Hvilken klasse er du?

[fru Alving]

Bokormsen skrev (4 timer siden):

Ja det gjelder jo alt her i verden. Det er derfor det er ganske meningsløst å ha status som hovedmål for livet ditt i utgangspunktet.

Det er vel ingen som har status som hovedmål, det er heller interessant å peke på forskjeller som gjerne fortsetter.

Jeg ble av mine foreldre oppfordret til å ta utdanning.

Mine kusiner og fettere ble oppfordret av sine foreldre til å komme seg ut i jobb fortest mulig, kusinen min forteller at hun fikk et vikariat som 17 åring og da syntes foreldrene at hun skulle ta det siden det var fast jobb.

Nå er dette riktignok en del år tilbake men selv hadde jeg nok aldri oppfordret barna til å starte å jobbe som 17/18  åringer istedet for å ta utdanning. Ikke fordi status er hovedmålet i livet men fordi jeg tror de vil få det bedre med en annen type fremid.

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (1 time siden):

men fordi jeg tror de vil få det bedre med en annen type fremid.

Ikke nødvendigvis økonomisk. De i min omgangskrets som sitter best i det økonomisk, er de med fagutdannelser som kom seg raskt ut i jobb og tilsvarende raskt inn på boligmarkedet.

Jeg sitter fortsatt og knoter med min ph.d. I stipendiat og bor i leid leilighet. De har allerede tjent millioner og har boliger med lav gjeldsgrad.

Anonymkode: 25630...e3e

[AnonymBruker]

herregud så teit tråd….. hvem bryr seg. 

Anonymkode: 0a8bb...8c3

[Kålrota]

Trådstarter ville jeg puttet i boksen «for opptatt av status og materielle ting til at det er et menneske jeg vil ha rundt meg». 
 

Vi er begge lærere, det gjør hvertfall at hvermannsen synes det er helt greit å slenge dritt om at lærere aldri gjør noe. 🥱

[Perine]

Jeg prøver å unngå mennesker som har behov for å sette andre i bås. Det minner om gamle engelske serier med herskap og tjenere. 

[Bokormsen]

fru Alving skrev (4 timer siden):

Det er vel ingen som har status som hovedmål, det er heller interessant å peke på forskjeller som gjerne fortsetter.

Jeg ble av mine foreldre oppfordret til å ta utdanning.

Mine kusiner og fettere ble oppfordret av sine foreldre til å komme seg ut i jobb fortest mulig, kusinen min forteller at hun fikk et vikariat som 17 åring og da syntes foreldrene at hun skulle ta det siden det var fast jobb.

Nå er dette riktignok en del år tilbake men selv hadde jeg nok aldri oppfordret barna til å starte å jobbe som 17/18  åringer istedet for å ta utdanning. Ikke fordi status er hovedmålet i livet men fordi jeg tror de vil få det bedre med en annen type fremid.

Denne tråden handler om status, om bekreftelse fra andre om at man tilhører en viss «klasse». En helt meningsløs kategorisering.  
 

Det å ta høyere utdanning gir en masse fordeler, men er vi sikre på at det ikke bare er det faktum at smarte folk tar mer utdanning og også tar smarte avgjørelser i resten av livet? 
 

Er det nødvendigvis bare positivt at en umoden 18 år gammel gutt med adhd presses igjennom en bachelor i idéhistorie eller pedagogikk, eller kan han finne lykken som mekaniker, blikkenslager, tømrer eller lagerarbeidet med gode venner, mestring, kone og barn, hus og metallica konserter?

Er det objektivt bedre å være lærer med klippekort på museum og teater? Eller regnskapsfører som elsker langrenn, padle board og quiz?

[fru Alving]

Bokormsen skrev (2 timer siden):

Denne tråden handler om status, om bekreftelse fra andre om at man tilhører en viss «klasse». En helt meningsløs kategorisering.  
 

Det å ta høyere utdanning gir en masse fordeler, men er vi sikre på at det ikke bare er det faktum at smarte folk tar mer utdanning og også tar smarte avgjørelser i resten av livet? 
 

Er det nødvendigvis bare positivt at en umoden 18 år gammel gutt med adhd presses igjennom en bachelor i idéhistorie eller pedagogikk, eller kan han finne lykken som mekaniker, blikkenslager, tømrer eller lagerarbeidet med gode venner, mestring, kone og barn, hus og metallica konserter?

