Hva syns du om livet?

[AnonymBruker]

Jeg er en generelt sprudlende person utad, men det betyr ikke at livet mitt går på skinner hele tiden. Har opplevd både oppturer og mer eller mindre tøffe nedturer, og har ikke den balansen mellom jobb og fritid som jeg ønsker meg. Men nå er det nytt år og nye muligheter, så det skal jeg jobbe med.
 

Har også blitt såpass gammel at forstår at så lenge jeg har jobb og helse, så vil alt ordne seg enten på den ene eller andre måten. Hvis en dør lukkes, så vil en annen åpne seg. Men, helse er viktig, så det skal jeg ta tak i fremover.

 

Anonymkode: 35d2c...a26

[KnekkeBørre]

Livet er en gave du faen ikke får bytta. 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg syns livet er ganske tøft og trives ikke så godt. Føler 99% gjør det? 

De jeg møter syns jeg alltid er så blide. Når man snakker med folk syns jeg generelt det virker som folk har det veldig bra. Ja, det er nedturer, men sånn er det. 

Hvordan fremstår du? Har du det helt fint? Vet ikke om jeg syns livet er tøffere enn de fleste. Jeg smiler jeg også, men ikke så mye som mange, er ikke så sprudlende. Dere som er det, ser dere generelt veldig lyst på livet? 

Anonymkode: 6eb04...922

Livet er no dritt. Lever kun for ungene mine sin skyld. 

Anonymkode: ca2a4...4f1

[AnonymBruker]

Syns livet er tøft med alt det innebærer. Føler ikke jeg strekker til. Langt fra noen supermakta og samboer. Ofte tunge tanker. Samtidig kan jeg få angst bare av tanken på hvor kort livet er. Jeg vil ikke dø og gruer meg til det nærmer seg. Tanken på døden skremmer meg. Paradoksalt nok mtp at jeg har hatt selvmordstanker opp i gjennom livet (men aldri planlagt eller forsøkt gjennomført).

Anonymkode: bc2a3...12f

[KnekkeBørre]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er en generelt sprudlende person utad, men det betyr ikke at livet mitt går på skinner hele tiden. Har opplevd både oppturer og mer eller mindre tøffe nedturer, og har ikke den balansen mellom jobb og fritid som jeg ønsker meg. Men nå er det nytt år og nye muligheter, så det skal jeg jobbe med.
 

Har også blitt såpass gammel at forstår at så lenge jeg har jobb og helse, så vil alt ordne seg enten på den ene eller andre måten. Hvis en dør lukkes, så vil en annen åpne seg. Men, helse er viktig, så det skal jeg ta tak i fremover.

 

Anonymkode: 35d2c...a26

Sprudlende mennesker har ofte tunge stunder de også. 

Man gjør så godt man kan 😘

[KnekkeBørre]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Syns livet er tøft med alt det innebærer. Føler ikke jeg strekker til. Langt fra noen supermakta og samboer. Ofte tunge tanker. Samtidig kan jeg få angst bare av tanken på hvor kort livet er. Jeg vil ikke dø og gruer meg til det nærmer seg. Tanken på døden skremmer meg. Paradoksalt nok mtp at jeg har hatt selvmordstanker opp i gjennom livet (men aldri planlagt eller forsøkt gjennomført).

Anonymkode: bc2a3...12f

Det går bra ❤️

Vi tenker alle på "den endelige løsningen" som et alternativ i vonde tider. 

Takk og lov er det god avstand fra tanke til handling. 

Livet er ikke evig. En dag skal vi videre. Men innen da har vi blitt såpass gamle at døden er noe vi aksepterer. 

