Den kompliserte hundetreningen

[Gjest Gliffy]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Selvfølgelig kan du skryte når den gjør noe du ønsker. Men du kan ikke gjøre hundene avhengig av skryt og ha det som din eneste plan. Du øver inn kommandoordet til det sitter. Så kan du selvsagt legge ros oppå det om du vil.

Eks: Et hundespann møter annet hundespann i sporet. Hundekjører roper kommandoen «forbi!» og hundene passerer. I det de passerer kan hundekjøreren velge å «forsterke» med å rope «flinke!» til hundene. Men hundene skal være i stand til å passere det andre spannet også uten denne forsterkeren.

Så vet jeg ikke helt om jeg forstår det siste spørsmålet ditt. For å trene inn en automatisert «sitt» kan man si «sitt» til hunden hver gang den (helst fra den er valp) setter seg av seg selv. Det sies i det øyeblikket rumpa treffer gulvet/bakken. Etter hvert forbinder valpen ordet «sitt» med å sitte/sette seg. Det er ikke vanskelig. Jeg trente inn «høyre» og «venstre» fra hunden min var valp. Vi gikk turer med langt, løst bånd der jeg ikke på noen måte forsøkte å lede hunden i en spesiell retning. I det hunden valgte å gå til venstre sa jeg «venstre» - i det hunden valgte å gå til høyre sa jeg «høyre». Det krever en del trening, altså, ikke bare 10 min pr dag, liksom. Man må sette av mye tid den første tiden, men plutselig sitter det. Og så vedlikeholder vi det på alle turer.

Kjenner faktisk noen som trente inn hunden sin til å tisse på kommando med denne metoden. Etter hvert sa de bare «tiss» og så tisset hunden. De hadde trent inn dette ved å si ordet «tiss» hver gang valpen tisset helt av seg selv. Nå synes jeg at å skulle styre når hunden får tisse er horribelt jeg da, men dem om det.

Anonymkode: 04d04...bb8

Dette er ikke en alternativ metode. Dette er nøyaktig samme metode som brukes i hundetrening med godbit, bare at man legger til godbiten som forsterker i stedet for eller i tillegg til skryt. Og det er ikke sånn at man gjør hunden avhengig av godbit. Godbiten fases ut etterhvert som hunden kan det bedre og bedre. Jeg trente inn "sitt" med godbit på min hund, men han får set selvsagt ikke hver gang han sitter resten av sitt liv. Godbiten var et verktøy i innlæringen. 

Forskjellen på å gjøre dette uten forsterker ("automatiseringsmetoden" som du kaller det) og med, er at det tar lengre tid å lære inn uten forsterker, og man kan kun bruke det på adferd som hunden tilbyr selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Våre hunder kan høyre, venstre, og både "tisse" og "bæsje", "rist" for å riste seg samt "bak" for å gå bak oss på stier eller hvis det er trangt - trent inn på denne måten over tid.. 

Anonymkode: 09caa...63b

Godt å se at det er flere enn oss som lykkes med denne metoden. Begynte å føle meg litt vel «spesiell» her nå 😅

Anonymkode: 04d04...bb8

[Tabris]

13 minutter siden, Gliffy said:

Forskjellen på å gjøre dette uten forsterker ("automatiseringsmetoden" som du kaller det) og med, er at det tar lengre tid å lære inn uten forsterker, og man kan kun bruke det på adferd som hunden tilbyr selv. 

I tillegg kan det å bruke godbit (eller leke) være en så sterk forsterker at man da kan overstyre sterke forstyrrelser i miljøet.

En annen variant av "automatisering" er å belønne særdeles bra hver gang man kaller inn, f.eks med fløyte. Med min hund får han en porsjonspakke leverpostei hver gang jeg blåser i fløyta. Han får aldri leverpostei utenom og han får det hver gang.

Det gjør at fløyta blir "automatisert" og han snur uten å tenke seg om nærmest uavhengig av type forstyrrelse. (For hunder som er mer lekeglade så kan en kul leke erstatte leverpostei).

