"Det er ikke mer synd på deg enn andre" - for en tullebok for tungt traumatiserte.

[AnonymBruker]

Har fått anbefalt denne flere ganger. Lever med kompleks dissosiativ lidelse. I motsetning til case'et i boka, Berit, har jeg ikke møtt mye empati eller fått forståelse for å ha vært et offer. Jeg har blitt stilt høye krav til hele livet, har ofte feila, men reist meg og reist meg og reist meg til jeg nå ikke har mer fysiske ressurser å gå på. Jeg har heller ingen forståelse for at han kan si "Det er ikke mer synd på deg enn andre". For traumeutsatte er det store forskjeller på hvorvidt man har opplevd 1 traumatisk hendelse eller 1000. Det betyr ikke at man skal bli syntes synd på, men bli møtt med aksept for at det kan ta tid å få kontakt med kroppen, lære å slappe av og å lære seg å leve med føelsene sine. Å bli fortalt "ta deg sammen" og "det er ikke mer synd på deg enn andre" er helt stikk i strid med hva alle traumeeksperter anbefaler. Jeg kan til en viss grad forstå holdninga hans til de som har møtt masse empati, støtte og hjelp fra det offentlige som ofre, men det er jo nesten en hån for alle andre som aldri har fått lov å være svake og ivaretatt.

 

Dette er på bakgrunn av å ha lest 100 sider i boka.

Anonymkode: c8a53...c20

[AnonymBruker]

Den boka er IKKE skrevet for traumeutsatte.. 

Anonymkode: 88240...b86

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det ikke er en bok for mennesker som har tunge diagnoser. 

Anonymkode: 0202c...1d2

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Den boka er IKKE skrevet for traumeutsatte.. 

Anonymkode: 88240...b86

Jeg trodde den var skrevet for alle psykisk syke.

Anonymkode: c8a53...c20

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg tenker at det ikke er en bok for mennesker som har tunge diagnoser. 

Anonymkode: 0202c...1d2

Nei, den kan jo ikke være det?

Anonymkode: c8a53...c20

[AnonymBruker]

Jeg har fått mer nytte av Sjef i eget liv. Ta til deg det som er nyttig for deg og tenk på hva som skulle til for at det skulle vært nyttig for deg. Alt passer ikke for alle.

Anonymkode: d0e3b...bd1

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Den boka er IKKE skrevet for traumeutsatte.. 

Anonymkode: 88240...b86

Hovedcase'et i boka er traumeutsatt, men velter seg i offerrollen. Syns også det er så usympatisk at hun identifiserer seg med sterke mennesker og ifølge seg selv vært mye slem mot "svake mennesker". Jeg er motsatt. Alltid syntes det er lettere å være omsorgsfull overfor tydelig belasta mennesker enn de som har sklidd gjennom livet.

Anonymkode: c8a53...c20

[AnonymBruker]

Jeg har kompleks ptsd selv og den boka er IKKE for oss. Ingen av de andre bøkene hans heller. Jeg har lest alle. 

Anonymkode: 4074b...305

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg har kompleks ptsd selv og den boka er IKKE for oss. Ingen av de andre bøkene hans heller. Jeg har lest alle. 

Anonymkode: 4074b...305

Godt å høre det ikke er bare jeg som reagerer på det han skriver. Syns liksom det går helt imot hva alle de andre "store" innen traumepsykologi sier, som det å lære seg å ta det rolig, ta hensyn til seg selv m.m. Bøkene hans må være skrevet for helt andre type casuser. Det er ikke mange med dissosiative lidelser eller kptsd som får mulighet til å velte seg i offerrollen slik hjelpeapparaet er laget. Det er nesten en hån, altså.

Anonymkode: c8a53...c20

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg trodde den var skrevet for alle psykisk syke.

