Er jeg en drittsekk?

[AnonymBruker]

Ebbeliten skrev (4 timer siden):

Da mormor døde for 2 år siden var de yngste oldebarn hennes 4, 5, 7 og 10 år gamle. 

De to yngste lå på gulvet med en tegneblokk i kirken. De danset litt rundt når det ble spilt musikk og sunget. Gikk bort for å se på blomstene. Satt litt på fanget til foreldre/besteforeldre, ropte og vinket til andre som satt lenger bak i kirken. 

Det var fint og trøstende. Begravelser er triste nok. Det kan være fint med "litt liv". 

Vi også gjorde det sånn da min mormor gikk bort. Hun hadde mange barnebarn, oldebarn og til og med to tippoldebarn. Selvsagt skulle begravelsen være i hele vår families ånd, alle er hjertelig velkomne og små barn løste opp stemningen på en god måte ❤️ 

Anonymkode: 93dba...ec1

[AnonymBruker]

For noe vissvass. Kirken er åpen for alle. 

Anonymkode: 5413c...677

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hva er vitsen med å gå, sette seg på bakerste rad, for så å gå ut når babyen gråter? Som alle sier? Alle vet den begynner å gråte eller annet, og du må gå ut / stå utenfor uansett?

Spørsmålet er jo hvor lenge du skal la den lage lyd før DU skjønner at du ødelegger for ALLE de andre sørgende som også gjerne vil ha en høytidelig og minneverdig stund? Det betyr altså at minnet ikke skal bli en gråtende baby for de andre 🤷‍♀️

Og når jeg sier: hvor lenge, så vet alle at foreldre tror ALT for lenge at de klarer å roe babyen før de går ut av situasjoner… 🙄🙇‍♀️………

Anonymkode: 58906...225

Mm'mm, akkurat sånn er fasiten for ALLE babyer og deres foreldre, så det var nyttig input. Min f.eks gråt litt før seremonien startet og ble dønn stille når kirkeklokkene og orgelet begynte å spille og var stille hele begravelsen, betyr det at det er sånn for alle, da, tro? 🤔

TS, så trist å miste sin bestemor. Føler med deg 🥀 Gjør det som er riktig for deg og din relasjon til bestemor.

Anonymkode: cd7ac...448

[BobbySocks]

Jeg hadde oversett dine foreldres ønske og så kuttet dem ut. Fy søren. 

[Synne-Marie]

Dine foreldre må gjerne ønske seg en barnefri begravelse, men de kan ikke kreve det, da kirken er åpen for alle.

Om det er viktig for deg å delta i begravelsen, syns jeg du skal gjøre det. Om du tror det kan bli drama kan du vurdere å komme sent, sitte langt bak, og ha babyen i bæretøy. Men verken foreldrene dine eller noen andre kan nekte deg adgang til kirken.

Hva du skal gjøre angående foreldrene dine har du god tid til å tenke på,  og er ikke noe du trenger å vurdere mens du er i sorg, eller opprørt grunnet urimelige krav.

[AnonymBruker]

Ebbeliten skrev (5 timer siden):

Da mormor døde for 2 år siden var de yngste oldebarn hennes 4, 5, 7 og 10 år gamle. 

De to yngste lå på gulvet med en tegneblokk i kirken. De danset litt rundt når det ble spilt musikk og sunget. Gikk bort for å se på blomstene. Satt litt på fanget til foreldre/besteforeldre, ropte og vinket til andre som satt lenger bak i kirken. 

Det var fint og trøstende. Begravelser er triste nok. Det kan være fint med "litt liv". 

Så utrolig respektløs oppførsel, dette hadde jeg reagert veldig på. Du er typisk en slik forelder som jeg omtalte i et tidligere innlegg, som tror ditt barns bråk og uoppdragenhet er "søtt og koselig" for alle. Det er det ikke, dette er faktisk ikke greit. Tegning ja, danse rundt i kirken, hoie og vinke er overhodet ikke greit i en begravelse. jeg hadde bedt deg ryke og reise, ungene mangler oppdragelse, og du har ikke skamvett til å se det. 

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

For noe vissvass. Kirken er åpen for alle. 

Anonymkode: 5413c...677

Nei, kirken er ikke alltid åpen for alle faktisk. 

Anonymkode: c7eff...587

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hva er vitsen med å gå, sette seg på bakerste rad, for så å gå ut når babyen gråter? Som alle sier? Alle vet den begynner å gråte eller annet, og du må gå ut / stå utenfor uansett?

