Er jeg en drittsekk?

[AnonymBruker]

Min bestemor døde nylig. Vi hadde ett godt og nært forhold. Jeg tok vare på henne når mine foreldre til stadighet var på reise. Jeg ble nylig mor, og jeg ble fortalt at barn ikke er velkommen i begravelsen. (Mine foreldres ønske, ikke min bestemors). Min baby er så liten at hun ikke vil være med andre enn far og meg. Far må jobbe og fikk avslag på fri. Derfor har jeg ikke annen mulighet enn å avslå begravelse iht deres ønsker. Dette sårer meg så dypt at jeg vurderer å kutte kontakt med mine foreldre. Ikke bare føler jeg meg brukt av de for å ivareta min bestemor når de har prioritert seg selv (noe jeg har allikevel satt pris på fordi vi kom hverandre enda mer nær), men også fordi noe så banalt at de ikke vil ha barn tilstede gjør at de ekskluderer meg fra begravelsen. I alle mine bestemors jubileumsår (50 årslag osv) var alltid barn invitert, det er sånn hun alltid ville det. Jeg føler meg veldig såret og sint. Har jeg grunn til det, eller er det noe jeg ikke helt ser her? 

Anonymkode: 53336...3bc

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært like såret. 

Jeg ville kommet i begravelse med barnet på ren trass. Så ville jeg ikke snakket med foreldrene mine før jeg fikk en skikkelig unnskyldning! 

Anonymkode: 7e9e0...3dc

[Keiko99]

Jeg har ingen problem med å skjønne deg. Hadde prøvd å forklare situasjonen og prøvd å få tillatelse. Ellers så hadde jeg vurdert å få noen til å passe barnet, er jo ikke snakk om lange tiden

[powerpuffen]

Ganske snålt at dine foreldre ikke forstår at barnet ikke kan være alene. Nei, du er ikke drittsekken her.

[Stor pike]

Hadde oversett det og gått i begravelsen med baby. De er vel redd for skrik og forstyrrelser, men da er det bare å gå ut. Har selv vært i begravelse med baby. Satt på bakerste benk. 

[Brunhilde]

Først og fremst så føler jeg med deg.

Men! Foreldrene dine kan da ikke nekte deg å delta i begravelsen selv om du har baby. 

Ta babyen med, og sett deg slik at du lett kan reise deg og gå ut om barnet begynner å gråte. 

De fleste vil se en fin symbolikk i at en ny generasjon er med og tar avskjed med en gammel. 

[Helene1982]

Jeg mener også at dette kunne vært håndtert annerledes.Det er forstyrrende for sørgende om barn leker i midtgangen eller babyer som gråter, men da kan man ta dem med ut, til de roer seg. Jeg mener også at far burde fått fri iller tatt seg en feriedag, slik at du fikk tatt et verdig farvel med din bestemor. Kondolerer ❤️

[AnonymBruker]

Jeg ville gått i begravelsen med baby, og satt meg ytterst på en benk slik at jeg raskt kunne gå ut hvis barnet lagde for mye lyd.

Jeg er nok ikke typen til å bli såret for et slikt ønske fra foreldre, og ville heller ikke tenkt at de skulle be om unnskyldning. 

Anonymkode: 5f9fe...c34

[AnonymBruker]

Keiko99 skrev (4 minutter siden):

Jeg har ingen problem med å skjønne deg. Hadde prøvd å forklare situasjonen og prøvd å få tillatelse. Ellers så hadde jeg vurdert å få noen til å passe barnet, er jo ikke snakk om lange tiden

Har forklart, og sagt at jeg er lei meg for å ikke kunne komme. De står på sitt. 

Anonymkode: 53336...3bc

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare møtt opp med barnet og ignorert det ønsket fra foreldrene.

