"Du kan ikke være sliten med mindre du har barn"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du har virkelig ikke peiling du? Sitter i er mørkt rom. For å ikke forstyrre barnet. Prøver desperat å legge han fra meg for å få sove. Virker ikke. Eneste håper jeg har er at far står

opp kl 3 sånn at han kan ta over. Da skal han på jobb kl 7.30. 

Anonymkode: c686e...587

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Joa, akkurat nå har jeg tid til å surfe, men jeg vet at eldste vil våkne kl 0530 i morgen tidlig så jeg vil få mindre enn 5 timer søvn i natt.

Anonymkode: ccf2e...705

Men disse ungene har dere altså selv valgt å sette til verden, så om barnløs ungdom ikke har lov å klage når de selv har valgt å bruke helgen på festing fremfor søvn, så har heller ikke dere lov å klage når dere har valgt å sette unger til verden og slik sett valgt byssing fremfor søvn.

Anonymkode: 3e759...470

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Joa, akkurat nå har jeg tid til å surfe, men jeg vet at eldste vil våkne kl 0530 i morgen tidlig så jeg vil få mindre enn 5 timer søvn i natt.

Anonymkode: ccf2e...705

Da prioriterer du jo surfe, hvis du kunne sovet? Hva må hun andre i tråden tenke om det, hun må jo være mye mer sliten når hun ikke får lagt ned barnet sitt og har lyst å sove? Du kan ikke da ha rett til å være sliten imorgen med mindre enn 5 timers søvn. Men dere er jo begge foreldre og med barn? Noe stemmer ikke. 

Anonymkode: 52c2c...64e

[AnonymBruker]

Syns det er tåpelig med sånne utsagn! Jeg kunne bli kjempesliten da jeg var barnløs, og jeg kan bli kjempesliten nå som jeg har barn. Ja, jeg er kanskje oftere sliten nå som jeg har barn, men det at man ikke vet hva det er å være sliten om man ikke har barn, er ren bullshit! Støtter TS 💯! 

 

Anonymkode: 65f73...8fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg kan ikke ha peiling, selvfølgelig ikke. Jeg svarer bare slik fordi for noen sider tilbake rakk foreldre absolutt ingenting. Rakk ikke tisse. Rakk ikke puste. Rakk ikke se på tv. Og likevel prioriterer man å sitte sliten og skrive på et nettforum. Og jeg er lei av at du mener du eier en sannhet og et virkelighetsbilde - fordi du har fått barn. Du klarer ikke ta innover deg at mennesker er ulike og foreldre er ulike. Du har valgt å få et barn. Det betyr ikke du har fått eie hvem som er sliten og hvor slitne de er - barn eller ikke. 

Anonymkode: 52c2c...64e

Jeg baserer dette på egen erfaring. Jeg var barnløs lenge. Jeg har en strevsom jobb med mye overtid. Jeg sov dårlig. Jeg var sliten. Huset fløt til tider, klesvasken ble ikke hengt opp jeg var utslitt. Så fikk jeg barn. Nå innser jeg hva jeg gjorde galt. Jeg hadde jo masse tid før. Jeg hadde allverdens tid til å rydde og vakse og likevel fått hvilt ut. Jeg sov til 11! I helgene  Jeg brukte tiden min dårlig. Nå bruker jeg hvert sekund. Jeg sover lite, bruker fritid til å rydde og vaske eller gjøre ærend. Eller leke med barna. Det går fint. Men jeg er jo MER sliten enn jeg var før. 

Anonymkode: c686e...587

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg baserer dette på egen erfaring. Jeg var barnløs lenge. Jeg har en strevsom jobb med mye overtid. Jeg sov dårlig. Jeg var sliten. Huset fløt til tider, klesvasken ble ikke hengt opp jeg var utslitt. Så fikk jeg barn. Nå innser jeg hva jeg gjorde galt. Jeg hadde jo masse tid før. Jeg hadde allverdens tid til å rydde og vakse og likevel fått hvilt ut. Jeg sov til 11! I helgene  Jeg brukte tiden min dårlig. Nå bruker jeg hvert sekund. Jeg sover lite, bruker fritid til å rydde og vaske eller gjøre ærend. Eller leke med barna. Det går fint. Men jeg er jo MER sliten enn jeg var før. 

Anonymkode: c686e...587

Og forøvrig. Jeg ville ALDRI sagt til noen uten barn. Eller med barn for den saks skyld at de ikke kunne være slitne. 

