Er jeg en drittsekk?

[Gjest mirjia]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

What. Er dette barn med diagnoser? 🙈 Har hatt med barn på samme alder og de satt helt fint på benken/fanget. Fikk lov til å gå opp med en blomst hver. Hadde selvsagt fått beskjed på forhånd om hva som var forventet av dem og de forstod selvsagt at dette var en spesiell og litt høytidlig anledning.  I andre land begynner barn på skole i 4.5 -5 års alder.

Anonymkode: 4765e...ad0

Slapp av. Barn er forskjellige. Ikke begynn å oppdra andres unger basert på marginal informasjon på internett. Dette handler om at også barn skal kunne innlemmes i de store sermoniene i livet, og at det som regel går helt fint.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg hadde med min ettåring i min fars begravelse. Hadde alliert meg med en venninne som skulle i begravelse at hun tok barnet ut om det ble mye lyd/uro. Det fungerte helt fint. På minnestunden etterpå var barnet selvfølgelig med hele tiden. Syns dette var en super løsning. Kan du foreslå noe sånt?

Anonymkode: c8b04...f7b

Vi gjorde det sånn da min manns bestemor døde for ikke lenge siden. Jeg gikk ut med babyen da hun etterhvert ble urolig og bare ventet utenfor til det var over, etterpå var det en hyggelig minnestund hvor hennes oldebarn lekte og lettet stemningen og familien var glad for å se hverandre, både store og små. Slik det bør være, og slik min bestemor ville ønsket det. Har sagt at jeg ikke skal være til bry, men får ikke lov å møte opp i det hele tatt med en baby. 

Anonymkode: 53336...3bc

[c_buk]

Jeg synes det er veldig rart at ikke barnefar kan få innvilget velferdspermisjon, avspasere, ta ut ferie dag med eller uten lønn eller på annen måte kan avse 1/2 - 1 dag fri. 

Tviler sterkt på at han har gjort et reelt forsøk på å stille opp denne dagen.

Jeg synes du overreagerer med å kutte kontakten med foreldrene dine pga dette. Det kan være forståelig at man ikke ønsker barneskrik i en begravelse.

[AnonymBruker]

c_buk skrev (3 minutter siden):

Jeg synes det er veldig rart at ikke barnefar kan få innvilget velferdspermisjon, avspasere, ta ut ferie dag med eller uten lønn eller på annen måte kan avse 1/2 - 1 dag fri. 

Tviler sterkt på at han har gjort et reelt forsøk på å stille opp denne dagen.

Jeg synes du overreagerer med å kutte kontakten med foreldrene dine pga dette. Det kan være forståelig at man ikke ønsker barneskrik i en begravelse.

Min mann er selvstendig næringsdrivende og har fått ett stort prosjekt. Vi har ikke økonomisk frihet til at han ikke tar jobben da vi akkurat har skaffet hus. Tror du virkelig jeg ville gjort dette så innmari vanskelig om jeg ikke trengte?  Som nevnt tidligere blir det ikke begravelse i kirken, for da måtte foreldrene mine avlyst ferie, så de sendte henne rett til kremasjon og det blir kort seremoni ved urnenedsettelse. Babyen ville fint sovet i bæresele. Jeg synes ikke det er jeg som er den vanskelige her, og at jeg blir nektet deltagelse pga livssituasjon synes jeg er utrolig trist. 

Anonymkode: 53336...3bc

[AnonymBruker]

Alternativ 1 far har barnet under begravelsen 

Alternativ 2. Sett deg på siste benk,  da er du uansett ikke i deres åsyn. Prøv åå kortiger sovetid . Begravelse er jo stort sett midt på dagen og midt i sovetid. Går det ikke, så snik deg ut.

Anonymkode: 32466...52d

[c_buk]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Min mann er selvstendig næringsdrivende og har fått ett stort prosjekt. Vi har ikke økonomisk frihet til at han ikke tar jobben da vi akkurat har skaffet hus. Tror du virkelig jeg ville gjort dette så innmari vanskelig om jeg ikke trengte?  Som nevnt tidligere blir det ikke begravelse i kirken, for da måtte foreldrene mine avlyst ferie, så de sendte henne rett til kremasjon og det blir kort seremoni ved urnenedsettelse. Babyen ville fint sovet i bæresele. Jeg synes ikke det er jeg som er den vanskelige her, og at jeg blir nektet deltagelse pga livssituasjon synes jeg er utrolig trist. 