Anonymkode: c8a53...c20

Det er en selvhjelpsbok som utgir seg for å være en bok som kan hjelpe alle. Men forfatteren er psykiater med spesialitet i hypokondri. Om han oppriktig trodde at denne boka kunne hjelpe alle så hadde han ikke brukt 30 år på gi terapi til hypokondere.  Tror også tittelen på boka henger sammen med at det er hypokondere han har jobbet med de siste 30 årene. Hadde han vært norsk barnelege som jobbet med barna på Gaza så hadde han neppe fortalt pasientene at det ikke er mer synd på dem enn andre.  

 

Anonymkode: 50445...623

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Den boka er IKKE skrevet for traumeutsatte.. 

Anonymkode: 88240...b86

Selvsagt er den det, det viser jo flere historier i boken. En av de hadde så mange traumer at psykologer gråt da hun fortalte om sine opplevelser. Det var hun som tok kontakt med Wilhelmsen i etterkant og den historien var utgangspunkt for boken. 

Anonymkode: 2fdf3...4e6

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Selvsagt er den det, det viser jo flere historier i boken. En av de hadde så mange traumer at psykologer gråt da hun fortalte om sine opplevelser. Det var hun som tok kontakt med Wilhelmsen i etterkant og den historien var utgangspunkt for boken. 

Anonymkode: 2fdf3...4e6

Og det case't der er jo ikke representativt for de fleste traumeutsatte? Ihvertfall ikke meg, ts. Jeg har aldri møtt noe spes empati eller støtte for å kunne ha vært et offer pga en annen måte å bære meg enn det case't der gjør. Det er jo tullete av Wilhelmsen tror at hun er representativ for alle som har hatt en vanskelig oppvekst?

Anonymkode: c8a53...c20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er nesten en hån, altså.

Ja, det er det. Og det verste med det synes jeg er at «vanlige folk» sluker det han skriver rått, anbefaler bøkene hans til traumatiserte (jeg har blitt anbefalt bøkene hans uttallige ganger) og ser på ham som et geni omtrent. 

Jeg orker ikke forholde meg til sånt vissvass om å «ta meg sammen» eller «tenke positivt» lenger. Jeg tror det er mye sunnere og bedre for oss å kjenne på ekte følelser, selvmedfølelse og rett og slett anerkjenne at det faktisk er vondt. 

Anonymkode: 4074b...305

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Ja, det er det. Og det verste med det synes jeg er at «vanlige folk» sluker det han skriver rått, anbefaler bøkene hans til traumatiserte (jeg har blitt anbefalt bøkene hans uttallige ganger) og ser på ham som et geni omtrent. 

Jeg orker ikke forholde meg til sånt vissvass om å «ta meg sammen» eller «tenke positivt» lenger. Jeg tror det er mye sunnere og bedre for oss å kjenne på ekte følelser, selvmedfølelse og rett og slett anerkjenne at det faktisk er vondt. 

Anonymkode: 4074b...305

Skjønner han ikke at nervesystemet mitt ikke hører på hva jeg sier med fornuften min? Det nytter ikke å tvinge seg til å sove, eller å ikke å få panikkangstanfall. Jeg gikk over 10 år med daglige panikkangstanfall og tvang meg til å ta meg sammen, umedisinert og alvorlig søvndeprivert. Kroppen min har nå slitasjeskader som man forbinder med eldgamle mennesker fordi jeg ikke tok hensyn til meg selv. SKal jeg ta meg sammen mer, altså?

Anonymkode: c8a53...c20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det er det. Og det verste med det synes jeg er at «vanlige folk» sluker det han skriver rått, anbefaler bøkene hans til traumatiserte (jeg har blitt anbefalt bøkene hans uttallige ganger) og ser på ham som et geni omtrent. 

Jeg orker ikke forholde meg til sånt vissvass om å «ta meg sammen» eller «tenke positivt» lenger. Jeg tror det er mye sunnere og bedre for oss å kjenne på ekte følelser, selvmedfølelse og rett og slett anerkjenne at det faktisk er vondt. 