Livet min venn. Forunderlige greier 🙂

[AnonymBruker]

Alle har opp og nedturer, tøffe tak, sorg og dritt. Tenker det viktigste er å skape seg gode øyeblikk og lage seg så gode dager man klarer. Ikke sammenligne seg med andre, men seg selv. 
akseptere at noen perioder er kjip, og prøve se framover og være mer tilstede i nåtid. 
vi lever i et samfunn der vi skal være lykkelig, ha nok penger og suksess, lykkes på alle fronter. Og gjerne dele det på sosiale medier, eller lage til en fasade som det ser ut som man er lykkkelig. 
Dette er veldig usunt, og mange sol sitter å ser på tror alle har det slik hele tiden. Det går ikke an å ha det topp til en hver tid. Det er heller ikke noe å hige etter. Er man på en plass man er fornøyd, har det bra og har gode relasjoner rundt seg har man mer enn mange 

Anonymkode: c0b5f...0f7

[AnonymBruker]

Har flott mann, trygg jobb, stabil økonomi, god familie. På papiret alt vel.

Er blant dem som smiler når jeg møter folk, men det er fordi det passer dårlig å si livet suger når man møter naboen ved postkassen eller gamle kjente på butikken. Sier noe om kjipe ting til de nærmeste, kan si jeg er sliten, lei av jobben etc, men har aldri sagt at jeg egentlig er likegyldig til livet og har vært det så lenge jeg kan huske.

Jeg har store søvnproblemer, men nattlige angstanfall. Aldri anfall på dagtid, men de ødelegger jo dagsformen likevel. Jeg har et vanskelig forhold til mat, har konstant lyst på noe og må kjempe hver dag for å spise sunt. Jeg mistrives så til de grader på jobben, men har ikke god utdanning og får ikke tilsvarende jobb et annet sted.

Har aldri hatt lærevansker, får gjennomsnittlige karakterer uten særlig innsats, men orket aldri tanken på høyere utdannelse og valgte et enkelt fagbrev. Kan ikke si jeg angrer heller, for over 20 år senere vet jeg fortsatt ikke hva jeg skulle valgt. Brenner ikke nok for noe til å gjennomføre studier. 

Føler hele livet er bare plikter, ting man må. Når helger og fridager kommer, må man ta igjen alt man ikke rakk i uken. Har veldig ofte lyst å lukke verden ute, sette meg i sofaen og ikke snakke med et levende vesen, men det går bare utover min fantastisk snille, lett bekymrede mann. Jeg vet jeg har så mye å være takknemlig for, og jeg er det, men tungsinnet lar seg ikke dytte bort av den grunn.

Har aldri prøvd å ta selvmord, ei heller hatt konkrete tanker om det, men er ikke redd for å dø. Kun redd for smerter før det.

Håper stadig ting skal bli bedre, kjører på videre uten å tynge de rundt meg med noe ingen kan fikse for meg, men det er tungt.

Har hatt det sånn siden lenge før barneskolen. 

Put on a happy face 😬

Anonymkode: f216d...0a3

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (På 2.1.2024 den 1.00):

Det er så trist at vi er mange som syns livet er kjipt.

Ser ikke positivt på nytt år og 2024, fordi jeg vet at gamle mønstre vil fortsette og fortsette uansett om det er 2024 eller 2027. Eller 2035, for de saks skyld. Fordi JEG endrer meg ikke. Jeg er ferdig meg å utvikle meg for lengst, og jeg stoppet på et stadium som de fleste utvikler seg videre fra. Jeg ble aldri et selvstendig, voksent menneske.

Størsteparten av utviklingen vår skjer før 25 års alder, det er nå så, men vi har evne til utvikling og forandring hele livet. Hjernen er plastisk og den kan formes. Det er ikke slutt med mindre du gir opp.

Anonymkode: a5f17...1fd

[AnonymBruker]

Å gå gjennom livsløpet er jo bortkastet mine øyne, alt handler om krav og plikter. Du har lite tid til deg selv i livet, å jobbe mandag til fredag tømmer meg helt. Får ikke gjort noe annet.

