"Du kan ikke være sliten med mindre du har barn"

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Og du ikke ta inn over deg hvor sliten man kan bli av å bli vekket hver eneste time natten gjennom i flere år, fordi mange foreldre har dessverre slike barn. Hvordan hadde du taklet det? Prøv å sett vekkerklokken din på hver time i natt og fortell meg du ikke er mer sliten i morgen enn i dag.

Men, igjen, ikke alle har slike barn, men barnløse klarer ikke heller ta inn over seg at foreldre kan ha en slitenhet på nivå med tortur. Og siden man ikke kjenner hverandres situasjon så er det kanskje best å ikke klage så mye på at man er sliten så slipper man å komme i situasjoner hvor man irriterer hverandre.

Anonymkode: ccf2e...705

Jeg har barn. For n’te gang. Jeg trenger likevel ikke være enig med deg. 

Anonymkode: 52c2c...64e

[AnonymBruker]

Chiubi skrev (19 minutter siden):

Jeg har ikke barn, men jeg har kronisk sykdom. Tro meg, jeg kan være mye mer sliten enn en ung, frisk mor. 

Da kan du som barnefri koble av,  og føle deg bedre/friskere. Det kan man ikke med barn.

Anonymkode: 419b7...ace

[AnonymBruker]

Til dere som måtte lure kan vi bruke enkle mattestykker:

100% jobb = sliten

100% jobb + barn = sliten x2

100% jobb + barn + tilleggsproblematikk (demente foreldre, egen sykdom, livskrise, sorg etc) = sliten x3

osv osv

Umulig å ta med absolutt alle variabler, men jo fler belastninger et menneske har, jo mer vil det utvilsomt slite på nevnte menneske.

Ja, jeg var sliten før jeg fikk barn også, men nå som jeg har 100% jobb på jobb, OG 100% jobb hjemme (som jeg ikke kan ta en IA dag fra) er jeg naturligvis mer sliten.

Dersom jeg har ett eple fra før og får et eple til har jeg faktisk totalt 2 epler.

Anonymkode: 61199...e83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du aner lite om mitt liv så hva du er så sikker på og ikke får du heller spekulere og drive bingo med på egenhånd. Du bør i det hele tatt spekulere litt mindre i andres liv. Det blir så dumt når noen sier "jeg har sovet skikkelig dårlig den siste måneden" og noen med barn da svarer med sure toner "ja også? Jeg har sovet dårlig de siste 18 årene jeg". Skjerp dere litt dere som driver på med slikt. Slike folk fremstår bare utrolig usympatiske med litt ekkle personligheter. 

Anonymkode: 37609...38b

Kanskje problemet her er at du ikke burde ytret den setningen, iallefall kjenn ditt publikum.

 

Et godt råd, ikke få barn. Det er slitsomt

Anonymkode: ccf2e...705

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Til dere som måtte lure kan vi bruke enkle mattestykker:

100% jobb = sliten

100% jobb + barn = sliten x2

100% jobb + barn + tilleggsproblematikk (demente foreldre, egen sykdom, livskrise, sorg etc) = sliten x3

osv osv

Umulig å ta med absolutt alle variabler, men jo fler belastninger et menneske har, jo mer vil det utvilsomt slite på nevnte menneske.

Ja, jeg var sliten før jeg fikk barn også, men nå som jeg har 100% jobb på jobb, OG 100% jobb hjemme (som jeg ikke kan ta en IA dag fra) er jeg naturligvis mer sliten.

Dersom jeg har ett eple fra før og får et eple til har jeg faktisk totalt 2 epler.

Anonymkode: 61199...e83

Men, det kan hende du har et eple, og får et eple til, men jeg fikk utdelt en durianfrukt og nå sitter med tre, fordi jeg har fått en kronisk sykdom og demente foreldre. Dine epler kan være helt nydelige i forhold. 

Anonymkode: 52c2c...64e

[AnonymBruker]

ALLE blir slitne, barn eller ei. Demente foreldre, kronisk sykdom, SAMMA DET!

Alle føler seg slitne fra tid til annen, og det er den personens eget forhold til det. Hvorfor bagatellisere at andre har det kjipt?

Er så lei av sånt. "Bare vent" "jeg har det verst fordi *insertwhatever*"

Hva med å bare godta at folk blir slitne av forskjellige ting og heller være rause med hverandre?

Bare kutt ut å hver kjip mot en annen. Ja, jeg har barn. Nei, jeg har ikke demente foreldre eller kronisk sykdom.

Men jeg blir jaggu sliten jeg og, men jeg bagatelliserer ikke at Magda på 19 som går på skole er sliten uansett.

