Hva syns du om livet?

[AnonymBruker]

Synes tilværelsen er slitsom, men har noen bra stunder også. Bor alene og trives for det meste med det, trives i jobben min, men sliter med å få økonomien til å gå rundt. Ikke noe rom for å unne seg noe som helst gjør livet grått. Er gladere de ukene jeg har barn her. Har lite overskudd, det gjør at jeg ikke har energi til å date eller finne på noe særlig.

Anonymkode: b87c5...b22

[AnonymBruker]

 Jeg er veldig takknemlig og glad for barna mine. Men alt annet kunne jeg fint klart meg uten. Jeg synes livet er slitsomt og kjedelig. Det er det samme dag ut og dag inn. Mange kamper og bekymringer. Stadig påminnelser om at verden stadig blir verre, jada er klar over at media gjør det de kan for å skape klikk. 

Jeg vet vi har det bra i Norge i forholde til veldig mange steder, men livet suger. Kunne fint klart meg uten, men siden jeg har satt barn til denne verden så får jeg holde meg her.

Anonymkode: 5eb35...8ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

 Jeg er veldig takknemlig og glad for barna mine. Men alt annet kunne jeg fint klart meg uten. Jeg synes livet er slitsomt og kjedelig. Det er det samme dag ut og dag inn. Mange kamper og bekymringer. Stadig påminnelser om at verden stadig blir verre, jada er klar over at media gjør det de kan for å skape klikk. 

Jeg vet vi har det bra i Norge i forholde til veldig mange steder, men livet suger. Kunne fint klart meg uten, men siden jeg har satt barn til denne verden så får jeg holde meg her.

Anonymkode: 5eb35...8ec

Ja, vi skal visstnok ha det så bra i Norge. Så kan man dra til andre land å se livsglede og samhold...sosial kultur...livet er ute....se hvor glade de er...selv om de har lite. Men klarer seg, får i seg mat. Har noen enkle "hus".

Mens i Norge tygger man piller for psyken. I verdens beste land, fordi vi mennesker i den vestlige verden drives fra hverandre. Null samhold.

Anonymkode: 2d546...296

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Å gå gjennom livsløpet er jo bortkastet mine øyne, alt handler om krav og plikter. Du har lite tid til deg selv i livet, å jobbe mandag til fredag tømmer meg helt. Får ikke gjort noe annet.

Livsløpet til et gjennomsnittlig menneske oppsummert:

1. Noen bestemmer at du skal bli til, du bestemmer ikke selv.

2. Barneårene, barnehage. Så inn i grunnskolen der du skal hjernevaskes totalt av vranglære. Skal fortelle deg hva som er rett og galt. 

3. Etter grunnskolen skal du ta en utdannelse, mener staten. Så du blir en flink soldat å tjene penger til å overleve mens staten stjeler av lønna de. Fordi de skal lure deg til å tro at samfunnet er et fellesskap, Så lenger du er en god slave og adlyder staten.

4. Blir du syk og faller utenfor, så skal vi ødelegge livet ditt med at du ikke får nødvendig helsehjelp pga det er for dyrt. Eller sende deg inn i NAV-sentrifugen der du skal knekkes sakte men sikkert...til du er helt ødelagt.

5. Om du ikke blir syk før pensjon må du likevel kjempe mot en arbeidsgiver og staten over deg. På jobb skal du jo yte mest mulig, for minst mulig. Du er bare en brikke i et stort spill som heter kapitalismen! For pengene har større verdi enn mennesker, helsen din måles også i penger vet du. Alt måles i pengene, absolutt alt.

6. Så får du kanskje noen få år som pensjonist, kanskje med dårlig helse i tillegg.

7. Du dør, det er over.

Hva er poenget med dette?

Anonymkode: 2d546...296

Du har rett i alt du skriver.

[AnonymBruker]

Livet hadde vært lettere om det fantes mer medmenneskelighet om folk brydde seg, ringte og spurte " hvordan går det med deg". Hvis folk kunne gi litt mer enn de vil ta og få. 

