Uskiftet bo til steforelder

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Selvsagt hadde jeg signert - usmakelig å regne med arv man ikke har fått. Det er ikke ditt hus. Konsekvensen av å ikke skrive under kan være at huset blir overført til stefar - da arver du ingen ting. 

Anonymkode: 585b7...963

Nei, det risikerer hun ikke.

[AnonymBruker]

Uskifte gjelder bare felleseie. Dersom huset er hennes særeie gjennom ektepakt skal det uansett skiftes. 

Anonymkode: 751db...0e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Eller mer merkelig at dere baserer økonomien på at barna ikke skal få arveoppgjør etter dere. Hvis du ønsker å kunne sitte igjen alene, bør økonomien tilsi det. Betal ned gjelden til et nivå begge kan tåle alene etter arveoppgjør eller livsforsikringer. Så lenge dere lever er det deres penger og deres ansvar, når dere dør heter det arv og den skal etter loven fordeles. Hvis du ikke er villig til å forvalte pengene dine godt når du lever bør du hvert fall ikke kunne forvalte etter din bortgang. 

Anonymkode: afdda...174

Vel, jeg er ikke enig. Min mann og jeg har jobbet sammen et helt liv for å skape våre verdier. Vi er en enhet som har ansvar for hverandre, og deler alt. Våre voksne barn er selvstendige veletablerte individer med gode jobber. Men nå er min situasjon ikke lik problemstillingen i denne tråden, siden vi eier 50/50.

Min far døde da jeg var 30. Var ikke i min eller mitt søsken tanker å kreve skifte da, så vår mor sitter i uskiftet bo. Vi har full kontroll på vårt liv og økonomi, og ser ingen grunn til å kreve skifte. Men nå er det ingen konflikter i vår familie, og vi er ikke så opptatt av arv som de unge er nå. Blir sjokkert over unge voksne som krever og krever, og vil ha mest mulig mange tiår før foreldre dør.

Beklager at dette ble en liten avsporing fra trådens tema 

Anonymkode: b6d68...5a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Vel, jeg er ikke enig. Min mann og jeg har jobbet sammen et helt liv for å skape våre verdier. Vi er en enhet som har ansvar for hverandre, og deler alt. Våre voksne barn er selvstendige veletablerte individer med gode jobber. Men nå er min situasjon ikke lik problemstillingen i denne tråden, siden vi eier 50/50.

Min far døde da jeg var 30. Var ikke i min eller mitt søsken tanker å kreve skifte da, så vår mor sitter i uskiftet bo. Vi har full kontroll på vårt liv og økonomi, og ser ingen grunn til å kreve skifte. Men nå er det ingen konflikter i vår familie, og vi er ikke så opptatt av arv som de unge er nå. Blir sjokkert over unge voksne som krever og krever, og vil ha mest mulig mange tiår før foreldre dør.

Beklager at dette ble en liten avsporing fra trådens tema 

Anonymkode: b6d68...5a8

Høres ut som dere har funnet en fin løsning for deres familie. Det viktigste er at man er fornøyd og unngår de store konfliktene som skaper splid og følelsen av å ikke bety stort for hverandre. 
Når du som barn føler sånn er det ikke noe problem.

Problemet(etter min mening) er vel heller når foreldre trenger barna til å frasi seg en rettighet for å få deres økonomi til å gå opp etter en eventuell død. Jeg har også mistet en forelder og en klar selvfølge at gjenlevende sitter i uskiftet bo, men aldri i verden at jeg kan forvente, kreve eller oppfordre mitt særkullsbarn til å forholde seg til en avventende arv fra et menneske hun ikke har blodsbånd med.(selv om hu. Såklart ikke sitter og venter på penger) Fordi fremtiden er usikker og ingen vet hva min partner vil skape av nytt liv og hvordan stedatteren vil passe inn i dette. Å sikre arven handler ikke bare om å sikre pengnene, men at ikke penger skal komplisere relasjonen hverken for partner eller datter. Arveoppgjør er ikke noe de skal heftes ved. De skal kunne handle fritt begge to uten dette momentet som skaper smerte i familierelasjoner, når ting ikke står til forventningene.  At disse forholdene er ryddige fra foreldreperspektiv (Oss), kan kun sikres i forkant gjennom å sikre arven. Som barn (som deg), har man mer kontroll over å finne løsninger man er ok med.

