Hva syns du om livet?

[AnonymBruker]

Sadpanda skrev (7 timer siden):

Synes livet er meningsløst, føler meg ekskludert fra samfunnet.  Jeg bare jobber for å tjene penger til et liv jeg hater. 

Ser ingen grunn til å leve. 

Hadde det vært bedre om du fikk samme sum og slapp å jobbe?

Anonymkode: 6ab09...ab4

[Sadpanda]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hadde det vært bedre om du fikk samme sum og slapp å jobbe?

Anonymkode: 6ab09...ab4

Nei, det ville bare gjort at jeg var mer ålene, og det er ikke positivt for meg. Men det kan være veldig tungt å gå på jobb når hode er på det mørkeste. 

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde det vært bedre om du fikk samme sum og slapp å jobbe?

Anonymkode: 6ab09...ab4

Jeg er NESTEN der (vet det ikke var meg du siterte), bare at jeg vet at å ikke se folk gjør meg galere i topplokket enn jeg allerede er. Men det er ikke fristende å bidra i samfunnet og aldri få oppleve de gode tingene. Bare slite for å bidra til et felleskap jeg ikke er en del av (føles det som).

Et fellesskap er mer enn bare å ha tilgang på gratis helsehjelp når man trenger det, selv om det er bra. Det er å bli sett, anerkjent, ha gode relasjoner, at noen er glad i deg, oppleve nærhet, få en partner, kunne få stifte en familie osv. Ha et verdig liv utenom jobb.

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (3 minutter siden):

Jeg er NESTEN der (vet det ikke var meg du siterte), bare at jeg vet at å ikke se folk gjør meg galere i topplokket enn jeg allerede er. Men det er ikke fristende å bidra i samfunnet og aldri få oppleve de gode tingene. Bare slite for å bidra til et felleskap jeg ikke er en del av (føles det som).

Et fellesskap er mer enn bare å ha tilgang på gratis helsehjelp når man trenger det, selv om det er bra. Det er å bli sett, anerkjent, ha gode relasjoner, at noen er glad i deg, oppleve nærhet, få en partner, kunne få stifte en familie osv. Ha et verdig liv utenom jobb.

Om du blir verre av å slutte i jobben, er det neppe noen god ide. I motsetning til meg som ikke trives så godt med rutiner og at jeg ikke får velge selv hvem jeg omgås.

Anonymkode: 6ab09...ab4

[Bigote]

Livet er flott fordi jeg velger å ikke ta tilværelsen så seriøst og la andre og eksterne faktorer diktere valgene mine.

Å kjenne på ekstensiell meningsløshet er etter min mening kun et symptom på at man har satt seg fast og trenger forandring. Jeg tilbrakte flere år med tunge tanker rundt dette, og nå sitter jeg derimot med et problem med at jeg føler livet er for kort.

For dere som sitter i meningsløsheten vil jeg kun si at jeg føler med dere, og at det er mulig å endre dette. På tide å ta steg ut i det ukjente å heller se hvor man ender opp.

 

[AnonymBruker]

På utsiden ser alt flott ut. Er i godt humør rundt venner/familie/kollegaer. Spør folk hvordan jeg har det/hvordan det går. Kommer jeg alltid med standardfrasen "d går bra🙂". Men inni meg er jeg likegyldig til om jeg dør i morgen eller lever. Jeg føler ikke livet er bra eller dårlig, det bare går vidrere på en måte. Hvordan jeg så for meg at livet mitt ble til å gå skjedde ikke. (Utdanning, jobb, hus, soulmate, egen familie osv). Så føler meg misslykket, men men ikke alle kan få det som de vil. Har leilighet, 100% jobb og en ok helse så skal ikke klage. Men som den bortkjemte nordmannen jeg er. Er ikke det nok for å føle at livet er bra.

Anonymkode: f821f...e4d

[NewStart87]

Det går opp og ned. Syntes ikke perioden jeg er i nå er god. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hadde det vært bedre om du fikk samme sum og slapp å jobbe?

Anonymkode: 6ab09...ab4

Jo,men da må man kappe av både armer og bein. Er det et snev av virksomhet i hodet,da må man jammen få noen til å slå seg med  ei øks i hodet.

Da kanskje man får gevinst i NAV-lotteriet.

Men klarer man å trykke på en knapp,så har man jobb livet ut.