Syns livet er ensomt, komplisert og skummelt. Mennesker er uberegnelige svært ofte egoistiske, hånete og hjerteløse. 

Jeg er i utgangspunktet et positivt kreativt sensitivt menneske, veldig sliten av alt og alle. Vil leve et enkelt og stille liv nå. 

Smerter og lite søvn påvirker hodet. Livet var bra ish frem til ca. Alder 45. Bra var det bare fordi jeg har hatt indre glede til tross for store vanskeligheter, indre glede som forsvant ca halvveis ifjor eller noe sånt. 

Jeg har en person som.bryr seg om meg pluss mine barn ellers samme hvor mye jeg prøver å være hyggelig/ være der ender jeg opp ignorert alene eller brukt som mental søppel bøtte for narcissister.

Nå skal jeg bo der ingen trodde noen orket og gleder meg veldig til å være i ro og fred alene. 

Men det er fælt å bli over 45, få alle mulige helseplager + streve med ensomhet og fysisk helse. Ingen bryr seg. 

Anonymkode: 7d569...ae3

[Lava Anne]

Morsomt , trist, vanskelig, spennende, skummelt, deilig, kjedelig, fantastisk, jævlig. Det er hva jeg synes om livet.

Jeg er en sprudlende og karismatisk type, og har likevel gått på antidepressiver i ti år. Men sånn er livet - dobbelt opp.

Endret 3. januar 2024 av Lava Anne

[Sadpanda]

Synes livet er meningsløst, føler meg ekskludert fra samfunnet.  Jeg bare jobber for å tjene penger til et liv jeg hater. 

Ser ingen grunn til å leve. 

[Nowayback]

Sadpanda skrev (3 timer siden):

Synes livet er meningsløst, føler meg ekskludert fra samfunnet.  Jeg bare jobber for å tjene penger til et liv jeg hater. 

Ser ingen grunn til å leve. 

Kan si meg enig. Jeg vurderer annenhver arbeidsdag om jeg skal slutte i jobben min. Jeg tjener penger, men til hva? Har jo ikke noen kjæreste jeg kan starte et liv med. Og det virker heller ikke som om det er sjans. 

Hvis jeg hadde vært et sosial menneske i det minste, kunne jeg tatt tak. Men jeg har sosial angst. Nå har jeg jobbet i et sosialt yrke i over 8 år, og det hjelper i svært liten grad. Vi kan vel trygt si at eksponering ikke funker for meg. Det tar ikke 10 eller 15 år. 

Relasjoner er vel stort sett det som gir et liv mening. Det har ikke jeg utenom søsken og forelder. Og det er kun forelderen og mitt yngste søsken jeg har god relasjon til. Mine to andre søsken har så mye ved seg som jeg føler meg kvalt av, uten at jeg kan forklare ytterligere.

I teorien vet jeg om gode råd hvis man vil ha et bedre liv, men klarer ikke omsette det til praksis pga angst. Sliter i tillegg med mye hodepine, hjertebank etc. Hvis du ikke har for sterk angst, kan du finne deg en hobby hvor du treffer folk. Et idrettslag, Røde Kors eller hva det måtte være. Noe som interesserer deg og hvor du kan bli kjent med noen. Et kurs f.eks.

[AnonymBruker]

Synes det er veldig kjedelig.

Anonymkode: 8bc24...6bd

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (4 minutter siden):

Vi kan vel trygt si at eksponering ikke funker for meg.

Hvis det er slik at du kjenner på sosial angst i jobben din vil ikke gjentatt eksponering i mange år slik du har gjort nødvendigvis gjøre noen frisk. Det kan tvert i mot forsterke og vedlikeholde angst og sykdom. Eksponeringsterapi er noe helt annet enn å bare utsette seg for det man frykter og det må gjøres riktig hvis man skal bli bedre av det.

Anonymkode: a5f17...1fd

[Lea]

Livet er ikke noe greit i det hele tatt. Kun tøft med masse motganger som jeg ikke klarer å takle senere.