Er det objektivt bedre å være lærer med klippekort på museum og teater? Eller regnskapsfører som elsker langrenn, padle board og quiz?

Det er klart at smarte folk tar gjerne utdanning, og smarte valg på flere områder. Men de havner og sammen med andre smarte, finner seg en partner på likt nivå osv. Så det blir masse selvforsterkende prosesser.

Vi trenger folk i alle yrker, noen trives med praktiske oppgaver andre med mentale utfordringer, vi er ulike. Noen liker å løse tekniske  problemer andre liker å jobbe med mennesker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.5.2024 den 22.45):

Tenker på dere som «overklasse» eller «øvre middelklasse» økonomisk.

Kulturelt kan dere være underklasse for alt jeg vet. Ser ikke relasjonen mellom informasjonen du har delt og deres kulturelle kapital.

 

Vi er arbeiderklasse økonomisk. Kulturelt er jeg mer usikker. Mulig øvre middelklasse.

Vi jobber begge i offentlig helsevesen. Har 1.4 mill i samlet inntekt. 1.4 mill i gjeld. Kun boliglån og ingen annen gjeld. Hus til 7 mill. 2 biler, en «dyr» og en billig. 2 hytter med relativ enkel standard.

I omgangskretsen vår er alt fra en Emmy-vinner til prisbelønt forfatter, forelegger, produsent, prisbelønte musikere og skuespillere.

Anonymkode: 25630...e3e

Dere er jo ikke arbeiderklasse! Tror du trenger en reality check…

Anonymkode: 830ea...d93

[Rosa Dartle]

Middelklasse, nedre, tipper jeg. Både mannen og jeg er oppvokst i nedre middelklassehjem.

God inntekt, høy utdanning, har slekt med høy kulturell kapital, men ingen formue å snakke om 😄

[AnonymBruker]

On 5/18/2024 at 8:16 PM, Luksusbia said:

Men å kjøre lastebil er jo ikke det som danner klasser. Selv om du tjener bra blir du ikke automatisk en annen enn den du alltid har vært. Mange i Norge må fokusere på jobben for å ha råd til å leve. Det handler egentlig ikke om arbeiderklassen, men Norge var lenge ett fattig land så klasse dreier seg mer om hvem som ga deg livet og om din mor hadde en rik bestefar som var kunstner eller eide firma med mange tusen ansatte 

Nå kjører jeg egentlig ikke så mye og har aldri gjort det. Har førerekort og stiller gjerne på og tar en tur om det trengs. Men jeg eier halvparten av et firma og dagene går stort sett med til drift av dette egentlig.  Heltids lastebilsjåfør har jeg bare vært en liten periode som helt ung før jeg tok utdanning. 

Men jeg skjønner fremdeles ikke hvilken klasse jeg er i etter å ha lest denne tråden.. hehe... 

Hva skal til for å bli en annen klasse.? Jeg vokste definitivt opp i en arbeiderklasse. Var innom typiske "på gulvet" jobber selv i ung alder. Så surra jeg rundt å studerte noen år. Mer eller mindre nyttige ting. Fullførte aldri da, men er faktisk straks ferdig med det som mangler så jeg får en fullført grad. Eksamen om 2 uker. 

Siden jeg droppa ut av studiene har jeg startet og bygd et firma som i dag går veldig godt. Det gir arbeidsplasser til mange og vi to som eier har kunnet ta ut gode utbytter og lever, om ikke i rikdom, så i alle fall helt bekymringsløse liv i dag sånn rent økonomisk sett. Likevel er jeg ikke mer høy på meg selv enn at jeg gjerne setter meg i lastebilen en dag og tar en tur om det skulle være prekært fravær. For meg handler det om å vise at også vi i ledelsen kan ta i et tak der det trengs mest, når det trengs. Men det er også et lite pusterom for meg å få gjøre noe helt annet en dag. For det krever sitt å drive et sånt firma av en viss størrelse. 

Men om min vei kan sies å være en klassereise eller ikke vet jeg vel ikke helt? Jeg har ikke noe problem med å holde følge med middelklassen ut fra et økonomisk perspektiv. Jeg er også glad i å lese bøker, gå på konserter og teater, så jeg har vel sånn sett det som skal til av kulturell kapital. Men jeg føler vel likevel at det er rimelig tjukt arbeiderklasseblod som renner gjennom årene i denne kroppen. 