Jeg har også ting jeg har trent inn uten godbit. Hvis jeg plutselig svinger av på tur og min hund går en annen retning så sier jeg "Vi går denne vei". Da snur han og kommer etter. Det har jeg ikke trent inn med godbit, det er mer informasjon til ham om at "Nå går vi denne retningen" når han ikke får det med seg.

Men hvis det plutselig da løp en katt over veien foran ham så hadde ikke "Vi går denne vei" vært sterkt nok til at det hadde fått ham til å snu og komme. Da hadde jeg brukt fløyta, som er "automatisert" med superbelønning hver gang. Det funker.

Så alt til sin tid og sin funksjon.

Endret 21. august 2023 av Tabris

[AnonymBruker]

Tabris skrev (1 minutt siden):

I tillegg kan det å bruke godbit (eller leke) være en så sterk forsterker at man da kan overstyre sterke forstyrrelser i miljøet.

En annen variant av "automatisering" er å belønne særdeles bra hver gang man kaller inn, f.eks med fløyte. Med min hund får han en porsjonspakke leverpostei hver gang jeg blåser i fløyta. Han får aldri leverpostei utenom og han får det hver gang.

Det gjør at fløyta blir "automatisert" og han snur uten å tenke seg om nærmest uavhengig av type forstyrrelse. (For hunder som er mer lekeglade så kan en kul leke erstatte leverpostei).

Jeg har også ting jeg har trent inn uten godbit. Hvis jeg plutselig svinger av på tur og min hund går en annen retning så sier jeg "Vi går denne vei". Da snur han og kommer etter. Det har jeg ikke trent inn med godbit, det er mer informasjon til ham om at "Nå går vi denne retningen" når han ikke får det med seg.

Men hvis det plutselig da løp en katt over veien foran ham så hadde ikke "Vi går denne vei" vært sterkt nok til at det hadde fått ham til å snu og komme. Da hadde jeg brukt fløyta, som er "automatisert" med superbelønning hver gang. Det funker.

Ja, det er nok flere veier til Rom, og jeg har absolutt tro på at det du beskriver her vil fungere. Jeg for min del ønsker ikke å være avhengig av å ha med godbiter, leker eller fløyter ut i skisporet eller på fjellet, så har derfor valgt å fokusere på å automatisere atferden jeg vil ha ved hjelp av noen få kommandoer. Disse må sitte. Så er det andre ting jeg kan ønske at hunden skal jeg gjøre, men som ikke er så viktig egentlig, da kan jeg fokusere på ros og skryt om han får det til. Fløyte er sikkert et supert verktøy, men kan jo også erstattes av et helt spesielt kommando-ord som du bare bruker i disse situasjonene. Du kan f eks trene inn ordet «Kake!» 😅

Anonymkode: 04d04...bb8

[Tabris]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det er nok flere veier til Rom, og jeg har absolutt tro på at det du beskriver her vil fungere. Jeg for min del ønsker ikke å være avhengig av å ha med godbiter, leker eller fløyter ut i skisporet eller på fjellet, så har derfor valgt å fokusere på å automatisere atferden jeg vil ha ved hjelp av noen få kommandoer. Disse må sitte. Så er det andre ting jeg kan ønske at hunden skal jeg gjøre, men som ikke er så viktig egentlig, da kan jeg fokusere på ros og skryt om han får det til. Fløyte er sikkert et supert verktøy, men kan jo også erstattes av et helt spesielt kommando-ord som du bare bruker i disse situasjonene. Du kan f eks trene inn ordet «Kake!» 😅

Anonymkode: 04d04...bb8

Ja, du kan bruke hva som helst av kommando/signal. Fordelen med fløyte for nødinnkalling er at lyden er høy, kraftig og bærer ofte lenger enn vår stemme.  Det kan dermed være lettere for en hund å oppfatte når den er god vei bort fra eier og gjerne litt oppkavet (hvis den løper etter noe). 

Jeg hadde tidligere plystring som nødinnkalling, men er ikke alltid jeg klarer å få ut en god lyd så fant ut det var sikrere med fløyte.

