Ny opptaksmelding fra Stortinget - fredag 5.april

[AnonymBruker]

On 4/5/2024 at 12:31 PM, William_S said:

Folkehøgskolene vil kanskje slite etter dette, det er jo faktisk en del som modnes mye på det året og er i grunn et flott alternativ til militæret. 

Det er så mange tullete linjer på folkehøgskoler nå til dags at det et på tide at det ikke gir akademisk uttelling.

Anonymkode: 92df2...931

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Det er jo ikke synd for dem. De konkurrerer på karakterer, akkurat som alle andre. Hvorfor skal man ha flere poeng bare fordi man har levd i noen år ekstra? 
Hvis de viderefører 23/5 (noe jeg regner med), trenger man heller ikke ta opp 10+ fag for å komme inn. 

Anonymkode: bcb5e...abd

Er ikke 23/5 3 eksamener i norsk, 1-2 i historie, 1 i samfunnsfag, 1 i naturfag, 1-2 i matematikk, 2 i engelsk? Mulig det er flere også om det skal være fra hvert år med obligatorisk fra videregående. 

Endringen er synd synes jeg jo, vil si at mange som er opp i årene ikke kommer til å studere. Flere enn før vil ta opp fag da kun karakterer teller. Et år med f.eks matematikk på universitet bør da være mer verdt enn forbedret karakter i matematikk fra videregående. 

Forstår heller ikke førstegangstjeneste, mange som vil men ikke får plass. 

Anonymkode: a92f0...b42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2024 den 19.21):

Vil dette med fjerning av alderspoeng påvirke de som søker høyere utdanning nå i år? 

Anonymkode: b361a...a15

Tidligst 2027. 

Anonymkode: 70489...79f

[AnonymBruker]

Det snakkes mye om å «komme inn» på studier, men svært lite om å fullføre med bestått… 

Anonymkode: 70489...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er ikke 23/5 3 eksamener i norsk, 1-2 i historie, 1 i samfunnsfag, 1 i naturfag, 1-2 i matematikk, 2 i engelsk? Mulig det er flere også om det skal være fra hvert år med obligatorisk fra videregående. 

Endringen er synd synes jeg jo, vil si at mange som er opp i årene ikke kommer til å studere. Flere enn før vil ta opp fag da kun karakterer teller. Et år med f.eks matematikk på universitet bør da være mer verdt enn forbedret karakter i matematikk fra videregående. 

Forstår heller ikke førstegangstjeneste, mange som vil men ikke får plass. 

Anonymkode: a92f0...b42

For noen som er svak i matte av ulike grunner (hint, det er jææævlig mange) så er det å ta opp 10 fag fortsatt bedre enn å måtte forholde seg til en opptaksprøve Eau de Swedish Horse Shit - inspirert av USA Shit 😂 nettopp fordi den praktiske matematikken (P-matte) utgjør kun to karakterer, som er til sammen 20% av alle karakterene i verste fall, nemlig 2 av minst 10 karakterer. Tar du et helt Vitnemål, så havner man fort over 20 fag, og da utgjør matematikken under 10% av totalen.

Men hvis vi ser på opptaks-terror-prøven fra Sverige, inspirert av U.S. crap, (ja, jeg hater opptaksprøver så jævlig at jeg bare må kalle den nedsettende ting hver eneste gang jeg nevner den), så er det slik at matematikken utgjør 50% av hele grunnlaget, og den er på betydelig høyere nivå enn P-matten. 

Mulig at dette ikke høres fælt ut for deg siden du "banget-on" mastergrad i dataing, men for de som svetter av ordet "matematikk" i sin helhet, så er det fullstendig ødeleggende å måtte forholde seg til hele 80 matematiske spørsmål der man har ca 1 minutt og 40 sekunder per spørsmål, spørsmål som ellers holder høyere nivå enn P-matten. 

Du må huske på at du har folk her i landet, som sliter mye med P-matten. 

https://www.nrk.no/norge/har-betalt-over-30.000-for-mattekarakteren-1.15359791

Og dette er ikke noe isolert tilfelle for det er slik at de fleste som velger videre fra 1.klasse (VG1) sier at det holder med 1P + 2P. De som går for S2-matte, for ikke å snakke om R1 og R2-matte er i et stort / betydelig MINDRETALL.

Problemet er dermed ikke at man må ta opp "mange" fag, men hva som er alternativet, og når alternativet var en opptaksprøve der matematikken utgjør hele 50%, så er det helt jævlig, spesielt når du krydrer det med tidspress per spørsmål. 

Dette har jeg nevnt før, men det må sies igjen: opptaksprøven gjenspeiler overhodet ikke høyere utdanning. I høyere utdanning skal ting ta lenger tid, man skal reflektere og skrive lengre oppgaver, spesielt bachelor- og masteroppgaver som det tar mange uker å skrive. Altså, helt motsatt av opptaksprøven.

Med en brutal Korona-pandemi bak oss (men det kommer sikkert en ny en etter hvert), og store long-covid konsekvenser for mange mennesker som har fått "hjernetåke", konsentrasjons- og hukommelsesvansker, så er opptaksprøven rene "døden" for videre muligheter. 

Selv i opptaksprøve sitt hjemland, USA har en rekke ulike parter gått til "krig" mot opptaksprøver. 

GMAT og GRE f eks, er blitt halvert siden i fjor - altså kuttet ned med 50%. Bare å google det, prøven er redusert med 50%, nemlig at den tar halvparten av tiden nå sammenlignet med tidligere - og det gjelder begge prøvene. Jeg synes fortsatt at begge er dritt, selv om begge er blitt kuttet ned med omtrent 50% og mange har gitt opp å kreve disse. 

Det er også krig rundt LSAT, der American Bar Association stemte for å anbefale skolene å kvitte seg med LSAT-kravet i 2025. Det ble stemt 15 mot 1 for å kvitte seg med LSAT hos American Bar Association, men så kom jævla lobbyene på banen og presset på og stoppet såpass overveldende flertall. 