Anonymkode: ad843...484

[LadeJarl]

Livet er en fantastisk reise det..

Noen dager kommer en til steder en ikke liker..andre dager til nydelige steder..

Og hver eneste dag en dag nærmere endestasjonen..

[Anonym11223344]

Livet mitt er kjedelig, men det er ok. Meningen med livet er aktivitet, sosialt fellesskap og smertelindring. Mer er det ikke, og det er grisekjedelig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jo,men da må man kappe av både armer og bein. Er det et snev av virksomhet i hodet,da må man jammen få noen til å slå seg med  ei øks i hodet.

Da kanskje man får gevinst i NAV-lotteriet.

Men klarer man å trykke på en knapp,så har man jobb livet ut.

Anonymkode: ad843...484

Du teker på ufør? Jeg har armer og ben i god behold og er ufør. Ikke noen øks heller.

Anonymkode: 6ab09...ab4

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Om du blir verre av å slutte i jobben, er det neppe noen god ide. I motsetning til meg som ikke trives så godt med rutiner og at jeg ikke får velge selv hvem jeg omgås.

Anonymkode: 6ab09...ab4

Jeg trives med rutiner, men helst de jeg kan velge selv. Hater å jobbe under sjefer og bli kommandert.

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (5 minutter siden):

Jeg trives med rutiner, men helst de jeg kan velge selv. Hater å jobbe under sjefer og bli kommandert.

Her også. Derfor ble det exit av arbeidslivet her. Jeg må styre livet selv, ellers går det bare i surr.

Anonymkode: 6ab09...ab4

[AnonymBruker]

Syns livet var kjempefint som barn/ungdom. Voksenlivet har ikke imponert meg så langt i en alder av 35. Og jeg har alt på stell. Partner, barn, hus, bra jobb og bil. Jeg tror jo at vi er ment for noe mer, men aner ikke hva det er. Jeg er egentlig litt skuffa. Gir det terningkast 3 (altså ikke mitt liv alene, men sånn som det potensielt/gjennomsnittsmessig er for alle mennesker). 

Anonymkode: aac7f...681

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hadde det vært bedre om du fikk samme sum og slapp å jobbe?

Anonymkode: 6ab09...ab4

For meg er det riktig i dag, da kan jeg styre min egne dager. Gikk ledig lenge, dagpenger. Da hadde jeg det utrolig bra  

Kombinasjon av trygd og jobb går jo, men er vanskelig å få en deltidsjobb. Derfor er 100% ufør beste løsning.

Anonymkode: 2d546...296

[Nowayback]

Det er bare logisk for meg å ville slippe. Der fins ingen oppturer. Ikke en eneste en. Aldri. Bare motgang.

Selv de med partner, barn og god jobb her i tråden sier de sliter med å leve. Jeg har ingen av de tingene. Hvorfor mener du jeg skal fortsette å prøve?

Har ingenting å leve for. Hva skal liksom skje der fremme som er så bra, når man er halveis i livet og alt har vært dritt hittil?

[AnonymBruker]

Blir litt lei meg av å lese denne tråden og at det er så mange som ikke har det bra ☹️ Jeg er oppriktig lykkelig og fornøyd med livet mitt i dag. Kjenner på lykke hver eneste dag. Er passert 50 år, så det har selvsagt vært noen nedturer i disse årene. Men nå er jeg på et sted i livet der jeg kan tenke meg å være en stund. 
 

Har valgt et liv uten egne barn, noe jeg aldri har angret på. Er nok litt egoistisk, men likevel veldig omsorgsfull. Har få, men gode venner.  Har jobbet hardt for å få drømmejobben, lyktes med det for 8 år siden. Virkelig elsker jobben min og gleder meg til hver dag. Gode muligheter for avspasering, så jeg har mye fri. Da reiser jeg, noe jeg har brukt det meste av penger og fritid på siden ungdommen. Har besøkt veldig mange byer og land, å reise er noe av det som gjør meg oppriktig lykkelig. Har alltid flere turer planlagt og koser meg veldig med å lese meg opp og planlegge neste tur. Reiser også mye i jobbsammenheng og har sett det meste av Norge. 
 

Har valgt å bo i lettstelt leilighet som nå nesten er nedbetalt. Bor i 4 etasje og trenger ikke tenke på måking, hagestell eller andre ting når jeg er på reise eller hos kjæresten min. Prioriterer å bruke det meste av tiden på det jeg har lyst til. Har god sparekonto, så har mulighet til å kjøpe meg det jeg har lyst på uten å tenke økonomi. Har få dyre vaner. 
 

