Ny opptaksmelding fra Stortinget - fredag 5.april

[Vinterjenta]

Huff. Tror det kan bli vanskeligere for eldre generasjoner å omskolere seg nå.

[AnonymBruker]

Først tenker jeg at de som er veldig opptatt av opptak på høyere utdanning, burde ha fått med seg grunnskolens samfunnsfag.

Regjeringen legger fram sin stortingsmelding 5. april. Så skal denne behandles i partiene og stortingskomiteen, før endelig behandling.

Fortsatt er ikke innholdet i meldingen kjent

Meldingen er til Stortinget, ikke fra.

Anonymkode: 1c829...614

[AnonymBruker]

Vaffelhunden skrev (15 timer siden):

Flott. Folk burde være ferdig med master når de er 23. Ikke 30, som i dag.

 

Så foreslår du skolestart som femåring, da, eller å fullføre master på fire år? 😆Majoriteten fyller 19 år det året de er ferdig med videregående, så målet ditt om å bli ferdig  med master som 23-åring er uoppnåelig for mange. 

Anonymkode: 4a9d3...80f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg ser dette som nok ett angrep på gutta, de trenger ofte litt tid etter vgs til å være klar for høyere utdanning 

Anonymkode: 3c1b5...411

Det er det nok mange som gjør egentlig, ikke bare gutta. Skjønner godt at det er utfordrende å ta et gjennomtenkt valg av karrierevei i slutten av tenårene. Man hadde sannsynligvis fått færre som måtte omskolere seg om de hadde brukt litt mer tid på å velge utdanning i utgangspunktet.

Anonymkode: 4a9d3...80f

[AnonymBruker]

Nice. Da har jeg kanskje en sjans til å komme inn på medisin via opptaksprøve. Har ikke råd til å ta opp fag fra vgs. 

Anonymkode: 59a6d...d8b

[AnonymBruker]

Hvorfor skriver du hele tiden «57-åringen»? Det blir bare vanskelig å ta deg seriøst.

1) Veldig bra at alderspoengene ryker, de var det største problemet. Helt meningsløst at man skal få poeng bare fordi man har holdt seg i live i et år til. Man kan ha gamet og drukket i ett år i kjellerstua til mor og far, og likevel får man alderspoeng. 
2) Bra

3) Bra 

4) Dette er jeg mer skeptisk til, siden det er snakk om tunge fag det er vanskeligere å få gode karakterer i. 
5) Jeg er også skeptisk til opptaksprøver. Det som kommer til å skje da, er at Bjørknes og Sonans og den gjengen der begynner å tilby kurs for å gjøre det bra på standardiserte tester i stedet for dagens vgs-fag. Men det stemmer ikke at andre land nødvendigvis er på vei bort fra standardiserte tester. I USA er en rekke eliteinstitusjoner nå «test optional», men så enkelt er det ikke. For det første er tester på vei tilbake igjen, siden et Ivy League-universitet (Brown? Husker ikke) fant ut at score på de standardiserte prøvene var den beste prediktoren på academic performance på college. Karakterer fra high school var ikke det. I USA er det en enorm karakterinflasjon og store forskjeller mellom ulike high schools, noe som gjør at karakterer blir vanskelige å bruke. Dessuten vet eliteinstitusjonene at hvis en søker ikke sender med test scores, da betyr det at de er dårlige. I tillegg er det en rekke universiteter som tilbyr financial aid basert på standardiserte test scores, og det betyr jo at du både må ta testene og sende inn disse scorende likevel. 
6) Enig i at den døra blir trang. Vi ender opp med folk som går på Sonans i årevis for å øve seg på idiotisk standardisert test.

