Hva slags barn har egentlig de som har 5+ barn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Kom over en med 8 (!!!) Barn, jeg har ett på 14 mnd og har mer enn nok med det.

Det krever noe absolutt hele tiden, kroppskontakt, samsoving, sosialkontakt og oppmerksomhet, henger i beina mine, roper og skriker, løper rundt og klatrer i alt, må passes på og fotfølges, aldri sittet rolig på et fang eller andre steder i hele sitt liv, bokstavlig talt. Skal "snakke" konstant under alle måltider og henvender seg for respons, liker ikke å sitte i vogn osv. 

Så da lurer jeg på; hva slags barn har de med mange barn? For 8 av mitt hadde bare ikke gått. Rekker så vidt over det ene.

Anonymkode: f31ef...521

I de barnerike familiene jeg kjenner er det mye "samlebånd" på det praktiske i hverdagen, og at alle barna tidlig får sine ansvarsområder som må følges opp, men hos de jeg kjenner er det også mye personlig omsorg, enten fra foreldre eller fra søsken.

Nå er alle barna jeg kjenner fra barnerike familier veldig ulike, noen er rolige, andre er høyt og lavt, men noen fellestrekk har de jeg kjenner:
De er vant med å ta hensyn, de er omsorgsfulle, de er ansvarsbevisste, og de er organiserte.
(De er naturligvis ikke født slik, men har fått disse egenskapene gjennom oppveksten)

Men noen sliter også med å være en del av en stor flokk etter at de ble voksne.
Noen sliter med å hevde seg selv, og er omsorgsfulle på grensen til selvutslettende fordi de er vant med at deres behov kommer sist, mens andre har blitt ekstremt oppmerksomhetssøkende etter at de ble voksne.

 

 

 

Anonymkode: 2a641...227

[Tomas77]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Hmmm, denne matten går vel ikke helt opp? Har du to år mellom hvert barn, tar det 15 år å få dem. Har du «LANGT MER ENN TO ÅR» mellom hver, begynner det å bli voldsomt. Det må vel minst være tre år for å være langt mer enn to år? Da tar det 21 år å få alle barna, dvs fra man er 18 til man er 39 føder man hvert tredje år. 

Anonymkode: 1f50f...63d

Det er nok mer sannsynlig med ca 24 til 45 men ja det forekommer det. Var jo normalen før prevensjon dukket opp.  

[AnonymBruker]

Ser mange skriver at "du får jo ikke fem barn på samme alder". Men selv om barna klarer seg mer selv etterhvert, er det mye å følge opp med skole og lekser, fritidsaktiviteter, bursdager, generell tilstedeværelse, og ikke minst alle klærne som skal vaskes🤪

Jeg har to i barneskolealder og vil si livet var mer bedagelig da de var små..veldig travelt! Og jeg har en mann som følger opp like bra som meg. Jeg hadde tørna med tre til😄

Anonymkode: 08939...814

[AnonymBruker]

De fleste familiene jeg kjenner som har 4-5 barn har fått dem i to «pujler», f. eks to med 2-3 års mellomrom, ventet 10 år og deretter to nye. De få jeg kjenner som har fått fire «på rappen» er enten hjemmeværende eller jobber deltid (senere uføretrygdet) 😛 barnas oppførsel er ok, men kan ikke forstå hvordan man kan følge opp så mange barn hvis man har fulltidsjobb

Anonymkode: dcf4b...5d8

[AnonymBruker]

Puljer*😅

Anonymkode: dcf4b...5d8

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hmmm, denne matten går vel ikke helt opp? Har du to år mellom hvert barn, tar det 15 år å få dem. Har du «LANGT MER ENN TO ÅR» mellom hver, begynner det å bli voldsomt. Det må vel minst være tre år for å være langt mer enn to år? Da tar det 21 år å få alle barna, dvs fra man er 18 til man er 39 føder man hvert tredje år. 

Anonymkode: 1f50f...63d

Er ikke sjelden et tvillingpar med i regnskapet. Har fire barn selv, og tvillinger gjorde at det gikk 5-6 år mellom to første fødsler og 10 år mellom de to siste. 
Så sånn sett var det uproblematisk å følge de opp. Det var å få to på en gang som var problemet. DE følte jeg at jeg ikke fikk fulgt opp slik jeg hadde kunnet gjort med en baby. 

[AnonymBruker]

Noen av de får mange barn på grunn av ideologi ("dere skal befolke jorden", tror ikke på prevensjon, etc.). Så det trenger ikke være at de bare elsker familielivet og har så enkle barn, men at de velger å  få mange uansett. Velger å ikke forhindre det, i alle fall.

Ofte er det litt aldersforskjell og de eldre barna brukes mye som barnepass til de yngre.

Anonymkode: 3360a...4e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og det lærer man så mye mer av enn når foreldrene server barna 24/7. 

