Hva syns du om livet?

[AnonymBruker]

Livet er bra, jeg er stort sett glad og fornøyd. Er singel, vært det i ett år nå. Det er deilig. Er sosial med venner. Trener(fotball, styrke, løping). Går på ski(både alene og med venner) , fester med venner, drar på turer med venner, finner på forskjellige ting sammen, går turer, trener sammen, reiser til utlandet sammen, besøker hverandre. 

Jobber 100% + ekstrajobben min der jeg bobber ca 40 %. (Litt opp og ned) 

Dater en ny mann, det er herlig. Har mye energi og overskudd. Synes det er kjedelig hvis jeg ikke har noe å finne på, men iblant er det godt med en kveld i sofaen. 

Har selvfølgelig noen bekymringer. Jeg bor alene, og liker ikke å være hjelpesløs. Bekymrer meg f.eks at bilen skal ryke, eller at sparekontoen skal bli tom.  Eller at noe skal skje. Prøver å bruke de rundt meg, spørre om hjelp osv. Har lært etter at etter jeg ble alene at det ikke er farlig å spørre om hjelp. Er mer løsningsorientert nå enn jeg var tidligere(i det forrige forholdet mitt) 

Anonymkode: abf8b...caf

[Amossa]

Jeg synes livet er utrolig godt.  Kjenner meg heldig og takknemlig.  Tenker på det hver morgen når jeg våkner.  Vet at det ikke er en selvfølge. Som de fleste har jeg opplevd problemer og "kriser".  Tror det er en del av livet.  

[AnonymBruker]

Amossa skrev (31 minutter siden):

Jeg synes livet er utrolig godt.  Kjenner meg heldig og takknemlig.  Tenker på det hver morgen når jeg våkner.  Vet at det ikke er en selvfølge. Som de fleste har jeg opplevd problemer og "kriser".  Tror det er en del av livet.  

Ja det er nok en del av livet. Når en opplever kriser og motgang er det godt å ha folk rundt seg: ikke alle har det, og det er tøft for mange 

Anonymkode: c0b5f...0f7

[AnonymBruker]

Har en dårlig periode. Gleder meg faktisk til hverdagen igjen. Synes mørketida ikke er noe særlig. Når jeg har fri kjenner jeg etter, redd for å ha kreft, eller barna har kreft eller at mannen skal få hjerteinfarkt. Vært late dager… Holder det gående og passer på hus og hjem. Men jeg gleder meg noe helt sykt til vårmånedene kommer…

Anonymkode: c299d...166

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg syns livet er ganske tøft og trives ikke så godt. Føler 99% gjør det? 

De jeg møter syns jeg alltid er så blide. Når man snakker med folk syns jeg generelt det virker som folk har det veldig bra. Ja, det er nedturer, men sånn er det. 

Hvordan fremstår du? Har du det helt fint? Vet ikke om jeg syns livet er tøffere enn de fleste. Jeg smiler jeg også, men ikke så mye som mange, er ikke så sprudlende. Dere som er det, ser dere generelt veldig lyst på livet? 

Anonymkode: 6eb04...922

Livet er et slit. Forbanna lang motbakke så dør man. Før man e 50 håper æ. 

Anonymkode: 7f41e...6e4

[Snedig]

Livet mitt er ikke superspennende, ja nesten litt kjedelig. Og de siste årene har jeg skjønt hvor utrolig privilegert det egentlig er å ha et litt kjedelig liv. Jeg vet man ikke skal sammenligne seg med andre, man har lov å ha det fælt selv om mange rundt omkring i verden har det mye verre. Men jeg er bare så utrolig takknemlig for at jeg er så heldig. Så jeg vil si 9 av 10. 

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Livet er et slit. Forbanna lang motbakke så dør man. Før man e 50 håper æ. 

Anonymkode: 7f41e...6e4

Uff, 50 er for langt unna syns jeg. For min egen del.

[AnonymBruker]

Livet suger. 1 av 10.

Anonymkode: 2d32a...c14

[AnonymBruker]

Livet er tøft her også, hadde familien gått overens og økonomien vært bedre så ville livet vært bra.

Sett i et annet perspektiv så bor jeg i Norge, har en jobb, har tak over hodet, gode venner og en datter som jeg er kjempeglad i og hun i meg.

Livet er egentlig ganske bra selv om noen aspekter kunne vært bedre. Det viktigste for meg for at livet skal være bra er at datteren min har det bra. Det har hun, så da kan jeg ikke klage.

Anonymkode: 2415c...477

[tøydokka]

synes livet er fint, har det bra og koser meg med det jeg gjør i hverdagen. Livet er altfor kort, vondt å tenke på at vi alle bare er her så kort tid.