7) Dette er også jeg mer positiv til, men jeg er redd for at det potensielt kan bli murring på studier med stor kjønnsbalanse. Veterinær og psykologi er gode eksempler. Og sykepleie, på de populære studiestedene. Det kan bli vanskelig å sette prosenten for hvert kjønn på studier der kjønnsfordelingen er svært skjev. Hvis det blir sånn på veterinærstudiet at jenter må ha 5,5 i snitt, mens gutter bare må ha 4,1, da blir det vanskelig…

8 ) Jeg tror vel ikke reglene kommer før tidligst i 2027. Det vil ta tid å finne ut av det, og de kan egentlig ikke innføre systemet før det har gått ut tre kull med vgs-elever fra systemet ble offentliggjort.
 

Jeg synes egentlig man burde ha et system som tok hensyn til karakterinflasjonen. Dvs at man kan få en standardisert score basert på ditt gjennomsnitt sammenlignet med gjennomsnittet til ditt kull. Dette vil sette en stopper for favorisering av covid-kullene, og det vil også være mer rettferdig for folk med vitnemål som er 10+ år gamle, hvor det var lavere karakterinflasjon.  

 

Anonymkode: bcb5e...abd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er fullstendig feil det du hevder. GMAT, GRE i likhet med SAT, ACT og MCAT osv er avviklet veldig mange steder. At de fortsatt krever det noen steder, forandrer ikke det faktumet at disse testene er på vei bort de fleste steder i USA. 

SAT og ACT er f eks den type tester som de ønsker å innføre nå her i Norge med denne opptaksprøven. Altså tester som de har beveget seg bort fra i USA. 

Du må gjerne mene at det er helt på trynet at systemet baserer seg utelukkende på VGS-karakterer, og det kommer det fortsatt til å gjøre, så du sliter litt med å forklare gjennom hele svaret ditt, hva du egentlig forventer at man skal basere seg på? For opptaksprøve er også en "karakter", nemlig en score. Altså ingen forandring i den forstand. 

Problemet er hva endringene kommer til å føre til og du har nok en gang misforstått fullstendig når du tror at dagens system er for "rike nordmenn", da det er Høyre og Frp som startet blant annet med å øke privatistavgiftene i 2015. Men nå er det slik at man uansett kan få lån i Lånekassen hvis man vil ta ulike privatistpakker som privatist.

I USA, som er opptaksprøvene sitt hjemland, har de konkludert nemlig med at opptaksprøver er de som favoriserer de rike og fra mer ressurssterke familier ettersom de betaler privat lærer og kjører heavy på med mange titalls timer med diverse SAT / ACT "packages", som foreldrene betaler ut av egen lomme. 

I Sverige er studentene enda eldre enn i Norge, som er altså det stikk motsatte av det den 57-årige "lederen" av Opptaksutvalget mener vil bidra til at Norge skal få "yngre studenter" ved innføring av opptaksprøve. 

At vi skal kopiere Sverige i noe som helst er bare komisk når vi har et system som allerede fungerer veldig bra, og Norge er blant de landene som har prosentmessig flest i arbeid. 

 

Anonymkode: 02739...004

Dette stemmer ikke. Se mitt forrige innlegg, SAT/ACT er på vei tilbake til eliteinstitusjonene, og «test optional» er ikke så veldig test optional likevel. I praksis øver elever på disse testene helt fra ungdomsskolen. 
Alle medical schools i USA krever MCAT.

https://students-residents.aamc.org/choosing-medical-career/what-you-need-know-about-mcat-exam

Anonymkode: bcb5e...abd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nei, de er ikke det. Opptaksprøver er nettopp best for de som har ressurssterke foreldre, for de betaler for privat lærer på fritiden og ikke minst alle ACT og SAT "pakker" som tilbys av ulike tilbydere. At en eller annen intelligent elev surfer forbi må regnes som en del av den kinesiske statistikken du legger frem, men hovedregelen gjelder fortsatt i likhet med personer som "lener seg mot meritokratiet" og det er at de som har best forutsetning på livet er nettopp de som kan surfe fra "styrke til styrke".