Anonymkode: 9d717...74c

[Lorieen]

Sliten kan man bli av hva som helst. Det er den totale belastninga over tid som avgjør. Barn eller ikke barn har lite å si. Jeg hadde blitt mye mer sliten av full jobb i helsevesenet og ingen barn enn hva jeg er nå, selv om jeg har fem barn og venter det sjette når som helst. Jeg har mammaperm og kan hvile endel på dagtid mens barna er på skole/i barnehage. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå er det straks hjem til jul, og visse familiemedlemmer er veldig glade i å begynne med "Du kan ikke være sliten/ikke ha tid/være stresset fordi du ikke har barn"-krangling, om så av en uskyldig bisetning om at jeg ikke har hatt tid til noe. Det er også som om de mener de er moralsk overlegne alle andre ettersom de har barn, og at de uten barn ikke skjønner noe som helst om livet. Jeg prøver å trå varsomt, men det er ikke alltid mulig. Har noen tips til hvordan jeg skal shutte det ned når det kommer opp?

Nei, jeg kan ikke forestille meg hvor mye det krever av en å ha et eller flere barn som krever ens fulle oppmerksomhet og sjonglere det med jobb, samboerskap eller ekteskap, husvedlikehold og hva enn. Men jeg, som absolutt alle andre, kan også bli sliten, ha dårlig tid, eller være stresset. Det er ikke en konkurranse, og jeg misliker sterkt når andre invaliderer ens følelser på den måten. Og ja, jeg tror absolutt at det å få barn er livsforandrende og at man får helt andre verdier og syn på livet, men jeg er ikke der enda (om jeg noen gang både ønsker og har mulighet til å få barn). Selv om jeg ikke har perspektivet man får av å få barn, har jeg fortsatt perspektiv som er verdt å lytte til.

 

Anonymkode: 0bb92...c1b

Men du kan ta det igjen!!!! Seriøst. Jeg var som deg. Barnløs frivillig, helt til jeg vsr 35. Trodde jeg var sliten. Men saken var at jeg satt jo mye og så på tv. Jeg var mye ute med jobben. Mye sosialt. Og jeg kunne sove ut i helgene. Barn eller ikke barn. Prøv å stå opp kl 5 hver bidige dag inkludert i helgene (eller minst annenhver dag) hvert fritt minutt må brukes på å rydde og vaske hus. Eller planlegge noe. Jeg har ikke tid til å se på tv, eller trene eller gå ut. En av oss må bysse baby, den andre må sove. Uansett hvor tidlig det er. For største man står opp 5.  etter jeg fikk barn er det EN ting som slår meg. Hva faen brukte jeg all den fritiden jeg hadde på?!!

Anonymkode: c686e...587

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kanskje problemet her er at du ikke burde ytret den setningen, iallefall kjenn ditt publikum.

 

Et godt råd, ikke få barn. Det er slitsomt

Anonymkode: ccf2e...705

Kanskje noen av dere foreldre med denne innstillingen heller bør ta dere øitt i nakkeskinnet og bruke øynene dere har og vettet dere forhåpentligvis har til å se andre mennesker enn bare deres egne situasjon. Alle mennesker blir slitne. Du har ikke noe mer rett på den tilstanden enn andre så et godt råd til deg (siden du ser ut til å være glad I gode råd)  er å skjerpe deg litt og slutte å være så selvsentrert når du har med andre mennesker å gjøre. Igjen du aner lite om noen andre enn deg selv, så kanskje du heller ikke bør utale deg noe om andre heller.

Anonymkode: 37609...38b

[Anononyma]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men du kan ta det igjen!!!! Seriøst. Jeg var som deg. Barnløs frivillig, helt til jeg vsr 35. Trodde jeg var sliten. Men saken var at jeg satt jo mye og så på tv. Jeg var mye ute med jobben. Mye sosialt. Og jeg kunne sove ut i helgene. Barn eller ikke barn. Prøv å stå opp kl 5 hver bidige dag inkludert i helgene (eller minst annenhver dag) hvert fritt minutt må brukes på å rydde og vaske hus. Eller planlegge noe. Jeg har ikke tid til å se på tv, eller trene eller gå ut. En av oss må bysse baby, den andre må sove. Uansett hvor tidlig det er. For største man står opp 5.  etter jeg fikk barn er det EN ting som slår meg. Hva faen brukte jeg all den fritiden jeg hadde på?!!