Enig i at det er en avsporing, men finner det nyttig å kunne diskutere temaet uansett. Ser jo det er mange som strever og at det for en part ofte handler om følelser og relasjon, mens for andre handler om penger. Ikke dumt å faktisk snakke om og kjenne litt på disse tingene. 

Anonymkode: afdda...174

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vel, jeg er ikke enig. Min mann og jeg har jobbet sammen et helt liv for å skape våre verdier. Vi er en enhet som har ansvar for hverandre, og deler alt. Våre voksne barn er selvstendige veletablerte individer med gode jobber. Men nå er min situasjon ikke lik problemstillingen i denne tråden, siden vi eier 50/50.

Min far døde da jeg var 30. Var ikke i min eller mitt søsken tanker å kreve skifte da, så vår mor sitter i uskiftet bo. Vi har full kontroll på vårt liv og økonomi, og ser ingen grunn til å kreve skifte. Men nå er det ingen konflikter i vår familie, og vi er ikke så opptatt av arv som de unge er nå. Blir sjokkert over unge voksne som krever og krever, og vil ha mest mulig mange tiår før foreldre dør.

Beklager at dette ble en liten avsporing fra trådens tema 

Anonymkode: b6d68...5a8

Din mor hadde sin fulle rett dersom det ikke var særkullsbarn. Det er helt normalt at det da ikke skiftes. 

Anonymkode: 61114...297

[AnonymBruker]

Gå til advokat, vær hard og sikre deg selv så lenge han er sikret. Han kan få borett i boligen, men du må også være klar over kostnadene ved å ha en sekundærbolig. Kan han sitte i uskiftet bo, men at du tar et pant på 5 mill. i huset?

Anonymkode: 349cf...580

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Så klart unner jeg han det. Han har bidratt noe, hun har betalt all gjeld. Men jeg sier jo ifra meg morsarven, hus og alt. Men han kan jo klikke ved alderen, selge alt og flytte til Thailand for alt jeg vet. Eller gi alt til sine barn. Over alt hvor jeg leser står det bare drit. Barnebarna mister rett til å ha barndomshjemmet. Føler meg tvunget til å skrive under for å bevare fred

Anonymkode: ac3c4...bee

Det er nå du må gro deg litt ryggrad, ts, og stå imot. Hold ut, la tiden gå uten å signere. Snakk med advokat om hva som kan være alternativer. Ha gjerne med deg en hjelpe-person, ikke gå alene i møter med din mor og hennes mann om dette. 
 

Anonymkode: 88a49...30a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Uskifte gjelder bare felleseie. Dersom huset er hennes særeie gjennom ektepakt skal det uansett skiftes. 

Anonymkode: 751db...0e9

Hva betyr dette? I brevet står det "overta vår foreldres særeie" 

Betyr dette at jeg mister morsarv og hans barn arver huset?

Anonymkode: ac3c4...bee

[AnonymBruker]

Min stefar bor i uskiftet bo etter min mor. Vi har vært hos advokat og har alt på det rene. Han har vært min stefar i 40 år så det er en selvfølge at han får bo i hjemmet sitt så lenge han ønsker.

Anonymkode: 3b373...1e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Min stefar bor i uskiftet bo etter min mor. Vi har vært hos advokat og har alt på det rene. Han har vært min stefar i 40 år så det er en selvfølge at han får bo i hjemmet sitt så lenge han ønsker.

