Du som har en sunn vekt for din høyde, hva gjør du annerledes?

[AnonymBruker]

Jeg er normalvektig nå, har vært tynn/undervektig tidligere. Nå har jeg BMI på normalvekt, men nedre del.

Er bare skrudd sammen sånn at jeg ikke er spesielt opptatt av mat. "Craver" ikke på mat, har ikke spesielt mye sug etter mat, går lett forbi kafeer som har nystekte kanelboller etc. fordi jeg ikke er så opptatt av det.

Jeg spiser når jeg er sulten og spiser til jeg er normalt mett, og da stopper jeg å spise. 

Folk jeg kjenner som er overvektige spiser fordi mat er godt, det gjør ikke jeg. Jeg spiser fordi jeg er sulten.

I tillegg drikker jeg nesten aldri kalorier, jeg bestemte meg for mange år siden å slutte med sukker i kaffe/te og er nå vant med det. Drikker juice kun i helgene, og aldri melkebaserte drikker. 

Anonymkode: 81ca8...f59

[AnonymBruker]

Er sk "normalvektig" dvs bmi på 19. Spiser det jeg vil når jeg vil og er veldig glad i mat. Er dessverre litt lat og rører meg alt for lite og har en stillesittende jobb. Burde absolutt rørt meg mer. Er 50+ og har holdt denne vekta det meste av livet. 

Anonymkode: 4161a...c4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg har omsider skjønt at det må være noe jeg ikke har skjønt. Og nå har jeg utspurt andre som sliter med vekta uten å bli noe klokere, så da spør jeg dere som fikser det: Hva pokker det det dere gjør? Hvordan tenker dere? Hvorfor er ikke mat et forferdelig problem for dere? Hvordan vet dere hva dere skal spise, og hvor mye? Spiser dere veldig lite? Blir dere ikke sultne? Hva gjør dere med snop, spiser dere lørdagsgodt? Får dere ikke søtsug utenom? Og er dere i aktivitet hele tiden? 

Anonymkode: bfbee...395

Jeg vokste opp på 70/80 tallet da det var faste tilmålte måltider, mat var svindyrt og godter var bare lørdag. Jeg har vært tynn og normalvektig hele livet og har ikke gjort noe spesielt for det - men selvfølgelig legger jeg og på meg om jeg er ukritisk.

Jeg var veldig aktiv i barndom og ungdom, og for det meste ute - så var lite naturlig å knytte mat til kos. Jeg spiste når jeg ble tvunget inn og ble nektet å gå ut igjen før jeg hadde spist opp maten min.
Jeg har det med meg enda at mat ikke er noe jeg egentlig bryr meg om, jeg spiser når jeg føler jeg må; 1-2 ganger pr dag. Lunsj og/ eller en sein middag, da spiser jeg mye. Jeg spiser potetgull, men lite annet godter. Men kjøper jeg godter så spiser jeg det - derfor handler jeg aldri når jeg er sulten - jeg eier ikke selvkontroll på slikt. Liker heller ikke brus og har et bevisst forhold til å blande fett og sukker - siden kroppen syns det er som dop å regne. 

Ellers er jeg ikke spesielt aktiv, går noen timer tur pr dag med hundene i kosetempo og endel på fjellet om sommeren og høst. Min største fordel er nok at jeg ikke blir sulten . Det jeg lever mest på er brød og melk, i all hovedsak et ganske karbohydrat tett kosthold samt rent kjøtt og fisk, helst selvprodusert/ fisket/ jaktet.
Men det meste har jeg ikke tatt noe veldig valg på, er bare blitt slik. 

Anonymkode: 70e04...b90

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned fra BMI rundt 26 til rundt 23 etter å ha fått barn. Før likte jeg og mannen godt å lage gode middager og drikke god vin til med skikkelig dessert ofte. Nå har jeg rett og slett ikke tid til å nyte mat lengre. Jeg spiser det jeg får i meg før ungen må aktiviseres igjen, og måltidene er alltid relativt sunne for barnets skyld. Har heller ikke tid til å snackse på kvelden. Alt dette kombinert med amming i et års tid var tidenes mest effektive slankekur for meg iallfall. 

Anonymkode: 38e69...d3a

[Bombasi]

Jeg spiser egentlig lite iløpet av dagen, fordi jeg har vennet kroppen til det. 

