Barna liker ikke stefar

[AprilLudgate]

Seriøst?

SERIØST??

Hvor uansvarlige er dere, alvorlig talt. Her kommer ungene dine først - det sier faktisk seg selv. 
 

Dette dere har gjort her er ordentlig useriøst, og selvsagt reagerer barna? Og hans familie? 
 

[Svartfugl]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Skal man le eller gråte over at voksene mennesker sitter og kommenterer så mye vås? 😂 velger og le. Trodde i 2023 at man ikke hadde et så fortrengt syn på ting, burde skamme dere alle sammen. Mine barn har det veldig bra og jeg er en god mor som tenker over hva det beste er. En ting er sikkert at jeg har oppdratt mine barn til og ikke bli nett troll, og med tanke på så mange av kommentarene her ser jeg at mine barn har kommet langt i livet. Er ikke vits og kommentere mere tull, jeg gidder ikke lese det uansett. Har kommet til en avgjørelse som er bra for meg og mine. Siste gang jeg gidder og spørre om råd herfra, gjeng med troll alle sammen 

Anonymkode: 3515e...ee4

Vel, jeg har lest hele tråden, og du har faktisk fått en rekke saklige kommentarer, dom du har valgt å ikke besvare. At noen er kritisk til dine valg er ikke det samme som å være nettroll. Det de selvfølgelig en del useriøst her også, men det er de kommentarene du velger å bruke tid på.

Så, hva ville du med dette innlegget? Få bekreftet at du gjør det riktige? For meg virker det som at du er forelsket (menneskelig) og har lyst til å tro på at situasjonen du har forespeilet er det beste fof barna. Når flere antyder at det kanskje ikke er det, blir du provosert.

Oppsummert:

Dere har vært sammen i 6 måneder.

Barna dine liker ham ikke. Hva er grunnen til det?

Dere skal flytte inn til ham, en person barna ikke kjenner særlig godt eller liker. En 9-åring og 15-åring må bytte skole. På hvilken måte er dette best for barna, mener du?

Neste gang du spør om råd, bør du kanskje forsikre deg om at det er råd du vil ha. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

TS, 

Du har et barn med ADHD. Det betyr at du vet en del om hva ADHD er, hva symptomene er, hva utfordringene er og generelt hvordan personer med ADHD kan rote til en del ting i livet sitt. 

ADHD er veldig arvelig. 
Folk med ADHD har gjerne sterke følelser, uansett retning. De blir veldig lei seg når de blir lei seg. De blir veldig forelsket når de blir forelsket. De blir veldig sinte når de blir sinte. 
Folk med ADHD er impulsive. De tar lett veldig impulsive avgjørelser. 
Dessverre har også personer med ADHD ofte en tendens til å kaste seg fullt og helt inn i alt som er nytt og spennende. Enten det er et nytt prosjekt, et nytt fag, eller en ny kjæreste. Og de har en like lei tendens til å gå lei av disse tingene når de ikke lenger er nye og spennende. 

Så til deg, TS. 
Se litt på hva det eldste barnet ditt sliter med. (Ut over at det ikke er et barn lenger, men en ungdom.) 
Og tenk litt på hva det er du holder på med selv. 
Er det noen likhetstrekk? 

Vi forstår at du er kjempeforelsket. At din nye kjæreste er fantastisk, og at du ønsker å tilbringe all din tid med han.
At prosjekt "flytte til nytt sted" fremstår som nytt, spennende og rosenrødt. Et sted som er sånn "du alltid har ønsket for barna". Og at du gleder deg til din nye tilværelse med ny baby sammen med din fantastiske kjæreste.

Du er skikkelig høy på dopamin nå. Det er en skikkelig lykkerus. 

Men hva skjer om du følger følelsene dine nå? 
Du flytter barnet og tenåringen din. Vekk fra alle venner og alt som er kjent.
Du får ny baby med ny mann. 

Og så kommer hverdagen. Og ny baby blir mer slitsomt og frustrerende enn du hadde tenkt. 
Den nye kjæresten er ikke lenger en "ny og spennende kjæreste", men en samboer som gjør ting som frustrerer deg. Som krangler med både deg og barna dine, om hverdagslige ting. 
Tenåringen blir frustrert over manglende rutiner, venner, oppmerksomhet og masse mer. 
Og til slutt så blir verden bare "dritt" og du og kjæresten flytter fra hverandre. 

Hva da? 

Er det mulig å "gå tilbake"?  Antagelig ikke. 