Anonymkode: b451e...825

[Lille39]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Min bestemor døde nylig. Vi hadde ett godt og nært forhold. Jeg tok vare på henne når mine foreldre til stadighet var på reise. Jeg ble nylig mor, og jeg ble fortalt at barn ikke er velkommen i begravelsen. (Mine foreldres ønske, ikke min bestemors). Min baby er så liten at hun ikke vil være med andre enn far og meg. Far må jobbe og fikk avslag på fri. Derfor har jeg ikke annen mulighet enn å avslå begravelse iht deres ønsker. Dette sårer meg så dypt at jeg vurderer å kutte kontakt med mine foreldre. Ikke bare føler jeg meg brukt av de for å ivareta min bestemor når de har prioritert seg selv (noe jeg har allikevel satt pris på fordi vi kom hverandre enda mer nær), men også fordi noe så banalt at de ikke vil ha barn tilstede gjør at de ekskluderer meg fra begravelsen. I alle mine bestemors jubileumsår (50 årslag osv) var alltid barn invitert, det er sånn hun alltid ville det. Jeg føler meg veldig såret og sint. Har jeg grunn til det, eller er det noe jeg ikke helt ser her? 

Anonymkode: 53336...3bc

Kan ikke fatte og begripe hvorfor du skulle være den slemme her.

Det er du ikke .

 

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (1 minutt siden):

Jeg mener også at dette kunne vært håndtert annerledes.Det er forstyrrende for sørgende om barn leker i midtgangen eller babyer som gråter, men da kan man ta dem med ut, til de roer seg. Jeg mener også at far burde fått fri iller tatt seg en feriedag, slik at du fikk tatt et verdig farvel med din bestemor. Kondolerer ❤️

Min bestemor var såpass gammel at det er ikke en slik sorgprosess eller alvor i det som om ett yngre menneske gikk bort. Hele begravelsen er faktisk utsatt 3 uker fordi mine foreldre valgte å ikke avlyse planlagt ferie. Jeg er en stillferdig person som selvsagt ville gått ut om baby begynte å gråte, det er de klar over. 
vi (barnefar og jeg) er i en økonomisk situasjon så det ikke bare er å ta seg fri. Vi må overlevering også 

Anonymkode: 53336...3bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg hadde vært like såret. 

Jeg ville kommet i begravelse med barnet på ren trass. Så ville jeg ikke snakket med foreldrene mine før jeg fikk en skikkelig unnskyldning! 

Anonymkode: 7e9e0...3dc

Har tenkt på det

Anonymkode: 53336...3bc

[AnonymBruker]

Her skal du ignorere, og gå! Du kommer trolig ikke til å få fred med deg selv, om du ikke går. I tillegg vil du bære nag til dine foreldre. 

Gå derfor, så får du indre fred over din bestemor, og så får du heller stå i konflikt med dine foreldre. De er trangsynte om de ikke kan akseptere at baby ble med.  

Uansett får du bare ett problem om du velger siste alternativ. Velger du første alternativ, vil du ha to problemer. Ikke fred med deg selv overfor bestemor. 

Anonymkode: 61c5c...3ed

[AnonymBruker]

Babyer hører ikke hjemme i en bisettelse. De bare forstyrrer. 
Far må ta seg en feriedag eller be om å få ta halv dag fri. 

Anonymkode: 47700...615

[AnonymBruker]

Skal begravelsen skje i en kirke? I så fall, kontakt presten der og spør om denne vet at dine foreldre nekter barn å komme i begravelsen og at du dermed blir utestengt fordi du ikke får barnepass. Spør om presten kan gjøre noe i saken.

Og om den mot formodning ikke tar saken - ta med barnet ditt og gå i begravelsen. Og minn de som ev. kommenterer det om at Jesus var tydelig da han sa "La de små barna komme til meg, hindre dem ikke!" og si så videre at din bestemor alltid ønsket barn velkomne når hun skulle markere noe.