Men jeg er enig med deg i at ingenting er bedre enn når noe er enkelt. Inntrening av fløyta tror jeg er det enkleste jeg har gjort i hundetrening noen gang:

1. Blås i fløyta
2. Vipp frem en leverposteiboks og ros masse.
3. Gjenta 1-2 ganger om dagen i 7-10 dager

Der satt den og den trenger heller ikke vedlikehold. 

Endret 21. august 2023 av Tabris

[AnonymBruker]

Tabris skrev (4 minutter siden):

Ja, du kan bruke hva som helst av kommando/signal. Fordelen med fløyte for nødinnkalling er at lyden er høy, kraftig og bærer ofte lenger enn vår stemme.  Det kan dermed være lettere for en hund å oppfatte når den er god vei bort fra eier og gjerne litt oppkavet (hvis den løper etter noe). 

Jeg hadde tidligere plystring som nødinnkalling, men er ikke alltid jeg klarer å få ut en god lyd så fant ut det var sikrere med fløyte.

Men jeg er enig med deg i at ingenting er bedre enn når noe er enkelt. Inntrening av fløyta tror jeg er det enkleste jeg har gjort i hundetrening noen gang:

1. Blås i fløyta
2. Vipp frem en leverposteiboks og ros masse.
3. Gjenta 1-2 ganger om dagen i 7-10 dager

Der satt den og den trenger heller ikke vedlikehold. 

Verdt å prøve! Om jeg bare husker å få med meg både fløyte og leverposteibokser, da 😅

Anonymkode: 04d04...bb8

[Tabris]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Verdt å prøve! Om jeg bare husker å få med meg både fløyte og leverposteibokser, da 😅

Anonymkode: 04d04...bb8

Bare husk å lære det inn ordentlig før du begynner å bruke det (en feil mange gjør).

 

Ang huske å ta det med så blir det en vane når det bare er innarbeidet. Jeg har en godbitveske som inneholder godbiter, bæsjepose, fløyte og leverpostei. Det er like naturlig for meg å feste godbitvesken rundt livet når jeg skal ut som å ta på skoene.

[AnonymBruker]

Det er jo ikke sånn at "automatisering" og godbiter er motsetninger. Jeg bruker da like mye "automatisering" som godbiter, bare at førstnevnte bruker lengre tid og begrenser seg jo. Det er ikke gitt at bikkja knytter handlingene sine til eiers kommandoer når man trener inn f.eks. høyre og venstre bare når hunden går til høyre eller venstre.. 

Og angående hundekjørere, det er vel enkelt å trene inn kommandoene når de kjører et spann med blanding av erfarne og uerfarne hunder. De erfarne hundene vil jo følge kommandoene og dra de andre hundene med seg i riktig retning og sånn lærer de nye hundene kommandoene. Ellers er jo ikke trekkhunder som brukes av hundekjørere  akkurat de hundene med best hverdagslydighet... 

Anonymkode: 3736f...2a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo ikke sånn at "automatisering" og godbiter er motsetninger. Jeg bruker da like mye "automatisering" som godbiter, bare at førstnevnte bruker lengre tid og begrenser seg jo. Det er ikke gitt at bikkja knytter handlingene sine til eiers kommandoer når man trener inn f.eks. høyre og venstre bare når hunden går til høyre eller venstre.. 

Og angående hundekjørere, det er vel enkelt å trene inn kommandoene når de kjører et spann med blanding av erfarne og uerfarne hunder. De erfarne hundene vil jo følge kommandoene og dra de andre hundene med seg i riktig retning og sånn lærer de nye hundene kommandoene. Ellers er jo ikke trekkhunder som brukes av hundekjørere  akkurat de hundene med best hverdagslydighet... 

Anonymkode: 3736f...2a7

Ja, det er viktig med en stødig lederhund som kan være et godt forbilde og en god læremester. Hundekjørere finplukker ut lederemner allerede fra valpekassa. Men i mange spann er det noen potensielle tøysekopper lenger bak, så det holder ikke å bare trene inn kommandoer på lederhunden. Ofte har man flere stabile hunder i spannet som veksler på å få gå i led eller prøve seg i led. Så det er et generelt fokus på å øve inn gode kommandoer. 

