Uskiftet bo til steforelder

[AnonymBruker]

Brunello skrev (5 timer siden):

Slike forsikringer er gode å ha når man er unge og omtrent like gamle. Men det er fortsatt mange år igjen å leve etter man har passert 60, og da blir det fryktelig dyrt å basere seg på forsikring. For det dom er sikkert er st man skal dø, og slike forsikringer blir veldig dyre jo eldre man blir.

 

Vi gidder ikke betale i dyre dommer for livsforsikring. Etterhvert som man blir eldre koster det vanvittig mye penger å forsikres, pluss at alle selskapene vi undersøkte hadde en øvre grense på 75 år. Som de sa selv, så er det ikke lønnsomt for dem å la folk forsikre seg mot å dø av alderdom, for det kommer vi jo alle til å gjøre… 

 

Din mor og stefar har skapt et liv sammen, det må dere barna gjøre også. Her har vi selv måttet jobbe og spare for å kunne investere i bolig sammen, og det forventer vi at særkulsbarna også gjør. Når man investerer sammen må man også gjøre det man kan for å sikre den andre, sånn tenker i hvert fall mannen og jeg. Barna kan finne egen partner og gjøre dette med. Arv er noe man evt. er heldig å få, ikke noe man kan budsjettere med. 
 

Mange griske folk i denne tråden, syns det er trist å lese hvordan enkelte ser på foreldre/steforeldre sine felles hjem som sin egen sparekonto. Utrolig kynisk og usjarmerende holdning. 

Anonymkode: 585b7...963

[Morten1]

Hvis du ender opp med å ikke signere og han blir boende mot at han betaler løpende kostnader og vedlikehold vil han ha veldig billig bolig, dette er kostander han måtte ha hatt uansett om det hadde vært hans hus. Han tilfører heller ikke noen spesifikk verdi i boligen i en slik avtale og du TS vil slippe å uroe deg.

[CAPS LOCK]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det står i fullmakten at " ved uskiftet bo faller skjeding bort og særeie ovetas" 

Vil det si at huset blir satt i hans navn? Da faller jo innbo og hus til hans barn? 

Samtidig står det at ved ekteskap eller samboer i 2 år faller uskifte bort. Pluss ved demens

Anonymkode: ac3c4...bee

Ja. Huset blir hans, og han kan tinglyse det på seg selv, men når han dør, vil du arve slik (lov om arv og dødsboskifte § 29 tredje avsnitt:

"Har den lengstlevende ektefellen overtatt særeie i uskifte etter ektepakt, skal uskifteformuen deles på grunnlag av verdiforholdet mellom ektefellenes særeier på den tiden da uskiftet ble etablert, hvis det ikke er bestemt en mer lik fordeling i ektepakten, jf. ekteskapsloven § 43 tredje ledd. Hvis det i slike tilfeller også er felleseie, skal uskifteformuen deles på grunnlag av verdiforholdet mellom ektefellenes særeier, med tillegg av den halvparten hver av dem skal ha av felleseiet. Hvis den lengstlevende har overtatt særeie i uskifte etter samtykke fra arvingene, skal det skiftes på denne måten om ikke noe annet er avtalt."

Lov om arv og dødsboskifte (arveloven) - Kapittel 5. Ektefellers rett til uskifte - Lovdata

Retten til uskifte faller ikke bort ved demens hos den som sitter i uskiftet bo.

[Morten1]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Selvsagt hadde jeg signert - usmakelig å regne med arv man ikke har fått. Det er ikke ditt hus. Konsekvensen av å ikke skrive under kan være at huset blir overført til stefar - da arver du ingen ting. 

Anonymkode: 585b7...963

Da vet også TS hvor en står i forhold til mor og stefar, stefar får veldig rimelig bolig ved å leie så og si gratis av ts ved at ts står som eier. 

[AnonymBruker]

Så mange rare svar. Min mor er enke. Hun har større verdier. Selvfølgelig hadde jeg skrevet under på at hennes partner kunne sitte i uskifte dersom HUN ønsket det. Skriv under ts. Ikke ødelegg forholdet til din mor og risikere å bytte ut gode minner med dårlig samvittighet og uvennskap. Hvis din mor har vært sammen med stefar i 40 år, så må han vel ha vært med på å bygge opp verdier?

Anonymkode: ecce1...c11

[fru Alving]

Jeg synes du og stefar og mor skal kontakte advokat slik at at dere gjør dette riktig og ivaretar alle parter. 

