Uskiftet bo til steforelder

[AnonymBruker]

Jeg er særkullsbarn og mamma har særeie på huset. Hun og min stefar giftet seg mange år etter han flyttet inn.

Hun er nå desverre uhelbredelig syk og jeg har fått spørsmål om å skrive under på uskiftet bo for min stefar. 

Jeg er svært glad i min stefar og han er som en far for meg. Jeg ønsker han skal fortsette å bo i huset så lenge han klarer. Men hva skriver jeg egentlig under på? Min mor har lite penger på bok så arven ligger i huset. Jeg er også blitt satt som verge for min stefar om han blir dement. 

Har noen vært borti noe lignende?

 

Anonymkode: ac3c4...bee

[Pillarguri]

Jeg synes du skal overta som eier av huset når din mor dør. Så fortsetter din stefar å bo i huset mot at han betaler leie til deg som bør være på omtrent det beløpet det koster deg å drifte huset. På den måten har du full kontroll over morsarven din.

[AnonymBruker]

Hvis du skriver under, gir du tillatelse til at din stefar overtar disposisjonsretten over alle verdier han og din mor eide, og disponerer disse fritt så lenge han lever. Du får først (det som er igjen av) morsarven din etter at han dør. Samtykket kan ikke trekkes tilbake når du først har undertegnet. Hvis du ikke skriver under, vil det skje et arveoppgjør etter moren din når hun dør, der hennes eiendeler fordeles på deg, din stefar og eventuelle andre arvinger. 

Det du risikerer ved å skrive under er at din stefar bruker opp midlene din mor eide på en slik måte at du arver mindre i fremtiden, f. eks. at han tar opp lån på huset og bruker dette på reiser, eller gaver til sine egne barn etc. Loven sier at det ikke kan gis gaver som står i misforhold til boets størrelse, men i praksis skal det ekstremt mye til for å bli rammet av denne bestemmelsen, og dessuten blir det fort slik at det som er gjort er gjort og blir vanskelig å ta tilbake.

Det du risikerer ved ikke å skrive under er at han ikke vil ha råd til å kjøpe deg ut av huset, slik at han må flytte. 

Det finnes andre alternativer også. For eksempel kan du la være å samtykke til uskifte, men i stedet gi ham borett i huset.

Det hele kommer an på hva du ønsker og hva slags forhold du har til stefaren din. Det er ikke uvanlig at folk angrer på å ha samtykket til uskifte, fordi de ikke innser rekkevidden av det de har gjort og at de i praksis gir steforelderen full disposisjonsrett over det egen forelder eide. Men i ditt tilfelle høres det ut som om du har et veldig godt forhold til stefar, og at du tenker at han vil forvalte deres felles verdier på en god måte. Da kan det være riktig i ditt tilfelle å samtykke. Det kommer kanskje an på om han har egne særkullsbarn og om disse f.eks. kan tenkes å ville presse ham til å selge huset og dele ut midler til dem.

Hvis du er i tvil, kan det være verdt det å ta kontakt med en advokat med erfaring på området, siden et samtykke til uskifte får stor betydning og ikke kan trekkes tilbake. 

Anonymkode: 5f494...8f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis du skriver under, gir du tillatelse til at din stefar overtar disposisjonsretten over alle verdier han og din mor eide, og disponerer disse fritt så lenge han lever. Du får først (det som er igjen av) morsarven din etter at han dør. Samtykket kan ikke trekkes tilbake når du først har undertegnet. Hvis du ikke skriver under, vil det skje et arveoppgjør etter moren din når hun dør, der hennes eiendeler fordeles på deg, din stefar og eventuelle andre arvinger. 

Det du risikerer ved å skrive under er at din stefar bruker opp midlene din mor eide på en slik måte at du arver mindre i fremtiden, f. eks. at han tar opp lån på huset og bruker dette på reiser, eller gaver til sine egne barn etc. Loven sier at det ikke kan gis gaver som står i misforhold til boets størrelse, men i praksis skal det ekstremt mye til for å bli rammet av denne bestemmelsen, og dessuten blir det fort slik at det som er gjort er gjort og blir vanskelig å ta tilbake.