Spørsmålet er jo hvor lenge du skal la den lage lyd før DU skjønner at du ødelegger for ALLE de andre sørgende som også gjerne vil ha en høytidelig og minneverdig stund? Det betyr altså at minnet ikke skal bli en gråtende baby for de andre 🤷‍♀️

Og når jeg sier: hvor lenge, så vet alle at foreldre tror ALT for lenge at de klarer å roe babyen før de går ut av situasjoner… 🙄🙇‍♀️………

Anonymkode: 58906...225

Jeg hadde med min 3 uker gamle baby i begravelse, han sov gjennom hele seremonien. Hadde han begynt å gråte så hadde jeg selvsagt gått ut med én gang. At foreldrene til TS vil nekte henne å delta i begravelsen til sin egen bestemor fordi hun har en baby med seg er helt sykt. TS, jeg skjønner du er både sint og skuffet! Hvis det er viktig for deg å gå i begravelsen så går du uansett hva de sier. 

Anonymkode: 714fb...1cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Min bestemor døde nylig. Vi hadde ett godt og nært forhold. Jeg tok vare på henne når mine foreldre til stadighet var på reise. Jeg ble nylig mor, og jeg ble fortalt at barn ikke er velkommen i begravelsen. (Mine foreldres ønske, ikke min bestemors). Min baby er så liten at hun ikke vil være med andre enn far og meg. Far må jobbe og fikk avslag på fri. Derfor har jeg ikke annen mulighet enn å avslå begravelse iht deres ønsker. Dette sårer meg så dypt at jeg vurderer å kutte kontakt med mine foreldre. Ikke bare føler jeg meg brukt av de for å ivareta min bestemor når de har prioritert seg selv (noe jeg har allikevel satt pris på fordi vi kom hverandre enda mer nær), men også fordi noe så banalt at de ikke vil ha barn tilstede gjør at de ekskluderer meg fra begravelsen. I alle mine bestemors jubileumsår (50 årslag osv) var alltid barn invitert, det er sånn hun alltid ville det. Jeg føler meg veldig såret og sint. Har jeg grunn til det, eller er det noe jeg ikke helt ser her? 

Anonymkode: 53336...3bc

Du er ikke en drittsekk, men det er dine foreldre. Å bryte kontakt er kanskje litt dramatisk, men ta deg en alvorsprat med dem. 

Anonymkode: f7848...6c0

[Gjest CamillaCollett]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hva er vitsen med å gå, sette seg på bakerste rad, for så å gå ut når babyen gråter? Som alle sier? Alle vet den begynner å gråte eller annet, og du må gå ut / stå utenfor uansett?

Spørsmålet er jo hvor lenge du skal la den lage lyd før DU skjønner at du ødelegger for ALLE de andre sørgende som også gjerne vil ha en høytidelig og minneverdig stund? Det betyr altså at minnet ikke skal bli en gråtende baby for de andre 🤷‍♀️

Og når jeg sier: hvor lenge, så vet alle at foreldre tror ALT for lenge at de klarer å roe babyen før de går ut av situasjoner… 🙄🙇‍♀️………

Anonymkode: 58906...225

Og så har du sånne som meg, som ikke kan bli provosert av at en baby gråter litt. Det tilhører livet, og TS har sagt hun skal gå ut hvis det blir mye lyd.

Er det virkelig vanlig at man som sørgende ikke tåler noen babyklynk? Om en baby gråter så man ikke hører taler eller musikk er det noe annet, men ellers? 
 

-

Jeg skjønner ingenting av familien din, TS. Utsetter en begravelse pga ferie, og utestenger familiemedlemmer med barn. Attpåtil helt mot bestemors ånd!

Følg ditt eget verdikompass, du. Det virker langt bedre enn dine foreldres.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hva er vitsen med å gå, sette seg på bakerste rad, for så å gå ut når babyen gråter? Som alle sier? Alle vet den begynner å gråte eller annet, og du må gå ut / stå utenfor uansett?

Spørsmålet er jo hvor lenge du skal la den lage lyd før DU skjønner at du ødelegger for ALLE de andre sørgende som også gjerne vil ha en høytidelig og minneverdig stund? Det betyr altså at minnet ikke skal bli en gråtende baby for de andre 🤷‍♀️

Og når jeg sier: hvor lenge, så vet alle at foreldre tror ALT for lenge at de klarer å roe babyen før de går ut av situasjoner… 🙄🙇‍♀️………

Anonymkode: 58906...225

Da kan alle andre ta seg en bolle. Tåler du ikke barnegråt så kan du holde deg hjemme. 