Likevel kom man frem til nå nylig at LSAT kan erstattet med den nye, og kortere GRE, i tillegg til å tillate at 10% kan tas opp uten noe opptaksprøve - verken LSAT eller GRE. Det er sånn at American Bar Association dikterer til universitetene rundt LSAT, så de slåss rundt dette som kyllinger uten hodet. Bare kaos rundt hele dritten og det viser hvordan de har begynt å kannibalisere hverandre.

Først ble GMAT og GRE halvert nå med 50% omfang, så begynner man å akseptere at man kan enten kvitte seg med LSAT eller å erstatte den med den kortere GRE.

Og den samme kampen har du mellom GMAT og GRE der de slåss for kundene, fordi straks GMAT annonserte at de skal halvere prøven med ca 50%, så fulgte GRE straks etter med sin egen 50% reduksjon.

Så har du ACT og SAT-pisset også, kampen mellom de to, men de fleste har begynt å kvitte seg med disse.

Uansett, Norge som et lite land, bør ikke ha opptaksprøver. Sånt kan de gjerne holde på med i Kina med GaoKao der jeg har lest mange ganger at foreldrene låser ungdommene ned i kjelleren i 2 - 3 måneder mens de pugger på den prøven 😂, USA og ja, også Sverige hvor det har vist seg å IKKE fungere noe godt, men i Norge er det absolutt ikke behov for å innføre noe som lager store sosiale mobilitetsproblemer for veldig mange. 

Hvis noen har lyst å studere (eller ikke har annet valg) noe som ikke har med matematikk å gjøre (igjen, det er jævla mange), men så blir de møtt med en opptaksprøve der matematikken utgjør 50%, "hammered" med 80 matematiske spørsmål hvor man har 1 minutt og ca 40 sekunder per spørsmål, så har man ikke en sjanse, da er man ferdig. 

Men med dagens gode ordning derimot, kan man kamuflere en dårlig matte-karakter ganske lett ved å få 5-ere og 6-ere i en rekke fag som ikke har noe med matematikk å gjøre, og dermed oppnår man fortsatt et fint karaktersnitt.

Når det gjelder alderspoeng, så er vel de fleste minst 23 år gamle når de søker i den ordinære kvoten, så jeg skjønner ikke helt hvordan alderspoeng skal "hjelpe" de "eldre" studentene. 

Jeg tror heller at det er slik at det kan være mer kjipt for noen i den ordinære kvoten å miste 2 tilleggspoeng for folkehøyskole eller 60 beståtte studiepoeng, for ikke å snakke om poeng for fremmedspråk hvis det er dette de valgte å fokusere på Vitnemålet da de tok opp noen fag. Plutselig får de ikke noe ekstra for 60 studiepoeng, ei heller får de noe ekstra for å ha tatt tysk og spansk. Men alderspoeng tror jeg ikke spiller noe rolle fordi har du 4,5 i rent snitt som er 45 konkurranse poeng og legger på 8 alderspoeng, så er det 53 poeng, men situasjonen er den samme for alle, det viktigste er at 45 konkurransepoeng ligger i bunn, så man mister ikke noe hvis man fjerner 8 alderspoeng når de fleste er 23+ år gamle.

Som sagt, tror at tapet er større for noen som lente seg mer mot de 2 tilleggspoengene for folkehøyskole / 60 studiepoeng, i tillegg til fremmedspråk på Vitnemålet nettopp fordi dette ikke er "automatiske" poeng slik som alderspoengene var. Siden alle får alderspoeng, så er ikke det tilfellet med de andre tilleggspoengene jeg nettopp har nevnt. 

Uansett, det viktigste er at pro-opptaksprøve ekstremistene er blitt bekjempet totalt og at det fortsatt er ingen begrensninger på hvor mange ganger man kan ta opp fag som privatist og at den ordinære kvoten består i sin helhet slik den er i dag - nemlig 50% av alle plassene. 

 

Anonymkode: 02739...004

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.4.2024 den 15.32):

Veldig synd for de som gjorde det dårlig på videregående og er kommet litt opp i alder. Kom med nødskrik inn på et studie med 45 poeng pga alderspoeng og realfagspoeng. 

B snitt på bachelor og A på master (dataing.) Var i 30-årene da jeg startet og hadde aldri vært motivert til å ta opp 10+ fag for å komme inn. 

Anonymkode: a92f0...b42

Har en ganske lik historie som deg, jeg vokste opp med omsorgssvikt og bodde i et hjem med vold. Klarte knapt å fungere på vgs. Takket være alderspoeng klarte jeg å komme inn på et studie i 30-års alder 🙏 Har gjort det godt på studiene nå i voksen alder heldigvis. Veldig trist at denne muligheten forsvinner for alle som av ulike grunner slet skikkelig på skolen. 

Anonymkode: d0816...fc1

[AnonymBruker]

Kan ikke skjønne hvorfor folk er sånn i mot opptaksprøver, det må da være et langt enklere løsning på problemet?  

Det som skjer nå er jævlig forutsigbart. Folk som ikke kommer inn på førstegangs, blir å ta opp fag som privatist så lenge det kreves av dem.  Spesielt eldre søkere, type dem over 30, må nok belage seg med flere år som privatist - til tross for at de kanskje både har en bachelor eller master, dersom de skulle ønske karrièreskifte. 

Dersom vi hadde innført opptaksprøver, så kunne vi ha vektet dem - og lagt prøve opp til at de svært begavede har en god sjanse, uansett om de er dårlige på andre fag/området. Toppkarakter i gym skal være temmelig irrelevant om du har lyst å studere nanoteknologi. Dersom en elev får topp score på opptaksprøve til teknologi/realfagstudier, så skulle det blitt vektlagt langt mer enn karakterer fra gym, nynorsk, o.l. 