Det du risikerer ved ikke å skrive under er at han ikke vil ha råd til å kjøpe deg ut av huset, slik at han må flytte. 

Det finnes andre alternativer også. For eksempel kan du la være å samtykke til uskifte, men i stedet gi ham borett i huset.

Det hele kommer an på hva du ønsker og hva slags forhold du har til stefaren din. Det er ikke uvanlig at folk angrer på å ha samtykket til uskifte, fordi de ikke innser rekkevidden av det de har gjort og at de i praksis gir steforelderen full disposisjonsrett over det egen forelder eide. Men i ditt tilfelle høres det ut som om du har et veldig godt forhold til stefar, og at du tenker at han vil forvalte deres felles verdier på en god måte. Da kan det være riktig i ditt tilfelle å samtykke. Det kommer kanskje an på om han har egne særkullsbarn og om disse f.eks. kan tenkes å ville presse ham til å selge huset og dele ut midler til dem.

Hvis du er i tvil, kan det være verdt det å ta kontakt med en advokat med erfaring på området, siden et samtykke til uskifte får stor betydning og ikke kan trekkes tilbake. 

Anonymkode: 

Han har to egne barn. Har et fint forhold til de.

Slik jeg forstår kan han ikke selge huset? Og ved nytt giftemål faller også uskift bort, samt ved utilregnlighet. 

Kan han virkelig ta opp lån på huset? Synes det høres rart ut. Tror virkelig ikke han ville gjort noe slikt. 

Det er kun selve huset som er min arv, da mamma ikke har mer enn 50.000 på bok. 

Anonymkode: ac3c4...bee

[A new man]

Det er et godt råd å gå til en advokat. Jeg ville kanskje hørt med advokaten om det er lurt å tinglyse en urådighetsbegrensning slik at eiendommen ikke kan pantsettes osv. mens han sitter i uskifte. 

Jeg synes det er fint å høre at du har så godt forhold til stefaren og familien. Det gir håp for oss andre.

[AnonymBruker]

Det er uetisk å be barn om å skrive under på fette når det er steforeldre! Jeg har særkullsbarn og vi har sikret hverandre via livsforsikring. Dør jeg kan min partner sitte med våre eiendommer og utbetale mitt barn sin morsarv. Voksne mennesker må ordne sine økonomiske forhold på en måte som gjør at barn ikke må skrive fra seg rett til arv, eller utsette osv. ingen vet hva fremtiden bringer, men folk med særkullsbarn vet helt sikkert at de kan ende opp alene uventet og ønsker man da å bli sittende med eiendommen/eiendeler, så må man leve deretter. 
Dette er ikke et spørsmål om man skal være snill/respektfull osv ovenfor steforeldre, dette er et spørsmål om hvor ansvaret for økonomien bør ligge, og det er på foreldrene, i firkant - ikke på barna i etterkant. 

Anonymkode: afdda...174

[AnonymBruker]

Det som er er at mamma er veldig opptatt av å sikre min stefar, og det forstår jeg. De har jo 40 år sammen. Jeg føler jeg lager styr, uro og tårer om jeg ikke skriver under. 

Per nå er det ingen fare for noe som helst. Jeg har bare blitt fortalt at arven utsettes til han ikke klarer å bo der mer. Jeg har ikke hørt noe om at han kan ta opp lån eller selge huset og gi penger til sine barn. Han har sakt at jeg er satt som verge for han. 

 

Anonymkode: ac3c4...bee

[Brunello]

Hvor mye er huset verdt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det som er er at mamma er veldig opptatt av å sikre min stefar, og det forstår jeg. De har jo 40 år sammen. Jeg føler jeg lager styr, uro og tårer om jeg ikke skriver under. 

Per nå er det ingen fare for noe som helst. Jeg har bare blitt fortalt at arven utsettes til han ikke klarer å bo der mer. Jeg har ikke hørt noe om at han kan ta opp lån eller selge huset og gi penger til sine barn. Han har sakt at jeg er satt som verge for han. 

 

Anonymkode: ac3c4...bee

At hun er opptatt av å sikre en gubbe fremfor barnet sitt bør du ikke forstå. Er helt på tryne.