I min familie var det tre voksne søsken, de hadde felles far men mor var kun biologisk mor til yngstebarnet de to eldstes mor var død. De var vokst opp med denne stemoren da moren deres døde tidlig. De husket ikke en gang biologisk mor.

Når faren dør lar de to eldste "barna" stemor ta over i uskifte med løfte om at det skal deles likt når hun faller fra.

Hva tror du skjedde, jo stemor forfordeler sitt eget barn. Kanskje ikke så overaskende utenifra men dypt urettferdig sett fra de to eldste i søskenflokken. Ikke noen højdare for forholdet søsknene imellom heller.

Få hjelp av advokat.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så mange rare svar. Min mor er enke. Hun har større verdier. Selvfølgelig hadde jeg skrevet under på at hennes partner kunne sitte i uskifte dersom HUN ønsket det. Skriv under ts. Ikke ødelegg forholdet til din mor og risikere å bytte ut gode minner med dårlig samvittighet og uvennskap. Hvis din mor har vært sammen med stefar i 40 år, så må han vel ha vært med på å bygge opp verdier?

Anonymkode: ecce1...c11

Så klart unner jeg han det. Han har bidratt noe, hun har betalt all gjeld. Men jeg sier jo ifra meg morsarven, hus og alt. Men han kan jo klikke ved alderen, selge alt og flytte til Thailand for alt jeg vet. Eller gi alt til sine barn. Over alt hvor jeg leser står det bare drit. Barnebarna mister rett til å ha barndomshjemmet. Føler meg tvunget til å skrive under for å bevare fred

Anonymkode: ac3c4...bee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Så det verste som kan skje er at morsarven blir 0? Hva om mamma skriver et testamente om at huset ikke skal selges annet enn av meg?

Anonymkode: ac3c4...bee

Det kan tinglyses forkjøpsrett…

Anonymkode: d654c...0b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Så klart unner jeg han det. Han har bidratt noe, hun har betalt all gjeld. Men jeg sier jo ifra meg morsarven, hus og alt. Men han kan jo klikke ved alderen, selge alt og flytte til Thailand for alt jeg vet. Eller gi alt til sine barn. Over alt hvor jeg leser står det bare drit. Barnebarna mister rett til å ha barndomshjemmet. Føler meg tvunget til å skrive under for å bevare fred

Anonymkode: ac3c4...bee

Du kan trenere og utsette signering, så er dag er det jo for sent. Da arver du 3/4 og han 1/4

Anonymkode: d654c...0b3

[Amistad]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvis du skriver under, gir du tillatelse til at din stefar overtar disposisjonsretten over alle verdier han og din mor eide, og disponerer disse fritt så lenge han lever. Du får først (det som er igjen av) morsarven din etter at han dør. Samtykket kan ikke trekkes tilbake når du først har undertegnet. Hvis du ikke skriver under, vil det skje et arveoppgjør etter moren din når hun dør, der hennes eiendeler fordeles på deg, din stefar og eventuelle andre arvinger. 

Det du risikerer ved å skrive under er at din stefar bruker opp midlene din mor eide på en slik måte at du arver mindre i fremtiden, f. eks. at han tar opp lån på huset og bruker dette på reiser, eller gaver til sine egne barn etc. Loven sier at det ikke kan gis gaver som står i misforhold til boets størrelse, men i praksis skal det ekstremt mye til for å bli rammet av denne bestemmelsen, og dessuten blir det fort slik at det som er gjort er gjort og blir vanskelig å ta tilbake.

Det du risikerer ved ikke å skrive under er at han ikke vil ha råd til å kjøpe deg ut av huset, slik at han må flytte. 

Det finnes andre alternativer også. For eksempel kan du la være å samtykke til uskifte, men i stedet gi ham borett i huset.

Det hele kommer an på hva du ønsker og hva slags forhold du har til stefaren din. Det er ikke uvanlig at folk angrer på å ha samtykket til uskifte, fordi de ikke innser rekkevidden av det de har gjort og at de i praksis gir steforelderen full disposisjonsrett over det egen forelder eide. Men i ditt tilfelle høres det ut som om du har et veldig godt forhold til stefar, og at du tenker at han vil forvalte deres felles verdier på en god måte. Da kan det være riktig i ditt tilfelle å samtykke. Det kommer kanskje an på om han har egne særkullsbarn og om disse f.eks. kan tenkes å ville presse ham til å selge huset og dele ut midler til dem.

Hvis du er i tvil, kan det være verdt det å ta kontakt med en advokat med erfaring på området, siden et samtykke til uskifte får stor betydning og ikke kan trekkes tilbake. 