Videre bør det jo åpenbart innføres poeng eller liknende for relevant arbeidserfaring. Det snakkes mye om "sliterne" i arbeidslivet, og at disse på et tidspunkt må utdanne seg på nytt. I verste tilfelle så ender vi opp med folk som bruker mange, mange år på å ta opp privatisteksamen, for å komme inn på studier? 

Anonymkode: 0c04a...c14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan ikke skjønne hvorfor folk er sånn i mot opptaksprøver, det må da være et langt enklere løsning på problemet?  

 Spesielt eldre søkere, type dem over 30, må nok belage seg med flere år som privatist - til tross for at de kanskje både har en bachelor eller master, dersom de skulle ønske karrièreskifte. 

Dersom vi hadde innført opptaksprøver, så kunne vi ha vektet dem - og lagt prøve opp til at de svært begavede har en god sjanse, uansett om de er dårlige på andre fag/området. Toppkarakter i gym skal være temmelig irrelevant om du har lyst å studere nanoteknologi. Dersom en elev får topp score på opptaksprøve til teknologi/realfagstudier, så skulle det blitt vektlagt langt mer enn karakterer fra gym, nynorsk, o.l. 

Videre bør det jo åpenbart innføres poeng eller liknende for relevant arbeidserfaring. Det snakkes mye om "sliterne" i arbeidslivet, og at disse på et tidspunkt må utdanne seg på nytt. I verste tilfelle så ender vi opp med folk som bruker mange, mange år på å ta opp privatisteksamen, for å komme inn på studier? 

Anonymkode: 0c04a...c14

Alt det du angivelig "lurer på og ikke skjønner" er allerede blitt forklart i detalj før du i det hele tatt skrev det du skrev. 

1. Alle som er over 30 år og har arbeidserfaring kan fint gå for 23/5 regelen. Det er ikke noe gym / kroppsøving fag der.

https://www.samordnaopptak.no/info/opptak/opptak-uhg/generell-studiekompetanse/23-5-regelen/

2. Nei, det er ingenting som er lettere om man har opptaksprøver, og Sverige og USA er bevis på det. Det er masse problemer med systemet i Sverige og USA, og noe av argumentet var at opptaksprøve skulle føre til "yngre studenter". Det har ikke skjedd i Sverige. Tvert imot, Sverige har eldre studenter enn Norge, mens i USA fungerer opptaksprøver som barrierer mot folk fra diverse sosiale- og etniske lag. Derfor har mange begynt å fjerne dette kravet, og i tillegg driver diverse opptaksprøver og "kannibaliserer" hverandre. Burde kalt hele greia for "Standardized Tests: Civil War" 😂

3. Nei, vi kan ikke ha slik ekstrem vekting, for da kan alle andre også bruke det som argument. Da kunne man rett og slett startet på videregående som 16-åring og sagt at "jeg har tenkt å studere ved NTNU", så jeg trenger ingen andre fag enn en 6-er i R1, R2 og eventuelt i Fysikk 1 og 2, og resten av uka har jeg fri, og de som vil studere historie, humaniora og samfunnsfag kunne sagt det samme, og de som vil studere engelsk kunne bare møtt opp til timene i engelsk, osv. Nei, det går ikke.

Mange studenter liker overhodet ikke Ex-Phil og Ex-Fac fagene på universitetet heller, men man må ta de. Sånn er det.

4. Det er ikke aktuelt å innføre poeng for relevant arbeidserfaring, siden man kan heller søke seg inn på en eller annen erfaringsbasert mastergrad som krever nettopp relevant arbeidserfaring. Dette går under videre- og etterutdanning og det er ikke noe vits å kjøre dette under Samordnaopptak sine regler. 

Annen arbeidserfaring får man allerede uttelling for innenfor 23/5 regelen og er man en slags realfagsgeni der man skal pule på Nanoteknologi, så bør det være en smal sak å pløye gjennom 23/5 fagene for å kvalifisere seg til det. 

5. Siden flere har tungt for det. "Du må ikke ta opp noe som helst i flere år". Jeg gjentar nok en gang: de som digger opptaksprøver, så er det bare å ta en tur til Sverige. Sverige venter på en med åpne armer, så det er bare å prøve seg på Høgskoleprovet som består av både svensk og engelsk. Svensk forstår de fleste og engelsk er brukt mye i akademiske studier. Bare å kjøre på, det er det samme om man studerer i Goteborg eller Trondheim eller Stockholm og den svenske kronen har omtrent "parity" med den norske kronen = like mye verdt. 

Stikk til Sverige om du ikke liker 23/5 regelen i Norge. Det er ikke verre enn det. Det er fint å ha mangfold, slik at frie individer kan velge mellom den norske og svenske modellen. Vi som elsker den norske modellen går for den, og de som har lyst å runke hardt til den svenske modellen, så er det bare å ta en masturberings-tur til Sverige og ta Høgskoleprovet der. Det er ikke verre enn det. 

Kan gjerne sende deg link hvor du kan ta den jævla, patetiske, svenske dritt-opptaksprøven, slik at du kan blant annet studere ved den svenske utgaven av NTNU som heter KTH. So what's the problem? 😂

Anonymkode: 02739...004

[AnonymBruker]

Vaffelhunden skrev (På 21.3.2024 den 22.46):

Flott. Folk burde være ferdig med master når de er 23. Ikke 30, som i dag.

 

Hvorfor bør de det? Jeg er ferdig med master når jeg er 33, rett og slett fordi det er nå jeg har funnet ut hva jeg vil jobbe med. Jeg hadde absolutt ikke vært like god i jobben om jeg studerte før jeg fikk prøvd meg I yrket, ikke hadde jeg fått like mye ut av utdanningen heller. 

I tillegg måtte jeg utsatt å få barn til jeg hadde jobbet et år eller to. Slik ting er nå, kunne jeg få barn da jeg var 23 og 26, hjemme/jobbe deltid til jeg ble 29 og så studere. 