I USA har de konkludert med at High Income blant den hvite befolkningen er det som favoriserer de som tar opptaksprøve. En helt naturlig og logisk konklusjon. 

https://www.forbes.com/sites/markkantrowitz/2021/05/21/how-admissions-tests-discriminate-against-low-income-and-minority-student-admissions-at-selective-colleges/?sh=f11bb643cc1c

Hvis vi skal diskutere diplomatisk her, så er jeg all-in for det og det å koble "meritokrati med intelligens" slik enkelte gjør er feil, i likhet med de som sier at jo "fetere CV en har, jo flinkere er man". Når vi vet at det er fullt mulig å kjøpe seg arbeidserfaring i andre land. Det tilbys til og med internships som en kan betale for i utlandet, deriblant USA. 

Det er veldig fint å være intelligent i seg selv, men det er enda finere å være rik og ha ressurssterke foreldre.

De fleste universiteter i USA har tatt til seg den nye forskningen og har gått bort fra ACT og SAT, selv om noen fortsatt insisterer på å bruke dem, men nå er mangfoldet blant universitetene i USA mye større enn her i landet hvor man ønsker å tvinge på alle andre en opptaksprøve uten noe som helst alternativ.

Det som heter ordinær kvoten i dag, utgjør 50% av studieplassene. Bare forslaget fra opptaksutvalget som går ut på å redusere dette ned til 20% viser at de ikke er interessert i å gi noen en ordentlig Second Chance, men å faktisk strupe mulighetene for de som har en reell Second Chance i dag. "Inngangsdøra" blir langt trangere hvis kvoten reduseres fra dagens 50% og ned til 20%. Utvalget er opptatt av en feilaktig "ideologi" som ikke har ført til yngre studenter i blant annet Sverige, som de har "studert" før de kom med sine anbefalinger.

Det er derfor private lærere eksisterer, selv i Norge, der foreldrene som kan betale rett ut av lomma, gjør det for sine barn. 

https://www.metis.no/privatlaerer/bestill?prepkg=40

Det er selvsagt alltid koselig å si at man er "veldig evnerik" utad til alle andre mennesker, samtidig som man har en privat lærer på besøk hjemme 1-on-1, slik de også har i USA. De har SAT og ACT-tutors som tar seg store beløp 1-on-1, for ikke å snakke om GMAT og GRE også. 

I Sverige har de også det, opptaksprøve "package", ingen overraskelse det at det finnes private som tar betalt for å lære bort dette.

 

Anonymkode: 02739...004

Jeg er helt enig i at standardiserte tester favoriserer ungdom som har ressurssterke foreldre. Som prepper dem i flere år, sender dem på kurs/har turer, har råd til å ta prøvene mange ganger etc. Det finnes også mange triks man kan bruke for å løse prøvene (noen av dem må løses svært fort), og det krever ressurser for å finne ut av dette (for eksempel informasjon som er bak betalingsmurer).

Men ellers kommer du med mange påstander som ikke stemmer. Jeg er på mange store Facebook-grupper for foreldre om skal sende ungene til college. I USA er foreldrene veldig (altfor) involverte i prosessen, for det er jo de som betaler for gildet. Ved en rekke universiteter må man fremdeles sende inn scores, enten for å komme inn eller for å få stipend. Det er absolutt ikke på vei ut. 
Nå skal det sies at ved amerikanske universiteter legger de vekt på alt mulig tull ved opptak til college, alt fra at du spiller bratsj til om du kommer fra Alaska eller North Dakota til om du har drevet suppekjøkken for fattige på fritiden.  Så deres opptakssystem er ikke noe å se til, uansett. 

Anonymkode: bcb5e...abd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er helt enig i at standardiserte tester favoriserer ungdom som har ressurssterke foreldre. Som prepper dem i flere år, sender dem på kurs/har turer, har råd til å ta prøvene mange ganger etc. Det finnes også mange triks man kan bruke for å løse prøvene (noen av dem må løses svært fort), og det krever ressurser for å finne ut av dette (for eksempel informasjon som er bak betalingsmurer).