En liten skål havregrøt med bær til sen frokost, en banan i lunsj, en stor posjon middag (hovedmåltid) med mye rent kjøtt og grønnsaker, et eple, en banan og litt nøtter til ettermiddagen og et par linfrø-knekkebrød med fint pålegg til kvelds. Samt at jeg kan ta meg en LITEN NEVE (ikke en skål) potetgull i ny og ned. 

Jeg spiser ingenting mellom kl 2030 - 1000 hver dag. 

Har regnet på det at kalorimessig er det lite for en mann av min høyde. Så det er nok derfor jeg holder meg slank. Får typisk nok høre at jeg er "for tynn", men jeg ligger faktisk på perfekt vekt (BMI 21,5), og blodsukkeret mitt er stødig lavt hele døgnet.

Er jeg mer i aktivitet den dagen så spiser jeg naturlig mer fordi jeg blir mer sulten.

Det som er interessant er at de dagene hvor jeg blir bedt på kvelds med mat hvor jeg spiser mye sent, så blir jeg sykt hungrig og fysen dagen derpå. Jeg går hele dagen derpå og "craver" mat fordi jeg spiste mye dagen før, og da altfor sent på kvelden.

Skal sies at det hjelper godt på å være intolerant mot melk og gluten. Slik holder jeg meg automatisk unna bakeverk, is, sjokolade, kaker, snop og all annen kaloririk fos og "elendighet". Dette er ting som en slanker naturlig må holde seg unna, iallfall i mengder, for å gå ned i vekt.

Matvaner er en vanesak. Er du vant med å spise mye så forventer kroppen også mye. Er du vant med å spise lite så går du ikke rundt og er blodsulten hele tiden, på tross for at du spiser lite. Kroppen er måltidsinnstilt etter klokka, og mengde går det an å venne seg til. Overgangen fra mye til lite mat byr dog på svært store sulteproblemer, men dette er oftest bare en fase som går seg til etterhvert. Likevel er det mange som sprekker på veien dit. 

Endret 8. januar av Bombasi

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg er noe godt forbilde eller har noe god fasit. Men sånn er det til meg:

Jeg har BMI på ca 22. Har gått ned 20 kg, og klart å være stabil her over en tid nå.

Jeg har tidlogere  vært veldig tynn- for så å være overvektig. Alltid tenkt mye på mat, både som tynn og overvektig. Det jeg gjør nå, som fungerer for meg, er å telle kalorier. Jeg logget alt i Lifesum. Da jeg startet med det, skjønte jeg at jeg spiste alt for mye. Jeg har jo alltid jogga en del- så trodde jeg kunne spise det jeg ville. Nå har jeg ler kunnskap, og har lært masse om kalorier i ulik mat, og forbrenning.

jeg sverger til kalorier inn- kalorier ut. Dvs løper jeg 10 km, legger jeg det inn i Lifesum, og kan unne meg litt mer mat den dagen.

spiser masse frukt. Tenker ikke fruktsukker. 

Har ikke ja og nei mat. Spiser sjokolade hver dag, men ikke så mye som før selvsagt. Vet dette ikke går for alle, så jeg er heldig der. 

Er selvsagt dager det jeg sprekker- men stort sett fungerer det å telle kalorier veldig godt for meg. 

Anonymkode: 1ae8b...14e

[AnonymBruker]

Hvis man er av typen som liker god mat/kose mat, tror jeg man må tenke på mat som drivstoff til kroppen hvor hensikten er å gi kroppen optimal næring, ikke tilfredsstille lysten på noe godt i det daglige. 
Ved å spise gode proteinkilder, gode fettkilder, grove karbohydrater, ubehandlede nøtter, mye grønt, noe bær og litt frukt i kosten, i passe mengder, så vil man jo gjerne lettere å klare å være vekstabil. Og riktig størrelse på porsjoner.

Det er ikke meningen at alle måltider skal være en kulinarisk opplevelse eller at man skal spise godterier eller kaker ofte.

Om man har overvekt eller fedme, må man klart være enda strengere for å gå ned! 

Anonymkode: c2bf0...034

[AnonymBruker]

Jeg er ganske slank, undervektig per def ift BMI. Jeg spiser 5 mellomstore måltider om dagen, til sammen ca 2300 kcal. Ingen spising mellom måltider. Beveger meg en del fordi jeg har hund og ikke har sertifikat, men trener ikke. Er ikke plaget med sult, men av og til lavt blodsukker. 

