Blir dette en sak kan det få en eller annen virkning. Blir det en sak til senere f eks, så begynner vi å snakke om noe. 

 

Kan da ikke la idioter rulle over andre, litt stolthet må man ha her i livet. 

Anonymkode: f7ffd...b4f

Mye ære og stolthet for ingenting. Det er ikke verdt tiden du bruker på det. Lederen og de det gjelder driter i innsatsen du legger i æren din. For det får ingen følger for noen andre enn deg selv. Ikke får du blomster heller for det, og særlig ikke om du bukker under tilslutt og må ha hjelp fra fastlege og NAV.

Velg dine kamper i livet, og en kamp mot en mobbete leder er ikke en kamp som er verdt noe som helst. Slike saker er det ingenting å hente på, selv ikke for æren din. 

Det er stort sett ingen som er glad for at de tok kampen i ettertid, uansett utfall. Unntaket må være de få som vinner fram med søksmål, men da har du stått på og og ofret mye på veien. 

Hev hodet og bevar stoltheten med å vise at du ikke bryr deg og at du lett går videre i livet. Så kan du heller trampe hardt i gangene og slamre ekstra med døra når du går. 

Men for all del, velg veien selv. 😊

Endret 23. mars av Bombasi

[AnonymBruker]

Cluster B "mennesker", derfor man ikke vinner fram, de har ikke empati.

Ikke verd å ofre en kalori på, eneste språket de skjønner er full stillhet.

Gå, søk deg vekk, bearbeid, les deg opp på psykopati og narsissisme, se etter røde flagg ved neste stillingsannonse der du ønsker å søke, mye kan leses gjennom linjene.

Anonymkode: 31326...34f

[Christina82]

Ryddet for spekulasjoner og avsporing. 

Christina82, mod

Endret 24. mars av Christina82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.3.2024 den 20.12):

Vel, man må vel ha denne historien fra begge sider. Vet om en eks-kollega som kom med vannvittige historier om ledere. Viste seg av vedkommende selv led av store psykiske problemer, bla paranoia.

Anonymkode: 60886...30c

Hvordan fikk du vite det? Lederen?

Anonymkode: 0a64d...41a

[kikkana]

Bombasi skrev (11 timer siden):

Mye ære og stolthet for ingenting. Det er ikke verdt tiden du bruker på det. Lederen og de det gjelder driter i innsatsen du legger i æren din. For det får ingen følger for noen andre enn deg selv. Ikke får du blomster heller for det, og særlig ikke om du bukker under tilslutt og må ha hjelp fra fastlege og NAV.

Velg dine kamper i livet, og en kamp mot en mobbete leder er ikke en kamp som er verdt noe som helst. Slike saker er det ingenting å hente på, selv ikke for æren din. 

Det er stort sett ingen som er glad for at de tok kampen i ettertid, uansett utfall. Unntaket må være de få som vinner fram med søksmål, men da har du stått på og og ofret mye på veien. 

Hev hodet og bevar stoltheten med å vise at du ikke bryr deg og at du lett går videre i livet. Så kan du heller trampe hardt i gangene og slamre ekstra med døra når du går. 

Men for all del, velg veien selv. 😊

Ja en må velge sine kamper, men selvfølgelig er det verdt det. Hvis massene har den der holdningen, noe de fleste har. Er det ikke rart vi lar alle avgjørelser gjort på tinget bare rulle over oss. Det handler om å stå opp for hva som er rett og galt her i verden. En trenger ikke legge så mye i det heller, går an å sykmelde seg og si til lederen at sjefene mobber deg. Ta en tlf til delta eller hvor en er medlem og spør om råd. Kanskje har de hørt om dette før fra samme arbeidsplass og ønsker å gjøre noe. 

Da lar du dem gjøre jobben og lener deg litt tilbake selv. En kan til og med bytte jobb, og gå til sak hos forige arbeidsgiver hvis det er snakk om mobbing. Og selvfølgelig vil det påvirke disse lederne på et eller annet nivå. Med mindre vi snakker om ren psykopati, har de emosjonelle følelser de også. 

[Bombasi]

kikkana skrev (10 minutter siden):

Ja en må velge sine kamper, men selvfølgelig er det verdt det. Hvis massene har den der holdningen, noe de fleste har. Er det ikke rart vi lar alle avgjørelser gjort på tinget bare rulle over oss. Det handler om å stå opp for hva som er rett og galt her i verden. En trenger ikke legge så mye i det heller, går an å sykmelde seg og si til lederen at sjefene mobber deg. Ta en tlf til delta eller hvor en er medlem og spør om råd. Kanskje har de hørt om dette før fra samme arbeidsplass og ønsker å gjøre noe. 