 

Anonymkode: 1c179...71e

[Kastanjefrø]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Alt det du angivelig "lurer på og ikke skjønner" er allerede blitt forklart i detalj før du i det hele tatt skrev det du skrev. 

1. Alle som er over 30 år og har arbeidserfaring kan fint gå for 23/5 regelen. Det er ikke noe gym / kroppsøving fag der.

https://www.samordnaopptak.no/info/opptak/opptak-uhg/generell-studiekompetanse/23-5-regelen/

2. Nei, det er ingenting som er lettere om man har opptaksprøver, og Sverige og USA er bevis på det. Det er masse problemer med systemet i Sverige og USA, og noe av argumentet var at opptaksprøve skulle føre til "yngre studenter". Det har ikke skjedd i Sverige. Tvert imot, Sverige har eldre studenter enn Norge, mens i USA fungerer opptaksprøver som barrierer mot folk fra diverse sosiale- og etniske lag. Derfor har mange begynt å fjerne dette kravet, og i tillegg driver diverse opptaksprøver og "kannibaliserer" hverandre. Burde kalt hele greia for "Standardized Tests: Civil War" 😂

3. Nei, vi kan ikke ha slik ekstrem vekting, for da kan alle andre også bruke det som argument. Da kunne man rett og slett startet på videregående som 16-åring og sagt at "jeg har tenkt å studere ved NTNU", så jeg trenger ingen andre fag enn en 6-er i R1, R2 og eventuelt i Fysikk 1 og 2, og resten av uka har jeg fri, og de som vil studere historie, humaniora og samfunnsfag kunne sagt det samme, og de som vil studere engelsk kunne bare møtt opp til timene i engelsk, osv. Nei, det går ikke.

Mange studenter liker overhodet ikke Ex-Phil og Ex-Fac fagene på universitetet heller, men man må ta de. Sånn er det.

4. Det er ikke aktuelt å innføre poeng for relevant arbeidserfaring, siden man kan heller søke seg inn på en eller annen erfaringsbasert mastergrad som krever nettopp relevant arbeidserfaring. Dette går under videre- og etterutdanning og det er ikke noe vits å kjøre dette under Samordnaopptak sine regler. 

Annen arbeidserfaring får man allerede uttelling for innenfor 23/5 regelen og er man en slags realfagsgeni der man skal pule på Nanoteknologi, så bør det være en smal sak å pløye gjennom 23/5 fagene for å kvalifisere seg til det. 

5. Siden flere har tungt for det. "Du må ikke ta opp noe som helst i flere år". Jeg gjentar nok en gang: de som digger opptaksprøver, så er det bare å ta en tur til Sverige. Sverige venter på en med åpne armer, så det er bare å prøve seg på Høgskoleprovet som består av både svensk og engelsk. Svensk forstår de fleste og engelsk er brukt mye i akademiske studier. Bare å kjøre på, det er det samme om man studerer i Goteborg eller Trondheim eller Stockholm og den svenske kronen har omtrent "parity" med den norske kronen = like mye verdt. 

Stikk til Sverige om du ikke liker 23/5 regelen i Norge. Det er ikke verre enn det. Det er fint å ha mangfold, slik at frie individer kan velge mellom den norske og svenske modellen. Vi som elsker den norske modellen går for den, og de som har lyst å runke hardt til den svenske modellen, så er det bare å ta en masturberings-tur til Sverige og ta Høgskoleprovet der. Det er ikke verre enn det. 

Kan gjerne sende deg link hvor du kan ta den jævla, patetiske, svenske dritt-opptaksprøven, slik at du kan blant annet studere ved den svenske utgaven av NTNU som heter KTH. So what's the problem? 😂

Anonymkode: 02739...004

Det ville nok tatt ganske mange måneder å få gode nok språkkunnskaper i svensk til å være konkurransedyktig på prøven, i tillegg til tiden man må legge ned i selve prøven. Noe som sier seg selv da vanskelighetsgraden må være tilstrekkelig høy for å differensiere mellom de med svensk som morsmål. Det er mao. Ikke bare å «stikke til Sverige». Derfor er ikke det et reellt alternativ for å komme inn på høyere utdanning slik er norsk prøve ville vært.

skjønner derimot rimelig godt hvorfor en med dine norskferdigheter er skeptisk til en slik prøve.

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Alt det du angivelig "lurer på og ikke skjønner" er allerede blitt forklart i detalj før du i det hele tatt skrev det du skrev. 

1. Alle som er over 30 år og har arbeidserfaring kan fint gå for 23/5 regelen. Det er ikke noe gym / kroppsøving fag der.

https://www.samordnaopptak.no/info/opptak/opptak-uhg/generell-studiekompetanse/23-5-regelen/

2. Nei, det er ingenting som er lettere om man har opptaksprøver, og Sverige og USA er bevis på det. Det er masse problemer med systemet i Sverige og USA, og noe av argumentet var at opptaksprøve skulle føre til "yngre studenter". Det har ikke skjedd i Sverige. Tvert imot, Sverige har eldre studenter enn Norge, mens i USA fungerer opptaksprøver som barrierer mot folk fra diverse sosiale- og etniske lag. Derfor har mange begynt å fjerne dette kravet, og i tillegg driver diverse opptaksprøver og "kannibaliserer" hverandre. Burde kalt hele greia for "Standardized Tests: Civil War" 😂

3. Nei, vi kan ikke ha slik ekstrem vekting, for da kan alle andre også bruke det som argument. Da kunne man rett og slett startet på videregående som 16-åring og sagt at "jeg har tenkt å studere ved NTNU", så jeg trenger ingen andre fag enn en 6-er i R1, R2 og eventuelt i Fysikk 1 og 2, og resten av uka har jeg fri, og de som vil studere historie, humaniora og samfunnsfag kunne sagt det samme, og de som vil studere engelsk kunne bare møtt opp til timene i engelsk, osv. Nei, det går ikke.

Mange studenter liker overhodet ikke Ex-Phil og Ex-Fac fagene på universitetet heller, men man må ta de. Sånn er det.