Men ellers kommer du med mange påstander som ikke stemmer. Jeg er på mange store Facebook-grupper for foreldre om skal sende ungene til college. I USA er foreldrene veldig (altfor) involverte i prosessen, for det er jo de som betaler for gildet. Ved en rekke universiteter må man fremdeles sende inn scores, enten for å komme inn eller for å få stipend. Det er absolutt ikke på vei ut. 
Nå skal det sies at ved amerikanske universiteter legger de vekt på alt mulig tull ved opptak til college, alt fra at du spiller bratsj til om du kommer fra Alaska eller North Dakota til om du har drevet suppekjøkken for fattige på fritiden.  Så deres opptakssystem er ikke noe å se til, uansett. 

Anonymkode: bcb5e...abd

Ikke turer, men tutors 🤣

Anonymkode: bcb5e...abd

[AnonymBruker]

William_S skrev (4 timer siden):

Jeg ser ingen grunn til å gjøre store endringer i systemet basert på noen få parametre som gjelder medisin og juss. Det norske opptaksystemet fungerer stort sett som det skal, de aller fleste kommer inn på førstevalget sitt. 

Helt enig. En ting er å ville fjerne alders- og tilleggspoeng, men å fjerne muligheten til å forbedre VGS-fag er helt vilt, i likhet med 80/20 kvoten de ønsker da koblet tett med opptaksprøven som har feilet fullstendig i Sverige når det gjelder å få "yngre studenter" ut av det.

En kan legge merke til at hovedargumentet deres i omtrent hver eneste sak i media er å "få flere til å starte studiene tidligere", men de glemte visst at man må gjennomføre studiene og ikke bare starte på de. Det er altså ikke hensynet til studenter de foreslår dette, men på bakgrunn av en teori som er konkludert på et feilaktig grunnlag. 

For eksempel, om de ønsker at flere skal fullføre studiene raskere, så bør de øke støtten i Lånekassen og få frem heltidsstudenten, og ikke legge hindre i veien mellom VGS-fagene og bachelor / master.

Ironien blir fullstendig komplett all den tid man har 3 eksamensforsøk på bachelor, men så ønsker de nå at man skal ha null forsøk når det gjelder VGS-fag. Disse to nivåene (VGS og bachelor) burde heller blitt likestilt når det gjelder antall eksamensforsøk om de først ønsker å redusere antall eksamensforsøk. 

Her ser vi tall fra SSB, nemlig at kun 54,2% fullfører på normert tid (bachelor). Tallet er 49,1% for mastergrad, noe som betyr at det blir bare verre og verre jo høyere i nivå man kommer.

Legger man på 2 år utover normert tid, det vil si at man bruker 5 år på en bachelor, så kan vi legge på 17,2% sammen med 54,2% og da er man oppe i kun 71,4% etter hele 5 år (bachelor). 

Det betyr at det er fortsatt 28,6% som ikke er blitt ferdige med en 3-årig bachelor etter 5 år. 

Går vi videre på mastergrad, så kan vi legge til 2 ekstra år her også slik SSB har gjort, og da får vi følgende tall: 49,1% + 16,8%, totalt 65,9%, noe som betyr at det er fortsatt 34,1% av masterstudentene som ikke er ferdig med master etter 4 år.

https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/statistikk/gjennomforing-ved-universiteter-og-hogskoler

I 2018 prøvde man å argumentere for en 20% kvote og "egnehetstest" ved medisin men det ble ikke noe av det for det blir bare rart.

https://www.universitetsavisa.no/politikk/flere-er-skeptiske-til-a-basere-opptaket-pa-egnethetstest/137675

De individene som er store fans av opptaksprøver har alltid hatt Sverige som heller ikke har skolepenger og der den svenske kronen er lik den norske kronen i verdi, så de kunne bare tatt en tur der for å prøve seg på Sverige sin egen opptaksprøve hvis de mener at den svenske opptaksprøven er kose kos. 