Nei, hverdagslydighet er ikke alltid disse hundenes sterkeste kort. Det øves ikke så mye på det, rett og slett fordi det er mindre viktig ift hva hundene skal brukes til. Jeg er heller ikke veldig opptatt av hverdagslydighet.

Anonymkode: 04d04...bb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvfølgelig kan du skryte når den gjør noe du ønsker. Men du kan ikke gjøre hundene avhengig av skryt og ha det som din eneste plan. Du øver inn kommandoordet til det sitter. Så kan du selvsagt legge ros oppå det om du vil.

Eks: Et hundespann møter annet hundespann i sporet. Hundekjører roper kommandoen «forbi!» og hundene passerer. I det de passerer kan hundekjøreren velge å «forsterke» med å rope «flinke!» til hundene. Men hundene skal være i stand til å passere det andre spannet også uten denne forsterkeren.

Så vet jeg ikke helt om jeg forstår det siste spørsmålet ditt. For å trene inn en automatisert «sitt» kan man si «sitt» til hunden hver gang den (helst fra den er valp) setter seg av seg selv. Det sies i det øyeblikket rumpa treffer gulvet/bakken. Etter hvert forbinder valpen ordet «sitt» med å sitte/sette seg. Det er ikke vanskelig. Jeg trente inn «høyre» og «venstre» fra hunden min var valp. Vi gikk turer med langt, løst bånd der jeg ikke på noen måte forsøkte å lede hunden i en spesiell retning. I det hunden valgte å gå til venstre sa jeg «venstre» - i det hunden valgte å gå til høyre sa jeg «høyre». Det krever en del trening, altså, ikke bare 10 min pr dag, liksom. Man må sette av mye tid den første tiden, men plutselig sitter det. Og så vedlikeholder vi det på alle turer.

Kjenner faktisk noen som trente inn hunden sin til å tisse på kommando med denne metoden. Etter hvert sa de bare «tiss» og så tisset hunden. De hadde trent inn dette ved å si ordet «tiss» hver gang valpen tisset helt av seg selv. Nå synes jeg at å skulle styre når hunden får tisse er horribelt jeg da, men dem om det.

Anonymkode: 04d04...bb8

Det du beskriver heter capturing. Man fanger opp en handling idet det skjer. Man kan deretter gi belønning (ros eller godbit) for å forsterke handlingen om man ønsker. 

I hundetrening kan man bruke capturing, shaping og luring. De fleste bruker en kombinasjon av disse.

Belønning/positiv forsterker kommer utenom dette. Altså, man kan følge opp både capturing, shaping og luring med den belønningen man ønsker/trenger.

Et hundespann er svært motivert til å fortsette å bevege seg fremover. Det spiller liten rolle for dem om de løper til venstre, eller høyre, så lenge de får fortsette å løpe. De trenger derfor ikke ekstra motivasjon til å følge disse kommandoene, fordi løpingen i seg selv er belønning nok.

Jeg har en rase som er svært miljøfokuserte og ikke i det hele tatt førerfokuserte. De har et veldig sterkt jaktinstinkt (og de bruker både øyne og nese i jakt), og de jobber alene. I Norge kan de ikke brukes i jakt fordi de er alt for selvstendige. Plukker de opp et rådyrspor i skogen (og de er selvfølgelig alltid i bånd), trenger jeg ikke å belønne de når jeg ber de gå til venstre/høyre/tilbake rundt treet. "Jakten" i seg selv er belønning nok. 

Går vi i nabolaget, trenger jeg noen ganger forsterkning gjennom godbiter om det er mye spennende distraksjoner rundt, katter, spor av en løpsk tispe etc. Er vi hjemme eller i rolige miljø, er skryt mer enn en nok. Det kommer helt an på situasjonen.

Belønning/positiv forsterkning er noe som kommer utenfor treningsmetodene (luring, shaping, capturing). Hvilken og hvor mye belønning man trenger, avhenger av rase, gemytt, miljø og situasjon. 

 

Anonymkode: e6380...2f7

[PITTY]

Jeg har bitt meg merke i at kursing også går ut på å ha så lite med de andre hundene å gjøre. Det er for så vidt forståelig. Men dette synes jeg å se videreføres konsekvent av eiere ved egentrening, og så langt som totalt i hverdagen også hos mange. Dette føler jeg er mer greia i dag enn før.