[Hmmmmmm]

Livet ble fantastisk da jeg ble singel for 2,5 år siden. Hadde et langt, men helt alminnelig forhold. Men som singel så har jeg fått det livet jeg alltid har ønsket meg. Jeg er rett å slett ikke skapt til å være i forhold. 
 

Så ja jeg vil si jeg er fantastisk lykkelig nå. Ser lyst på alt. Mitt humør står å faller på meg. Den er ganske så stabil da jeg ikke har noen som kan føkke den opp😁

[Rosa Dartle]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Livet har vært kjipt. Men på den positive siden bor jeg i Norge.

Anonymkode: 0a5e9...acd

Sånn tenker jeg også. Man har jo hatt flaks der. 

[AnonymBruker]

Ca 8-9 av 10 til enhver tid. Men det er nok mye pga at jeg har tilrettelagt det slik selv over år. Siden man sannsynligvis skal leve i mange år, har jeg aktivt valgt vekk ting jeg vet kan dra meg ned. Livet er til for å leves til det optimale og da må en kvitte seg med unødvendig ballast.

Enhver er sin egen lykkes smed.

Anonymkode: 6ab09...ab4

[AnonymBruker]

Snedig skrev (38 minutter siden):

Livet mitt er ikke superspennende, ja nesten litt kjedelig. Og de siste årene har jeg skjønt hvor utrolig privilegert det egentlig er å ha et litt kjedelig liv. Jeg vet man ikke skal sammenligne seg med andre, man har lov å ha det fælt selv om mange rundt omkring i verden har det mye verre. Men jeg er bare så utrolig takknemlig for at jeg er så heldig. Så jeg vil si 9 av 10. 

Dette er så ufattelig sant. En er utrolig priviligert om en kan kjede seg litt i dagens rotterace.

Anonymkode: 6ab09...ab4

[AnonymBruker]

Vet ikke hvordan folk ser meg, mulig depresjonen skinner gjennom. Jeg har jobb som lærer i vgs, har et flott barn, mannen driver eget firma og vi bor svært fint i hovedstaden. Ganske god økonomi, mange muligheter. Men jeg sliter med angstanfall i skjul. Har mange av dem. Nå er juleferien over og jeg burde sove, men nervene tar rotta på meg. Blir kvalm av å tenke på ny runde i hamsterhjulet. Er utslitt av jobben, reiser kollektivt og vet anfallet kommer i det jeg tråkker inn på stasjonen. Føles som man skal svime av. Vet det går over, levd med det av og på i snart 7 år. Gode perioder, dårlige perioder. Vinteren er verst. Noen ganger står jeg ute i kulda etter lange dager på jobb og venter på forsinket buss og tog, da er det som om kroppen synker i jorden. Den skriker etter endring. Og jeg bare står stuck. Smiler på jobb, men trives ikke. Er «flink» på jobb også, virker for omgivelsene som at jeg takler den, men jeg trives ikke. Feil yrke for meg. Min angst kommer av manglende evne til å endre på ting. Angsten forsvinner mer eller mindre i ferier. Jeg er lei rutinelivet. Elsker sønnen min. Hadde likt å være hjemmeværende mor. Og omskolere meg. For meg ligger misnøyen i feil valg av yrke. Vil ikke jobbe med mennesker mer. Drittlei. Har nok problemer selv, orker ikke deale med andres. Dere som sitter på datamaskiner og med regnskap på hjemmekontor er heldige. 

Anonymkode: a79ff...919

[AnonymBruker]

Livet er en saktefilm mot en uunngåelig tragedie

Anonymkode: a55a4...1bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Livet er en saktefilm mot en uunngåelig tragedie

Anonymkode: a55a4...1bd

Godt sagt. Derfor burde man drite mer i ting, katastrofen kommer uansett. Vi dør. 

Anonymkode: a79ff...919

[Nowayback]

Det er så trist at vi er mange som syns livet er kjipt.

Ser ikke positivt på nytt år og 2024, fordi jeg vet at gamle mønstre vil fortsette og fortsette uansett om det er 2024 eller 2027. Eller 2035, for de saks skyld. Fordi JEG endrer meg ikke. Jeg er ferdig meg å utvikle meg for lengst, og jeg stoppet på et stadium som de fleste utvikler seg videre fra. Jeg ble aldri et selvstendig, voksent menneske.

[mannor]

Jeg synes livet generelt er vanskelig. Nedturene tar mye plass i livet mitt. 

[AnonymBruker]

Trist. Jeg er uattraktiv, så jeg er uten mann og barn. Alle rundt meg er så glade.

Anonymkode: bc3ac...4b0