4. Det er ikke aktuelt å innføre poeng for relevant arbeidserfaring, siden man kan heller søke seg inn på en eller annen erfaringsbasert mastergrad som krever nettopp relevant arbeidserfaring. Dette går under videre- og etterutdanning og det er ikke noe vits å kjøre dette under Samordnaopptak sine regler. 

Annen arbeidserfaring får man allerede uttelling for innenfor 23/5 regelen og er man en slags realfagsgeni der man skal pule på Nanoteknologi, så bør det være en smal sak å pløye gjennom 23/5 fagene for å kvalifisere seg til det. 

5. Siden flere har tungt for det. "Du må ikke ta opp noe som helst i flere år". Jeg gjentar nok en gang: de som digger opptaksprøver, så er det bare å ta en tur til Sverige. Sverige venter på en med åpne armer, så det er bare å prøve seg på Høgskoleprovet som består av både svensk og engelsk. Svensk forstår de fleste og engelsk er brukt mye i akademiske studier. Bare å kjøre på, det er det samme om man studerer i Goteborg eller Trondheim eller Stockholm og den svenske kronen har omtrent "parity" med den norske kronen = like mye verdt. 

Stikk til Sverige om du ikke liker 23/5 regelen i Norge. Det er ikke verre enn det. Det er fint å ha mangfold, slik at frie individer kan velge mellom den norske og svenske modellen. Vi som elsker den norske modellen går for den, og de som har lyst å runke hardt til den svenske modellen, så er det bare å ta en masturberings-tur til Sverige og ta Høgskoleprovet der. Det er ikke verre enn det. 

Kan gjerne sende deg link hvor du kan ta den jævla, patetiske, svenske dritt-opptaksprøven, slik at du kan blant annet studere ved den svenske utgaven av NTNU som heter KTH. So what's the problem? 😂

Anonymkode: 02739...004

1) Jeg snakker om dem som allerede har fullført VGS, men av ymse grunner valgte arbeidslivet fremfor direkte studier. Karakterinflasjon er en helt reell greie - regner med du er klar over dette?

2) Man trenger ikke kopiere SAT, og kan fint utvikle egne opptaksprøver som reflekterer det Norske systemet. Men vi først skal trekke frem SAT, så viser det seg i USA at SAT belønner dem som er på endepunktene av sosioøkonomisk spekteret. De helt rikeste, men også de fattige/lavere klassene hadde størst sjanse å komme inn på prestisjestudier basert på resultater fra SAT. De eneste som ikke så noen markant fordel var elever fra øvre middelklassen.  

Dette fordi det er langt, langt vanskeligere å jukse på slike prøver, kontra vanlige fag. 

3) Det er ikke snakk om ekstrem vektig, slik at du bare trenger å gjøre det bra på 10% av VGS, og så gjøre det jævlig bra. Dette er et lekende lett problem å løse ved riktig vekting, samt legge opp eksamen slik at bare de veldig begavede kan få høyeste karakter. 

Men, uansett, jeg ser heller ikke noe problem med å belønne de mest begavede elevene i sine respektive fagfelt. Dette er typisk holdning fra nisselandet Norge der talenter ikke skal dras opp.

4) Dagens erfaringsbaserte mastergrad er dyrt, en pengeku for skolene, og fører til at vi får et todelt utdanningssystem. En erfaringsbasert master innen ledelse kan fort koste 500k ved NHH, NTNU, BI, o.l. skoler - og her får noe som 60% av elevene dekket skolepengene via arbeidsgiver. 

Det er INGEN grunn til at vi skal ha et slik system i Norge, som smykker seg med at utdanning skal være gratis. Og det løser heller ikke problemet med folk som vil gjøre et karriereskifte, og som kanskje må utdanne seg på nytt. 

Det finnes Ingen, absolutt ingen god grunn til at f. eks noen som gikk ut med 3 i snitt fra VGS, men A/B i snitt fra høgskole/universitet skal bli bedømt på sine karakterer fra VGS - ei heller om en slik person har verdifull arbeidserfaring. 

Folk må slutte å tenke så jævla snevert. Det nye systemet løser som sagt ikke en jævla ting, som opptaksprøver ikke ville gjort mer effektivt. 

"Eldre studenter" er også et argument som ikke holder mål i dag, rett og slett siden verden har endret seg.

Studenter har dårligere råd, må jobbe mer, er mer avhengig av høyere utdanning for å kunne få seg jobb. Vi kan ikke forvente at en VGS elev vet hva de ønsker å gjøre resten av livet, og må ta høyde for at folk havner på skolebenken igjen. 

Det at folk studerer lengre, og blir eldre før de går i arbeidslivet, er jo bare en naturlig konsekvens av hvordan arbeidslivet har blitt. 

 

Anonymkode: 0c04a...c14

[AnonymBruker]

Et annet forsalg kunne vært å vekte fagspesifike karakter dobbelt, slik NTNU gjør / gjorde for opptak til 2-årig mastergrad for teknologi. 

Der får du dobbelt så mange poeng for mattefag. Slik at om du fikk A på matte 1 fra bachelor, så ville denne bli konvertert til tallkarakter 5, og så doblet til 10. 

Anonymkode: 0c04a...c14

[AnonymBruker]

Kastanjefrø skrev (16 timer siden):

Det ville nok tatt ganske mange måneder å få gode nok språkkunnskaper i svensk til å være konkurransedyktig på prøven, i tillegg til tiden man må legge ned i selve prøven. Noe som sier seg selv da vanskelighetsgraden må være tilstrekkelig høy for å differensiere mellom de med svensk som morsmål. Det er mao. Ikke bare å «stikke til Sverige». Derfor er ikke det et reellt alternativ for å komme inn på høyere utdanning slik er norsk prøve ville vært.

skjønner derimot rimelig godt hvorfor en med dine norskferdigheter er skeptisk til en slik prøve.