Anonymkode: 3b373...1e2

Jeg har også skrevet under for min far og stemor. Selvsagt ønsker jeg at stemor skal få bo i hjemmet DERES om far skulle dø først. 

De har også 40 år sammen, kunne ikke falle meg inn å ikke skrive under når dette er begges ønske. 

Anonymkode: 046de...abd

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke skrevet under uten videre. Det eneste riktige her er å ta kontakt med advokat. Du trenger jo ikke informere din mor og stefar om at du snakker med advokat? 
 

Som flere andre har sagt, betyr dette at hele din morsarv legges i din stefars hender. Han har kanskje vært gift med din mor i 40 år, og han har kanskje vært en trygg og ansvarsfull voksen, men han har ikke vært alene. Du vet ikke hvordan han reagerer på dødsfallet, du vet ikke hvordan han utvikler seg etter hvert. At du er verge er en falsk trygghet. Man kan finne på mye rart før et vergemål slår inn, blant annet å selge unna ting som egentlig er dine. 
 

Få en advokats syn på saken. Kanskje dere kan sette opp en kontrakt, få taksert noe nå slik at du vet hvilken verdi du har krav på, eller gjøre en skriftlig avtale om at han kan bli boende i huset så lenge han ønsker. Han bør jo gå med på dette uten å reagere negativt, så fremt målet hans er å ikke bli husløs. Om målet hans er å grabbe til seg noe han ikke har krav på, vil han nok ikke synes dette er så gøy. 
 

Jeg er stemor, og kommer til å selge og skifte dersom mannen min dør mens vi eier enebolig. Jeg ønsker å ha kontroll på min egen økonomi, og vil ikke være skyldig noe. Stebarna mine har krav på sin arv, og det skal ikke jeg stå i veien for. 

Anonymkode: 185b5...e5a

[Kattugla]

Rotemor skrev (13 timer siden):

Dette.

Du må ikke finne på å signere. Du risikerer å bli praktisk talt arveløs. Han kan selge huset, jo. Og tappe seg for midler.

IKKE gjør det.

Ja, synes jeg har lest om flere slike tilfeller her inne. T.o.m hvor den etterlatte fikk ny partner og etterlot boet til vedkommende. 

[Illuminatum]

AnonymBruker skrev (På 12.8.2023 den 13.58):

At hun er opptatt av å sikre en gubbe fremfor barnet sitt bør du ikke forstå. Er helt på tryne.

Anonymkode: 81e57...97b

Det er vel ikke så vanskelig å forstå? Dette er deres felles hjem i 40 år og hun ønsker ikke at mannen må selge og flytte på sine gamle dager.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Eller mer merkelig at dere baserer økonomien på at barna ikke skal få arveoppgjør etter dere. Hvis du ønsker å kunne sitte igjen alene, bør økonomien tilsi det. Betal ned gjelden til et nivå begge kan tåle alene etter arveoppgjør eller livsforsikringer. Så lenge dere lever er det deres penger og deres ansvar, når dere dør heter det arv og den skal etter loven fordeles. Hvis du ikke er villig til å forvalte pengene dine godt når du lever bør du hvert fall ikke kunne forvalte etter din bortgang. 

Anonymkode: afdda...174

Nå er det vel heller slik at poenget med arv er at den skal utbetales etter at man er død. Det er ikke for ingenting at gjenlevende har krav på å sitte i uskiftet bo. De aller fleste gjennomsnittsfamilier har ikke kapital til å gjøre et skifte ved ektefellens død. Og det har ingenting med hvordan man forvalter pengene sine. Sunn økonomi er synonymt med å makte å gi fra seg 3/8 av formue mens man ennå lever. 
Dette problemet vokser etterhvert som familieordningen dramatisk endres og begrepet «kjernefamilie» fases ut. Særkullsbarn i en familie er nå normalen og lovverket står uendret. Hvem som helst av oss kan legge på røret når som helst i livet uten å rekke nedbetaling av gjeld. Da er det bare en fet livsforsikring som kan gjøre nytten. 
Så du har et godt poeng i at det heter arv kun etter at man er død, men overforenklingen din tar ikke høyde for dagens familiestruktur der særkullsbarn skal ha sitt. 
Å føle seg tvunget til å skrive under på samtykke slik at steforeldre skal få sitte i uskifte er ikke en lett situasjon og jeg forstår problemet til ts samtidig som den gjenlevende steforelder også sitter i en kjip situasjon. Dette er ikke kynisme eller mangel på styring av egen økonomi. 

