Besteforeldre som prioriterer seg selv

[AnonymBruker]

hvordan snakker man med barna sine om besteforeldre som knapt ønsker å se dem?

Det ene settet med besteforeldre har valgt å prioritere seg selv fremfor å se barnebarna. De sender gaver og har sett dem en sjelden gang i feriene. Barna har alltid storkost seg der og viser stor glede for å se dem. Det smerter mammahjertet av å få spørsmål fra barna om hvorfor besteforeldrene ikke vil se dem og at vi er så sjeldent på besøk. De kommer ikke på besøk til oss enda vi har invitert. Vi bor på forskjellige steder i landet. Når vi er en sjelden gang på besøk i høytider føler vi alltid at vi er til bry. Mine foreldre "rømmer" huset for egentid/er borte hele dagen på turer. 

 

Heldigvis viser mannens foreldre større glede for sine barnebarn og de får heldigvis tilbringe mer tid med dem, selv om de også bor et annet sted. 

Før netttrollene begynner å kritisere:

Vi maser aldri på besteforeldrene om å passe barna i helger og ferier for å få alenetid. De har heller aldri tilbydd seg om å gjøre det.

Vi spør dem alltid pent om de har lyst på besøk og inviterer også til at de kan komme på besøk

 

Ønsker gjerne råd og erfaringer fra andre i samme situasjon om hvordan å snakke om dette med barna. 

Anonymkode: 5b184...567

[AnonymBruker]

Vi har litt samme utfordring. Men er så «heldige» at ikke ungene spør etter dem noe særlig. De få gangene de har spurt, har vi sagt sannheten. Altså deler av den. At de er travle og ikke har tid. 

Anonymkode: deec2...7e0

[AnonymBruker]

Mulig jeg misforstod innlegget, men tar sjansen.

Du, ts, skriver at barna storkoser seg sammen med disse besteforeldrene, så vanskelig å skjønne at de da velger dem bort. Er du sikker på at de IKKE vil se barnebarna?

Lange avstander gir færre besøk, uten at du trenger å tolke det som uvilje. Barn på besøk over tid er slitsomt, og jeg trenger også å gå ut en tur alene. Alternativet er at barna må være stille. Man kan heller ikke oppdra barn på besøk.

Hvorfor trenger du å si noe annet til barna enn at det er langt å reise, og at eldre av og til trenger litt ro og må gå seg en tur?

Anonymkode: 2aa27...03c

[AnonymBruker]

Hvor langt unna bor dere hverandre? 

Anonymkode: c4df5...c96

[AnonymBruker]

Jeg skjønner besteforeldre godt. De har gjort den jobben med å oppdra og passe på og ha små barn nå er det din/deres tur. Når de bor langt vekke skjønner jeg også at de velger ferier og høytider for besøk, de aller fleste inkludert dine foreldre vil jeg tro har sitt hverdagsliv de ikke bare kan reise fra i tide og utide. 

Anonymkode: 3e4a9...5e5

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg skjønner besteforeldre godt. De har gjort den jobben med å oppdra og passe på og ha små barn nå er det din/deres tur. Når de bor langt vekke skjønner jeg også at de velger ferier og høytider for besøk, de aller fleste inkludert dine foreldre vil jeg tro har sitt hverdagsliv de ikke bare kan reise fra i tide og utide. 

Anonymkode: 3e4a9...5e5

Så fordi ein har oppdratt sine unger, så er det naturlig å ikkje vere interessert i barna til barna? Kjøper ikkje heilt den. Det er enkelte som ikkje har stor glede av å vere besteforeldre, og det er for så vidt ok. Men det er også lov for barn og barnebarn å vere skuffa over å ikkje bety noko for sine foreldre/besteforeldre. Kvar lyt sørge for å ha eit liv dei er fornøyde med, om det betyr tid med barnebarn eller tur rundt i verden. 

Anonymkode: 45fd0...396

[AnonymBruker]

Det er absolutt ikke som er like interessert i besteforeldrerollen, og det må faktisk bare respekteres.

Anonymkode: a0904...853

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så fordi ein har oppdratt sine unger, så er det naturlig å ikkje vere interessert i barna til barna? Kjøper ikkje heilt den. Det er enkelte som ikkje har stor glede av å vere besteforeldre, og det er for så vidt ok. Men det er også lov for barn og barnebarn å vere skuffa over å ikkje bety noko for sine foreldre/besteforeldre. Kvar lyt sørge for å ha eit liv dei er fornøyde med, om det betyr tid med barnebarn eller tur rundt i verden. 