Anonymkode: a2c26...dbe

[AnonymBruker]

Kan noen komme med et eneste argument for hvorfor dette er interessant/nyttig/relevant??

Anonymkode: 97c8e...698

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (På 20.2.2024 den 16.14):

Hvilken klasse vil du plassere deg selv i: underklassen, arbeiderklassen, nedre middelklasse, øvre middelklasse eller overklassen?

Jeg er utdannet jurist og praktiserende advokat, og kommer fra en advokatfamilie. Min mann er ingeniør og kommer fra foreldre som er sivilingeniører. Vi er aktive og har en posisjon i politikken. Vi eier bolig til 15 millioner i et av de fineste områdene i byen vi bor. Barna kan gå på de aktivitetene de ønsker, og vi har også mye tid sammen siden både jeg og mannen har fleks på jobb.

Jeg har tenkt at vi er øvre middelklasse, men har også fått høre at vi trolig er overklasse fordi vi (i hvert fall jeg) er en del av profesjonsoverklassen, vi muligens er i økonomisk overklassen, men jeg er usikker på om vi er i kulturell overklasse.

Hvor ville du plassert meg/oss, og hvor vil du plassere deg selv? Den neste som kommenterer kan vurdere forrige poster og seg selv. 

Anonymkode: 7004e...841

Dere er en del av den øvre middelklassen, etter hva jeg forstår. Selv tilhører jeg helt klart arbeiderklassen. 

[AnonymBruker]

On 5/19/2024 at 7:44 PM, fru Alving said:

Det er klart at smarte folk tar gjerne utdanning, og smarte valg på flere områder. Men de havner og sammen med andre smarte, finner seg en partner på likt nivå osv. Så det blir masse selvforsterkende prosesser.

Vi trenger folk i alle yrker, noen trives med praktiske oppgaver andre med mentale utfordringer, vi er ulike. Noen liker å løse tekniske  problemer andre liker å jobbe med mennesker.

Men nå er ikke det å ta en utdanning nødvendigvis et smart valg. For noen er det det, men ikke for alle. Det finnes unektelig mange som trives langt bedre med et yrke som krever fagbrev enn et som krever 3 år på Blindern. Selv om man da er oppegående nok til å kunne fullføre de tre årene på universitetet vil jeg vel ikke si det er et smart valg hvis man kunne fått et bedre liv av å la det være. 

Det blir liksom litt overforenkling å si at de som ikke studerer noe ikke er smarte nok til det. Det blir som å si at alle som ikke har et praktisk yrke er kløner med 10 tommeltotter. Ingen av delen stemmer selvsagt.  Valg av retning i livet er langt mer nyansert enn dette og hvor smart man er eller ikke er, er ikke hele forklaringen bak om man ta utdanning eller ikke. 

Anonymkode: a2c26...dbe

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Men nå er ikke det å ta en utdanning nødvendigvis et smart valg. For noen er det det, men ikke for alle. Det finnes unektelig mange som trives langt bedre med et yrke som krever fagbrev enn et som krever 3 år på Blindern. Selv om man da er oppegående nok til å kunne fullføre de tre årene på universitetet vil jeg vel ikke si det er et smart valg hvis man kunne fått et bedre liv av å la det være. 

Det blir liksom litt overforenkling å si at de som ikke studerer noe ikke er smarte nok til det. Det blir som å si at alle som ikke har et praktisk yrke er kløner med 10 tommeltotter. Ingen av delen stemmer selvsagt.  Valg av retning i livet er langt mer nyansert enn dette og hvor smart man er eller ikke er, er ikke hele forklaringen bak om man ta utdanning eller ikke. 

Anonymkode: a2c26...dbe

Nå er mitt svar til en annen (og svar på et bestemt innlegg)  og det handler i bunn og grunn om at folk som har utdanning og godt betalte jobber også gjør det bedre på andre områder i livet, ikke minst har de bedre helse og står lenger i jobb med bedre lønn.

De finner seg og gjerne en partner i samme situasjon og får slik dobbel uttelling.