Anonymkode: 28425...844

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå er det vel heller slik at poenget med arv er at den skal utbetales etter at man er død. Det er ikke for ingenting at gjenlevende har krav på å sitte i uskiftet bo. De aller fleste gjennomsnittsfamilier har ikke kapital til å gjøre et skifte ved ektefellens død. Og det har ingenting med hvordan man forvalter pengene sine. Sunn økonomi er synonymt med å makte å gi fra seg 3/8 av formue mens man ennå lever. 
Dette problemet vokser etterhvert som familieordningen dramatisk endres og begrepet «kjernefamilie» fases ut. Særkullsbarn i en familie er nå normalen og lovverket står uendret. Hvem som helst av oss kan legge på røret når som helst i livet uten å rekke nedbetaling av gjeld. Da er det bare en fet livsforsikring som kan gjøre nytten. 
Så du har et godt poeng i at det heter arv kun etter at man er død, men overforenklingen din tar ikke høyde for dagens familiestruktur der særkullsbarn skal ha sitt. 
Å føle seg tvunget til å skrive under på samtykke slik at steforeldre skal få sitte i uskifte er ikke en lett situasjon og jeg forstår problemet til ts samtidig som den gjenlevende steforelder også sitter i en kjip situasjon. Dette er ikke kynisme eller mangel på styring av egen økonomi. 

Anonymkode: 28425...844

Sunn økonomi er ikke synonymt med å makte å gi fra seg 3/8 av formue mens man ennå lever.

Anonymkode: 28425...844

[Brunello]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Høres ut som dere har funnet en fin løsning for deres familie. Det viktigste er at man er fornøyd og unngår de store konfliktene som skaper splid og følelsen av å ikke bety stort for hverandre. 
Når du som barn føler sånn er det ikke noe problem.

Problemet(etter min mening) er vel heller når foreldre trenger barna til å frasi seg en rettighet for å få deres økonomi til å gå opp etter en eventuell død. Jeg har også mistet en forelder og en klar selvfølge at gjenlevende sitter i uskiftet bo, men aldri i verden at jeg kan forvente, kreve eller oppfordre mitt særkullsbarn til å forholde seg til en avventende arv fra et menneske hun ikke har blodsbånd med.(selv om hu. Såklart ikke sitter og venter på penger) Fordi fremtiden er usikker og ingen vet hva min partner vil skape av nytt liv og hvordan stedatteren vil passe inn i dette. Å sikre arven handler ikke bare om å sikre pengnene, men at ikke penger skal komplisere relasjonen hverken for partner eller datter. Arveoppgjør er ikke noe de skal heftes ved. De skal kunne handle fritt begge to uten dette momentet som skaper smerte i familierelasjoner, når ting ikke står til forventningene.  At disse forholdene er ryddige fra foreldreperspektiv (Oss), kan kun sikres i forkant gjennom å sikre arven. Som barn (som deg), har man mer kontroll over å finne løsninger man er ok med.

Enig i at det er en avsporing, men finner det nyttig å kunne diskutere temaet uansett. Ser jo det er mange som strever og at det for en part ofte handler om følelser og relasjon, mens for andre handler om penger. Ikke dumt å faktisk snakke om og kjenne litt på disse tingene. 