Anonymkode: 45fd0...396

Jeg er glad I og interessert i.mine barnebarn. Likevel har jeg ingen lyst til å ha ansvar for dem (er ikke barnevakt uten at det er nødvendig), synes det er støy som gjør meg sliten, og jeg vil ikke bruke fritiden på "barneaktiviteter". De er velkomne, men også deilig når de drar.

Anonymkode: 2aa27...03c

[AnonymBruker]

Mine foreldre bor en halvtimes kjøretur unna, og vi ses få ganger i året. Barna etterspør dem ikke, selv om de koser seg når vi først treffes. Det er ikke annet å si til barna, enn at besteforeldrene har et aktivt liv, tenker jeg. Det er ikke sikkert de tenker over at de ikke vil se dem. Forholdet har jo alltid vært sånn, så det er naturlig for dem. 

Du må passe på at du ikke gir dem grunn til å kjenne seg uønska ved å fortelle dem at de faktisk er det.

Anonymkode: 077f8...eee

[AnonymBruker]

Dagens besteforeldre er ofte i både full jobb og har egne vennr og hobbyer de fyller hverdagen med, om de i tillegg bor såpass langt unna at det er snakk om reisevei på etpar timer eller mer er det kanskje en medvirkende greie selv om jeg gjerne avlyser venner og trening og kjører to timer for å passe barnebarnet så foreldrene kan dra på foreldremøte for egen del skjønner jeg at ikke alle besteforeldre på min alder velger dette for egen del, de er kanskje tilfreds med livet sitt som det er.. Jeg er ofte bunnsliten etter en bestemorhelg med mini og meg da jeg selv om jeg er ved god helse og egentlig sprek ikke er vant til det å ha en turbotreåring rundt bena fra klokka halv seks hver morgen til klokka halv åtte hver kveld liksom - og som attpåtil noen ganger ligger på ladig en time i løpet av dagen der jeg knapt rekker slenge baken i sofaen før det er på`n igjen

Anonymkode: da608...6f5

[AnonymBruker]

Sånn har vi det også. Mine foreldre bor i samme by,men de har valgt og prioritert seg selv. De har reist og vært i ferieboligen sin. Nå er mine barn tenåringer og ved en bursdag så spurte faktisk min far"hvem er han der da"?..det var jo barnebarnet som hadde vokst ganske mye siden sist. Mitt råd er å ikke glatt over! Ikke si uff,de har såå mye å gjøre. Si heller,"de velger å prioritere andre ting/ mennesker."Jeg har selv hatt et oppgjør med mine foreldre. Har sagt akkurat hva jeg mener om hvordan de valgte å leve livet. Tenker at mange i den generasjonen ikke egentlig ønsket seg barn og familieliv. Det var bare forventet. Mine tenåringer ser besteforeldrene til jul og noen familiebursdager. Men de har aldri blitt tatt med på cafe,kino. De har aldri kommet på avslutninger på skoler,ikke sett når datteren min synger i kirken etc. Mine barn har vokst opp til å bli så fantastiske og flotte unge mennesker at det er besteforeldrene sitt tap. De er kun besteforeldre i navnet

Anonymkode: 663c3...3a1

[AnonymBruker]

Hva gjør barna dine når de «storkoser seg» hos besteforeldrene? 

Mine egne foreldre ønsker sjelden å besøke sine barnebarn (mine tantebarn). De er veldig glade i dem, men har lite glede av å besøke dem. For barna er bare opptatt av skjermene  sine. Etter at de har hilst på besteforeldrene sine, så er det rett tilbake til TV eller iPad. Foreldrene er ikke stort bedre, de er på jobb omtrent hele tiden. Det samme er det jo når barnebarna kommer til dem. De vil ikke delta på noe som helst, da er det kun TV eller iPad som gjelder. 

Jeg merker jo det samme selv. Tante er kjempespennende helt til de har pakket opp gavene jeg har med. Deretter er det kun skjermer de vil holde på med. Prøver jeg å foreslå at de legges bort, og at vi i stedet gjør noe sammen, så blir de bare sure og går på rommene sine.

Så TS, se litt på hvordan du har oppdratt barna dine før du kritiserer dine foreldre.