Anonymkode: c686e...587

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg baserer dette på egen erfaring. Jeg var barnløs lenge. Jeg har en strevsom jobb med mye overtid. Jeg sov dårlig. Jeg var sliten. Huset fløt til tider, klesvasken ble ikke hengt opp jeg var utslitt. Så fikk jeg barn. Nå innser jeg hva jeg gjorde galt. Jeg hadde jo masse tid før. Jeg hadde allverdens tid til å rydde og vakse og likevel fått hvilt ut. Jeg sov til 11! I helgene  Jeg brukte tiden min dårlig. Nå bruker jeg hvert sekund. Jeg sover lite, bruker fritid til å rydde og vaske eller gjøre ærend. Eller leke med barna. Det går fint. Men jeg er jo MER sliten enn jeg var før. 

Anonymkode: c686e...587

Nettopp! Du baserer det på dine erfaringer og ditt liv. Likevel uttaler du deg så bastant som at du sitter på fasiten. Om du ikke ser hvor du feiler her, så vet ikke jeg. 

Anonymkode: 52c2c...64e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Og forøvrig. Jeg ville ALDRI sagt til noen uten barn. Eller med barn for den saks skyld at de ikke kunne være slitne. 

Anonymkode: c686e...587

Det er godt å høre hvertfall  

Anonymkode: 52c2c...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da prioriterer du jo surfe, hvis du kunne sovet? Hva må hun andre i tråden tenke om det, hun må jo være mye mer sliten når hun ikke får lagt ned barnet sitt og har lyst å sove? Du kan ikke da ha rett til å være sliten imorgen med mindre enn 5 timers søvn. Men dere er jo begge foreldre og med barn? Noe stemmer ikke. 

Anonymkode: 52c2c...64e

Jeg kan jo ikke sover, jeg sier jo jeg sitter å ammer en baby med kveldsuro.

 

Anonymkode: ccf2e...705

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nettopp! Du baserer det på dine erfaringer og ditt liv. Likevel uttaler du deg så bastant som at du sitter på fasiten. Om du ikke ser hvor du feiler her, så vet ikke jeg. 

Anonymkode: 52c2c...64e

Det er mange som meg. Litt respekt for småbarnsforeldre hadde gjort seg. Det er en tøff jobb. Og ja vi har valgt det selv. Men noen må jo få disse barna som skal ta vare på oss når vi blir gamle.  

Anonymkode: c686e...587

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det er mange som meg. Litt respekt for småbarnsforeldre hadde gjort seg. Det er en tøff jobb. Og ja vi har valgt det selv. Men noen må jo få disse barna som skal ta vare på oss når vi blir gamle.  

Anonymkode: c686e...587

Jeg har respekt for småbarnsforeldre og valget de har tatt om å få barn. Jeg er en mor selv. Det betyr fremdeles ikke jeg mener at man er mer sliten bare fordi man har barn, eller at man ikke kan være like sliten uten barn. Jeg har forøvrig like mye respekt for de som velger å være barnefri eller ikke kan få barn. Respekt handler på ingen måte om man har satt barn til verden eller ikke. 

Anonymkode: 52c2c...64e

[AnonymBruker]

Jeg sluttet å ta slike kommentarer alvorlig for flere år siden, etter omfattende erfaring med en person i familien.

I alle år før hun og mannen fikk barn hadde vi alle hørt på hennes utbroderinger og klager om hun fikk et minutt mindre enn åtte timers søvn hver natt. Og når hun hadde fått bare 7,5 timer én natt, så fungerte hun overhodet ikke, iflg. henne selv. Helt frisk dame. Så fikk de barn... Jeg tenkte i mitt stille sinn at nå vil hun nok oppdage at hun må lære å greie seg på mindre enn åtte timers søvn om natten.

Men neida... Mannen stilte enormt opp på nettene, sov minimalt, av og til ikke noe, men bidro likevel like mye i hjemmet og med ungene, som det hun gjorde - i tillegg til full jobb. Han kom aldri med en eneste klage eller sur mine.

Hun, derimot - dramaqueen, det var ikke måte på hvor ekstremt ille det var å ha barn, hvor enormt krevende det var. Spesielt skulle hun alltid utbrodere dette til meg som ikke hadde barn. Og aller helst ville hun utbrodere dette, samt det at jeg ikke hadde barn, når det var flere andre tilstede, mens hun fremstilte meg som en svak og kunnskapsløs person uten evne til å forestille seg de lidelsene hun gjennomgikk.