Anonymkode: 5f494...8f1

jeg ville satt meg ned med dem begge å vist dem dette svaret. her får du alt det viktige skrevet på en veldig fin og ikke partisk måte. 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Så klart unner jeg han det. Han har bidratt noe, hun har betalt all gjeld. Men jeg sier jo ifra meg morsarven, hus og alt. Men han kan jo klikke ved alderen, selge alt og flytte til Thailand for alt jeg vet. Eller gi alt til sine barn. Over alt hvor jeg leser står det bare drit. Barnebarna mister rett til å ha barndomshjemmet. Føler meg tvunget til å skrive under for å bevare fred

Anonymkode: ac3c4...bee

Jeg forstår, men det er jo ikke dine penger. Det er din mors penger, det er hun som har jobbet for dem. Det er BARE penger.Hun må jo får gjøre det hun ønsker, det er vel viktigst? 

Anonymkode: ecce1...c11

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i snart 30 år. Ett barn hver. Eier bolig 50/50. Barna våre har signert på at den som lever lengst av oss skal få bo i huset, altså ikke skifte. Det var en selvfølge for dem, og vi har alle et nært og godt forhold med null konflikter. Men det blir vel litt anderledes situasjon, siden vi begge eier huset. Hadde jo blitt helt merkelig å bli kastet ut av huset man har bygget og betalt for at et barn krever arv. Sånn ser hvertfall vi på det 

Anonymkode: b6d68...5a8

[Mt3]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg forstår, men det er jo ikke dine penger. Det er din mors penger, det er hun som har jobbet for dem. Det er BARE penger.Hun må jo får gjøre det hun ønsker, det er vel viktigst? 

Anonymkode: ecce1...c11

Synes det virker på ts som at hun egentlig ikke bryr seg om pengearven, men at det er muligheten for å miste barndomshjemmet (som noen påstår) som skremmer henne.

Så da må hun få skrevet og tinglyst forkjøpsrett på huset eller sikret seg dette gjennom en avtale, uansett om hun skriver under på uskifte. Da er det vel uansett best om hun bruker litt ekstra på advokaten slik at hun føler seg sikker på at den avtalen hun til slutt undertegner sørger for at hun/barna hennes kan få muligheten til å overta/kjøpe huset når stefar ikke lenger ønsker/kan bo der, samtidig som den ivaretar mor og stefars ønske om å slippe å bryte opp kun fordi at hennes mor må gi slipp pga sykdom.

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg forstår, men det er jo ikke dine penger. Det er din mors penger, det er hun som har jobbet for dem. Det er BARE penger.Hun må jo får gjøre det hun ønsker, det er vel viktigst? 

Anonymkode: ecce1...c11

Ja det kan du si. Likevel, om TS sin mor virkelig ønsket å tilgodese sin samboer så hadde hun ikke hatt huset som særeie. På et tidspunkt har hun jo selv vært opptatt av å sikre seg, og sine(TS)

Jeg tror ikke TS ønsker å hindre stefaren i å bo i huset, og jeg tror ikke moren henne ønsker å forringe arven til TS. For å gjøre det best for alle er det nok lurt å kontakte advokat og få en avtale som sikrer både stefaren borett, og at TS ikke mister arven sin. Mulig det beste er at huset oveføres til henne med en borett til ham.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

 

Altså... Jeg og min mann har bygd vårt liv og våre verdier sammen. Alt har vært vårt i over 20 år nå. 

Selvfølgelig er det viktigere for meg at han får beholde sitt hjem og sine ting, enn at griske barn skal makse arven. 

Anonymkode: 35bc1...87f

Hvis dere har bygget liv og økonomi i 20 år bør den være slik at dere tåler å sitte igjen alene. Særkullsbarnet har ikke valgt sin steforeldre, å be dem skrive fra seg rett til arveoppgjør er å skyve deres økonomiske ansvar over på barnet. 

Anonymkode: afdda...174

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi har vært sammen i snart 30 år. Ett barn hver. Eier bolig 50/50. Barna våre har signert på at den som lever lengst av oss skal få bo i huset, altså ikke skifte. Det var en selvfølge for dem, og vi har alle et nært og godt forhold med null konflikter. Men det blir vel litt anderledes situasjon, siden vi begge eier huset. Hadde jo blitt helt merkelig å bli kastet ut av huset man har bygget og betalt for at et barn krever arv. Sånn ser hvertfall vi på det 

Anonymkode: b6d68...5a8

Eller mer merkelig at dere baserer økonomien på at barna ikke skal få arveoppgjør etter dere. Hvis du ønsker å kunne sitte igjen alene, bør økonomien tilsi det. Betal ned gjelden til et nivå begge kan tåle alene etter arveoppgjør eller livsforsikringer. Så lenge dere lever er det deres penger og deres ansvar, når dere dør heter det arv og den skal etter loven fordeles. Hvis du ikke er villig til å forvalte pengene dine godt når du lever bør du hvert fall ikke kunne forvalte etter din bortgang. 