Anonymkode: a6944...612

[AnonymBruker]

Hvorfor skal vi ikke prioritere oss selv og forholder vårt? Tidligere måtte vi prioritere barna, selvvalgt, men nå er den perioden over. Det er så mye vi ikke fikk gjort mens vi hadde barn, nå har vi tid og økonomi. 

 

 

Anonymkode: 2aa27...03c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor skal vi ikke prioritere oss selv og forholder vårt? Tidligere måtte vi prioritere barna, selvvalgt, men nå er den perioden over. Det er så mye vi ikke fikk gjort mens vi hadde barn, nå har vi tid og økonomi. 

 

 

Anonymkode: 2aa27...03c

Men må du velge? Kan du ikke klare å ha et forhold til dine barnebarn samtidig som du gjør andre ting? Er det et umulig valg? 

Anonymkode: 663c3...3a1

[Daria]

Jeg skjønner ikke helt hva du må snakke om og forklare for barna, utover at besteforeldrene bor langt unna og også har andre ting de bruker tiden sin på? Jeg er vokst opp med en bestemor som var enke, bodde i gangavstand og alltid hadde tid til barnebarna og et besteforeldrepar som var yngre og sprekere og hadde et aktivt liv - venner, hobbyer, reise, hagen, hytta. Jeg   så naturlig nok mer til den første, men det falt meg aldri inn at det var fordi de andre ikke ville se oss - de hadde bare mer å gjøre. Du sier at barna koser seg når de treffes - trå varsomt så du ikke ødelegger det med unødvendige forklaringer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Men må du velge? Kan du ikke klare å ha et forhold til dine barnebarn samtidig som du gjør andre ting? Er det et umulig valg? 

Anonymkode: 663c3...3a1

Man kan selvsagt gjøre mye, og omgås mange. Ts sin overskrift gikk på at besteforeldre prioriterer seg selv, mitt spørsmål er hvorfor skal vi ikke det. 

Når man prioriterer velger man bort det som gar lavere prioriter. Hverdagen består av mange valg, og det å omgås barn og barnebarn kommer ikke alltid øverst. Det betyr ikke at man aldri omgås.

De fleste foreldre prioriterer barn og familie. Jeg forventer heller ikke at de skal prioritere oss framfor barnas aktiviteter, bursdagsselskap osv.

Anonymkode: 2aa27...03c

[AnonymBruker]

Mine barn spurte ikke så mye etter besteforeldrene sine, de var på en måte vant med å bare se dem innimellom. Men om det dukket opp spørsmål, var jeg nøye på å svare ærlig uten at mine følelser og tanker skulle kunne leses. Jeg tror at det er bra å møte barna på det de lurer på og deres følelser, men om de ser at vi reagerer på oppførselen gjør vi bare vonde følelser verre.
 

Nå har barna blitt tenåringer og besteforeldrene pensjonister, så nå er det for seint for et nært forhold mellom dem. Tvinger ikke mine barn på besøk til noen som viste så lite omsorg da de var små.

Anonymkode: 6fdc9...4f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Mine foreldre bor en halvtimes kjøretur unna, og vi ses få ganger i året. Barna etterspør dem ikke, selv om de koser seg når vi først treffes. Det er ikke annet å si til barna, enn at besteforeldrene har et aktivt liv, tenker jeg. Det er ikke sikkert de tenker over at de ikke vil se dem. Forholdet har jo alltid vært sånn, så det er naturlig for dem. 

Du må passe på at du ikke gir dem grunn til å kjenne seg uønska ved å fortelle dem at de faktisk er det.

Anonymkode: 077f8...eee

De kommer garantert til å tenke over det som voksne. 

Anonymkode: 78bcd...7d1

[AnonymBruker]

Så mange som får barn å forventer besteforeldre skal stille opp, og blir furten fordi de «prioriterer» seg selv? Klart de gjør det! 
Har selv nesten voksne barn nå, og har holdt på i over 18 år, og orker ikke små barn jeg er tante til veldig ofte. Men passer de om jeg blir spurt. Tar ikke initiativ selv, fordi jeg endelig kan begynne å tenke på meg selv igjen 

Anonymkode: ca9c1...789

[AnonymBruker]

Mine foreldre prioriterer også bare seg selv. Det kan gå mange mnd uten at de ser bsrnsbarna og det virker ikke som de bryr seg overhode

 

Anonymkode: dd170...7bd