Sannheten var at hun nesten hver eneste natt fikk sove sine åtte timer. Fordi hennes mann stilte så enormt mye opp. Som også jeg gjorde. Jeg hadde på den tiden ikke hatt én eneste natt med åtte timer søvn på 15 år. I flere år lå jeg på 1,5 - 3 timers søvn, og fikk jeg fem timer søvn en natt, så var det fantastisk. Og den tiden jeg sov, den var dominert av hyppige oppvåkninger pga. smerter. Likevel, den som stilte opp for dem, den eneste som stilte opp for dem, det var jeg. Jeg gjorde det for barnas del og jeg gjorde det for mannens del, for jeg visste hvilket mareritt hun ble å forholde seg til for de nærmeste om hun ikke fikk sine åtte timers søvn hver eneste natt. Så jeg hadde våkenetter, alene eller med hennes mann. Syke unger, jeg var der for å avlaste på ettermiddag/kveld og natt. Og selv om jeg da - etter å ha hatt nattevåk i timesvis med hennes barn - og knapt hadde fått hodet på puten da hun stod opp (og smelte med dører, "for ingen skal få sove lenge her når jeg ikke kan"), så sørget hun å forkynne til alle hun bare kunne, om hvor lat jeg var, som hadde samvittighet til å ligge til kl 10 når hun ikke fikk sove om natten... Hun erklærte også, foran andre, at jeg ikke var egnet til å få barn, for jeg forstod ikke hva det ville si å ta ansvar, og jeg forstod ikke hvor ekstremt krevende det var å aldri få sove (!) på natten.

Noen få år senere ble jeg sykere, og hun sørget for å fortelle at jeg bare var lat og alltid kun tenkte på meg selv. Da hadde jeg stilt opp i årevis for at hun skulle få sine åtte timer med søvn (og at mannen skulle få noen ytterst få timer søvn).

Det ble avdekket av spesialist at jeg har en tilstand i kroppen som påvirker søvn, men som også gjør at cellene i kroppen min ikke greier å produsere nok ATP, fordi jeg har kronisk mangel på noe annet. Det gjør at kroppen ikke er i stand til å produsere den energien den trenger for alt den trenger å gjøre + aktivitet. Dette mener spesialistene er noe jeg har levd med hele livet. De som ikke har erfart det selv kan forsøke å se hvor langt en elbil kjører uten energi på batteriet... En spesialist forstod ikke hvordan jeg greide å stå på beina, for han hadde aldri hatt en pasient med så dårlige verdier som jeg hadde da som ikke var sengeliggende, trengte rullestol, eller kanskje "bare" trengte krykker om de i det hele tatt greide å gå. Jeg hadde våkenetter for persillebladet, dronningen av sutring.

Og ja, for de som sier de aldri har tid å hente seg inn igjen når de har barn. Denne dama sørget for å ha nok egentid, hun trente flere ganger i uken, hun hadde fast venninnekveld i uken og klubb en gang i måneden m.m. I tillegg til at hun skrøt av hvor god hun var til å koble helt ut når hun overlot alt med barna til mannen, for hun måtte jo få slappe av uten mas daglig, hun som sov så ekstremt lite pga. barn...

Jeg droppet kontakt med denne dramadama for flere år siden. Helt frisk, men hun aner virkelig ikke hva det betyr å være virkelig sliten! Selv med barn.

 

Ellers har jeg venninner som har friske og syke barn, venninner med barn som sover dårlig og godt, venninner med barn som har enormt mye energi og minimalt med energi. En venninne, som har tre barn, full jobb, tatt spesialisering, mann med langt mer enn full jobb, begge får tid til å trene nesten daglig og de har tid til hverandre - hun har kun vært litt sliten når barna har vært syke eller det har vært mye på jobb. En annen venninne som har slitt enormt i livet er reelt utslitt daglig med ett barn, tross en mann som tar sin del og vel så det.

Mennesker kommer i alle former og fasonger, med svært ulike fysiske og mentale utgangspunkt, svært ulike livshistorier, svært ulike belastninger/utfordringer. Jeg FATTER IKKE at det er så mange foreldre som er så kunnskapsløse at de skal gjøre det å få barn til noe som gjør dem til en blanding av martyrer og helgener, hvis lidelseshistorie uansett alltid skal være verre enn andres. Jeg synes oppriktig synd på barn av slike foreldre, for barna gis dårligere forståelse både for verden og sine medmennesker når de har slike foreldre.