[AnonymBruker]

Jeg har mann og barn og jobb og hus og fine mennesker jeg kjenner, jeg er også pen og har vært populær fra da jeg var ungdom til nå. Likevel har jeg så mange nedturer at jeg ikke har telling. Trives ikke i jobben min og hater å omgås med mange forskjellige mennesker, vil jobbe alene uten å forholde meg til humørsyke kjerringer men det er ikke mulig, ikke lett å få jobb.

Jeg har studert og har en mastergrad fra en anerkjent uni men hva hjelper det egentlig? Føler meg ikke så smart, mange uten utdanning som er smartere enn meg. Sliter også med sosial angst til tider, vil si jeg er ganske hyggelig og sosial men med enkelte stopper det helt opp. 

Så er 80% hverdag, resten skal vi finne på noe gøy. Jeg har det fint , elsker livet så innmari og har mye å glede meg til men det er ikke enten eller, livet kan være en salig blanding av mange ting. I dag hadde jeg en dårlig dag og jeg overtenker hva jeg sa og gjorde i noen situasjoner. 

Anonymkode: a884c...ad7

[Lea]

Jeg fikser ikke noe i livet. Så mange problemer som aldri tar slutt og jeg føler meg så ufattelig sliten og lei av livet. Alt er kjedelig og jeg ser ingen mening. Ensomheten, angsten og depresjonen er værst og det er en evig intens mørke. Jeg ser bare frem til alt livet er ferdig og jeg gleder meg til det.

[AnonymBruker]

Jeg føler livet nesten er et spill, der jeg hele tiden kan forbedre meg. Jeg kan bli en flinkere mor, jeg kan lære nye ting på jobb, jeg kan finne bedre systemer for å ha det ryddig og hyggelig hjemme, jeg kan bli flinkere til å gå tur og bygge kroppen min, finne ro og fred med yoga eller fjellturer etc. Til tider er alt bare dritt, men jevnt over våkner jeg hver dag med en overveldende følelse av å skulle få til nye ting. 

Anonymkode: 0603c...a41

[AnonymBruker]

Jeg føler at jeg har gjort det meste,så da er det bare å vente....  Kanskje barnebarn vil gi en gnist i meg.

Anonymkode: ad843...484

[AnonymBruker]

Jeg holder fast alt jeg kan for barna og familien sin skyld. Barna skal ikke vokse opp med en død mor..

men fy fader så tøft og jævlig.. 

Anonymkode: d1611...e45

[AnonymBruker]

Er for det meste lykkelig, men ikke med jobben og systemet. Skulle mest tenkt meg å klart meg helt selv uten å være en del av et kjølig system som overkjører mennesker. Merker at det sliter å jobbe i et slikt system. Vet at jeg hadde vært mye mer lykkelig om jeg ikke hadde jobbet.

De som styrer og har makt driver verden og Norge rett ned i dass. Trist å se på.

Anonymkode: d65e0...fc7

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg holder fast alt jeg kan for barna og familien sin skyld. Barna skal ikke vokse opp med en død mor..

men fy fader så tøft og jævlig.. 

Anonymkode: d1611...e45

Så du kan forstå at oss single og barnløse ikke ser noen mening i å fortsette?

[tanja_mar]

Kan si det er ganske bra da 😄

oppsummert:

ingen utdanning, jobber på kiwi.

2 unger, mann, tomannsbolig, stasjonsvogn.

knalle svigerforelder og går greit over ens med moren min 😇

[Laraa]

Begivenshetsløst, flatt og forutsigbart. Jobb  sove  spise og så  noen få  oppturer,  så  hverdagen igjen. 99 % hverdag.  Ikke  direkte jævlig, men heller ikke noe YOLO, vennekveld på vennekveld og gøy. Livet er ikke som på film.  Meningen må man skape selv, men da må man jo finne meningen og hva som gir det innhold og det er ikke alltid like lett