Haha, for en "forklaring" fra opptaksprøveekstremisten himself, ispedd litt nedlatende personlig hets som vanlig. Hvordan føles det at dine såkalte argumenter ikke fikk gehør noe jævla plass? 😂 Skjønner at du er hårsår, men det tar jo kaka. Kanskje du kan servere meg en artikkel / link fra 2012-2013, som henviser til noen greier fra Kina og deres GaoKao opptaksprøve fra 2007, og  som du mener viser at du har "rett" i år 2024 på vegne av det norske samfunnet og dets muligheter når det gjelder sosial mobilitet, haha. Get real, for faen.

Selvsagt kan man stikke til Sverige. På samme måte som norske studenter studerer på dansk i Danmark, og det er ikke noe problem, ei heller er det noe problem for tusener av norske utenlandsstudenter å studere på engelsk i diverse land. Men når det gjelder Sverige så er det ikke mer enn ca 475 norske studenter som velger å ta en tur dit, mens Danmark har 4 ganger flere norske studenter, for ikke å snakke om Polen og andre land hvor man studerer på engelsk og da gjerne studier som medisin og odontologi.

Dette er ikke noe hokus pokus, vil man slippe å lese på nynorsk, diktanalyse og flere andre slike tekster, så er det bare å peile seg inn på det svenske språket på samme måte som folk tar SAT, ACT, GMAT og GRE som går 100% på engelsk og minst like vanskelig som det er å forstå svensk. 

Det går ikke an å sitte og klage over at man må angivelig bruke "flere år på å ta opp fag i Norge", men samtidig lar man være å bruke ca like lang tid på å "perfeksjonere" seg innenfor det svenske språket.

Finnes folk som har greid å lære japansk fra bunnen av innenfor den samme perioden som heter "flere år". 

Sverige venter på "deg", kjør på 🤣

 

Anonymkode: 02739...004

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

For noen som er svak i matte av ulike grunner (hint, det er jææævlig mange) så er det å ta opp 10 fag fortsatt bedre enn å måtte forholde seg til en opptaksprøve Eau de Swedish Horse Shit - inspirert av USA Shit 😂 nettopp fordi den praktiske matematikken (P-matte) utgjør kun to karakterer, som er til sammen 20% av alle karakterene i verste fall, nemlig 2 av minst 10 karakterer. Tar du et helt Vitnemål, så havner man fort over 20 fag, og da utgjør matematikken under 10% av totalen.

Men hvis vi ser på opptaks-terror-prøven fra Sverige, inspirert av U.S. crap, (ja, jeg hater opptaksprøver så jævlig at jeg bare må kalle den nedsettende ting hver eneste gang jeg nevner den), så er det slik at matematikken utgjør 50% av hele grunnlaget, og den er på betydelig høyere nivå enn P-matten. 

Mulig at dette ikke høres fælt ut for deg siden du "banget-on" mastergrad i dataing, men for de som svetter av ordet "matematikk" i sin helhet, så er det fullstendig ødeleggende å måtte forholde seg til hele 80 matematiske spørsmål der man har ca 1 minutt og 40 sekunder per spørsmål, spørsmål som ellers holder høyere nivå enn P-matten. 

Du må huske på at du har folk her i landet, som sliter mye med P-matten. 

https://www.nrk.no/norge/har-betalt-over-30.000-for-mattekarakteren-1.15359791

Og dette er ikke noe isolert tilfelle for det er slik at de fleste som velger videre fra 1.klasse (VG1) sier at det holder med 1P + 2P. De som går for S2-matte, for ikke å snakke om R1 og R2-matte er i et stort / betydelig MINDRETALL.

Problemet er dermed ikke at man må ta opp "mange" fag, men hva som er alternativet, og når alternativet var en opptaksprøve der matematikken utgjør hele 50%, så er det helt jævlig, spesielt når du krydrer det med tidspress per spørsmål. 

Dette har jeg nevnt før, men det må sies igjen: opptaksprøven gjenspeiler overhodet ikke høyere utdanning. I høyere utdanning skal ting ta lenger tid, man skal reflektere og skrive lengre oppgaver, spesielt bachelor- og masteroppgaver som det tar mange uker å skrive. Altså, helt motsatt av opptaksprøven.

Med en brutal Korona-pandemi bak oss (men det kommer sikkert en ny en etter hvert), og store long-covid konsekvenser for mange mennesker som har fått "hjernetåke", konsentrasjons- og hukommelsesvansker, så er opptaksprøven rene "døden" for videre muligheter. 

Selv i opptaksprøve sitt hjemland, USA har en rekke ulike parter gått til "krig" mot opptaksprøver. 

GMAT og GRE f eks, er blitt halvert siden i fjor - altså kuttet ned med 50%. Bare å google det, prøven er redusert med 50%, nemlig at den tar halvparten av tiden nå sammenlignet med tidligere - og det gjelder begge prøvene. Jeg synes fortsatt at begge er dritt, selv om begge er blitt kuttet ned med omtrent 50% og mange har gitt opp å kreve disse. 

Det er også krig rundt LSAT, der American Bar Association stemte for å anbefale skolene å kvitte seg med LSAT-kravet i 2025. Det ble stemt 15 mot 1 for å kvitte seg med LSAT hos American Bar Association, men så kom jævla lobbyene på banen og presset på og stoppet såpass overveldende flertall. 

Likevel kom man frem til nå nylig at LSAT kan erstattet med den nye, og kortere GRE, i tillegg til å tillate at 10% kan tas opp uten noe opptaksprøve - verken LSAT eller GRE. Det er sånn at American Bar Association dikterer til universitetene rundt LSAT, så de slåss rundt dette som kyllinger uten hodet. Bare kaos rundt hele dritten og det viser hvordan de har begynt å kannibalisere hverandre.

Først ble GMAT og GRE halvert nå med 50% omfang, så begynner man å akseptere at man kan enten kvitte seg med LSAT eller å erstatte den med den kortere GRE.