Anonymkode: afdda...174

Jeg vil heller si at det rare er at det er lovbestemt at du ikke kan gjøre hva du vil med pengene dine etter at du er død. Folk er rasende når noen foreslår arveavgift, men er helt mot at man fritt skal kunne disponere pengene som man vil etter sin død. 
Etter min mening burde man i testamentes form kunne bestemme at ektefellen kan sitte i uskifte med særkullsbarn. 

[fru Alving]

Brunello skrev (1 time siden):

Jeg vil heller si at det rare er at det er lovbestemt at du ikke kan gjøre hva du vil med pengene dine etter at du er død. Folk er rasende når noen foreslår arveavgift, men er helt mot at man fritt skal kunne disponere pengene som man vil etter sin død. 
Etter min mening burde man i testamentes form kunne bestemme at ektefellen kan sitte i uskifte med særkullsbarn. 

Det er fordi det regnes som dødsdisposisjon.

Hvis TS sin mor virkelig ønsket å tilgodese sin samboer kunne hun gjort det ved å kjøpe bolig sammen med ham eller la ham kjøpe seg inn i huset. Det har hun ikke gjort, hun har hatt huset som sitt særeie. Dette for å sikre seg selv.

[Brunello]

fru Alving skrev (Akkurat nå):

Det er fordi det regnes som dødsdisposisjon.

Hvis TS sin mor virkelig ønsket å tilgodese sin samboer kunne hun gjort det ved å kjøpe bolig sammen med ham eller la ham kjøpe seg inn i huset. Det har hun ikke gjort, hun har hatt huset som sitt særeie. Dette for å sikre seg selv.

Ja, men hvorfor skal man ikke kunne testamentere det en eier til en annen enn barna sine? Eller opprette uskifte ved testament. Man bør kunne bestemme selv hva en ønsker at skal skje med det en eier. Ikke tvunget til at barna skal arve det meste.

[fru Alving]

Brunello skrev (6 minutter siden):

Ja, men hvorfor skal man ikke kunne testamentere det en eier til en annen enn barna sine? Eller opprette uskifte ved testament. Man bør kunne bestemme selv hva en ønsker at skal skje med det en eier. Ikke tvunget til at barna skal arve det meste.

Dette er norsk lov. Vi har regler i arveloven om arv. Det handler nok blant annet om forutsigbarhet og om hva de fleste finner etisk og riktig. Arven går til livsarvinger (barn og barns barn)og også til ektefeller. Det er mulig å testamentere bort deler av formuen sin også, men dette bør tenkes på før man ligger på dødsleiet. 

Dette er også en grunn til at de fleste par som holder sammen bør gifte seg og eier bolig sammen. Du lever veldig usikkert ved å bo i samboers bolig for å si det sånn.

Grunnen til at du ikke bare kan opprette uskifte ved testamente slik du sier er mange. Regner og med at TS nok ikke har fått arv etter sin avdøde far. Uskifte er en mulighet for gifte par uten barn eller med felles barn, det er fordi den gjenlevende ektefellen ikke skal måtte gå fra gård og grunn for å utbetale arv, og er egnet for de eldre enkene og enkemennene. De yngre bør skifte ved ektefellens eventuelle død.

Endret 13. august 2023 av fru Alving

[Skogstrolle]

AnonymBruker skrev (På 12.8.2023 den 13.06):

Jeg er særkullsbarn og mamma har særeie på huset. Hun og min stefar giftet seg mange år etter han flyttet inn.

Hun er nå desverre uhelbredelig syk og jeg har fått spørsmål om å skrive under på uskiftet bo for min stefar. 

Jeg er svært glad i min stefar og han er som en far for meg. Jeg ønsker han skal fortsette å bo i huset så lenge han klarer. Men hva skriver jeg egentlig under på? Min mor har lite penger på bok så arven ligger i huset. Jeg er også blitt satt som verge for min stefar om han blir dement. 

Har noen vært borti noe lignende?

 

Anonymkode: ac3c4...bee

Din mor har særeie på huset, ergo tilfaller huset deg.