Om du og barna flytter tilbake til der dere bor nå, så vil jo ting der være annerledes. Forholdet dere imellom vil også være annerledes. Og det vil være med en baby på lasset. 
En baby som har pappaen sin et annet sted. 
Og barnas venner har jo funnet seg andre venner. De kommer ikke nødvendigvis tilbake i samme klasser eller inn i samme miljøer. 

Det du bør gjøre nå, er å innse at du nok har et problem selv, der du kun ser det du ønsker. Og der du nok "rosemaler" verden litt.
Du bør heller lete etter hva som kan bli utfordringer, for å se etter alternative løsninger. 
Forsøk å sette deg inn i dine barns sted. Kjenne på litt empati. Kjenne litt på "hvordan ville jeg følt hvis noen gjorde noe tilsvarende mot meg?"

Hvordan ville du hatt det nå, om ditt eldste barn plutselig hadde en kjæreste, som du aldri hadde møtt, men som denne planla at skulle bo med dere? Dvs. du fikk møte denne en gang eller to før denne skulle flytte inn, men de planla dette uten å involvere deg.
De hadde da også bestemt en endring i romfordelingen hjemme hos dere, slik at de selv fikk det best mulig, mens du fikk det dårligere. 
De så altså bare hvordan denne løsningen ville blitt best mulig for dem, men ikke hvordan den ville gjøre ting dårligere for dere andre.
Og hver gang du sa at det ikke gikk, og at de ikke kunne bestemme, så bare overså de deg, og fortsatte med sine planer.

Eller om det i morgen tidlig kom noen på døra, og sa at beklager å si det, men leiligheten deres må fraflyttes. Vi flytter alle møblene deres og alt annet i leiligheten til en annen leilighet et annet sted mens dere er på skole/jobb i dag. Her er adressen. Og "By the way" det er en større leilighet enn dere bor i, så dere kommer til å dele bad, kjøkken og en del andre fellesområder med en annen familie. Men dere får like mange soverom som i dag. 

Ikke at dette er et veldig realistiske scenarier. Men dette handler om å forsøke å forstå hvordan dette føles. 
Det å bli revet opp og sendt inn i en situasjon du ikke ønsker, uten at du har noen særlig mulighet til å bli hørt eller å få påvirke situasjonen. 
Det å settes i en situasjon der du ikke lengre har hjemme som et fristed der du kan være deg selv, men at du alltid vil bo sammen med noen du ikke kjenner, og ikke vet helt om du liker. 

Og TS, ADHD og hormonendringer (Som graviditet, PMS, tenårene eller overgangsalder) det er ingen god kombo. 
Det er mulig du bør vurdere om du ikke skal få deg selv utredet også, så du får hjelp til å unngå å rote til ditt eget og barnas liv noe særlig mer enn det du allerede holder på med. 






 

Anonymkode: 1c022...efc

Dette. Jeg har en mor med sterk adhd, hun er verdens snilleste, men veldig impulsiv og dårlig på å tenke konsekvenser og dette er dessverre noe hun kunne fint ha funnet på. Og ja, adhd er veldig arvelig, jeg har det og så, men i mye mildere grad. 

Anonymkode: 59655...3fd

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Her kan jeg svare med egne erfaringer. Jeg flyttet inn hos min eks og mitt eldste barn som da var 12 år synes det var ok og gledet seg, men min yngste nektet og ble boende hos sin pappa da hun ikke ønsket å bytte skole eller likte min eks. 

Jeg ble manipulert så til de grader, han nektet meg så og si alt på slutten, alt ved meg var det feil. Jeg mistet også alle mine nære venner.

Jeg hadde aldri gjort det igjen, aldri aldri.

Jeg har så dårlig samvittighet ennå og det er 10 år siden dette hendte. Kan jeg legge til at jeg ble utsatt for grov familievold som endte i 2 rettsaker.

For all del, la barna komme først. Lytt til dem. Ikke flytt og ikke la dem bytte skole og miljø.

Familie kommer alltid først!

 

Anonymkode: 8bc8b...169

Dette er et viktig poeng. Mange normale greie menn ville nok vegret seg for å bli med på opplegget TS beskriver, så det lover ikke så godt for dømmekraften til TS sin  nye flamme.