Anonymkode: afdda...174

[AnonymBruker]

Brunello skrev (11 timer siden):

Slike forsikringer er gode å ha når man er unge og omtrent like gamle. Men det er fortsatt mange år igjen å leve etter man har passert 60, og da blir det fryktelig dyrt å basere seg på forsikring. For det dom er sikkert er st man skal dø, og slike forsikringer blir veldig dyre jo eldre man blir.

 

Fint poeng, for de eldre vet jeg ikke hva som ville vært riktig ovenfor barna etter mitt verdisyn. Men fra eget utgangspunkt og erfaring med foreldre så ser jeg hvordan de lever etter evne og har en ryddig økonomi mtp bortfall slik at man ikke må velge å be barn signere kontrakt. Kanskje andre i denne aldersgruppen, eller med erfaringer kan belyse andre perspektiv? Syns vi må bort fra denne ordningen og kan ikke skjønne at det ikke kan finnes gode måter å løse slikt på når man tenker seg om og planlegger. 
 

Min tante og onkel som har barn på hver sin side har f eks kjøpt en hytte som de har som plan B å kunne selge for å Stokke om på økonomien hvis en av dem dør eller hvis de går fra hverandre. Hytta har vært prioritert til å nedbetale gjeld på litt intensivt fordi de begge ønsker å sikre barna og at de ønsker hverandre å kunne kjøpe en bolig etter ønske hvis de går fra hverandre. (Kjipt å måtte nedeskalere i 60-årene pga samlivsbrudd, og begynne å bunn igjen). 
 

jeg tenker at her må det finnes mange muligheter. 
 

Finner uttrykket å leve etter lommeboka som fint. Hvis man ikke har råd til å sitte igjen alene, er kanskje livsstilen for dyr? Vi har f eks valgt å få et antall barn vi begge tenker at vi tåler/greier/ønsker å sitte igjen alene med hvis den andre dør. Slik planlegging i livet er nødvendig når man har satt mennesker til livet. 

Anonymkode: afdda...174

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det er uetisk å be barn om å skrive under på fette når det er steforeldre! Jeg har særkullsbarn og vi har sikret hverandre via livsforsikring. Dør jeg kan min partner sitte med våre eiendommer og utbetale mitt barn sin morsarv. Voksne mennesker må ordne sine økonomiske forhold på en måte som gjør at barn ikke må skrive fra seg rett til arv, eller utsette osv. ingen vet hva fremtiden bringer, men folk med særkullsbarn vet helt sikkert at de kan ende opp alene uventet og ønsker man da å bli sittende med eiendommen/eiendeler, så må man leve deretter. 
Dette er ikke et spørsmål om man skal være snill/respektfull osv ovenfor steforeldre, dette er et spørsmål om hvor ansvaret for økonomien bør ligge, og det er på foreldrene, i firkant - ikke på barna i etterkant. 

Anonymkode: afdda...174

Dette.

Du må ikke finne på å signere. Du risikerer å bli praktisk talt arveløs. Han kan selge huset, jo. Og tappe seg for midler.

IKKE gjør det.

Endret 12. august 2023 av Rotemor

[Rotemor]

CAPS LOCK skrev (11 timer siden):

1. Jo. Han selge huset for det det er verdt.

2. Uskifte faller ikke bort ved utilregnelighet.

3. Ja. 

Hovedregelen om råderetten fremgår av lov om arv og dødsboskifte § 22: "Den lengstlevende ektefellen rår i levende live som en eier over alt som hører til uskifteformuen, med de unntakene som følger av lov, testament eller avtale."

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-14-21/KAPITTEL_2-4#KAPITTEL_2-4

Nettopp.

TS risikerer å tape alt. 

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Selvsagt hadde jeg signert - usmakelig å regne med arv man ikke har fått. Det er ikke ditt hus. Konsekvensen av å ikke skrive under kan være at huset blir overført til stefar - da arver du ingen ting. 

Anonymkode: 585b7...963

Om hun er uhelbredelig syk er det muligens for sent og overføre alt til mannen. Det vil muligens bli sett på som en dødsdisposisjon.

Anonymkode: e9e94...251