Anonymkode: 2b26e...765

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.1.2024 den 14.10):

Les deg opp på insulinresistens så skjønner du fort at denne påstanden er direkte feil. 

Anonymkode: 7271c...387

Insulinresistens er i de fleste tilfeller selvpåført gjennom kostholdet.

Insulinresistens forårsakes av at kroppen har et energioverskudd over lengre tid. Den utløsende årsaken er som oftest et kosthold rikt på raske karbohydrater, kombinert med lite fysisk aktivitet.

https://blodsjekk.no/hva-er-insulinresistens/

Anonymkode: 884ae...0a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.1.2024 den 14.31):

Jeg spiser egentlig det jeg vil enda, men må passe på det søte. Tidligere i livet var jeg ekstremt undervektig og med enorm apetitt, jeg fikk ernæringsdrikk på blåresept for jeg gikk ikke opp uansett hva jeg spiste. 
Ernæringsfysiologen regnet på at jeg måtte opp 3000/3500 kalorier for å klare å øke litt. 
Jeg var heller ikke ekstremt aktiv, men min mor var sånn, min mormor var sånn så her var det gener. Jeg begynte etterhvert på medisiner og begynte smått å legge på meg. Nå er jeg nede i 1500 kalorier om dagen og er veldig aktiv. 
Forbrenning har alt å si, mine barn har arvet meg og er syltynne, selv om de spiser dobbelt av hva andre gjør på samme alder. 
 

Anonymkode: 25729...b21

Mine råd er desse:

-spis mat, ikke junk, i hverdagen. Helt normal mat som primært inneholder grønnsaker, og der du ser på pasta, brød, ris, kjøtt og fisk som tilbehøret til grønnsakene. Grønnsaker er både sunne, har lavt kaloriinnhold, smaker fortreffelig og gjør deg mett over tid.

-ikke bruk reklame eller markedsføring som grunnlag for å kategorisere varer fra matbutikker i «junk» eller «mat». Frukt, bær, grønnsaker, rene kjøtt- pg fiskeprodukter, joghurt naturell, melk, brød med kun mel og gjær, etc er «mat». Alt annet i butikken - fra halvfabrikata til ferdigmat og produkter tilsatt sukker (kunstig eller ei!) etc er «junk». 

-når du spiser junk, spis det med vilje. Og vær deg bevisst på at selv om omgivelsene dine spiser junk til flere av dagens måltider og butikkens tilbudspriser nesten utelukkende reklamerer for junk er det ikke å spise slikt forenelig med normalt sunn helse. 

- ikke bruk mat (sukker, junk og fett inkludert) som belønning. Bruk aktiviteter som gir deg glede og livet merverdi som belønning. 

- et dårlig forhold til mat er ikke et «isolert» problem. Det er et av flere symptomer på psykisk uhelse. Ta symptomet på alvor og gjør noe med din psyksike helse. Du er verdt den tiden og de kreftene det tar å få god psykisk helse. Og så vil dette med kosthold ordne seg selv. Man «craver» ikke sukker i hverdagen når man har valgt seg en livsstil som ivaretar god psykisk og fysisk helse.  Det er forbeholdt de dagene da ting går på tverke - som livet gjør. Men som livet ikke skal gjøre 7 dager i uka over noe tid.

Og sist, en lenke til en influenser som tilsynelatende lever utelukkende på junk. 
https://www.nrk.no/sorlandet/ryddingen-ble-millionbedrift-1.16688971

Det er nesten ikke en eneste matvare i bildene av kjøleskapet. Men det er junk nok til et middels stort norsk tettsted i en måned. Ikke fyll kjøleskapet ditt slik, ts. Så går det deg bra.

Anonymkode: 6bc33...1ea

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært slank, egentlig uavhengig av hva jeg har spist. I ungdommen hadde jeg vanskelig for å legge på meg, selv om jeg var lei av at folk kommenterte at jeg var tynn.

I dag har jeg lettere for å legge på meg, så da må jeg være litt mer bevisst, men det handler egentlig ikke om noe annet enn å lytte til kroppen. Spiser når jeg er sulten, spiser til jeg er god og mett. Heller færre men større måltider, det fungerer for meg. Spiser mat som gir stabilt blodsukker og holder meg mett lenge, tenker mest mulig råvarebasert, men det handler vel så mye om at kroppen og fordøyelsen har det bedre da. Unngår å ha søtsaker hjemme, det har jeg vanskelig for å la ligge - men spiser jeg mye sjokolade, spiser jeg mindre av andre ting.