Anonymkode: c2107...252

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.9.2023 den 12.56):

Jeg har to barn og vært enslig lenge, for ca et halvt år siden møtte jeg en og vi begynte og date, ting gikk bra og sakte men sikkert introduserte jeg barna og det gikk veldig bra. Vi har litt avstandsforhold pga reisevei men sees så ofte det lar seg gjøre. Har blitt godt kjent med familien hans og barna trives også der. Han har ikk barn fra før og ønsket seg et eget, jeg hadde samme ønske og begynner og bli eldre så har ikke så god tid, ene førte til det andre og ja nå er jeg gravid, var en nyhet vi begge ble glad for, men vi har holdt dette hemmelig og ikke sagt noe til barna osv fordi jeg syns det er litt tidelig og må være rett timing men han klarte og forsnakke seg til sin familie, de mente at siden vi ikke bor sammen og jeg har to barn fra før (en med utforinger som adhd osv) så mente de at det blir for mye for meg med et barn til siden jeg ikke har kontakt med min familie som kan bidra, vi havnet i en konflikt pga dette så nå er jeg litt usikker hva jeg skal gjøre... Vi har lenge diskutert og flytte sammen men mine barn ønsker ikke og forflytte seg med han, jeg er red det vil bli mye konflikter. Hvordan få barna til og varme seg opp til og flytte inn hos han på en fin måte? Det innebærer også skole bytting osv for barna så er mye forandringer... De er eldre mellom (9-15 år) Vi har prøvd og finne på mye gøy sammen og styrke forholdet men nå har det blitt helt stopp og blitt til at eldste er på avlastning når jeg er der da han er så sint og vil ikke være med, men det påvirker også yngste så vanskelig. Tar gjerne imot tips da jeg gjerne ønsker at dette skal bli bedre 

Anonymkode: 3515e...ee4

Jeg ville på ingen måte tenkt på å flytte på barna i en slik setting. Her må du tenke barnas beste. De kan ikke tvinges til å like han. Hvorfor må du og dine barn flytte på dere? Hvorfor kan ikke han flytte på seg? 

Du har 2 barn fra før, du kan ikke kaste de under bussen for å tilfredsstille ny mann som du har blitt gravid med. 

Dette har gått super raskt. Jeg forstår veldig godtatt barna reagerer da jeg ble "tvangsflyttet" når jeg var 10 år fordi mamma var blitt gravid med en ny fyr.. Ny skole, nytt hus, nytt sted, nye rutiner, nye mennesker.. Jeg regelrett mislikte fyren mer pga dette. 

Gjennomfører du dette sånn uten videre vil det bare gjøre situasjonen verre tror jeg..  Barn trenger tid. Ikke få noe tredd over hodet fordi du er smelt på tjukken.

Anonymkode: 98cb2...6cb

[AnonymBruker]

En ting ang denne evt flyttingen, om mannen virkelig var investert og ønsker å bo sammen og bli en familie, så burde han ha tenkt helt selv at det er han som bør flytte. Om han er oppegående, vil han jo skjønne at det blir en dårlig start om han evt skal tvinge gjennom at ts og barna skal flytte fra alt kjente.

Når jeg traff mannen min, var hans største "mål" å bli kjent med, og godtatt av datteren min, som den gangen var 8 år. Han sa selv at om det ikke gikk, at datter ikke godkjente han, så kom ikke vi til å ha et seriøst forhold der vi etterhvert flyttet sammen og den slags. Han engasjerte seg mye i henne, og lot henne bestemme tempo ol. I begynnelsen var han bare en "venn" av mamma. Etterhvert sa vi at vi var kjærester, og det tok hun helt fint, og det var hun som sa at hun ville at han skulle komme og bo med oss. Vi brukte ca 1,5 år på å komme dit. For datter var den som var viktigst. Og jeg er så glad for at han så på det på den måten. I dag er hun snart 18 år, og de har et nært og godt forhold, han er en trygghet og en hun kan gå til om det er noe. Han ser på henne som sitt eget barn og bidrar med alt som har med henne å gjøre. 

Poenget mitt er at mannen der bør også tenke på de barna som allerede finnes, ellers er han ikke en ekte mann. Når man velger noen med barn, så velger man hele pakken.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

At jeg ikke vil sette meg til doms over andre.

Anonymkode: 0a8fe...e41

Nå var det vel ts selv som "åpnet ballet", og folk svarer utifra det som blir skrevet, og hva de tenker om det.