Anonymkode: 213ad...128

jeg er barn av en slik familie. hadde hele mitt ungdomsliv spist opp av å være barnepasser og bleieskifter.
jeg ønsket ofte barnevernet skulel steppe inn, for det var helt jævlig å ikke ha et liv.

jeg måtte helt inn i vgs ofte forlate skolen for å dra å hente søsken i barnehage etc.

hvorfor få så mange barn når man ikke klarer å ta vare på de?

har ikke kontakt med mine foreldre i dag, og det har jeg omtrent ikke hatt de siste 20 årene.

Anonymkode: fe2ed...43f

[AnonymBruker]

Det er vel ikke nødvendigvis hvordan barna er det står på, men hvordan man selv er som person. 

De jeg kjenner med mange barn, har hatt unger med akkurat like mye variasjon som "oss andre". Tanten min har fem barn, hvorav fire av dem hadde kolikk... og en har ADHD. 

Det jeg ser med dem som har mange barn, er at det er foreldrene som skiller seg ut, ikke ungene de får. 

Er man veldig sensitiv for lyd, har stort behov for egentid, osv, så velger man gjerne vekk å få mange barn. 

De jeg kjenner med ørten unger, er de som ikke blir stresset av rot og støy og hurra-meg-rundt. De som ikke har behov for masse egentid, men synes det er helt ok å bruke all fritid på ungene. 

Jeg er en helt annen type: jeg har aspergers, og er veldig sensitiv for lyd, fysisk kontakt, osv, og jeg har MER enn nok med to. Ikke pga at ungene er spesielt krevende, men på grunn av at JEG har en personlighet og hjerne som ikke er forenelig med alle sanseinntrykkene, bekymringene, stresset, osv, som unger fører med seg. 

Anonymkode: b299c...47b

[AnonymBruker]

Barna sover om natten, er lite syke, lite krevende, rolige og harmoniske barn som underholdes av hverandre når de blir flere.

Anonymkode: 9d6a0...974

[AnonymBruker]

Som mye annet i livet kommer det an på hvordan man innretter seg. Har fem barn, alder mellom 8 og 16. Eldste begynner på VGs til høsten. 

Tror ikke mine barn er enklere enn andre, men de er svært ulike individer. Selvsagt blir det mindre tilgjengelig tid til hvert barn, og vi må prioritere.  Vi kjører ikke barna til aktiviteter, men yngstemann blir fortsatt fulgt til ballett i sentrum. Vi prøver at en av oss blir med på fotball- eller håndballkamp etc.

Barna har selv hatt ansvar for lekser, vi kan legge til rette, sette de yngste i gang, men bruker ikke mer energi på det. De klarer seg veldig bra uansett.

En utfordring er å få nok tid til hvert barn alene, særlig når barna også er opptatt på sin kant. Men lufte hunden dammen, lage mat sammen etc gir åpninger i hverdagen. Jeg kan ta med hunden og møte barn på veg hjem fra aktivitet, og vi får litt tid sammen uten andre.

Selvsagt bidrar barna mer hjemme enn mange andre, men det hadde nok mitt barn gjort hvis det var enebarn også.

Vi trives med mange barn, og barna har det helt fint.

Anonymkode: f5696...acd

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Kom over en med 8 (!!!) Barn, jeg har ett på 14 mnd og har mer enn nok med det.

Det krever noe absolutt hele tiden, kroppskontakt, samsoving, sosialkontakt og oppmerksomhet, henger i beina mine, roper og skriker, løper rundt og klatrer i alt, må passes på og fotfølges, aldri sittet rolig på et fang eller andre steder i hele sitt liv, bokstavlig talt. Skal "snakke" konstant under alle måltider og henvender seg for respons, liker ikke å sitte i vogn osv. 

Så da lurer jeg på; hva slags barn har de med mange barn? For 8 av mitt hadde bare ikke gått. Rekker så vidt over det ene.

Anonymkode: f31ef...521

Førstemann, straks kom andremann. Det var travelt,små babyer,bleier og alt. Men de vokste opp. Og det ble bedre og bedre. Tredjemann...de to første var 5 og 6 år. De hjalp til. Nå er de 12 og 13 og tredjemann 6. De passer på ham, dusjer ham, hjelper til med påkledning, lekser,alt. Poenget er at de foreldre får ikke 8 babyer. 

Anonymkode: 0f20d...3cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Som enebarn høres en slik familie fantastisk ut. Bestandig noen som er dær når du trenger dem, noen som står deg nært å forstår hvordan du har det. 

Storfamilien er en fantastisk ressurs som støtter opp om hverandre, samt hjelper til med å opprettholde befolkningen i Norge.