I tillegg så har de Polen, Ungarn og Slovakia der mange studerer medisin og odontologi (tannlege), så det er fullstendig unødvendig å innføre opptaksprøve her i landet. I tillegg er det billigere å bo i Polen, Slovakia og Ungarn enn det som er tilfellet med blant annet Oslo, Bergen og Trondheim.

Videre, så har jus og psykologi nå blitt liberalisert og man kan unngå matematikk, kjemi og fysikk på Vitnemålet og alt det andre hvis dette er "drømmestudiet". Ingen grunn til å innføre opptaksprøve. De fleste fagene kan man lese selv når man er i den situasjon at man kan unngå realfagene. Det er i realfagene man gjerne trenger direkte 1-on-1 hjelp og ikke i historie og kroppsøving. 

UiS har fått klarsignal for å starte med psykologi og jus. De trenger bare finansiering for psykologi profesjon over statsbudsjettet. UiA venter på svar når det gjelder psykologi, men mest sannsynlig får UiA også klarsignal. Da er det bare finansiering som gjenstår. Da blir det mindre press på disse to utdanningene ettersom det opprettes flere studieplasser innenfor jus (UiA, UiS og BI) og psykologi (UiS og mest sannsynlig UiA).

Veldig gode faktainnlegg her og hvorfor man er motstander av å fjerne muligheten til å kunne forbedre VGS-fag. Det er akkurat dette punktet som er det mest betente punktet. 

https://www.khrono.no/myteknusing-om-forbedring-av-karakterer/855432

https://www.utdanningsnytt.no/nedim-olsson-kasumacic-opptaksutvalget-videregaende/ingen-vits-i-a-gjore-det-bra-pa-skolen/387799

 

 

Anonymkode: 02739...004

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vet ikke hvor du har det fra at MCAT, LSAT osv er avviklet. Sist jeg sjekket, var de fortsatt der.

Jeg synes det er helt på trynet at i Norge har vi et opptakssystem som baserer seg utelukkende på VGS-karakterer, samtidig som man kan betale et par løk per eksamen for å forbedre de. Det skaper sinnsykt mye press rundt visse "prestisje-studier" og stenger de fattigste ut av de, da de ikke har råd til å ta opp ymse fag. I Sverige kan man ta högskoleprovet og komme inn på medisin selv med dårligere karakterer, og deres system har fungert strålende i mange-mange år. Mens i Norge må man jobbe seg ihjel for å få den sjansen.

 

Gleder meg til de endringene. På tide å avskaffe det utdatterte tullesystemet som favoriserer rikere nordmenn!

Anonymkode: 7c24f...bfa

Jeg betalte 5 løk.

Anonymkode: ef3b3...c5d

[AnonymBruker]

Vinterjenta skrev (5 timer siden):

Huff. Tror det kan bli vanskeligere for eldre generasjoner å omskolere seg nå.

Er så glad jeg fikk en ny sjanse i livet, takket være opptakssystemet vi har nå. Jeg gikk ikke noe prestisjestudie, men klarte å komme meg inn på en god master. Føler med alle dem som ikke får muligheten til å gjøre det samme i fremtiden.

Anonymkode: d0816...fc1

[AnonymBruker]

Hurra! Det finnes vel knapt noe mindre verdiskapende enn å konte VGS-fag i år etter år etter år. Må man ha 5 forsøk for å få 6 ble man nok tenke seg om før man begynner på krevende studier altså.

Heia opptaksprøve, og heia en eventuell kvote 2 som de har i Danmark der man tar inn folk etter 23/5 regelen eller gode resultater fra «ekte» studier (altså, universitet eller høyskole - ikke VGS). Håper de innfører noe lignende her!

 

Anonymkode: dfd78...b49

[AnonymBruker]

For oss som søker i 2024 er det fortsatt det "gamle systemet" som vil gjelde.