Men jeg er utvilsomt heldig. Jeg har en kropp som regulerer apetitten godt til hva som er mitt faktiske behov. 

Anonymkode: dae02...8fb

[AnonymBruker]

Jeg var lettere overvektig som ungdom og tidlig i 20-årene, men nå har jeg en bmi på 19. Dette er noen ting jeg (av ulike grunner, bevisst eller ubevisst) har endret

- Jeg gjør som mange asiatere og spiser til jeg er 80% mett istedenfor å risikere å bli ubehagelig stappmett

- Hjemmelaget mat har en verdi da jeg vet nøyaktig hva som går i den, det er sunnere, oftere lavere kaloriinnhold enn ferdigmat, og mer fiber som holder meg mett lengre. Ferdigmat, halvfabrikat, takeaway, restaurantbesøk, baguette på farten, osv, er unntakstilfeller

- Spiser sunt 80% av tiden, men koser meg også 20%

- Kvalitet over kvantitet. Heller en 100 grams plate med sveitsisk sjokolade enn en 200 grams plate fra freia. Aller helst en god kopp kaffe med to gode konfektbiter eller en croissant. Ost og kjeks over chips, osv. Smaken er uansett best de første bitene, så det trenger ikke å være store porsjoner. 

- Spiser når jeg er sulten istedenfor å ha faste spisevindu. Om jeg var ute med venner og spiste en pizza kvelden før så tenker jeg ikke "ånei jeg må spise frokost, klokken er så mye", dropper heller måltider om jeg ikke er spesielt sulten

 

Anonymkode: 9f166...45e

[AnonymBruker]

Er uinteressant i mat, godis og brus. Totalt. 

Anonymkode: 964cd...87f

[AnonymBruker]

- Jeg spiser meg aldri stappmett, bare til jeg kjenner at jeg begynner å bli passe mett. 

- Jeg spiser ganske sakte, spiser jeg fort rekker jeg ikke å kjenne at jeg begynner å bli mett, og da ender jeg opp med å spise for mye.

- Jeg er generelt sett ikke veldig glad i søtsaker og kan ikke spise mye søtt uten at jeg blir kvalm.

 

Anonymkode: 30400...8f7

[AnonymBruker]

Det er ikke farlig å være litt sulten. Jeg spiser ikke sent på kvelden og så spiser jeg som regel ikke noe før kl 11 eller 12 på dagen. Merker at det er bra med en nattfaste. Så jeg dropper frokost, har uansett dårlig tid på morgenen og liker ikke å spise mat så tidlig. 

Går turer hver dag. En lang kveldstur hver dag, utenom det går jeg til busstopp, butikken, går gjerne av noen busstopp før så jeg får mer trim. 

Begrenser godteri. Jeg spiser sjelden potetgull, og smågodt er jeg ikke glad i. Er glad i bakst og sjokolade da. Men foretrekker mørk sjokolade, synes både det er godt og så har det mindre sukker. 

Anonymkode: 23eb0...f68

[katties]

Kan begynne med at jeg er overvektig pga muskler, men altså ikkke høy fettprosent, så regner med at det er innafor å svare:

- Slutter å spise når jeg føler meg tilfreds - venter ikke til det begynner å bli ubehagelig

- Spiser sen frokost, for da trenger jeg mindre mat mellom frokost og middag

- Prøver å ikke kjøpe/lage for mye mat, da mange har en tendens til å "bruke seg selv som søplekasse" fordi de synes det er feil å kaste mat

- Når jeg vet det ikke er så lenge aiden jeg har spist ljenner jeg etter om jeg EGENTLIG er tørst i stedet

- Er klar over at noen ting har mye kalorier, og derfor er en porsjonsstørrelse mye mindre enn man

- Begrenset veldig hva jeg har av godteri i huset - akkurat nå er det kun noen plater 70% mørk sjokolade

- Passer på å bevege meg (kan innebære husarbeid, hagearbeid, turn med barn og mye annet. Det gjør at jeg forbrenner kalorier, men kan også hjelpe med å trekke ut tiden mellom måltider