Hilse på andre hunder er NEI, fy.. Det er liksom deg og hunden, ikke noe annet. 

Da er det et paradoks at mange av de som ender opp med utagerende adferd ofte er usosialiserte hunder, hunder som alltid blir holdt i et stramt bånd i retning av en annen hund. Denne hunden ender ofte opp med å bli ubehagelig utagerende. Hunder som dette har større potensiale for å bli mentalt forstyrret mener jeg. Ikke minst hvis den er bosatt i et miljø hvor det er mange hunder rundt på alle kanter. Noen må jo trene 110% passeringstrening for å unngå slik utagering, må være forferdelig slitsomt.

Sosialisering med andre hunder er undervurdert som et enkelt verktøy for en hund i balanse. Der får den også benyttet sitt hundespråk til full avbenyttelse.

Under lek med en annen hund kan man f.eks trene på av/på knapp, styre intensitet i lek som eier, innkalling og fokus mot eier for avbrytelse. Og ikke minst utløp for energi.

Jeg har nemlig en hund med høyt energibehov så jeg får mye gratis ved dette. Og jeg er ikke så rå på 100 meter hekk selv.

Mye utløp for energi, konsekvent kommunikasjon/beskjed og masse ros/kjærlighet. Jeg har da en Happy Dog.

 

(Apropos ros. Jeg ser at hunden min har like mye utbytte av ros på riktig tid som en godbit. Så jeg har ikke buksa full.)

 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det du beskriver heter capturing. Man fanger opp en handling idet det skjer. Man kan deretter gi belønning (ros eller godbit) for å forsterke handlingen om man ønsker. 

I hundetrening kan man bruke capturing, shaping og luring. De fleste bruker en kombinasjon av disse.

Belønning/positiv forsterker kommer utenom dette. Altså, man kan følge opp både capturing, shaping og luring med den belønningen man ønsker/trenger.

Et hundespann er svært motivert til å fortsette å bevege seg fremover. Det spiller liten rolle for dem om de løper til venstre, eller høyre, så lenge de får fortsette å løpe. De trenger derfor ikke ekstra motivasjon til å følge disse kommandoene, fordi løpingen i seg selv er belønning nok.

Jeg har en rase som er svært miljøfokuserte og ikke i det hele tatt førerfokuserte. De har et veldig sterkt jaktinstinkt (og de bruker både øyne og nese i jakt), og de jobber alene. I Norge kan de ikke brukes i jakt fordi de er alt for selvstendige. Plukker de opp et rådyrspor i skogen (og de er selvfølgelig alltid i bånd), trenger jeg ikke å belønne de når jeg ber de gå til venstre/høyre/tilbake rundt treet. "Jakten" i seg selv er belønning nok. 

Går vi i nabolaget, trenger jeg noen ganger forsterkning gjennom godbiter om det er mye spennende distraksjoner rundt, katter, spor av en løpsk tispe etc. Er vi hjemme eller i rolige miljø, er skryt mer enn en nok. Det kommer helt an på situasjonen.

Belønning/positiv forsterkning er noe som kommer utenfor treningsmetodene (luring, shaping, capturing). Hvilken og hvor mye belønning man trenger, avhenger av rase, gemytt, miljø og situasjon. 

 

Anonymkode: e6380...2f7

Da fikk vi oppklart hva metoden heter - takk   Enig i at det for trekkhunder er en belønning i seg selv å få løpe fremover. På vår hund har denne metoden fungert selv om han er alenehund (ikke i spann) og også på vanlige gåturer. «Gå bak» er nok den kommandoen vi har hatt aller mest nytte av å få inn. Vi går mye i fjellet, og på en topptur kan returen ned igjen fort bli krise uten en slik kommando som sitter 😬

Anonymkode: 04d04...bb8

[Tabris]

9 minutter siden, PITTY said:

Jeg har bitt meg merke i at kursing også går ut på å ha så lite med de andre hundene å gjøre. Det er for så vidt forståelig. Men dette synes jeg å se videreføres konsekvent av eiere ved egentrening, og så langt som totalt i hverdagen også hos mange. Dette føler jeg er mer greia i dag enn før.