Anonymkode: faa8c...351

[Amistad]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Min bestemor døde nylig. Vi hadde ett godt og nært forhold. Jeg tok vare på henne når mine foreldre til stadighet var på reise. Jeg ble nylig mor, og jeg ble fortalt at barn ikke er velkommen i begravelsen. (Mine foreldres ønske, ikke min bestemors). Min baby er så liten at hun ikke vil være med andre enn far og meg. Far må jobbe og fikk avslag på fri. Derfor har jeg ikke annen mulighet enn å avslå begravelse iht deres ønsker. Dette sårer meg så dypt at jeg vurderer å kutte kontakt med mine foreldre. Ikke bare føler jeg meg brukt av de for å ivareta min bestemor når de har prioritert seg selv (noe jeg har allikevel satt pris på fordi vi kom hverandre enda mer nær), men også fordi noe så banalt at de ikke vil ha barn tilstede gjør at de ekskluderer meg fra begravelsen. I alle mine bestemors jubileumsår (50 årslag osv) var alltid barn invitert, det er sånn hun alltid ville det. Jeg føler meg veldig såret og sint. Har jeg grunn til det, eller er det noe jeg ikke helt ser her? 

Anonymkode: 53336...3bc

sikker på at dem mener deg også ? etter du også har fortalt at du ikke har far til å hjelpe siden han må jobbe?

 

[Chantielle]

Ryddet for latterliggjøring og avsporinger,samt svar til dette.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.3.2024 den 9.28):

Ja.

Om man har så lite nettverk at ingen kan stille opp å trille en times tid, så må man virkelig ta grep. Hun har tusen unnskyldninger for hvorfor hennes eneste løsning er å ikke møte i begravelsen. 

Anonymkode: 8fc6f...f0a

Jeg har nettverk og mennesker som helt sikkert ville hjulpet. Men hun er bare få mnd gammel, skeptisk til andre enn oss foreldre og bare skriker om noen skal passe. Jeg ammer og synes det i tillegg ikke er greit å be venner ta seg fri fra jobb pga at barnet er nektet å komme i begravelse. Det blir ingen seremoni i kirken (vet ikke om dette ble valgt pga min farmor ikke var religiøs, eller om de droppet det fordi de da måtte droppet ferien sin). Det blir en kort urnenedsettelse med påfølgende samling på en restaurant. Det som ville skjedd var at hun sov i bæresele under urnenedsettelse, og ved samlingen ville jeg deltatt så lenge hun spiste og var fornøyd, og takket for meg da hun ble utålmodig / grinete. Min far omtaler det som ett ‘voksenselskap’ og ikke en begravelse, så jeg tror nok greia er mest at de vil hygge seg med mat og vin uten å risikere å bli forstyrret av en baby i minuttene det ville tatt meg og pakke sammen og dra. De andre i familien jeg har snakket med synes det er ok at jeg tar med baby pga min situasjon, men min far står på sitt. Min far omtaler meg som den dårlige personen om jeg ikke kommer, og at jeg bare får fikse det. Dette er provoserende for hver gang hun var syk, redd, de dro på ferie osv var det jeg som ble oppringt og var der for henne (også ellers selvfølgelig). Kan i det minste trøste meg med at jeg var der mens hun levde, og jeg vet jeg ga henne masse trygghet. Jeg fikk også en mulighet til å bli kjent med henne og dele livets mer sårbare sider med henne. Det vil jeg for alltid ta med meg. 

Anonymkode: 53336...3bc

[punkyB]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

  Det blir en kort urnenedsettelse med påfølgende samling på en restaurant.  

Anonymkode: 53336...3bc

Da kan du jo bli med på urnenedsettelse og evnt. droppe rest. etterpå.

Jeg hadde ønsket å vise min farmor den siste respekt ved å delta i selve seremonien , dvs. urnenedsettelsen

Når det er ute er det jo veldig enkelt å trekke seg litt unna - og uansett er det jo naturlig litt mer lyder der 

Dette hadde jeg bare gitt beskjed om at sånn blir det - uavhengig av hva foreldrene dine sier 

 

Og finner dere ingen løsning så får faktisk barnefar ta seg fri - for jeg synes du bør stille opp. Vet ikke hva slags jobb han har , om han evnt. kan jobbe inn timer han tar fri . 

For det virker jo kanskje litt sånn om du da ikke vil stille opp . Dere bør jo begynne å venne barnet til evnt. å kunne være sammen med andre og ikke en av dere 

Endret 12. mars 2024 av punkyB

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.3.2024 den 0.08):

Min bestemor var såpass gammel at det er ikke en slik sorgprosess eller alvor i det som om ett yngre menneske gikk bort. Hele begravelsen er faktisk utsatt 3 uker fordi mine foreldre valgte å ikke avlyse planlagt ferie. Jeg er en stillferdig person som selvsagt ville gått ut om baby begynte å gråte, det er de klar over. 
vi (barnefar og jeg) er i en økonomisk situasjon så det ikke bare er å ta seg fri. Vi må overlevering også 

Anonymkode: 53336...3bc

Foreldrene dine høres ut som de primært tenker på seg selv og sitt. Tror ikke du har så mye å tape på å enten snakke med dem (evt krangle og sette skapet på plass) eller bare møte opp. 