Og den samme kampen har du mellom GMAT og GRE der de slåss for kundene, fordi straks GMAT annonserte at de skal halvere prøven med ca 50%, så fulgte GRE straks etter med sin egen 50% reduksjon.

Så har du ACT og SAT-pisset også, kampen mellom de to, men de fleste har begynt å kvitte seg med disse.

Uansett, Norge som et lite land, bør ikke ha opptaksprøver. Sånt kan de gjerne holde på med i Kina med GaoKao der jeg har lest mange ganger at foreldrene låser ungdommene ned i kjelleren i 2 - 3 måneder mens de pugger på den prøven 😂, USA og ja, også Sverige hvor det har vist seg å IKKE fungere noe godt, men i Norge er det absolutt ikke behov for å innføre noe som lager store sosiale mobilitetsproblemer for veldig mange. 

Hvis noen har lyst å studere (eller ikke har annet valg) noe som ikke har med matematikk å gjøre (igjen, det er jævla mange), men så blir de møtt med en opptaksprøve der matematikken utgjør 50%, "hammered" med 80 matematiske spørsmål hvor man har 1 minutt og ca 40 sekunder per spørsmål, så har man ikke en sjanse, da er man ferdig. 

Men med dagens gode ordning derimot, kan man kamuflere en dårlig matte-karakter ganske lett ved å få 5-ere og 6-ere i en rekke fag som ikke har noe med matematikk å gjøre, og dermed oppnår man fortsatt et fint karaktersnitt.

Når det gjelder alderspoeng, så er vel de fleste minst 23 år gamle når de søker i den ordinære kvoten, så jeg skjønner ikke helt hvordan alderspoeng skal "hjelpe" de "eldre" studentene. 

Jeg tror heller at det er slik at det kan være mer kjipt for noen i den ordinære kvoten å miste 2 tilleggspoeng for folkehøyskole eller 60 beståtte studiepoeng, for ikke å snakke om poeng for fremmedspråk hvis det er dette de valgte å fokusere på Vitnemålet da de tok opp noen fag. Plutselig får de ikke noe ekstra for 60 studiepoeng, ei heller får de noe ekstra for å ha tatt tysk og spansk. Men alderspoeng tror jeg ikke spiller noe rolle fordi har du 4,5 i rent snitt som er 45 konkurranse poeng og legger på 8 alderspoeng, så er det 53 poeng, men situasjonen er den samme for alle, det viktigste er at 45 konkurransepoeng ligger i bunn, så man mister ikke noe hvis man fjerner 8 alderspoeng når de fleste er 23+ år gamle.

Som sagt, tror at tapet er større for noen som lente seg mer mot de 2 tilleggspoengene for folkehøyskole / 60 studiepoeng, i tillegg til fremmedspråk på Vitnemålet nettopp fordi dette ikke er "automatiske" poeng slik som alderspoengene var. Siden alle får alderspoeng, så er ikke det tilfellet med de andre tilleggspoengene jeg nettopp har nevnt. 

Uansett, det viktigste er at pro-opptaksprøve ekstremistene er blitt bekjempet totalt og at det fortsatt er ingen begrensninger på hvor mange ganger man kan ta opp fag som privatist og at den ordinære kvoten består i sin helhet slik den er i dag - nemlig 50% av alle plassene. 

 

Anonymkode: 02739...004

100% enig i dette. 
Alderspoengene var en katastrofe. Deres eneste funksjon var å hindre studenter mellom 19-22 år, som ikke hadde førstegangsvitnemål eller som var blitt «for gamle», i å begynne å studere. Fordi de ble forbigått av eldre søkere med dårligere karakterer som fikk tilleggspoeng bare fordi de hadde levd lengre enn dem selv. Disse eldre søkerne kunne ha festet på Bali eller gamet i foreldrenes kjeller i årevis, uten å opparbeide seg et fnugg av kompetanse eller «livserfaring» som ville hjelpe dem i høyere studier, likevel kom de foran. Hva fører dette til? Jo, ungdommer kommer unødvendig sent i gang med studiene fordi de må gjøre helt unyttige ting mens de bare venter på å bli eldre. La oss ta en person som ønsker seg inn på medisin som eksempel. Kanskje dreit vedkommende på draget på fysikk-eksamen, så hen akkurat ikke kom inn på primærvitnemål som 19-åring. Høsten etter vgs tar vedkommende fysikk som privatist, og får 6. Men da har hen ikke lenger primærvitnemål, og er milevidt unna å komme inn på medisin. Dette fører til at vedkommende må vente til hen er 24 år før hen kommer inn. Kanskje må hen også ta et år med studier for å få flere tilleggspoeng, siden konkurransen er så mye hardere i ordinær kvote. Så i stedet for å nesten være ferdig lege som 24-åring, er hen akkurat rukket å komme i gang med medisinstudiene - med studielån. Resultatet for samfunnet blir en person som tilbringer 4-5 flere år med enten unødvendige studier (koster staten penger, ikke produktivt) eller som lavtlønnet og ufaglært (19-24 år) i stedet for høyt kvalifisert LiS fra 25-30 år. Staten får også beholde en ferdig utdannet legespesialist i 4-5 år ekstra før pensjonsalder. I praksis bytter staten da fem år som ufaglært på bensinstasjon mot fem år som legespesialist. Det sier seg selv at det lønner seg at studenter begynner å studere raskest mulig, i stedet for at et håpløst opptakssystem forsinker dem i årevis. 

Anonymkode: bcb5e...abd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.4.2024 den 6.07):

Det snakkes mye om å «komme inn» på studier, men svært lite om å fullføre med bestått… 

Anonymkode: 70489...79f

Veldig enig i dette. Jeg underviser på høyere utdanning, og det er virkelig ikke alle som har kunnskapsgrunnlaget fra vgs for å studere på universitetet, selv om de har «studiekompetanse». I praksis skal det veldig mye til å stryke på vgs, så lenge du ikke har for høyt fravær. 
Jeg tror det er endel som undervurderer hva hull fra vgs - som for eksempel en toer i sentrale fag som matte, engelsk eller norsk - faktisk betyr. Det er ikke alle slike hull som kan tettes av «livserfaring». 