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (På 27.3.2024 den 18.18):

De priviligerte snakker ofte slik: "gjennomskuelige i slike kretser" og tror at talent alene er nok for suksess... utrolig nedlatende holdning ovenfor mennesker som jobber hardt for å gjøre livet bedre. 

Det er enkelt for de som vokser opp med rike foreldre og et nettverk av kontakter. Men for de som kommer fra mindre privilegerte bakgrunner, er veien langt fra like enkel.

Skal man bare forbli i fattigdom eller ikke utvikle sine ferdigheter fordi man ikke er født inn i suksess? Samtidig som man blir "gjennomskuet" som en streber av de som har hatt alt servert på et sølvfat, når man prøver å klatre oppover i samfunnet?"

 

Anonymkode: a2ad3...f44

Det er ikke mulig å klatre opp eller nedover i samfunnet. Selvfølgelig er det urettferdig men de fleste nordmenn er arbeiderklasse uansett hvor mye master og doktorgrader men tar. Og dine foreldres utdanningsnivå påvirker livet ditt fra vugge til grav. Noen er alltid trygge fordi de vet om at arven blir mange millionen. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, fru Alving said:

Nå er mitt svar til en annen (og svar på et bestemt innlegg)  og det handler i bunn og grunn om at folk som har utdanning og godt betalte jobber også gjør det bedre på andre områder i livet, ikke minst har de bedre helse og står lenger i jobb med bedre lønn.

De finner seg og gjerne en partner i samme situasjon og får slik dobbel uttelling.

Jeg skjønner hva du mener, og jeg har også lest forskning på dette for noen år siden. Det jeg satt igjen med som konklusjon da var  riktignok som du sier: flertallet av de som stod lengst i jobb og levde lengst hadde høyere utdanning. Og  de fleste som ikke stod i jobb helt til pensjonsalder var folk uten høyere utdanning.

Men det er viktig å være klar over at dette langt i fra betyr at de fleste uten utdanning ikke klarer å stå i jobb hele yrkeslivet. Dette er to veldig forskjellige ting. De aller fleste som velger en yrkesfaglig vei og dropper høyere utdanning klarer helt fint å ta gode valg og leve gode liv og ha god helse. Jeg vet ikke helt hva du legger i å gjøre det bedre på andre områder. Du har rett ang bedre lønn, men den generelle forskjellen på f.eks bachelor og fagbrev målt i lisvløpslønn er ikke veldig stor. Men øker en del hvis du måler mot master. Og mange er i stand til å leve veldig lykkelige liv på lønninger pluss/minus medianlønn. Noe som er fullt oppnåelig både med høyere utdanning og med fagbrev. 

jeg har også sett undersøkelser som støtter opp under veldig store forskjeller på helse, levealder og levevilkår generelt. I den grad desse bruker utdanning for å skille grupper, har de jeg har sett et skille mellom fullført grunnskole og ikke. Og det ligger jo litt i kortene at de som ikke fullfører grunnskole har noen tøffe år i voksenlivet foran seg. 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, og det er slett ikke sikkert vi er uenig om noe som helst 😅 Men det var vel noe med smarte valg og utdanning i samme setning tror jeg. Å velge smart er ikke synonymt med å velge høyere utdanning. For noen er det riktig og for andre er det ikke det.  Å lage et klasseskille mellom de som har høyere utdanning og de som har fagbrev er i alle fall ikke et "smart" valg. De aller fleste jeg kjenner er både smart nok til å ta en bachelor om de vil og handy nok til å ta en fagutdanning. Hva som er det klokeste valget er veldig individuelt. 

Anonymkode: a2c26...dbe

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg skjønner hva du mener, og jeg har også lest forskning på dette for noen år siden. Det jeg satt igjen med som konklusjon da var  riktignok som du sier: flertallet av de som stod lengst i jobb og levde lengst hadde høyere utdanning. Og  de fleste som ikke stod i jobb helt til pensjonsalder var folk uten høyere utdanning.