Hilse på andre hunder er NEI, fy.. Det er liksom deg og hunden, ikke noe annet. 

Da er det et paradoks at mange av de som ender opp med utagerende adferd ofte er usosialiserte hunder, hunder som alltid blir holdt i et stramt bånd i retning av en annen hund. Denne hunden ender ofte opp med å bli ubehagelig utagerende. Hunder som dette har større potensiale for å bli mentalt forstyrret mener jeg. Ikke minst hvis den er bosatt i et miljø hvor det er mange hunder rundt på alle kanter. Noen må jo trene 110% passeringstrening for å unngå slik utagering, må være forferdelig slitsomt.

Sosialisering med andre hunder er undervurdert som et enkelt verktøy for en hund i balanse. Der får den også benyttet sitt hundespråk til full avbenyttelse.

Under lek med en annen hund kan man f.eks trene på av/på knapp, styre intensitet i lek som eier, innkalling og fokus mot eier for avbrytelse. Og ikke minst utløp for energi.

Jeg har nemlig en hund med høyt energibehov så jeg får mye gratis ved dette. Og jeg er ikke så rå på 100 meter hekk selv.

Mye utløp for energi, konsekvent kommunikasjon/beskjed og masse ros/kjærlighet. Jeg har da en Happy Dog.

 

(Apropos ros. Jeg ser at hunden min har like mye utbytte av ros på riktig tid som en godbit. Så jeg har ikke buksa full.)

 

 

 

Sosialisering er svært viktig for valper, nettopp for å gjøre dem så trygge på hunder generelt at man ikke får problemer med passering.

Men korte møter med tilfeldig forbipasserende er ikke sosialisering. For trygge hunder kan det ofte skape høyt stress pga forventning om hils hver gang de ser en hund (noe som ironisk nok kan føre til utagering pga frustrasjon), for utrygge hunder vil slik kort hilsing i bånd ofte være mer anspent enn om de fikk være løse og har dermed større sjanse for å gi dem en negativ erfaring i stedte for en god.

Det er positivt om hunder har faste tur/lekekamerater som de kan få utfolde seg sammen med. Det er mye bedre enn tilfeldig, kort hilsing i bånd.

[PITTY]

Tabris skrev (2 minutter siden):

Sosialisering er svært viktig for valper, nettopp for å gjøre dem så trygge på hunder generelt at man ikke får problemer med passering.

Men korte møter med tilfeldig forbipasserende er ikke sosialisering. For trygge hunder kan det ofte skape høyt stress pga forventning om hils hver gang de ser en hund (noe som ironisk nok kan føre til utagering pga frustrasjon), for utrygge hunder vil slik kort hilsing i bånd ofte være mer anspent enn om de fikk være løse og har dermed større sjanse for å gi dem en negativ erfaring i stedte for en god.

Det er positivt om hunder har faste tur/lekekamerater som de kan få utfolde seg sammen med. Det er mye bedre enn tilfeldig, kort hilsing i bånd.

Skjønner hva du mener. Men kunne ikke det med kort hils være en form for trening da, hvor målet nettopp er å ikke la hunden styres av forventning? Hunden min får være i sofaen noen ganger, noen ganger ikke. Slik gjør jeg det med forbipasserende hunder også. Det gikk veldig dårlig i starten med denne tilnærmingen, men jeg gir meg ikke så lett. Så nå er det i boks.

Og så er det dette med båndet da. Det kan skape trøbbel som du sier, og da blir det lett at man lar være å hilse. For mange år siden spurte noen med sin hund i bånd om å få lov til å hilse på min hund. Ja, bare hyggelig, men la båndet være helt slakt underveis sa jeg. Det klarte ikke vedkommende og ble dermed startknappen til utagering. Slikt har du sikkert hørt om før.