Anonymkode: bcb5e...abd

[AnonymBruker]

Her er forslag til hvordan en opptaksprøve kunne fungert

1) Lag fagspesifike opptaksprøver (realfag, språk, samfunnsfag, etc.) 

2) Utform opptaksprøvene slik at toppkarakter er noe de ALLER, ALLER færreste får. For eksempel kan du lage en karakterskala til opptaksprøve som ser ut som følgende - i f.eks. opptaksprøve for matematikk 

1 = samme som karakter 2 i R1/R2 på VGS

2 = samme som karakter 3 i R1/R2 på VGS 

3 = samme som karakter 4 i R1/R2 på VGS 

4 = samme som karakter 5 i R1/R2 på VGS 

5 = samme som karakter 6 i R1/R2 på VGS 

7 = samme som god forståelse i grunnleggende mattekurs på høgskole / universitet (C-besvarelse)

8 = samme som videregående forståelse i mattekurs på høgskole / universitet (B-besvarelse)

9 = samme som veldig god forståelse i mattekurs på høgskole / universitet (A-besvarelse i matte/kalkulus 1/2/3, algebra, osv.) 

Denne 1-9 skalaen blir så konvertert tilbake til en 2-6 skala. 

Med andre ord: karakter = (karakter_opptaksprøve - 1)*0.5 + 2 

3) For opptak til studiet så blir generelt snittkarakter fra VGS vektlagt x %, og karakter fra opptaksprøve vektlagt (1-x) %

Eksempel: 

Opptaksprøve vektlegges 25%, snitt fra VGS vektlegges 75% 

Vi har to elever, 

Elev A: 5 i alle fag VGS / 5 i snitt, som får score 4 på opptaksprøven for matematikk. Altså scorer som forventet på opptaksprøven. Dette gir 0.75*5 + 0.25*((4-1)*0.5 + 2) = 3.75 + 0.875 = 4.625 

Elev B: 6 i alle mattefag, men 4 i resterende fag. Dette gir et VGS snitt på  0.1875*6 + 0.8125*4 = 4.375 (I dette eksemplet antar vi totalt 16 fag, der 3 er mattefag) Men siden han er veldig flink i matematikk, så klarer han å få 8 på opptaksprøven. Dette gir da: 0.75*4.375 + 0.25*((8-1)*0.5 + 2) = 3.281 + 1.375 = 4.656 

I dette tilfellet ser vi at for opptak til f.eks. matematikkstudier, så vil elev B stille hårtynte sterkere enn elev A, rett og slett fordi elev B har langt sterkere mattekunnskaper - men kanskje helt gjennomsnittlig i resterende fag. 

Så kan vi jo kjapt se på ytterpunktene: 

Elev C: 2 i alle fag, men uhyre bra på opptaksprøven, der han får score 9. Kalkylen for denne personen ser ut som følgende: 0.75*2 + 0.25*((9-1)*0.5 + 2) = 3

Elev D: 6 i alle fag, men bomber på opptaksprøven, og får karakter 1 der. For denne personen er kalkylen = 0.75*6 + 0.25*2 = 5 

Vi ser at ved ytterpunktene, så vil det ikke lønne seg å neglisjere alt utenom de fagene du liker best - for du kommer fortsatt dårligere ut enn de tre andre. Men vi ser også at en 6-er elev som bomber på opptaksprøven ei heller vil komme noe spesielt dårlig ut. Faktisk kom denne personen bedre ut enn alle andre.  

Dersom disse fire hadde søkt seg inn på samme studie, så hadde de jo blitt rangert D > B > A > C, i en rekkefølge som for meg virker ganske rettferdig. Videre så funger jo dette som et slags filter, der ekstremt sprikende (elendig snitt, fantastisk prøv / fantastisk snitt, elendig prøve) prestasjoner ikke slår ut veldig dramatisk. 

Beklager om det ble mye tekst, men ville vise et eksempel på hvordan dette kan fungere. 

Men dere må gjerne motbevise meg om hvorfor en ordning som dette hadde vært katastrofe.

Anonymkode: 0c04a...c14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

2) Man trenger ikke kopiere SAT, og kan fint utvikle egne opptaksprøver som reflekterer det Norske systemet. Men vi først skal trekke frem SAT, så viser det seg i USA at SAT belønner dem som er på endepunktene av sosioøkonomisk spekteret. De helt rikeste, men også de fattige/lavere klassene hadde størst sjanse å komme inn på prestisjestudier basert på resultater fra SAT. De eneste som ikke så noen markant fordel var elever fra øvre middelklassen.  

Dette fordi det er langt, langt vanskeligere å jukse på slike prøver, kontra vanlige fag. 

 

 

 

Anonymkode: 0c04a...c14

Når det gjelder opptak til prestisjestudier (Ivy spesielt), stemmer det at middelklassen er underrepresentert der. Men det er ikke pga opptaksprøvene, det er pga finansieringen. Disse skolene er «meets need», dvs at hvis foreldrene dine er fattige nok, får du gratis utdanning på Yale, Brown etc. Utfordringen er selvsagt å komme inn. For de rikeste har det uansett ikke noe å si, de har ikke noe problemer med å betale 3-4 millioner for en bachelor fra Yale eller Harvard - for dem er det en glimrende investering (i utdanning, men i enda større grad i nettverksbygging). Så de fattigste og de rikeste har som hovedproblem å komme inn. Men middelklassen må betale hele eller store deler av gildet selv, og det har de ikke råd til. Dette vet de, og dermed er det mange som kanskje har konkurransedyktige «stats» som heller søker på skoler hvor det er sannsynlig at de vil få «merit» (stipend). 

Anonymkode: bcb5e...abd