- Fokuserer på at jeg ikke gjør dette pga vekten, men pga det er sunt og får meg til å føle meg bra

Endret 18. januar av katties

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.1.2024 den 13.50):

Jeg har omsider skjønt at det må være noe jeg ikke har skjønt. Og nå har jeg utspurt andre som sliter med vekta uten å bli noe klokere, så da spør jeg dere som fikser det: Hva pokker det det dere gjør? Hvordan tenker dere? Hvorfor er ikke mat et forferdelig problem for dere? Hvordan vet dere hva dere skal spise, og hvor mye? Spiser dere veldig lite? Blir dere ikke sultne? Hva gjør dere med snop, spiser dere lørdagsgodt? Får dere ikke søtsug utenom? Og er dere i aktivitet hele tiden? 

Anonymkode: bfbee...395

Spiser meg 80% mett, samt holder sukker på et minimum. Spiser kun godis når ungene har bursdag samt litt etter julemiddag. 

Anonymkode: 54e5b...6d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.1.2024 den 13.50):

Jeg har omsider skjønt at det må være noe jeg ikke har skjønt. Og nå har jeg utspurt andre som sliter med vekta uten å bli noe klokere, så da spør jeg dere som fikser det: Hva pokker det det dere gjør? Hvordan tenker dere? Hvorfor er ikke mat et forferdelig problem for dere? Hvordan vet dere hva dere skal spise, og hvor mye? Spiser dere veldig lite? Blir dere ikke sultne? Hva gjør dere med snop, spiser dere lørdagsgodt? Får dere ikke søtsug utenom? Og er dere i aktivitet hele tiden? 

Anonymkode: bfbee...395

Annerledes enn hvem? De som er overvektige? 
Isåfall: Jeg vet jo ikke hva de som er overvektige gjør, for meg er det uforståelig at man blir det.
Om ikke annet: Man ser vel i speilet at man "vokser", og da er det vel bare å spise mindre/bevege seg mer..?

Hva jeg gjør... tenker... hvorfor mat ikke er et forferdelig problem... Jo, det har det jo forsåvidt vært - jeg har jo hatt alvorlig anoreksi tidligere. Hvordan jeg vet hva jeg skal spise? Jeg spiser vel det jeg har lyst på, og unngår det jeg vet er veldig usunt i mengder/ofte. Jeg vet også at hvis jeg spiser mye søtt så får jeg mer søtsug, så da lar jeg det være. Er heller ikke så glad i usunn/søt/fet mat. Det er også noe man regulere i stor grad selv - for spiser man det sjelden craver man det ikke lenger heller. Det er jo typisk slik mat man får lyst på mer av hvis man spiser, så det er jo ganske enkelt å unngå. Hvor mye....... jeg har vel bare fortsatt å spise de samme type porsjonene jeg vokste opp med og som jeg vet jeg holdt vekten av hele oppveksten. Jeg vet at jeg pleide å få f. eks. to poteter, en halv fiskegrateng (first price sin f. eks.) og grønnsaker til (ca 1 gulrot, 1/3 brokkoli, 1/3 blomkål) - så da spiser jeg tilsvarende om jeg skal ha fiskegrateng. Noen ganger orker jeg ikke alt/blir mett før fatet er tomt - da sparer jeg det og har restene senere.

Ellers er jo f. eks. sånn mat man kjøper som lages i mikroovnen laget i porsjoner, så de kan jo gi en pekepinn på hva 1 porsjon for en vanlig voksen er. På en del mat står det jo også hvor mange porsjoner det er, så det kan man jo også bruke om man er usikker. Sult varierer veldig, men jeg prøver jo å huske at jeg må ha mat også når jeg ikke er sulten, selvom det kan bli litt for lite i perioder. I andre perioder er jeg sulten hele tiden, men på samme måte, bare omvendt, vet jeg jo at jeg ikke kan trøkke i meg døgnet rundt når jeg vil holde vekten slik den er. Sult er jo ikke noe man MÅ agere på, og det er jo mye som spiller inn på sultfølelse - alt fra aktivitetsnivå, hormoner, følelser, stoffskifte, medisiner, energi, søvn etc. Å ikke gi etter for hvordan noe som varierer og kan lure deg så voldsomt er jo en god begynnelse, for man vet jo på generell basis at man ikke trenger 20 ganger så mye mat i morgen som man trengte i går - man bør jo spise noenlunde det samme hver dag, og hvis man vil holde vekten må man naturligvis spise slik man har gjort når vekten er der man vil at den skal være (også om man har perioder med mer eller mindre sult).