Anonymkode: fa84d...650

[AnonymBruker]

On 9/5/2023 at 4:23 PM, AnonymBruker said:

Av og til må man ta valg som foreldre som ikke gir mening for barna men vil være til barnas beste i fremtiden 

Anonymkode: 3515e...ee4

Men det valget du tenker å gjøre er ikke det

Anonymkode: 23f7e...c23

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Dummeste  svaret jeg har sett på lenge. Jeg tenker på meg selv fordi jeg vil at barna skal vokse opp et bedre sted, fordi jeg vil at barna skal ha større plass og boltre seg på, lettere og ha besøk av venner ect. Vi har ikke familie rundt oss, familien vi har er hans familie så for barna er jo dette et vinn. Ikke sikkert jeg har råd til og kjøpe vet du 

Anonymkode: 3515e...ee4

Men han kan vel kjøpe der du bor? 

Hvorfor i all verden skaffer du deg så mange barn uten å eie bolig?

Anonymkode: 705c8...696

[AnonymBruker]

Siden samtlige hadde vondt for og forstå forje posten min får jeg utdype litt mere så kanskje dere kan la dette ligge nå. Mine barn har en far i bildet, den faren bor nærmere der vi vurderer og flytte til, han bor ikke her vi bor nå så det betyr at de hadde hatt OFTERE mulighet til og se han viss vi flyttet. Og jeg har allerede undersøkt at eldste hadde fått beholde avlastning tilbudet sitt viss vi flytter, det ligger faktisk mellom her vi bor nå og der vi vurderer og flytte så det vil ikke påvirke det og i tillegg har det seg slik at jeg har kontakt med barnevernet og bup, og det er allerede diskutert at flytting er et tema og de stiller seg veldig positive til at det kunne vært bra for barna, spesielt eldste. Kanskje man skal være litt mere forsiktig med og dra konklusjoner på alt fra A til Å når man ikke vet hele situasjonen. Nå kommer ikke jeg til og poste her hva min avgjørelse ble, men uansett hva enn jeg har bestemt meg for er det på grunnlag av hele familien og spesielt barna. Og jo jeg tar til meg konstruktive kommentarer her, men nei tar ikke til meg vås og drittslenging, det hadde vært patetisk av meg og gjøre. Ingen her som har tenkt at kanskje barna/barnet ikke trives, kanskje det beste for ungene er og starte på nytt? Mange her er opptatt av at jeg ikke burde flytte et barn med adhd, men hva viss dette barnet mistrives så mye? Viss barnet ønsker skole bytte? Nei sånne ting tenker ikke dere på, mere opptatt av og anklage og prøve og bryte noen ned. Jeg stoler såpass mye på meg selv som omsorgspersonen til mine barn og ikke minst barnevernet til at jeg tror at den avgjørelsen vi tar er til det beste, og nei skal ikke være så dum at jeg skal lufte tanker her igjen

Anonymkode: 3515e...ee4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Siden samtlige hadde vondt for og forstå forje posten min får jeg utdype litt mere så kanskje dere kan la dette ligge nå. Mine barn har en far i bildet, den faren bor nærmere der vi vurderer og flytte til, han bor ikke her vi bor nå så det betyr at de hadde hatt OFTERE mulighet til og se han viss vi flyttet. Og jeg har allerede undersøkt at eldste hadde fått beholde avlastning tilbudet sitt viss vi flytter, det ligger faktisk mellom her vi bor nå og der vi vurderer og flytte så det vil ikke påvirke det og i tillegg har det seg slik at jeg har kontakt med barnevernet og bup, og det er allerede diskutert at flytting er et tema og de stiller seg veldig positive til at det kunne vært bra for barna, spesielt eldste. Kanskje man skal være litt mere forsiktig med og dra konklusjoner på alt fra A til Å når man ikke vet hele situasjonen. Nå kommer ikke jeg til og poste her hva min avgjørelse ble, men uansett hva enn jeg har bestemt meg for er det på grunnlag av hele familien og spesielt barna. Og jo jeg tar til meg konstruktive kommentarer her, men nei tar ikke til meg vås og drittslenging, det hadde vært patetisk av meg og gjøre. Ingen her som har tenkt at kanskje barna/barnet ikke trives, kanskje det beste for ungene er og starte på nytt? Mange her er opptatt av at jeg ikke burde flytte et barn med adhd, men hva viss dette barnet mistrives så mye? Viss barnet ønsker skole bytte? Nei sånne ting tenker ikke dere på, mere opptatt av og anklage og prøve og bryte noen ned. Jeg stoler såpass mye på meg selv som omsorgspersonen til mine barn og ikke minst barnevernet til at jeg tror at den avgjørelsen vi tar er til det beste, og nei skal ikke være så dum at jeg skal lufte tanker her igjen

Anonymkode: 3515e...ee4

Jeg er veldig glad for at barnevernet er inne i bilde å følger med allerede. Det virker ikke helt som at du skjønner kritikken og reaksjonene til folk her inne. Det du har forklart (som sikkert bare er en brøkdel) og sånn du tenker og formulerer viser så tydelig mangel på at du er en oppegående mor som setter barna først. For ikke å snakke om svært dårlig dømmekraft. 