Livsløpet til et gjennomsnittlig menneske oppsummert:

1. Noen bestemmer at du skal bli til, du bestemmer ikke selv.

2. Barneårene, barnehage. Så inn i grunnskolen der du skal hjernevaskes totalt av vranglære. Skal fortelle deg hva som er rett og galt. 

3. Etter grunnskolen skal du ta en utdannelse, mener staten. Så du blir en flink soldat å tjene penger til å overleve mens staten stjeler av lønna de. Fordi de skal lure deg til å tro at samfunnet er et fellesskap, Så lenger du er en god slave og adlyder staten.

4. Blir du syk og faller utenfor, så skal vi ødelegge livet ditt med at du ikke får nødvendig helsehjelp pga det er for dyrt. Eller sende deg inn i NAV-sentrifugen der du skal knekkes sakte men sikkert...til du er helt ødelagt.

5. Om du ikke blir syk før pensjon må du likevel kjempe mot en arbeidsgiver og staten over deg. På jobb skal du jo yte mest mulig, for minst mulig. Du er bare en brikke i et stort spill som heter kapitalismen! For pengene har større verdi enn mennesker, helsen din måles også i penger vet du. Alt måles i pengene, absolutt alt.

6. Så får du kanskje noen få år som pensjonist, kanskje med dårlig helse i tillegg.

7. Du dør, det er over.

Hva er poenget med dette?

Anonymkode: 2d546...296

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Å gå gjennom livsløpet er jo bortkastet mine øyne, alt handler om krav og plikter. Du har lite tid til deg selv i livet, å jobbe mandag til fredag tømmer meg helt. Får ikke gjort noe annet.

Livsløpet til et gjennomsnittlig menneske oppsummert:

1. Noen bestemmer at du skal bli til, du bestemmer ikke selv.

2. Barneårene, barnehage. Så inn i grunnskolen der du skal hjernevaskes totalt av vranglære. Skal fortelle deg hva som er rett og galt. 

3. Etter grunnskolen skal du ta en utdannelse, mener staten. Så du blir en flink soldat å tjene penger til å overleve mens staten stjeler av lønna de. Fordi de skal lure deg til å tro at samfunnet er et fellesskap, Så lenger du er en god slave og adlyder staten.

4. Blir du syk og faller utenfor, så skal vi ødelegge livet ditt med at du ikke får nødvendig helsehjelp pga det er for dyrt. Eller sende deg inn i NAV-sentrifugen der du skal knekkes sakte men sikkert...til du er helt ødelagt.

5. Om du ikke blir syk før pensjon må du likevel kjempe mot en arbeidsgiver og staten over deg. På jobb skal du jo yte mest mulig, for minst mulig. Du er bare en brikke i et stort spill som heter kapitalismen! For pengene har større verdi enn mennesker, helsen din måles også i penger vet du. Alt måles i pengene, absolutt alt.

6. Så får du kanskje noen få år som pensjonist, kanskje med dårlig helse i tillegg.

7. Du dør, det er over.

Hva er poenget med dette?

Anonymkode: 2d546...296

Poenget er å bryte dette mønsteret og lage livet til en lang fest i så høy grad som mulig. Alt etter hva man foretrekker og hvordan man vil leve livet, selvsagt.

Anonymkode: 6ab09...ab4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Poenget er å bryte dette mønsteret og lage livet til en lang fest i så høy grad som mulig. Alt etter hva man foretrekker og hvordan man vil leve livet, selvsagt.

Anonymkode: 6ab09...ab4

Hvordan gjøres dette? Er penger vi lever av.

Anonymkode: 2d546...296

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan gjøres dette? Er penger vi lever av.

Anonymkode: 2d546...296

Her må en veie opp hva som er viktig for en og hva som må til for å oppnå dette. Altfor mange går på auto, og skjønner det ikke før det er for sent.

Anonymkode: 6ab09...ab4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Her må en veie opp hva som er viktig for en og hva som må til for å oppnå dette. Altfor mange går på auto, og skjønner det ikke før det er for sent.