Heldigvis er det ingen av mine andre venner og bekjente som ligner på dramadama som bare måååå ha åtte timer søvn. De fleste er oppegående personer med stor forståelse for verden, de har oppriktig empati og forståelse for andre mennesker. Og de formidler den samme kunnskapen og evnene til sine barn. Det er heldige barn

Anonymkode: 3c279...6a2

[Sandie]

Jeg kan bare snakke for meg selv, men må ærlig si at jeg aldri har vært så sliten som jeg er etter at jeg fikk barn. Og jeg har i flere år vært hovedpårørende til en alvorlig syk mor med stort pleiebehov før jeg fikk barn. Det var en enorm påkjenning, vel så stor som «belastningen» ved å ha to barn. Forskjellen  er at jeg som barnløs hadde egentid jeg kunne bruke som passet meg. Selv om jeg brukte mye tid på min mor, så kunne jeg bruke den resterende fritiden min som jeg ønsket, enten med å slappe av og hvile eller gjøre ting jeg likte og fikk energi av. Det kan jeg ikke på samme måte i dag med to barn. Man får aldri hentet seg inn skikkelig. Har heller ingen mulighet for barnevakt eller barnefri for dem som skulle lure på det. Denne uken har f.eks.hele familien hatt influensa. Å skulle ta hånd om syke barn,lage mat, trøste, skifte bleier og ta nattevåk når man selv er syk er helt hinsides slitsomt.

Men jeg ville aldri gått inn i en diskusjon med en barnløs på den måten ts beskriver. Det gir ingen mening å starte en slik snakk. Jeg blir ikke mindre sliten av å bagatellisere andres utfordringer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Du har virkelig ikke peiling du? Sitter i er mørkt rom. For å ikke forstyrre barnet. Prøver desperat å legge han fra meg for å få sove. Virker ikke. Eneste håper jeg har er at far står

opp kl 3 sånn at han kan ta over. Da skal han på jobb kl 7.30. 

Anonymkode: c686e...587

Hjelper ikke å sitte i mørkt rom når du bruker skjerm helt oppi barnet. Just saying...

Anonymkode: 3c279...6a2

[AnonymBruker]

Skjønner poenget, for jeg ble ekstra trigget av sånne kommentarer selv før jeg fikk barn..men, jeg ante virkelig ikke hva jeg snakket om. Barn gjør meg ekstremt sliten. Ingen friske barnløse er så sliten som meg. Og det er helt supert for den! Jeg unner dem det! Jeg sier aldri «bare vent»! Men det er nå uansett sånn at det er mer slitsomt med barn enn uten. (Jada jada, valgt det selv osv)

Anonymkode: 0464c...0e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Og her har vi et klassisk eksempel på det ts tar opp. 

Anonymkode: e094d...223

Nei, da den hun svarte kom med noe oppgulp. Dette var ikke svar til TS. 

Anonymkode: 61b67...26a

[AnonymBruker]

Nei, denne kampen vinner du ikke. Selv da jeg var langtidssykemeldt med utbrenthet og så sliten at jeg tidvis ikke klarte å reise meg, få meg mat og var som dement å regne fordi jeg rett og slett ikke hadde nok hjernefunksjon til å lagre noe som helst av minner, kunne jeg visst "se langt etter å vite hva sliten EGENTLIG er" (nå snakker vi ikke om glemsk. Nå snakker vi om å finne e-poster i sent-mailen man sendte for to timer siden, og man fortsatt , etter å ha sett bevis for at man har forfattet den, ikke husker verken å ha planlagt den, skrevet den, innholdet eller at den var sendt).

Da jeg lå på sofaen og ikke klarte å røre meg, var venner med barn ute på masse aktiviteter, laget middager de spiste med storfamilien samtidig som mor ruget på barn nummer 3. Altså sliten tror jeg selvfølgelig på at de var. Men jeg var så sliten at jeg ikke klarte å ta vare på meg selv en gang.

Heldigvis kommet opp i turtall igjen, og er gravid selv. Og for å si det sånn: blir jeg mer sliten enn da jeg var utbrent, er det bare ånrinfe barnevernet for min del, for det kommer jeg ikke til å overleve. For utbrentheten tok faktisk nesten knekken på meg.