[Tabris]

7 minutter siden, PITTY said:

Skjønner hva du mener. Men kunne ikke det med kort hils være en form for trening da, hvor målet nettopp er å ikke la hunden styres av forventning? Hunden min får være i sofaen noen ganger, noen ganger ikke. Slik gjør jeg det med forbipasserende hunder også. Det gikk veldig dårlig i starten med denne tilnærmingen, men jeg gir meg ikke så lett. Så nå er det i boks.

Og så er det dette med båndet da. Det kan skape trøbbel som du sier, og da blir det lett at man lar være å hilse. For mange år siden spurte noen med sin hund i bånd om å få lov til å hilse på min hund. Ja, bare hyggelig, men la båndet være helt slakt underveis sa jeg. Det klarte ikke vedkommende og ble dermed startknappen til utagering. Slikt har du sikkert hørt om før.

Hunder er forskjellige. Noen kan hilse av og til uten problem og uten å stresse seg opp. Andre kan bli veldig stresset og få masse forventning pga det. (Variabel belønning kan være noe av det sterkeste som finnes - se på folk som blir spilleavhengige på spilleapparater som noen ganger gir belønning og noen ganger ikke). Man må se an sin hund.

Ja, det med bånd er jo en viktig grunn til at slik tilfeldig hilsing ikke er lurt. Det øker sjansen for at det blir et dårlig møte og dermed en dårlig erfaring. Hvis hunden er utrygg fra før så er det det siste den trenger.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Det du beskriver heter capturing. Man fanger opp en handling idet det skjer. Man kan deretter gi belønning (ros eller godbit) for å forsterke handlingen om man ønsker. 

I hundetrening kan man bruke capturing, shaping og luring. De fleste bruker en kombinasjon av disse.

Belønning/positiv forsterker kommer utenom dette. Altså, man kan følge opp både capturing, shaping og luring med den belønningen man ønsker/trenger.

Et hundespann er svært motivert til å fortsette å bevege seg fremover. Det spiller liten rolle for dem om de løper til venstre, eller høyre, så lenge de får fortsette å løpe. De trenger derfor ikke ekstra motivasjon til å følge disse kommandoene, fordi løpingen i seg selv er belønning nok.

Jeg har en rase som er svært miljøfokuserte og ikke i det hele tatt førerfokuserte. De har et veldig sterkt jaktinstinkt (og de bruker både øyne og nese i jakt), og de jobber alene. I Norge kan de ikke brukes i jakt fordi de er alt for selvstendige. Plukker de opp et rådyrspor i skogen (og de er selvfølgelig alltid i bånd), trenger jeg ikke å belønne de når jeg ber de gå til venstre/høyre/tilbake rundt treet. "Jakten" i seg selv er belønning nok. 

Går vi i nabolaget, trenger jeg noen ganger forsterkning gjennom godbiter om det er mye spennende distraksjoner rundt, katter, spor av en løpsk tispe etc. Er vi hjemme eller i rolige miljø, er skryt mer enn en nok. Det kommer helt an på situasjonen.

Belønning/positiv forsterkning er noe som kommer utenfor treningsmetodene (luring, shaping, capturing). Hvilken og hvor mye belønning man trenger, avhenger av rase, gemytt, miljø og situasjon. 

 

Anonymkode: e6380...2f7

Min hund har «automatisert» noe helt av seg selv, uten vår innblanding. Her i huset bytter vi på å gå morgenturen med hunden før jobb. De dagene det ikke er min tur til å ta morgenturen skjer følgende: Hunden går (litt forventningsfullt) etter meg ut i gangen når jeg skal dra til jobb. I det øyeblikk han ser at jeg finner fram jobbveska, piler han fra meg og legger seg på sofaen i stua. Uten at jeg har sagt et ord. Det virker å være helt automatisert og ikke noe han «tenker over» på noen måte. Det virker som han har koplet «jobbveske» og «jeg skal ligge her til hun er tilbake». Har denne atferden et navn? Litt morsomt bare, derfor jeg spør  

Anonymkode: 04d04...bb8

[AnonymBruker]

PITTY skrev (10 minutter siden):

Skjønner hva du mener. Men kunne ikke det med kort hils være en form for trening da, hvor målet nettopp er å ikke la hunden styres av forventning? Hunden min får være i sofaen noen ganger, noen ganger ikke. Slik gjør jeg det med forbipasserende hunder også. Det gikk veldig dårlig i starten med denne tilnærmingen, men jeg gir meg ikke så lett. Så nå er det i boks.