Anonymkode: d6697...a84

Som enebarn høres en slik familie grusomt ut. Jeg var alltid takknemlig over at det bare var meg hjemme og ikke noen andre som lagde leven. Spesielt takknemlig etter å ha besøkt venner med småsøsken 😅

Anonymkode: 5c385...422

[AnonymBruker]

Vi har 3 barn og med to fulltidsjobber og 9 treninger for barna per uke, så kræsjer det meste. Men det ene barnet holder på med konkurranseidrett på høyt nivå, og et av de andre barna har flere diagnoser og trenger en god del ekstra oppfølging i fht lekser og måltider. To av søsknene er i tillegg nært sammenkyttet men sloss også som hund og katt, slik at de må holdes et øye med. Det å ha 7-8 barn, altså med alle spesialdager (sportsdag, turdag osv) dugnader, foreldremøter og avslutninger... Nei her må det oppofrende besteforeldre til, eller at man rett og slett velger bort f eks å følge opp lekser, evt nekter barna å gå på fritidsaktivitetene de ønsker. Kjenner et par med fire barn og der er alle sluset inn i nøyaktig samme idrett. Det er neppe barnas eget valg.

Anonymkode: d1122...a86

[AnonymBruker]

Handler om enkeltindivider. Jeg har 4 barn, og en mann som gjør like mye som meg. Jeg har mye energi. Det har han også. Selv om vi har mulighet til barnevakt ønsker vi å være med barna våre. Så ja tror det handler om hver enkelt. Noen mennesker er supre foreldre og takler en flokk. Andre klarer knapt 1. 

Barna har det de trenger. Blir godt fulgt opp, og får masse kjærlighet. 

Anonymkode: dc030...435

[AnonymBruker]

Er en av 4. Og tenker at barn i større søskenflokk lærer seg mer å tåle ting, ta plass og gi plass. Vi hadde et par enebarn i gata som liten. De slet mye med å tilpasse seg andre og ble veldig lett såra feks. Vet det ikke er slik med alle enebarn, men litt generelt tenker jeg de tåler litt mindre og krever mer iht tilpasning.

Mannen er en av 5. Og de har en annen dynamikk enn vår familie 

Anonymkode: 29f1c...91a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Kom over en med 8 (!!!) Barn, jeg har ett på 14 mnd og har mer enn nok med det.

Det krever noe absolutt hele tiden, kroppskontakt, samsoving, sosialkontakt og oppmerksomhet, henger i beina mine, roper og skriker, løper rundt og klatrer i alt, må passes på og fotfølges, aldri sittet rolig på et fang eller andre steder i hele sitt liv, bokstavlig talt. Skal "snakke" konstant under alle måltider og henvender seg for respons, liker ikke å sitte i vogn osv. 

Så da lurer jeg på; hva slags barn har de med mange barn? For 8 av mitt hadde bare ikke gått. Rekker så vidt over det ene.

Anonymkode: f31ef...521

Nå har jeg enda en litt større barneflokk enn 8 men klarer det pga hjemmekontor og fleksible jobber. Skjønner at det er litt mye med første, sånn er det for de fleste men tro meg etter nummer tre er det plankekjøring. 
Du får rutiner og legger opp livet ditt etter barneflokken samt at du må huske å finne noen gode barnevakter slik at du og din parter får litt kjærestetid og samt at dere må være rause og gi hverandre litt egentid og.

Anonymkode: 5fbf3...1d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Handler om enkeltindivider. Jeg har 4 barn, og en mann som gjør like mye som meg. Jeg har mye energi. Det har han også. Selv om vi har mulighet til barnevakt ønsker vi å være med barna våre. Så ja tror det handler om hver enkelt. Noen mennesker er supre foreldre og takler en flokk. Andre klarer knapt 1. 

Barna har det de trenger. Blir godt fulgt opp, og får masse kjærlighet. 

Anonymkode: dc030...435

En kan være super forelder og om en bare takler en. 

Anonymkode: 5fbf3...1d2

[AnonymBruker]

Det gir vel selvstendige barn som ikke gir opp ved første utfordring, og barn som klarer å underholde seg selv i større grad. Lærer også tidligere å hjelpe til, og får seg tidligere jobb ved skolen. Altså blir velfungerende mennesker. 

Det å vokse opp i en stor søskenflokk er fint. 

Anonymkode: b34af...860

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

jeg er barn av en slik familie. hadde hele mitt ungdomsliv spist opp av å være barnepasser og bleieskifter.
jeg ønsket ofte barnevernet skulel steppe inn, for det var helt jævlig å ikke ha et liv.

jeg måtte helt inn i vgs ofte forlate skolen for å dra å hente søsken i barnehage etc.

hvorfor få så mange barn når man ikke klarer å ta vare på de?

har ikke kontakt med mine foreldre i dag, og det har jeg omtrent ikke hatt de siste 20 årene.

Anonymkode: fe2ed...43f

Dette er noe jeg har passet på at å i størst mulig unngå nettopp pga småsøsken ikke er storesøsken sitt ansvar. Når de eldste ble gammel nok til å være barnevakt så spurte vi først og betaler lik alle andre barnevakter. Ja de eldste har hentet i barnehagen spesielt ene siden hen jobber i ene bhg vi benytter.

Anonymkode: 5fbf3...1d2