Videre synes Statsråden forsikrer om at alle endringer i opptaks regelverket vil bli varslet i god tid. – De som starter på videregående, skal ha forutsigbarhet når de gjør sine valg, sier Borch. Stortingsmeldingen kommer også til å ta opp behov for overgangsordninger. Uansett vil ikke opptaket til høyere utdanning for studieåret 2024-2025 bli påvirket av forslagene. - https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-varsler-stortingsmelding-om-opptak-til-hoyere-utdanning/id2999312/

Videre synes jeg det blir helt useriøst hvis de fjerner tillegspoeng for avtjent verneplikt. Jeg har selv vært nylig i førstegangstjenesten. Det er en svært viktig del av beredskapen av Norge at vi ungdommer tar et år i Militæret for å lære oss grunnleggende militære ferdigheter samt for noen å bli utlært i ulike våpengrener.  Det at de skal ta vekk noe som gir et insentiv for mange ungdommer å avtjene verneplikten er helt hodeløst. For de som planlegger høyere utdanning kan det å snike seg unna verneplikten ved å virke demotivert og underprestere på fysiske tester være lurt. De "kaster" bort et år av livet sitt uten at de får noe hjelp ved å komme inn på ønsket studie.

Anonymkode: df2be...13a

[AnonymBruker]

Kan noen forklare hva som er forskjellen på «opptaksprøve» (som vil være en standardisert test) og eksamen?

Anonymkode: 70489...79f

[AnonymBruker]

Det vårt samfunn trenger i fremtiden er lettere tilgang på omskolering for voksne. Yrker og arbeidsmarked kommer til å endres drastisk de neste 10–15 årene.
Det må legges til rette for mobilitet, slik at vi ikke ender opp med enorme trygdeutbetalinger til alle voksne som mister jobben pga. automatisering.
For ikke å snakke om alle innvandrerne som trenger utdanning. 

Og så må vi finne en måte å verdisette arbeidserfaring. Gjerne bytte fra alderspoeng til arbeidserfaringspoeng. F.eks. en som har jobbet 8 år som ufaglært på sykehjem vil ha med seg viktig erfaring i bagasjen når hun starter sykepleiestudier.

Legg gjerne til et poeng for omsorg for egne barn, så får vi økt fødselstallene. Det trenger vårt samfunn sårt. Men da må det stilles krav til at vedkommende faktisk har fast omsorg for barnet, og ikke kun oppfører seg som en sæddonor. Dette kan også bidra til bedre balanse mellom kjønnene på visse studier.  

Anonymkode: 385ec...b0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kan noen forklare hva som er forskjellen på «opptaksprøve» (som vil være en standardisert test) og eksamen?

Anonymkode: 70489...79f

Eksamen avlegger du når du er ferdig med noe, innhold er fra det studerte.

Opptaksprøve gjennomfører du mtp å komme inn på en utdanning, innhold er rettet mot utdanningen du skal ta.

Sånn sett er jo opptaksprøve en måte å konte på men det er mye mer målrettet mot akkurat det du skal studere. Eksempel: har du snitt på 3 fra videregående må du ikke ta opp alle fag for å få opp snittet, du kan lese til opptaksprøven i stedet.

Anonymkode: dfd78...b49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Kan noen forklare hva som er forskjellen på «opptaksprøve» (som vil være en standardisert test) og eksamen?

Anonymkode: 70489...79f

Forskjellen er at den er meget problematisk. "Alle" som ikke passer innenfor de nye, strenge forslagene (om de blir adoptert av Stortinget) vil bli tvunget til å ta den, hvis man velger å høre på den såkalte "lederen" av Opptaksutvalget som pusher 60 år innen reglene eventuelt begynner å gjelde. 

Det er noe som heter å dra opp stigen etter seg.

Den såkalte "lederen" som er 57 år og pusher mot 60 i og med at disse forslagene ikke påvirker henne og millionlønna hennes mens hun drar stigen etter seg, har ikke engang tatt den svenske opptaksprøven.