At så mange prøver å fortelle deg hvor kaotisk og bekymringsverdig det her er burde jo gå inn på deg. Du må nesten reflektere litt over deg selv. Mangel på selvinnsikt er hvertfall en av mange ting som lyser opp. 

Anonymkode: c0525...bf7

[AnonymBruker]

Barna har et hjem, dytte in  noen de ikkenliker skaper ikke et trygt hjem. Man gjør det bare ikke. 

Anonymkode: 618a6...48c

[AnonymBruker]

Så nå er plutselig barnevernet positive til å flytte etter en mann du har kjent i 6 måneder, som barna ikke liker eller vil flytte til? Og barna er plutselig også positive til flytting?

Det er ikke for å være slem at jeg sier at du som alenemor til 2(3) barn med 2(3) fedre, uten jobb, uten egen bolig, der barnevernet allerede er involvert i familien, trenger en realitetsorientering før du ødelegger mer for barna dine. 
 

Du må ta ansvar. 

Anonymkode: a96b3...f6f

[Eva-Lena]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Det er ts som ikke vil at han skal flytte til henne for hun har ikke plass til han. Gud vet hvordan hun har plass til barn nr 3 da siden det skal gå såå fint om de går fra hverandre. 

Anonymkode: 1dd9a...46d

Det skinner vel svært klart igjennom her at hun har bestemt seg og det blir som hun selv ønsker. Spørsmålet er hvorfor hun i det hele tatt spurte om dette her inne.

Hun kan jo tilby far å få ha barna, så kan de heller komme til henne annenhver helg hvis de selv vil.

[Baktus2024]

AnonymBruker skrev (På 5.9.2023 den 12.56):

Jeg har to barn og vært enslig lenge, for ca et halvt år siden møtte jeg en og vi begynte og date, ting gikk bra og sakte men sikkert introduserte jeg barna og det gikk veldig bra. Vi har litt avstandsforhold pga reisevei men sees så ofte det lar seg gjøre. Har blitt godt kjent med familien hans og barna trives også der. Han har ikk barn fra før og ønsket seg et eget, jeg hadde samme ønske og begynner og bli eldre så har ikke så god tid, ene førte til det andre og ja nå er jeg gravid, var en nyhet vi begge ble glad for, men vi har holdt dette hemmelig og ikke sagt noe til barna osv fordi jeg syns det er litt tidelig og må være rett timing men han klarte og forsnakke seg til sin familie, de mente at siden vi ikke bor sammen og jeg har to barn fra før (en med utforinger som adhd osv) så mente de at det blir for mye for meg med et barn til siden jeg ikke har kontakt med min familie som kan bidra, vi havnet i en konflikt pga dette så nå er jeg litt usikker hva jeg skal gjøre... Vi har lenge diskutert og flytte sammen men mine barn ønsker ikke og forflytte seg med han, jeg er red det vil bli mye konflikter. Hvordan få barna til og varme seg opp til og flytte inn hos han på en fin måte? Det innebærer også skole bytting osv for barna så er mye forandringer... De er eldre mellom (9-15 år) Vi har prøvd og finne på mye gøy sammen og styrke forholdet men nå har det blitt helt stopp og blitt til at eldste er på avlastning når jeg er der da han er så sint og vil ikke være med, men det påvirker også yngste så vanskelig. Tar gjerne imot tips da jeg gjerne ønsker at dette skal bli bedre 

Anonymkode: 3515e...ee4

ingen liker stefedre...det er som med en hund..du liker din egen ikke andres..og slik er det med barn også...du liker ikke de menna eller kvinnene som kommer inn i huset...plenty artikler om de onde stemoren ..og den slemme overgriperen av en stefar... for meg så virker det ganske naturlig...barn er født under det de forestiller seg som trygge rammer...og de har ingen valg..de må ta med på veien det de får..så det å skifte personer inn i tilværelsen deres er å gjøre dem utrygg...derfor har de også satt sin lit til de venneboblene de lever i ..da har de noe fast å forholde seg til og oppdragende... min tanke rundt det..

[Chantielle]

Tråden er ryddet for hatefullt og krenkende innhold,brukerangrep,brukerdebatt,samt svar til dette.

Chantielle mod.