Kondolerer ❤️

Klem

Anonymkode: aa74d...e21

[petterm]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Min bestemor døde nylig. Vi hadde ett godt og nært forhold. Jeg tok vare på henne når mine foreldre til stadighet var på reise. Jeg ble nylig mor, og jeg ble fortalt at barn ikke er velkommen i begravelsen. (Mine foreldres ønske, ikke min bestemors). Min baby er så liten at hun ikke vil være med andre enn far og meg. Far må jobbe og fikk avslag på fri. Derfor har jeg ikke annen mulighet enn å avslå begravelse iht deres ønsker. Dette sårer meg så dypt at jeg vurderer å kutte kontakt med mine foreldre. Ikke bare føler jeg meg brukt av de for å ivareta min bestemor når de har prioritert seg selv (noe jeg har allikevel satt pris på fordi vi kom hverandre enda mer nær), men også fordi noe så banalt at de ikke vil ha barn tilstede gjør at de ekskluderer meg fra begravelsen. I alle mine bestemors jubileumsår (50 årslag osv) var alltid barn invitert, det er sånn hun alltid ville det. Jeg føler meg veldig såret og sint. Har jeg grunn til det, eller er det noe jeg ikke helt ser her? 

Anonymkode: 53336...3bc

Jeg ville ikke diskutert mer med foreldrene dine, men kommet like før seremonien starter og satt meg bakerst. Dine foreldre har ikke monopol på å ta farvel med din bestemor. Det høres også ut som om det vil være i bestemors ånd å ha med babyen.

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Min bestemor døde nylig. Vi hadde ett godt og nært forhold. Jeg tok vare på henne når mine foreldre til stadighet var på reise. Jeg ble nylig mor, og jeg ble fortalt at barn ikke er velkommen i begravelsen. (Mine foreldres ønske, ikke min bestemors). Min baby er så liten at hun ikke vil være med andre enn far og meg. Far må jobbe og fikk avslag på fri. Derfor har jeg ikke annen mulighet enn å avslå begravelse iht deres ønsker. Dette sårer meg så dypt at jeg vurderer å kutte kontakt med mine foreldre. Ikke bare føler jeg meg brukt av de for å ivareta min bestemor når de har prioritert seg selv (noe jeg har allikevel satt pris på fordi vi kom hverandre enda mer nær), men også fordi noe så banalt at de ikke vil ha barn tilstede gjør at de ekskluderer meg fra begravelsen. I alle mine bestemors jubileumsår (50 årslag osv) var alltid barn invitert, det er sånn hun alltid ville det. Jeg føler meg veldig såret og sint. Har jeg grunn til det, eller er det noe jeg ikke helt ser her? 

Anonymkode: 53336...3bc

Kondolerer🌹..Ta med deg ungen å dra du.

[Anonym*_]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Her skal du ignorere, og gå! Du kommer trolig ikke til å få fred med deg selv, om du ikke går. I tillegg vil du bære nag til dine foreldre. 

Gå derfor, så får du indre fred over din bestemor, og så får du heller stå i konflikt med dine foreldre. De er trangsynte om de ikke kan akseptere at baby ble med.  

Uansett får du bare ett problem om du velger siste alternativ. Velger du første alternativ, vil du ha to problemer. Ikke fred med deg selv overfor bestemor. 

Anonymkode: 61c5c...3ed

Sant

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min bestemor var såpass gammel at det er ikke en slik sorgprosess eller alvor i det som om ett yngre menneske gikk bort. Hele begravelsen er faktisk utsatt 3 uker fordi mine foreldre valgte å ikke avlyse planlagt ferie. Jeg er en stillferdig person som selvsagt ville gått ut om baby begynte å gråte, det er de klar over. 
vi (barnefar og jeg) er i en økonomisk situasjon så det ikke bare er å ta seg fri. Vi må overlevering også 

Anonymkode: 53336...3bc

Sorg er ulikt for alle, og om du i samråd med din familie vurderer det slik at mannen din ikke kan ta fri, må det respekteres. En begravelse er for de etterlatte og deres mulighet til å vise sin siste respekt for den avdøde. Din forelder som er barn av din bestemor, er muligens for opptatt av egen sorg, og det er en grunn til at man ikke skal ta store avgjørelser når man er i sorg. Jeg synes du skal si det som det er, at du må ta med barnet.