For å være litt sarkastisk, det "viktigste" er jo at hun har "bladd seg nedover prøven, sier hun med et smil". 

Aasen har IKKE selv tatt hele prøven.

– Men jeg har sett på den og bladd meg nedover, sier hun med et smil.

– Mattedelen er vanskelig, i hvert fall for en som har passert 50 og som ikke har gått på skole på lenge.

Den standardiserte opptaksprøven som foreslås, tar utgangspunkt i en svensk modell.

https://www.nrk.no/norge/slik-er-den-svenske-opptaksproven-1.16203725

Det viktigste, er selvsagt at hun har "bladd seg litt nedover", og så har man valgt den mislykkede svenske modellen som hovedforslag. Det går ikke an å være mer idiotisk enn det der. 

I tillegg er det viktig å påpeke at forslaget hennes er til og med mer ekstremt enn det som er tilfellet i Sverige. I Sverige har de lagt av minst 1/3 av plassene når det gjelder denne prøven, og enkelte studieretninger har enda høyere enn 1/3. 

Men for Norge, ønsker hun å senke dette ned til kun 20%. Det er en grunn til at en rekke akademikere kaller dette for radikale forslag og synonym med ordet "radikal" er altså ekstrem. Det er nettopp det disse forslagene er, nemlig radikale og ekstreme. 

For å fortsette på de åpenbare forskjellene mellom eksamen som du plukker selv og opptaksprøven er nettopp det at du kan plukke mange av eksamene selv. Det er kun generell studiekompetanse fagene du er "tvunget" til å ta, men mye annet kan du velge selv. 

Det betyr i praksis, om du ikke ønsker å "se" noe utover matematikk 1P + 2P som utgjør kun to karakterer på Vitnemålet, så trenger du ikke ta noe mer matte utover dette. Det samme gjelder de som sliter med matte, noe som gjelder en god del mennesker i Norge.

Det betyr i praksis at når du plusser sammen alle karakterene på Vitnemålet, så utgjør matematikken, altså 1P +2P nivå, ikke mer enn to karakterer som du er "tvunget" til å ha. 

På et Vitnemål som kanskje har minst 20 karakterer, utgjør mattedelen dermed kun 10% i og med at det er snakk om 2 karakterer ut av totalt 20 karakterer.

Om du går 23/5 veien, så vil det fortsatt være minst 8 eller 9 karakterer å forholde seg til, så matematikkdelen kommer heller aldri her over 20% "andel" av totalen.

Her kommer et av mange problemer med opptaksprøven som de ønsker å kopiere fra Sverige.

Matematikkdelen utgjør 50% av opptaksprøven. For å spesifisere: 80 av 160 spørsmål gjelder matematikk. 

https://www.uhr.se/studier-och-antagning/Hogskoleprovet/Prov-i-atta-delar/

Det betyr at betydningen av matematikk øker fra dagens ca 10% andel til 50%. Dette er ikke annet enn ekstremisme, og de 80 spørsmålene av totalt 160 spørsmål har du mindre enn 2 minutter å svare på. Det betyr rundt 100 sekunder eller noe rundt der per matematisk spørsmål, totalt 80 av disse innenfor en rekke ulike kategorier. 

Dette er så molbo som det går an å bli ettersom alt går ut på hvem som har hatt:

1) Flest økonomiske ressurser til å øve seg som en gal til dette og hvem som har "stayer" evnen til å være konsentrert i flere timer ovenfor 160 spørsmål der du har tidspress mot deg - 80 matematiske spørsmål og 80 ikke-matematiske spørsmål. 

2) De som sliter med matte eller hukommelse for den slags skyld kommer til å få masse problemer. Og alle andre som ikke føler at denne type eksamen viser potensialet deres, nemlig huske + pugge + reagere, osv. 