Anonymkode: 53336...3bc

Er enig i at det er trist, men jeg synes fortsatt det er rart at ikke mannen kan avse en halv dag for at du skal få delta i seremonien.

Jeg synes ikke du er vanskelig, og jeg ville heller prøvd å legge til rette for din deltakelse enn å være så hard på reglene som foreldrene dine er her. Men man kan ikke alltid forvente at alle andre tilrettelegger for seg, og da må man bare finne alternative løsninger.

Jeg har veldig vanskelig for å se at et prosjekt faller sammen av at din mann avser 3 timer pga dødsfall. Men om det er umulig, og at det er helt umulig med alternativ barnepasser i noen timer, så synes jeg likevel ikke at dette overtrampet er så stort av dine foreldre at kutting av kontakt er en adekvat respons.

Respekt går jo begge veier. De har vist deg lite respekt ved å ikke gjøre seremonien tilgjengelig for deg som har et behov for å være til stedet. Du har vist dem lite respekt ved at mannen prioriterer jobb over seremonien. 

Forstår at dette føles veldig rigid og urettferdig ut fra ditt perspektiv, men som arrangør av en slik seremoni oppleves du nok som en litt vanskelig gjest. 

[AnonymBruker]

c_buk skrev (4 minutter siden):

Er enig i at det er trist, men jeg synes fortsatt det er rart at ikke mannen kan avse en halv dag for at du skal få delta i seremonien.

Jeg synes ikke du er vanskelig, og jeg ville heller prøvd å legge til rette for din deltakelse enn å være så hard på reglene som foreldrene dine er her. Men man kan ikke alltid forvente at alle andre tilrettelegger for seg, og da må man bare finne alternative løsninger.

Jeg har veldig vanskelig for å se at et prosjekt faller sammen av at din mann avser 3 timer pga dødsfall. Men om det er umulig, og at det er helt umulig med alternativ barnepasser i noen timer, så synes jeg likevel ikke at dette overtrampet er så stort av dine foreldre at kutting av kontakt er en adekvat respons.

Respekt går jo begge veier. De har vist deg lite respekt ved å ikke gjøre seremonien tilgjengelig for deg som har et behov for å være til stedet. Du har vist dem lite respekt ved at mannen prioriterer jobb over seremonien. 

Forstår at dette føles veldig rigid og urettferdig ut fra ditt perspektiv, men som arrangør av en slik seremoni oppleves du nok som en litt vanskelig gjest. 

Jobben hans innebærer reise, så alternativet hadde vært at han ga fra seg hele prosjektet, og dette har vi som sagt ikke økonomisk frihet til å gjøre nå. Det er ikke jobben hans som er prioritert, det er å ha råd til mat og bolig som er det. 

Anonymkode: 53336...3bc

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt med barnet i begravelsen helt uavhengig av hva mine foreldre sa, men hadde helt ærlig ikke likt det. Hadde hele tiden vært redd for gråt, men hadde uansett ikke droppet begravelsen! Har mannen din noen i familien som kan være med, og evt. gå ut med babyen hvis den blir urolig og hylskriker? Eller en venninne?

Synes det var veldig rar bestemmelse fra dine foreldre, men å vurdere å kutte ut foreldrene mine pga. dette, synes jeg var litt vel voldsomt. 

Anonymkode: 278f0...95b

[c_buk]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jobben hans innebærer reise, så alternativet hadde vært at han ga fra seg hele prosjektet, og dette har vi som sagt ikke økonomisk frihet til å gjøre nå. Det er ikke jobben hans som er prioritert, det er å ha råd til mat og bolig som er det. 

Anonymkode: 53336...3bc

Som sagt ville jeg uansett forsøkt å tilrettelegge for de som hadde behov for å være til stedet om jeg arrangerte. Så jeg er enig i at dine foreldre fremstår som lite fleksible og rigide i denne situasjonen.