Anonymkode: c686e...587

Godt poeng! Og hvordan kunne jeg bli sur fordi *et eller annet ute, naboer, dyr, biler etc* vekket meg kl 10 (!!!!) en lørdag morgen 😂 

Nå er jeg heldig om jeg får sove til 06:30, uavhengig av hvilken dag det er 😂

[AnonymBruker]

Til syvende og sist kan man kun vite hvordan det er å leve sitt eget liv, hvordan det er og om livsendringer i livet er en belastning. Vi er alle ulike personligheter. Vi er alle født med ulik utgangspunkt. Vi har alle ulik kapasitet. Vi har alle ulik måte å håndtere ting på. Vi møter ulike partnere, eller er alene, som bidrar eller belaster. Ingen livshendelse er lik ekstra belastning, det er ingen allmen gyldighet, heller ikke å få barn. Derfor syns jeg det er så spesielt med de som uttaler seg om at «det er slik» om noe som helst og føler de eier sannheten i hvem som skal få føle seg slitne, eller le av andre. Jeg tenker, jeg syns veldig synd på dere, må virkelig være misfornøyd i livet. 

Anonymkode: 52c2c...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvordan kan jeg velge bort mine kroniske sykdommer som kan gjøre meg totalt tappet for krefter og sengeliggende i flere dager etter en tur på butikken?

Anonymkode: e094d...223

Ja det forstår jeg. Det må være veldig slitsomt. Og så kan du tenke deg hvis du måtte gjøre alt det OG hadde barn du måtte ta deg av. Hvordan hadde det vært? Hadde du kanskje vært MER sliten? Nettopp!! Og der har man poenget. Det er ingen konkurranse. Men to personer med samme utgangspunkt en barnløs og en med barn så vil nok den med barn kunne påbebrope seg å være mest sliten. 
 

 

Anonymkode: c686e...587

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Ja det forstår jeg. Det må være veldig slitsomt. Og så kan du tenke deg hvis du måtte gjøre alt det OG hadde barn du måtte ta deg av. Hvordan hadde det vært? Hadde du kanskje vært MER sliten? Nettopp!! Og der har man poenget. Det er ingen konkurranse. Men to personer med samme utgangspunkt en barnløs og en med barn så vil nok den med barn kunne påbebrope seg å være mest sliten. 
 

 

Anonymkode: c686e...587

Men det er ikke slik at man hadde blitt mer sliten av å få barn, selv om to personer har en kronisk sykdom. Klarer du virkelig ikke se at det avhenger av mange faktorer, som ikke er å få barnet i seg selv?

Anonymkode: 52c2c...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men det er ikke slik at man hadde blitt mer sliten av å få barn, selv om to personer har en kronisk sykdom. Klarer du virkelig ikke se at det avhenger av mange faktorer, som ikke er å få barnet i seg selv?

Anonymkode: 52c2c...64e

Å få barn er da mange faktorer! Og en av dem er søvnmangel. Høres ikke ut som denne kronisk syke personen hadde blitt bedre av å måtte stå opp klokken 5 hver dag. Klarer du faktisk ikke å se at alt annet likt vil den med barn trolig være mer sliten? Personer uten barn kan sove til 11 på en lørdags morgen. De har kveldene fri. Det er ufattelig hvor mye tid en egentlig har som en ikke ser. (Snakker av erfaring) 

Anonymkode: c686e...587

[makkapakka]

Barn alene og gamle demente foreldre + kreft hos andre nære familie medlemmer, full jobb og fullt opp m aktiviteter for barn, jo de siste årene har jeg virkelig vært sliten.

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Å få barn er da mange faktorer! Og en av dem er søvnmangel. Høres ikke ut som denne kronisk syke personen hadde blitt bedre av å måtte stå opp klokken 5 hver dag. Klarer du faktisk ikke å se at alt annet likt vil den med barn trolig være mer sliten? Personer uten barn kan sove til 11 på en lørdags morgen. De har kveldene fri. Det er ufattelig hvor mye tid en egentlig har som en ikke ser. (Snakker av erfaring) 

Anonymkode: c686e...587

Nei, fordi livet er ikke statisk. Alt er ikke helt likt. Det forblir ikke likt. Å få barn, gjør nettopp at livet er ikke likt. Plutselig har man en partner. Plutselig har man et barn. Kanskje den kronisk syke finner en energi og mening med livet i å få barn, som ikke gjør vedkommende sliten? Mens den som forblir barnløs forblir både singel og ensom? Kanskje partneren til kronisk syke med barn bidrar enda mer? Du vil bare at alle som har barn er så utmattet  og slitne, og det er en allmen gyldighet for alle. Det MÅ være slik, for DU er jo sliten, og livet DITT ble slik. 