Da lar du dem gjøre jobben og lener deg litt tilbake selv. En kan til og med bytte jobb, og gå til sak hos forige arbeidsgiver hvis det er snakk om mobbing. Og selvfølgelig vil det påvirke disse lederne på et eller annet nivå. Med mindre vi snakker om ren psykopati, har de emosjonelle følelser de også. 

Jeg skjønner tankegangen din. Men den er nok mer romantisk enn nyttig, og ofte er den imot sin hensikt. For de det gjelder vil ikke ta lærdom, og du kan ende opp med å bli enda mer skadelidende.

At du sier ifra om uretten du har blitt utsatt for er ikke i seg selv en "kamp". Så det kan jeg være enig i at det bør du gjøre. Iallfall når du er på vei ut derifra. Litt det som jeg skrev: "Så kan du heller trampe hardt i gangene og slamre ekstra med døra når du går. ", som var en metafor for at du sier ifra og gjør deg merkbar som en siste handling. Men også denne handlingen har lite for seg, annet enn at du kan føle deg bedre når du bytter jobb.

Endret 24. mars av Bombasi

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du forstår poenget. Det er snakk om privat firma. Hvis det var offentlig så kunne jeg kanskje kjempe.

Men selv om fagforening vil hjelpe, så vil jeg bli utstøtt, hvor lenge skal jeg kjempe liksom. Ts.

Anonymkode: 37a9b...9a8

Jeg har jobbet både i offentlig og privat sektor, jeg synes ikke offentlig er noe bedre. Der jeg var var det nære bånd mellom lederen av fagforeningen og lederen på arbeidsplassen.

[AnonymBruker]

Det lureste du gjør er å gjøre gode miner til slett spill. Søk på andre jobber, straks du har kommet deg videre kan du evt bruke bevis til å "ta" ledelsen. Men mest sannsynlig kommer du ingen vei med noe av dette. Er det i det offentlige, blir folk som har kommet seg til middle-management bare sparket oppover. Du skal ha store mengder bevis og dokumentasjon for at det får noen konsekvenser for folk som har kommet seg oppover i systemet. Jeg jobbet et sted hvor vi var 6 stk som sluttet pga en sjef. Ei nyutdannet og naiv jente gikk til nestøverste sjef og trodde det skulle bli enkelt å få avdelingsjefen oppsagt. Men det var hun som ble skviset ut. Ingen andre orket å ta kampen med henne fordi vi skulle jo alle bli i samme bransje. Avdelingssjefen var for mektig innnen feltet. Det er dessverre virkeligheten. 

Anonymkode: 2def4...5b7

[Bombasi]

Nymerïa skrev (1 time siden):

Jeg har jobbet både i offentlig og privat sektor, jeg synes ikke offentlig er noe bedre. Der jeg var var det nære bånd mellom lederen av fagforeningen og lederen på arbeidsplassen.

Presist. Har jobbet både offentlig og privat selv.

Fagforeningene i det offentlige er hobbybasert med ambisiøse medansatte som har begrenset kunnskapsnivå som ønsker å smigre lederne for å nå opp og fram selv, og som ofte tyr til passiv "objektivitet". Verneombud litt det samme. Lederne støttes opp av andre ledere, for de er tross alt en ledergruppe. HR og IA jobber på vegne av lederne og organisasjonen. AMU er en sammenkoblet ledergruppe med ledere og ledernes medspillere, herav BHT, verneombud, tillitsvalgte og fagforeninger. BHT er arrangert av og direkte koblet opp mot ledelsen. 

Det er ingenting i denne rekken som taler til den ansattes fordel.

I det offentlige er du en bitte liten potet i en stor åker. Om du forsvinner fra åkeren så er det ingen som bryr seg. Og lager du støy så vil alle ha deg ut.

Det er akkurat like lite å hente på å kjempe mot arbeidsgiver både som privat og offentlig ansatt.

Dessverre.

Endret 24. mars av Bombasi

[kikkana]

Bombasi skrev (1 time siden):

Jeg skjønner tankegangen din. Men den er nok mer romantisk enn nyttig, og ofte er den imot sin hensikt. For de det gjelder vil ikke ta lærdom, og du kan ende opp med å bli enda mer skadelidende.

At du sier ifra om uretten du har blitt utsatt for er ikke i seg selv en "kamp". Så det kan jeg være enig i at det bør du gjøre. Iallfall når du er på vei ut derifra. Litt det som jeg skrev: "Så kan du heller trampe hardt i gangene og slamre ekstra med døra når du går. ", som var en metafor for at du sier ifra og gjør deg merkbar som en siste handling. Men også denne handlingen har lite for seg, annet enn at du kan føle deg bedre når du bytter jobb.