For meg blir jo dette selvfølgeligheter og er veldig åpenbart, og jeg skjønner ikke hvis noen ikke forstår disse tingene/har klart å unngå den kunnskapen i løpet av livet. Snop: Nei, det spiser jeg sjelden - for jeg vet jo at hvis jeg gjør det vil kroppen crave mer (det er sånn sukker fungerer, det ligner jo kokain og andre ting man blir avhengig av og lengter etter. Blant annet utløser det stoffer i hjernen og kroppen som hjernen og kroppen liker og vil ha mer av når den får det). Det er mye enklere å ikke spise snop enn både å spise snop hver dag eller hver lørdag f. eks. Har søtsug en sjelden gang, men at jeg har det betyr jo ikke at jeg MÅ ha noe søtt. Det hender en sjelden gang at jeg likevel gir etter, men jeg vet jo at jeg ikke kan gjøre det hver gang/la søtsug diktere matvaner hvis jeg vil holde vekten.

Nei, jeg er ikke i aktivitet hele tiden - nå for tiden er jeg veldig syk og har lite aktivitet ifht. hva jeg pleier, men igjen vet jeg jo at da må jeg spise mindre hvis jeg vil holde vekten. Jeg blir jo også mindre sulten fordi jeg beveger meg mindre. Om man så skulle være litt ekstra sulten i en overgangsfase vet man jo at det vil regulere seg, og at det ikke er farlig/problematisk å ignorere sultfølelse litt her og der, og den vil jo alltid justere seg. Det samme gjelder jo for øvrig magesekken for eksempel - også den krymper og utvider seg. 

Utover det er det helt uforståelig for meg at noen ikke skjønner/får til dette. Jeg vet selvfølgelig at sykdom, medisiner, hormonproblemer, stoffskiftesykdom/ubalanse, følelser, depresjon, livssituasjon etc kan påvirke f. eks. sultfølelse og slikt, men igjen, vi har jo hjernen vår og kunnskap om dette er jo rimelig elementært. Har man klart å holde vekten i noen uker minst èn gang i løpet av sitt liv vet man jo hva som er "fasit" for hvor mye/lite man kan spise for å holde seg på den vekten, det er jo kunnskap det ikke er mulig å unngå dersom man har vært den vekten man ønsker minst den ene gangen, så at det ikke er en smalere sak enn det er (pun intended) skjønner ikke jeg. 

Med det sagt:
Jeg vet at jeg var ganske heldig de første 25 årene av mitt liv, for da kunne jeg egentlig spise helt ubegrenset og jeg forble undervektig likevel, som var utrolig digg! Slik er det ikke lenger, men jeg kan ikke si det har vært veldig vanskelig likevel. Jeg fant jo veldig kjapt ut hvor mye/lite jeg da kunne spise, og når man bare spiser det og ikke kødder til for seg selv med å plutselig trøkke i seg masse mer så blir jo også vekten værende. Mer problematisk er det faktisk ikke, med mindre det finnes særlige grunner til det. Og joda, jeg har også gått på medisiner som gir ekstrem sult og er kjent for å være verstinger ifht. å legge på seg, men så lenge man fortsatt bare spiser det man "skal" og holder på de vanene man har, så regulerer det jo seg selv ganske raskt til enhver tid. Verre er det ikke!

Anonymkode: 1436f...705

[AnonymBruker]

Jeg er sikkert unormalt aktiv, trener mye. Kan til gjengjeld spise omtrent hva jeg ønsker. Må passe litt på snop-mengdene da 😉

Anonymkode: 32fd0...39d

[Anonymus Notarius]

Jeg gjør ikke noe spesielt, har alltid vært slank. Jeg tror det er to hovedårsaker til det: Jeg spiser ikke mellom måltider (utover litt sjokolade på kveldstid i helgene), og jeg spiser ikke for mye til måltidene. For meg er det helt naturlig, så det er ikke noe jeg føler jeg går glipp av, men jeg tror mye spising mellom måltider er en stor årsak til at mange sliter med vekta. Hjelper ikke å spise sunne måltider hvis man skuffer alt mulig inn i munnen gjennom dagen.