Anonymkode: 81e57...97b

[AnonymBruker]

Pillarguri skrev (48 minutter siden):

Jeg synes du skal overta som eier av huset når din mor dør. Så fortsetter din stefar å bo i huset mot at han betaler leie til deg som bør være på omtrent det beløpet det koster deg å drifte huset. På den måten har du full kontroll over morsarven din.

Men da mister hun vel retten til å overta skattefritt?

Om mor har bodd der i mange betyr betyr jo det da at hun må skatte 20-30% av nesten hele verdien.

Det er vel grunnen til at man bør søke råd andre steder enn KG.... 

Anonymkode: 35bc1...87f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

At hun er opptatt av å sikre en gubbe fremfor barnet sitt bør du ikke forstå. Er helt på tryne.

Anonymkode: 81e57...97b

 

Altså... Jeg og min mann har bygd vårt liv og våre verdier sammen. Alt har vært vårt i over 20 år nå. 

Selvfølgelig er det viktigere for meg at han får beholde sitt hjem og sine ting, enn at griske barn skal makse arven. 

Anonymkode: 35bc1...87f

[AnonymBruker]

Bruk advokat. Jeg er enig med deg, ts, at en som har vært sammen med din mor i mange år og hjulpet henne skal ikke settes på gata. Samtidig er det greit for dere begge at alt blir gjort riktig, og din mors ønske om å ivareta han også blir fulgt. 

Anonymkode: 9c3a5...be7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Altså... Jeg og min mann har bygd vårt liv og våre verdier sammen. Alt har vært vårt i over 20 år nå. 

Selvfølgelig er det viktigere for meg at han får beholde sitt hjem og sine ting, enn at griske barn skal makse arven. 

Anonymkode: 35bc1...87f

Patetisk.

Anonymkode: 81e57...97b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

At hun er opptatt av å sikre en gubbe fremfor barnet sitt bør du ikke forstå. Er helt på tryne.

Anonymkode: 81e57...97b

Han har jo vært en livsledsager, og ts er neppe et barn. De færreste baserer livet på en arv de skal få en gang i fremtiden. Og hvor leste du ar ts ikke skal arve huset? Var uskiftet bo det var snakk om.

Anonymkode: 9c3a5...be7

[CAPS LOCK]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Slik jeg forstår kan han ikke selge huset?

Og ved nytt giftemål faller også uskift bort, samt ved utilregnlighet. 

Kan han virkelig ta opp lån på huset? 

Anonymkode: ac3c4...bee

1. Jo. Han selge huset for det det er verdt.

2. Uskifte faller ikke bort ved utilregnelighet.

3. Ja. 

Hovedregelen om råderetten fremgår av lov om arv og dødsboskifte § 22: "Den lengstlevende ektefellen rår i levende live som en eier over alt som hører til uskifteformuen, med de unntakene som følger av lov, testament eller avtale."

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-14-21/KAPITTEL_2-4#KAPITTEL_2-4

[AnonymBruker]

Jeg valgte å ikke signere da min far ba meg gjøre det. Kons hans er ca 15 år yngre enn ham, og vi ses bare 1 gang i året. Hadde jeg hatt en nær relasjon til han og henne ville jeg vurdert å signere. Sånn det er nå vil vi ikke ha kontakt om faren min dør. 
 

jeg synes forslaget om å ikke signere, men lage en avtale der han kan bo i huset og betale deg en leie som dekker driftskostnadene med å ha huset er god.

Anonymkode: d2880...2c3

[AnonymBruker]

Keg hadde ALDRI underskrevet, men lagt ham bo der såfremt han vedlikeholdt huset. Hadde jeg sett at han frivillig hadde latt det forfalle så måtte han funnet seg et annet sted (frivillig, ikke fordi helsen skranter). 

Anonymkode: c456b...868

[AnonymBruker]

Brunello skrev (13 minutter siden):

Hvor mye er huset verdt?

Over 3 mill

Anonymkode: ac3c4...bee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Over 3 mill

Anonymkode: ac3c4...bee

Du nå tenke, hvilke fordeler får du av å signere?

Anonymkode: c456b...868

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke signert, men kunne latt han leie boligen til en pris som dekker løpende kostnader + vedlikehold.

Anonymkode: 43b7b...721