Anonymkode: 52c2c...64e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Å få barn er da mange faktorer! Og en av dem er søvnmangel. Høres ikke ut som denne kronisk syke personen hadde blitt bedre av å måtte stå opp klokken 5 hver dag. Klarer du faktisk ikke å se at alt annet likt vil den med barn trolig være mer sliten? Personer uten barn kan sove til 11 på en lørdags morgen. De har kveldene fri. Det er ufattelig hvor mye tid en egentlig har som en ikke ser. (Snakker av erfaring) 

Anonymkode: c686e...587

Og for å ikke nevne, man kan ha søvnmangel og insomnia, som er alvorlig, uten å ha barn. Men det er vel ikke godt nok? 

Anonymkode: 52c2c...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, fordi livet er ikke statisk. Alt er ikke helt likt. Det forblir ikke likt. Å få barn, gjør nettopp at livet er ikke likt. Plutselig har man en partner. Plutselig har man et barn. Kanskje den kronisk syke finner en energi og mening med livet i å få barn, som ikke gjør vedkommende sliten? Mens den som forblir barnløs forblir både singel og ensom? Kanskje partneren til kronisk syke med barn bidrar enda mer? Du vil bare at alle som har barn er så utmattet  og slitne, og det er en allmen gyldighet for alle. Det MÅ være slik, for DU er jo sliten, og livet DITT ble slik. 

Anonymkode: 52c2c...64e

Slutt å vas. Nå bare dikter du. Å ha er barn er slitsomt og krever masse uansett hvor enkelt barnet er eller hvor fantastisk partner er. Dersom den kronisk syke ble bedre av å ha barn så var vedkommende egentlig ikke så syk da? Men det blir jo bare oppspinn. Se bort i fra barn. Vil den kronisk syke bli mer sliten av å stå opp kl 5 annenhver dag og l 7 alle andre dager? Sånn uavhengig av hva grunnen til at en står opp er? Vil tro det ja

Anonymkode: c686e...587

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Og for å ikke nevne, man kan ha søvnmangel og insomnia, som er alvorlig, uten å ha barn. Men det er vel ikke godt nok? 

Anonymkode: 52c2c...64e

Jo selvsagt er det det. Men tenk om du hadde insomnia OG hadde barn som krevde at du satt og lekte paw patrol kl 6 om morgenen? Hadde man kanskje vært MER sliten? 

Anonymkode: c686e...587

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje noen av dere foreldre med denne innstillingen heller bør ta dere øitt i nakkeskinnet og bruke øynene dere har og vettet dere forhåpentligvis har til å se andre mennesker enn bare deres egne situasjon. Alle mennesker blir slitne. Du har ikke noe mer rett på den tilstanden enn andre så et godt råd til deg (siden du ser ut til å være glad I gode råd)  er å skjerpe deg litt og slutte å være så selvsentrert når du har med andre mennesker å gjøre. Igjen du aner lite om noen andre enn deg selv, så kanskje du heller ikke bør utale deg noe om andre heller.

Anonymkode: 37609...38b

Igjen det handler ikke om å være selvsentrert. Det handler om mangelen på "it takes a village".

I dagens samfunn så må foreldre gjøre så mye,at vi ikke har tid til å ta vare på barna på en god måte samtidig som å ta vare på seg selv. Man strekkes i alle rettninger, og døgnet har ikke nok timer. Som regel lar folk det gå ut over seg selv og man sliter. Da får man ofte høre at man må be om hjelp, men ofte så sitter de man kan spørre selv å snakker om hvor slitne de er. Og det er de sikkert også. Mange i dagens samfunn er slitne, men vi har mistet fokuset på at foreldre trenger noen som tar vare på de også. Man føler seg veldig lite ivaretatt. Så da kan man gjerne føle seg litt irrirert når alle andre også klager på slitsomhet, når man selv nesten holdt på å riste babyen sist natt fordi man var trøtt. Dette er forferdelig for meg å skrive dette, fordi jeg kunne aldri skjønne hvordan noe kunne skade barnet sitt før jeg fikk barn selv, men jeg skjønner det nå. Fordi jeg har selv vært der at jeg kjente på følelsen at nå klarer jeg ikke mer. Jeg ville såklart aldri gått så langt, men jeg forstår at noen kan gjøre det. I et slikt øyenblikk med vår kolikkbaby ringte jeg min svigersøster og ba henne komme fordi jeg ikke klarte mer. Kl var 22 på en lørdag. Hun kom ikke fordi hun var sliten etter en lang dag, da skjønte hun ikke alvoret fordi hun ikke forstod. Heldigvis inngikk jeg og mannen min en pakt den natten hvor vi satte timer på 15 minutters intervaller hvor vi bysset babyen før vi byttet.
Såklart er ikke alle foreldre der, og iallefall ikke over tid, men det er virkelig et sykdomstegn i samfunnet at vi har mistet flokken fordri alle sitter på hver vår tue og er slitne hver for oss.

Anonymkode: ccf2e...705