Var singel til jeg passerte 40 år, da traff jeg min nåværende kjæreste og med han fulgte tre bonusbarn og foreløpig to bonusbarnebarn. Blitt svært godt tatt imot i familien hans og føler meg som ekte bestemor. Vi er foreløpig særboere, men kommer kanskje til å flytte sammen i fremtiden. Det haster ikke for noen av oss. Vi tilbringer mye tid sammen og jeg kjenner på en ordentlig lykkefølelse hver eneste kveld jeg legger meg sammen med kjæresten min. Selv når han snorker høylytt, så kjenner jeg på hvor uendelig takknemlig jeg er for å ha møtt han og blitt en del av den fine familien hans. 
 

Ellers er det ofte de små tingene som gir meg lykkefølelse. Det kan være å sette på en lp-plate, se en film, spise god mat, frokost med varme rundstykker, drikke kaffe med mamma, shoppe med tantebarn, drikke vin med lillesøster, gå eller kjøre kveldstur, solnedganger (gir meg ordentlig lykkefølelse å se en fin solnedgang), ferietur med venninner, gå på tur med matpakke og kaffe på termos, julemarked og mye mer. Er mest hverdagsmenneske, så jeg setter pris på hverdager. Bruker også lite tid på å irritere meg over småting, bruker ikke tid på ting jeg uansett ikke får gjort noe med. Prøver å være snill med alle jeg møter på min vei, er sjelden sur eller irritert. 

Så livet mitt er veldig bra og jeg får oppriktig vondt av alle dere som sliter ☹️

Anonymkode: 29d7f...561

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (19 timer siden):

Det er bare logisk for meg å ville slippe. Der fins ingen oppturer. Ikke en eneste en. Aldri. Bare motgang.

Selv de med partner, barn og god jobb her i tråden sier de sliter med å leve. Jeg har ingen av de tingene. Hvorfor mener du jeg skal fortsette å prøve?

Har ingenting å leve for. Hva skal liksom skje der fremme som er så bra, når man er halveis i livet og alt har vært dritt hittil?

Har du ingenting du liker å drive med? Jeg har det, men får ikke gjort noe pga jobb. Den tømmer meg helt hver dag.

Drømmen er en tlf fra norsk tipping eller ufør  Gjerne bare 50% ufør, så jobbet annenhver uke. Men vanskelig å finne slike stillinger.

Anonymkode: 2d546...296

[Purple_Pixiedust]

Både og. Jeg har vært veldig syk i mange år, vært mye innlagt, forsøkt å ta livet mitt som jeg har varige skader fra, slitt med mye rusavhengighet og rusbehandlinger. 

Men nå er ting bedre. Jeg har fått riktige diagnoser og riktig medisinering, jeg er rusfri på fjerde måneden og er endelig blitt frisk nok til å skaffe meg hund som jeg henter om en uke, frisk nok til å kunne jobbe litt og frisk nok til å begynne å ha ungene mer, men må først flytte nærmere de. Så jeg har jo mye planlagt framover. Likevel kjenner jeg jo mye på russug og tvil rundt om jeg vil klare å være rusfri for alltid, jeg er ensom og jeg har like mye matsug som russug. Jobber med å gå ned i vekt da rusbruken gjorde sitt. Har akkurat kommet meg ned til normal BMI, men jeg er ikke fornøyd med å bare akkurat være normalvektig. 

Det er mye jeg planlegger å få til. I stor kontrast til de siste årene. Og jeg må jo si at et kjedelig a4-liv er litt vanskelig å akseptere. Er vant til at det skjer mer. 

Likevel har jeg det jo bedre. Har det bra nok til at jeg ikke vil bli gammel og dø. 

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har du ingenting du liker å drive med? Jeg har det, men får ikke gjort noe pga jobb. Den tømmer meg helt hver dag.

Drømmen er en tlf fra norsk tipping eller ufør  Gjerne bare 50% ufør, så jobbet annenhver uke. Men vanskelig å finne slike stillinger.

Anonymkode: 2d546...296

Jo, men ikke noe jeg brenner for.

Drømmen er å vinne minst 15 mill så jeg kan forsvinne fra en jobb jeg hater. Da kan jeg leve på det resten av livet.