Og så er det dette med båndet da. Det kan skape trøbbel som du sier, og da blir det lett at man lar være å hilse. For mange år siden spurte noen med sin hund i bånd om å få lov til å hilse på min hund. Ja, bare hyggelig, men la båndet være helt slakt underveis sa jeg. Det klarte ikke vedkommende og ble dermed startknappen til utagering. Slikt har du sikkert hørt om før.

Vi hilser aldri på andre, fremmede hunder på tur. Det skaper bare forventning og mas fra hunden i alle framtidige hundemøter. Det finnes bedre måter å sosialisere hunden sin på.

Anonymkode: 04d04...bb8

[AnonymBruker]

6 minutter siden, PITTY said:

Skjønner hva du mener. Men kunne ikke det med kort hils være en form for trening da, hvor målet nettopp er å ikke la hunden styres av forventning? Hunden min får være i sofaen noen ganger, noen ganger ikke. Slik gjør jeg det med forbipasserende hunder også. Det gikk veldig dårlig i starten med denne tilnærmingen, men jeg gir meg ikke så lett. Så nå er det i boks.

Og så er det dette med båndet da. Det kan skape trøbbel som du sier, og da blir det lett at man lar være å hilse. For mange år siden spurte noen med sin hund i bånd om å få lov til å hilse på min hund. Ja, bare hyggelig, men la båndet være helt slakt underveis sa jeg. Det klarte ikke vedkommende og ble dermed startknappen til utagering. Slikt har du sikkert hørt om før.

Jeg gjør som deg, noen ganger hilser vi andre ganger ikke. Her ordet vanlig å la hundene hilse (bor ikke i Norge) og det er sjelden et problem. I begynnelsen fikk min hilse på alt og alle, men etterhvert som den ble eldre (nærmere året) trente vi inn ikke-hilse/gå videre. Var ganske uproblematisk egentlig. Nå kan vi hilse eller ikke, blir ikke stress og tar sjelden mer enn 10 sekunder siden de fleste bare sniffer hverandre og så går videre. Fordelen er jo at hunden min har blitt veldig trygg og er virkelig god til å lese andre hunders kroppsspråk. Hunder som er aggressive eller ikke vil hilse går hun fint utenom. Andre hunder kan hunden min bli mer opptatt av, regner med det er noe lukt eller kroppsspråk som trigger det. 

Og joda, hunder har sosiale behov og det er ikke alle som har lekekompiser til hunden sin i kretsen sin.  

Anonymkode: 3736f...2a7

[PITTY]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi hilser aldri på andre, fremmede hunder på tur. Det skaper bare forventning og mas fra hunden i alle framtidige hundemøter. Det finnes bedre måter å sosialisere hunden sin på.

Anonymkode: 04d04...bb8

Hva tenker du som alternativ?

[Tabris]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Min hund har «automatisert» noe helt av seg selv, uten vår innblanding. Her i huset bytter vi på å gå morgenturen med hunden før jobb. De dagene det ikke er min tur til å ta morgenturen skjer følgende: Hunden går (litt forventningsfullt) etter meg ut i gangen når jeg skal dra til jobb. I det øyeblikk han ser at jeg finner fram jobbveska, piler han fra meg og legger seg på sofaen i stua. Uten at jeg har sagt et ord. Det virker å være helt automatisert og ikke noe han «tenker over» på noen måte. Det virker som han har koplet «jobbveske» og «jeg skal ligge her til hun er tilbake». Har denne atferden et navn? Litt morsomt bare, derfor jeg spør  

Anonymkode: 04d04...bb8

Det er bare ren læring. Hunden har lært at når du finner frem jobbveska, da får han ikke bli med.  

Vet om flere som bruker det bevisst. Hvis de skal ta med hunden så tar de sele og bånd på hunden først og så kler på egne ytterklær. Hvis hunden skal være hjemme så kler de bare på seg selv. Da vet hunden med en gang om den får bli med eller ikke.