Tenk nå, spesielt etter pandemien har nyere forskning nå de siste ukene begynt å påpeke konsekvensene av long covid og der var hukommelsestap og desorienterting / konsentrasjonsvansker nevnt ganske spesifikt. 

Det er en skam at man i det hele tatt kunne foreslå slike opptaksprøver rett etter en pandemi som har påvirket så mange mennesker negativt. 

3) Opptaksprøven gjenspeiler overhodet ikke hvordan bachelor og masterstudier er. I og med at en del eksamener går ut på å enten samarbeide i grupper, presentere i seminarer, for ikke å snakke om hjemmeeksamener som går over flere dager, i tillegg til muntlige eksamener som også eksisterer, så er det helt vilt at opptaksprøve i det hele tatt vurderes ettersom "pugge" eksamener, det vil si skriftlige eksamener uten hjelpemidler blir det bare færre og færre av. De få som fortsatt eksisterer (pugging + skriftlig + uten hjelpemiddel) er fortsatt ganske spesifike fag og man kan unngå å få 80 matematiske spørsmål slengt i trynet. Så det betyr at man velger de eksamenene man har lyst å lese på i stor grad og som oftest har man 3 eksamensforsøk på disse.

4) Nivået på matematikken i den svenske opptaksprøven ligger også over 1P + 2P, men det er allerede ille nok å presse sammen 80 matematiske spørsmål som man får ca 100 sekunder på hvert spørsmål å svare på. 

5) Selve målet med forslaget er den feilaktige teorien om at vi vil få "flere yngre studenter". Fakta er at det har ikke skjedd i Sverige, og vi vil heller ikke få "yngre" studenter i Norge heller. Det er viktigere å se hvem som fullfører på normert tid og det er der problemet ligger. Men det løser man ved å øke satsene i Lånekassen slik at man kan være heltidsstudent, altså en helt annen type "medisin" enn det som er blitt foreslått. 

Det er verdt å minne på at en annen noldus, også godt oppe i årene og med millionlønn, prøvde seg med sine forslag i 2018 når det gjelder å "få flere yngre studenter i Norge", ved å foreslå at antallet år man får støtte i Lånekassen skal kuttes ned fra 8 til 6 år. 

Heldigvis gikk ikke dette anti-Lånekassen forslaget gjennom, men det er veldig greit å illustrere hva slags idioti er det disse noldusene holder på med i sine såkalte "utvalg". 

https://www.dn.no/2-1-294970

Litt morsom den tabellen i artikkelen og hvilket land har de eldste studentene.

Hint, landets navn starter på S og slutter på verige 😂

Og enda morsommere med Storbritannia som har de yngste studentene, der kan vi lese nå om dagen hvordan studentene sulter og ikke kan få ting til å gå rundt, dropper ut av studiene og at situasjonen aldri har vært verre for studentene i UK på mange år enn det som er tilfellet nå. Men hey, de starter jo litt før oss da.

Går jo så det suser i England nå for tiden (sarkasme) 🤣

 

Anonymkode: 02739...004

[AnonymBruker]

Ojoj, jeg var ikke klar over at det var så stort tidspress og så stor vektlegging av matte på Högskoleprovet! Lykke til med å bruke det som mal. Mange av dem som ønsker å slippe å ta opp fag fra vgs, og som derfor  ønsker seg en opptaksprøve, er jo nettopp dem som ikke vil ha sjanse til å lykkes med en prøve som er 50% matte med stort tidspress. 

Anonymkode: bcb5e...abd

[AnonymBruker]

En annen ting som bør endres er å øke fagskolenes status. Vi trenger sårt flere med slik bakgrunn, og færre med master innen humaniora.

Og de bør gjøre det lettere å kombinere jobb og studier. Kutt ut ubetalt praksis på bl.a. helsestudiene, og gi studentene en ok lønn slik som lærlingene får. La studentene få erfaring og mengdetrening, så vil teorien gi mening og da vil det sitte. Da blir det færre som ikke fullfører.

Anonymkode: 385ec...b0b