Blir utroooolig pinlig for foreldrene dine hvis du står utenfor kirka og snakker med slekta og du sier "nei jeg kan dessverre ikke bli med inn, mamma og pappa nekter babyen min å komme inn, så jeg står ute her for å prøve å ta farvell her ute". 

Anonymkode: 34c32...68d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har nettverk og mennesker som helt sikkert ville hjulpet. Men hun er bare få mnd gammel, skeptisk til andre enn oss foreldre og bare skriker om noen skal passe. Jeg ammer og synes det i tillegg ikke er greit å be venner ta seg fri fra jobb pga at barnet er nektet å komme i begravelse. Det blir ingen seremoni i kirken (vet ikke om dette ble valgt pga min farmor ikke var religiøs, eller om de droppet det fordi de da måtte droppet ferien sin). Det blir en kort urnenedsettelse med påfølgende samling på en restaurant. Det som ville skjedd var at hun sov i bæresele under urnenedsettelse, og ved samlingen ville jeg deltatt så lenge hun spiste og var fornøyd, og takket for meg da hun ble utålmodig / grinete. Min far omtaler det som ett ‘voksenselskap’ og ikke en begravelse, så jeg tror nok greia er mest at de vil hygge seg med mat og vin uten å risikere å bli forstyrret av en baby i minuttene det ville tatt meg og pakke sammen og dra. De andre i familien jeg har snakket med synes det er ok at jeg tar med baby pga min situasjon, men min far står på sitt. Min far omtaler meg som den dårlige personen om jeg ikke kommer, og at jeg bare får fikse det. Dette er provoserende for hver gang hun var syk, redd, de dro på ferie osv var det jeg som ble oppringt og var der for henne (også ellers selvfølgelig). Kan i det minste trøste meg med at jeg var der mens hun levde, og jeg vet jeg ga henne masse trygghet. Jeg fikk også en mulighet til å bli kjent med henne og dele livets mer sårbare sider med henne. Det vil jeg for alltid ta med meg. 

Anonymkode: 53336...3bc

Faren din kaller deg en dårlig person? Ohlala! Pleier han å være slik? Måten han snakker til deg og forsøker å diktere er🤯🤯🤯 hvis du kutter kontakt burde du gi ham beskjed i klartekst om hvorfor.

Anonymkode: 34c32...68d

[AnonymBruker]

Jeg hadde med min ettåring i min fars begravelse. Hadde alliert meg med en venninne som skulle i begravelse at hun tok barnet ut om det ble mye lyd/uro. Det fungerte helt fint. På minnestunden etterpå var barnet selvfølgelig med hele tiden. Syns dette var en super løsning. Kan du foreslå noe sånt?

Anonymkode: c8b04...f7b

[Gjest mirjia]

Noe av det vakreste jeg har vært med på i en begravelse var der det var en baby og en toåring. Deres tilstedeværelse og lyder (toåringen spurte om noen ting, men var preget av alvorlige voksne) og babyen klynket litt. Det ble et bilde på livets gang. Livet begynner, og det slutter ❤️

 

[Gjest mirjia]

Begravelser er vel heller ikke lukkede arrangementer? Jeg ville snakket med presten. Har vanskelig for å se for meg en en prest som ville kunne tenke at sørgende ikke skal være til stede når en overleverer noen til guds hender. Hadde vært absurd. Begravelsen er mellom de sørgende og Gud/kirken (sånn formelt), ikke noe enkeltpersoner skal bestemme over. 

(nå så jeg at det ikke var en ordinær bisettelse. Min konklusjon er: Jeg synes foreldrene dine fremstår ekstremt usympatiske og kjipe.)

Endret 12. mars 2024 av mirjia

[AnonymBruker]

On 3/10/2024 at 1:18 PM, Ebbeliten said:

Da mormor døde for 2 år siden var de yngste oldebarn hennes 4, 5, 7 og 10 år gamle. 

De to yngste lå på gulvet med en tegneblokk i kirken. De danset litt rundt når det ble spilt musikk og sunget. Gikk bort for å se på blomstene. Satt litt på fanget til foreldre/besteforeldre, ropte og vinket til andre som satt lenger bak i kirken. 

Det var fint og trøstende. Begravelser er triste nok. Det kan være fint med "litt liv". 

What. Er dette barn med diagnoser? 🙈 Har hatt med barn på samme alder og de satt helt fint på benken/fanget. Fikk lov til å gå opp med en blomst hver. Hadde selvsagt fått beskjed på forhånd om hva som var forventet av dem og de forstod selvsagt at dette var en spesiell og litt høytidlig anledning.  I andre land begynner barn på skole i 4.5 -5 års alder.

Anonymkode: 4765e...ad0