Anonymkode: 304fe...dd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå er det straks hjem til jul, og visse familiemedlemmer er veldig glade i å begynne med "Du kan ikke være sliten/ikke ha tid/være stresset fordi du ikke har barn"-krangling, om så av en uskyldig bisetning om at jeg ikke har hatt tid til noe. Det er også som om de mener de er moralsk overlegne alle andre ettersom de har barn, og at de uten barn ikke skjønner noe som helst om livet. Jeg prøver å trå varsomt, men det er ikke alltid mulig. Har noen tips til hvordan jeg skal shutte det ned når det kommer opp?

Nei, jeg kan ikke forestille meg hvor mye det krever av en å ha et eller flere barn som krever ens fulle oppmerksomhet og sjonglere det med jobb, samboerskap eller ekteskap, husvedlikehold og hva enn. Men jeg, som absolutt alle andre, kan også bli sliten, ha dårlig tid, eller være stresset. Det er ikke en konkurranse, og jeg misliker sterkt når andre invaliderer ens følelser på den måten. Og ja, jeg tror absolutt at det å få barn er livsforandrende og at man får helt andre verdier og syn på livet, men jeg er ikke der enda (om jeg noen gang både ønsker og har mulighet til å få barn). Selv om jeg ikke har perspektivet man får av å få barn, har jeg fortsatt perspektiv som er verdt å lytte til.

 

Anonymkode: 0bb92...c1b

Fikk panikkangst og ble utbrent før barn. Kunne hvile og sove etter jobb, men det hjalp ikke. Jobben var årsaken til at jeg brente lyset i begge ender. Var så sliten. Og alle sa jeg kunne jo bare hvile, jeg var jo fri og Frank. Hjalp ikke en dritt. Ble frisk etter hvert og fikk barn, som havnet på intensiven, måtte opereres og de påfølgende månedene sto jeg mye alene i våkennetter og masse bekymring og vonde minner fra intensiven. Men ingenting trigget panikkangst eller utbrenthet. Sliten ja, men overkommelig. Nå igjen har jeg det drittøft på jobb og symptomer på både angst og utbrenthet har kommet tilbake. Det er jobben som er min trigger. Andre blir utbrent av barn +jobb i kombo, noen blir utbrent av tvangstanker, noen av søvnmangel. Jeg er et levende eksempel på at man kan stå i ekstreme situasjoner og ikke bli spesielt sliten/utbrent, mens andre tilsynelatende mildere situasjoner kan faktisk forårsake utbrenthet. Dette ble jeg så inderlig klar over, for jeg var sikker på at den dramatikken rundt barnet mitt skulle trigge det igjen, men absolutt ikke. Bare jobben som bidrar til det for meg, barn eller ikke barn. Derfor må folk slutte å sammenligne seg. Vi har alle våre triggere, og barn/ikke barn er irellevant. Når du er skikkelig sliten og på randen til utbrent hjelper gjerne ikke hvile, da er det livssituasjonen din som må endres. 
 

Så TS, det synes jeg du skal si i mot dem på. Kunne aldri falt meg inn å si noe sånt til noen uten barn. Jeg vet at man kan bli sykelig sliten, selv uten barn. Det mentale er en stor del av det, tankene vi tenker. Mange drar hjem og skal hvile, men hodet hviler ikke. Tankene er mørke og vonde, eller man kjenner på kronisk stress. 

Anonymkode: 59655...5ab

[AnonymBruker]

Det som virkelig suger energien ut av meg er å måtte omgås selvopptatte, empatiløse, voksne mennesker uten sosiale antenner. Som lirer av seg at "jeg har ikke sovet en hel natt på mange år" hvis jeg drister meg til å nevne at jeg var litt våken i natt 🙄

Anonymkode: a00a9...45b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det som virkelig suger energien ut av meg er å måtte omgås selvopptatte, empatiløse, voksne mennesker uten sosiale antenner. Som lirer av seg at "jeg har ikke sovet en hel natt på mange år" hvis jeg drister meg til å nevne at jeg var litt våken i natt 🙄

Anonymkode: a00a9...45b

Hvis du ikke vil høre at noen andre er slitne, så kanskje best å ikke ta opp temaet? Hva vil du ha ut av det? At den andre sier «åh stakkars deg?». Du bringer jo opp temaet selv og må tåle svaret.

Anonymkode: ccf2e...705

[AnonymBruker]

Jeg syns bare det blir så tåpelig å konkurrere om hvem som er mest sliten lol. Alle kan være slitne, av ulike grunner. Bare fordi noen ikke har barn, betyr ikke at andre faktorer kan spille inn. Det blir for dumt.

Anonymkode: 8ccd6...e3c