Men det er viktig å være klar over at dette langt i fra betyr at de fleste uten utdanning ikke klarer å stå i jobb hele yrkeslivet. Dette er to veldig forskjellige ting. De aller fleste som velger en yrkesfaglig vei og dropper høyere utdanning klarer helt fint å ta gode valg og leve gode liv og ha god helse. Jeg vet ikke helt hva du legger i å gjøre det bedre på andre områder. Du har rett ang bedre lønn, men den generelle forskjellen på f.eks bachelor og fagbrev målt i lisvløpslønn er ikke veldig stor. Men øker en del hvis du måler mot master. Og mange er i stand til å leve veldig lykkelige liv på lønninger pluss/minus medianlønn. Noe som er fullt oppnåelig både med høyere utdanning og med fagbrev. 

jeg har også sett undersøkelser som støtter opp under veldig store forskjeller på helse, levealder og levevilkår generelt. I den grad desse bruker utdanning for å skille grupper, har de jeg har sett et skille mellom fullført grunnskole og ikke. Og det ligger jo litt i kortene at de som ikke fullfører grunnskole har noen tøffe år i voksenlivet foran seg. 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, og det er slett ikke sikkert vi er uenig om noe som helst 😅 Men det var vel noe med smarte valg og utdanning i samme setning tror jeg. Å velge smart er ikke synonymt med å velge høyere utdanning. For noen er det riktig og for andre er det ikke det.  Å lage et klasseskille mellom de som har høyere utdanning og de som har fagbrev er i alle fall ikke et "smart" valg. De aller fleste jeg kjenner er både smart nok til å ta en bachelor om de vil og handy nok til å ta en fagutdanning. Hva som er det klokeste valget er veldig individuelt. 

Anonymkode: a2c26...dbe

Det jeg svarte på var et innlegg hvor det blant annet sto dette. 

Det å ta høyere utdanning gir en masse fordeler, men er vi sikre på at det ikke bare er det faktum at smarte folk tar mer utdanning og også tar smarte avgjørelser i resten av livet? 

Det er veldig vanskelig å tolke statistikk angående mennesker fordi vi kan ikke lage et eksperiment hvor vi trekker lodd når et barn fødes og så ser hvordan det går med de som tar høgskole/universitetsutdanning versus de som tar en yrkesrettet utdanning. Dette forutsetter at vi bestemmer hva de skal gjøre ut ifra hvilket lodd de trekker på forhånd og det kan vi jo ikke gjøre.

Eller hvordan det går med de som ammes versus de som ikke får morsmelk. 

Eller en sånn ting som skilsmisse, vi har resultater fra undersøkelser som vi ser at barn av skilte sliter mer, blant annet dropper de lettere ut av videregående😊 

Det vi gjør når vi tolker statistikk angående mennesker er at vi ser på ulike grupper, for eksempel de som har universitetsutdanning versus de som har yrkesutdanning, de som er skilt versus de som ikke er skilt og de som har fått morsmelk kontra de som aldri ble ammet. Der finner vi forskjeller, men så er spørsmålet er det på grunn av de ulike valgene og livsbetingelsene eller er det fordi gruppene er ulike i utgangspunktet??? Populært kalt høna og egget

 

Endret 21. mai 2024 av fru Alving

[Mayer]

Jobber i helse, så karrieremessig er jeg vel kanskje midt i middelklassen. Men er gjeldfri på bolig i ung alder, så kjøpekraften min er nok mer som i øvre middelklasse, selv om boligen har noe lav standard. Har ikke noe ønske eller behov for å klatre rangstigen karrieremessig eller sosialt.

Endret 22. mai 2024 av Mayer

[AnonymBruker]

Trodde lenge at vi tilhørte middelklassen, men har etterhvert skjønt at vi i beste fall er et stykke ned på nedre middelklasse om tar inntekt og utdanning i betraktning. Har høyere utdanning og tjener ca 1,6 mill totalt. Bor i bra strøk, men tomannsbolig og gamle biler og boliggjeld. Ser også at vi ikke har klart å presse barna til å ta topputdanninger som vi håpet på.

Det er overdrevet at Norge har så stor middelklasse.

Anonymkode: 2be67...0f6

[AnonymBruker]

Jeg tenker vi er øvre arbeiderklasse. Ingen gamle penger eller økonomisk støtte annet enn det vi har ordnet oss selv med. Bor i et greit hus. Mannen tjener 900.000,- og jeg tjener 650.000,-. Men nå skal jeg ned i lønn noen år, for å sikre at jeg går litt mer opp i lønn de neste årene. 

Anonymkode: c0266...1db