Anonymkode: 6ab09...ab4

De fleste er jo roboter som er programmerte ja. Ikke tenker selv.

Så lurer på om jeg bare skal stoppe arbeidslivet, la det stå til. Politikerne bygger jo ned Norge hver dag, hva jobber vi vanlige for egentlig.

Anonymkode: 2d546...296

[AnonymBruker]

KnekkeBørre skrev (På 2.1.2024 den 1.21):

Livet er en gave du faen ikke får bytta. 

 

 

Bytta får du ikke, men du kan stoppe livet når du vil. Det er trygt å vite synes jeg.

Anonymkode: 2d546...296

[AnonymBruker]

Jeg synes livet er svært bra. Det betyr ikke at jeg ikke har mine utfordringer og bekymringer, men jeg velger å fokusere på det som er positivt og gjør meg glad, samt å være takknemlig over det jeg har fremfor å fokusere på det jeg ikke har.

Anonymkode: 1a7c6...d8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De fleste er jo roboter som er programmerte ja. Ikke tenker selv.

Så lurer på om jeg bare skal stoppe arbeidslivet, la det stå til. Politikerne bygger jo ned Norge hver dag, hva jobber vi vanlige for egentlig.

Anonymkode: 2d546...296

Det kan være en sunn tanke. Ikke minst åpner det for nye tanker og hvordan man skal få dette til. Hele den perioden er veldig spennende, å skape et nytt liv med nye innfallsvinkler, muligheter og tankesett.

Anonymkode: 6ab09...ab4

[Perfume]

Jeg tror det er litt hva som skjer i Norge anno 2023. 
Vi er litt "overfladiske" og skal så klart ikke klage. Når noen spør oss hvordan det går, svarer man som regel " Jo takk, det går fint!" 
Men gjør det det? Jeg vet ikke. Mulig det er store forskjeller ute og går? 

Jeg kan faktisk ikke klage, føler jeg. ( Selv om jeg gjør det litt allikevel, men bare mellom husets 4 vegger)
Jeg har et fint sted å bo, jeg har flotte barn som gjør det godt, jeg har mat hver dag og varme i leiligheten. Og jeg er gift med en flott mann. 
Allerede der har man mer enn mange! 
Så klart ikke alle vet at jeg er ufør, sliter med både det ene og det andre, har lite utbetalt og må telle på krona. Ingen vet at man hver dag har vonde tanker om hvor hardt livet ble. Sånn er det bare. 
Men jeg smiler allikevel, og det tror jeg mange gjør. Vi er kanskje litt oppdratt slik? 


 

[AnonymBruker]

Livet er tøft for mange og noen får mer å stri med enn andre. Kan nok kjenne på en urettferdighet over hvor mye negativitet, elendighet og motgang man skal oppleve. Helt fra barnspenn av.. Men man smiler og ler, utad er det som de aller fleste veldig bra. Å utbrodere alt av elendighet skaper sjelden positive vibber. Har barn, mann, hus og hjem etc. Men er ikke den som gir opp, biter tenna sammen, forsøker å gjøre det beste ut av det. 

Men alt er relativt, tenker man på krigene og elendigheten rundt om i europa så har vi det jo helt fantastisk i forhold- ingen reell frykt/angst for å bli drept, vi har mat på bordet, varme og kjærlighet. Likevel så har man selv mer enn nok å stri med.... Håper vel på bedre tider. 

Anonymkode: 9306f...8b5

[AnonymBruker]

Dette livet oppleves som ganske brutalt til tider, tross at jeg er født og oppvokst i Norge. Men nå vet jeg at vi har en sjel, vi har flere liv, og velger harde liv for å lære. Ett liv føles ut som ett sekund i det store bildet. Selv om det ikke alltid føles slik ut her og nå. Skal i hvert fall holde ut. ♥️

Anonymkode: af297...dd1