Anonymkode: 4074b...305

Så er spørsmålet, hvor lenge skal man kjenne på " ekte følelser, selvmedfølelse etc" ? Ett år, 20 år? Det er nok det også han tar tak i, i boken. 

Anonymkode: 2fdf3...4e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hadde han vært norsk barnelege som jobbet med barna på Gaza så hadde han neppe fortalt pasientene at det ikke er mer synd på dem enn andre.  

 

Anonymkode: 50445...623

Det finnes mange norske barn som har det like ille som barna i Gaza og noen av disse barna har til og med blitt voksne og fått traumediagnose. FYI. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Selvsagt er den det, det viser jo flere historier i boken. En av de hadde så mange traumer at psykologer gråt da hun fortalte om sine opplevelser. Det var hun som tok kontakt med Wilhelmsen i etterkant og den historien var utgangspunkt for boken. 

Anonymkode: 2fdf3...4e6

Nope. Man må klare å tenke litt selv, se på den traumeforskningen som finnes og skjønne at nei, den boka er ikke for mennesker med traumer. Hypokondri og traumer er ikke det samme. Selv om man er høyere utdannet er det lurt å holde seg til sin spesialkompetanse. 

Anonymkode: 4074b...305

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

SKal jeg ta meg sammen mer, altså?

Anonymkode: c8a53...c20

Nei, det skal du ikke  

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så er spørsmålet, hvor lenge skal man kjenne på " ekte følelser, selvmedfølelse etc" ? Ett år, 20 år? Det er nok det også han tar tak i, i boken. 

Anonymkode: 2fdf3...4e6

Min påstand er at traumeutsatte ikke kjenner på så veldig mange følelser før de absolutt må, mange av oss vet ikke engang hvordan. Vi kjenner ingenting, men kroppene våre kjenner masse og vi skjønner ikke hva som skjer. 

Slike bøker er bare fordummende, gammeldagse og ikke relevante for traumatiserte mennesker. Mulig de er utmerket lesestoff for noen andre. 

Anonymkode: 4074b...305

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det finnes mange norske barn som har det like ille som barna i Gaza og noen av disse barna har til og med blitt voksne og fått traumediagnose. FYI. 

Nope. Man må klare å tenke litt selv, se på den traumeforskningen som finnes og skjønne at nei, den boka er ikke for mennesker med traumer. Hypokondri og traumer er ikke det samme. Selv om man er høyere utdannet er det lurt å holde seg til sin spesialkompetanse. 

Anonymkode: 4074b...305

Nei, det er det jeg (ts) også reagerer på. Den går jo helt på tvers av hva alle anerkjente traumeforskjere sier. Det kan være den er god for de som aldri har gjort noe annet enn å være (p)syke, men den passer ikke fordi som har forsøkt å utrette noe av livet sitt på tross av psyken. Men kan hende han nevner noe mer relevant etterhvert.

Anonymkode: c8a53...c20

[AnonymBruker]

Til TS: Det er mange andre bøker du heller bør lese. Om du ikke har lest Gabor Mate anbefaler jeg dem først  

Anonymkode: 4074b...305

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det finnes mange norske barn som har det like ille som barna i Gaza og noen av disse barna har til og med blitt voksne og fått traumediagnose. FYI. 

Nope. Man må klare å tenke litt selv, se på den traumeforskningen som finnes og skjønne at nei, den boka er ikke for mennesker med traumer. Hypokondri og traumer er ikke det samme. Selv om man er høyere utdannet er det lurt å holde seg til sin spesialkompetanse. 

Anonymkode: 4074b...305

Hvorfor hjelper den da flere personer med traumer. En av de har vært utsatt for incest da hun var barn. Hun snakket så mye om det at døtrene trakk seg unna, de orket ikke lenger høre på det. Han ba henne parkere traumene sine på hylla, fordi de var ikke lenger nyttig for henne å snakke om det, hun hadde snakket ferdig. 

Anonymkode: 2fdf3...4e6