Tja, har jobbet i mange år både i privat og kommunalt. Har sett veldig mye stygt, men det gjentar seg gang på gang. Hvis sjef ikke liker noen, så er det den forsiktige som får svi mest og "poff" så forsvinner han bare. Den som står opp for seg selv og markerer hardt og høyt står oftere bedre i det. Har man i det minste æren litt i behold. 

 

Har opplevd selv å ikke fått videre jobb, fordi en leder ikke likte meg eller hun var i alle fall konstant sur på meg. Denne lederen baksnakket flere ansatte og særlig tidligere ansatte som hun hadde fått ut. Nå vet jeg ikke årsak helt her, men jeg avviste henne et par ganger og det tror jeg ikke hun tålte. Gikk til øverste leder til slutt og spurte hvorfor jeg ikke fikk jobb videre. Den lederen hadde da kommet med masse løgn om arbeidsoppgaver jeg ikke hadde fått til. Jeg sa at det ikke stemte, men fikk tilbake at avgjørelsen var tatt. Jeg bare aksepterte det og dro videre. Er bitter enda og dette er 20 år siden kanskje. Så jeg vil anbefale å skape litt støy før man går ut døra i det minste om en blir behandlet dårlig. 

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (13 timer siden):

det offentlige er det flere muligheter, men også her er du som utstøtt ansatt i en vanskelig og ensom tilværelse. Det apparatet man forventer skal hjelpe deg i det offentlige, som f.eks verneombud, tillitsvalgte, fagforening, AMU osv svikter som regel med sitt fravær med mindre de er dyktige og initiativtakende. Men det tilhører sjeldenheten. Stillingsvernet er ganske skjør også i det offentlige når det kommer til mobbing og trakassering. Det er gjerne den som blir mobbet de vil ha ut, og ikke de som mobber. Rart det der.

Fagforeninger drives hobbybasert med frivillige [kunnskapsløse] som har en tendens til å dra mot "objektiv" side for å unngå å være en del av konflikten og fordi de selv ikke vil havne i klinsj med lederen. De blir passive og skyr slike saker, og er altså ikke der for deg slik man kan forvente. 

Helt riktig, det er triste greier. Man går ikke fri fra dette som ansatt i stat og kommune. Jeg har sett så mye stygt. Ledelse som får flinke ansatte til å mote selvfølelsen og på denne måten kontrollerer dem til ikke å slutte men kjempe som maur for å prøve å bli god nok. Folk som blir syke og blir møtt med trakassering og mobbing i håp om at de skal si opp. Det er hardt der ute og opplever man sånt må man redde helsen sin med å komme seg vekk fort som fy.

Anonymkode: ccb90...ba9

[Bombasi]

kikkana skrev (6 minutter siden):

Tja, har jobbet i mange år både i privat og kommunalt. Har sett veldig mye stygt, men det gjentar seg gang på gang. Hvis sjef ikke liker noen, så er det den forsiktige som får svi mest og "poff" så forsvinner han bare. Den som står opp for seg selv og markerer hardt og høyt står oftere bedre i det. Har man i det minste æren litt i behold. 

 

Har opplevd selv å ikke fått videre jobb, fordi en leder ikke likte meg eller hun var i alle fall konstant sur på meg. Denne lederen baksnakket flere ansatte og særlig tidligere ansatte som hun hadde fått ut. Nå vet jeg ikke årsak helt her, men jeg avviste henne et par ganger og det tror jeg ikke hun tålte. Gikk til øverste leder til slutt og spurte hvorfor jeg ikke fikk jobb videre. Den lederen hadde da kommet med masse løgn om arbeidsoppgaver jeg ikke hadde fått til. Jeg sa at det ikke stemte, men fikk tilbake at avgjørelsen var tatt. Jeg bare aksepterte det og dro videre. Er bitter enda og dette er 20 år siden kanskje. Så jeg vil anbefale å skape litt støy før man går ut døra i det minste om en blir behandlet dårlig. 

Akkurat, du prøvde med litt motstand, men endte opp med absolutt ingenting - og er like bitter nå uansett. 

Forsåvidt er det greit å gi litt støy av deg når du går ut døra. Herav si det som det er, at ledelsen er elendig, du har blitt utsatt for mobbing/trakassering/uverdige arbeidsforhold, og at arbeidsmiljøkulturen er bånn i bøtta. Men da vell viten om at du er på tur ut døra, og ikke for å ta en kamp for å beholde jobben. Det er kampen for å beholde jobben under en slik leder med tilhørende arbeidskultur jeg mener ingen bør ta kampen for. For den vinner du ikke, uansett utfall.