Men fra dem sitt perspektiv fremstår du som lite fleksibel i denne situasjonen. Om din manns situasjon er reell eller ikke er egentlig litt uvesentlig. Sett fra utsiden fremstår det likevel som at dere prioriterer din manns jobb over å delta i seremonien. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde tatt med barnet i begravelsen helt uavhengig av hva mine foreldre sa, men hadde helt ærlig ikke likt det. Hadde hele tiden vært redd for gråt, men hadde uansett ikke droppet begravelsen! Har mannen din noen i familien som kan være med, og evt. gå ut med babyen hvis den blir urolig og hylskriker? Eller en venninne?

Synes det var veldig rar bestemmelse fra dine foreldre, men å vurdere å kutte ut foreldrene mine pga. dette, synes jeg var litt vel voldsomt. 

Anonymkode: 278f0...95b

Jeg har mennesker rundt meg som kunne passet henne. Men som nevnt tidligere er hun ikke fortrolig med andre enn meg og far. Hun er ekstremt skeptisk til andre og knyttet til oss, noe som kan være fordi hun var syk og innlagt på sykehus over en lenger periode for ikke lenge siden, og ble stukket i av fremmede flere ganger daglig, og far og jeg var der som trøst. 

Anonymkode: 53336...3bc

[AnonymBruker]

De kan vel ikke bestemme hvem som får komme i kirken og ikke? 

Anonymkode: c36c6...99e

[AnonymBruker]

54 minutter siden, mirjia said:

Slapp av. Barn er forskjellige. Ikke begynn å oppdra andres unger basert på marginal informasjon på internett. Dette handler om at også barn skal kunne innlemmes i de store sermoniene i livet, og at det som regel går helt fint.

Det er vel helst foreldrene som er forskjellige i dette tilfellet, og praktiserer fri oppdragelse i en begravelse.

Anonymkode: 4765e...ad0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.3.2024 den 9.41):

Da bestefaren min døde oppfordret bestemoren min alle barnebarn å ha med små oldebarn. For henne var det en stor trøst i sorgen å ha alle etterkommerne etter mannen samlet. Det ble en slags motpol til døden, selve beviset på at slekt følger slekters gang. Litt gråt eller barnelatter under sermonien var bare fint, i følge henne.

 

Kondolerer❤️

Anonymkode: ed21a...b2c

❤️❤️❤️ 

Anonymkode: c6c21...584

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.3.2024 den 23.52):

Min bestemor døde nylig. Vi hadde ett godt og nært forhold. Jeg tok vare på henne når mine foreldre til stadighet var på reise. Jeg ble nylig mor, og jeg ble fortalt at barn ikke er velkommen i begravelsen. (Mine foreldres ønske, ikke min bestemors). Min baby er så liten at hun ikke vil være med andre enn far og meg. Far må jobbe og fikk avslag på fri. Derfor har jeg ikke annen mulighet enn å avslå begravelse iht deres ønsker. Dette sårer meg så dypt at jeg vurderer å kutte kontakt med mine foreldre. Ikke bare føler jeg meg brukt av de for å ivareta min bestemor når de har prioritert seg selv (noe jeg har allikevel satt pris på fordi vi kom hverandre enda mer nær), men også fordi noe så banalt at de ikke vil ha barn tilstede gjør at de ekskluderer meg fra begravelsen. I alle mine bestemors jubileumsår (50 årslag osv) var alltid barn invitert, det er sånn hun alltid ville det. Jeg føler meg veldig såret og sint. Har jeg grunn til det, eller er det noe jeg ikke helt ser her? 

Anonymkode: 53336...3bc

Barn og baby er ikke det samme. Du møter opp med babyen. Men allier deg med en venn som kan trille utenfor. Hva med farmor?

Anonymkode: c1b28...993

[AnonymBruker]

Støtter de over her.  Ta med deg barnet i begravelsen men allier deg enten med en venn som kan ta barnet hvis det begynner å gråte eller sett deg slik til at du fort kan gå ut hvis det trengs.

Jeg hadde nok gått på minnestunden også for å få trøst/trøste resten av de sørgende/familien. 

De i nær familie kan ta med seg små barn.  Venner/naboer/kolleger osv. synes jeg ikke skal gjøre det da barn kan ta litt for mye fokus i en begravelse.  Men nær familie er en annen ting mener jeg. 

 

Anonymkode: 0f10b...4dd