Gå til innhold

Hva slags barn har egentlig de som har 5+ barn?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg har fem barn i alderen 18 mnd til 20 år, og venter mitt sjette. Alle mine er ulike, så jeg tror ikke det går an å si at barn som vokser opp i en stor søskenflokk er sånn eller slik. Men i en større familie har de yngste barna flere å spille på. Om min treåring slår seg, går han like gjerne til søstra på fjorten eller broren på seksten for å få trøst, som til meg eller faren, liksom, bare det er et fang hos en trygg person så er det greit. Familiedynamikken blir annerledes, man blir et team der alle bidrar for å få ting til å gå rundt. Noen ganger er det de store som må prioriteres og noen ganger de små. 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
Tomas77 skrev (10 timer siden):

Det er nok mer sannsynlig med ca 24 til 45 men ja det forekommer det. Var jo normalen før prevensjon dukket opp.  

Min første når jeg var 20 siste når jeg var 42

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Vet ikke med 5,men jeg er alene med 3 og ja, det er travelt, men jeg var heldig med søskendynamikken slik at eldste ble superstoresøsken til mellomste, som lærte alt om omsorg, ansvar og å være et supert storesøekn fra eldste. Nå når eldstebarnet har blitt tenåring og vokst litt fra mellomste og yngste har mellomste tatt opp "arven" og passer på yngste barnet og leker med det. Og det er frivillig, ikke noe jeg må mase på dem om. Blant annet har mellomste tatt fullt ansvar for å lære yngste å sykle denne våren, uten at jeg har løftet en finger annet enn å kjøpe sykkel. Så hvis alle søsken tar ansvar for hverandre og kommer godt overens avlaster de noe veldig. Hvis foreldrene er travle med mange barn og holde hus og mat på bordet blir det kanskje automatisk slik at søsken leker mye med hverandre av ren kjedsomhet. 

Anonymkode: 556c0...f03

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Som mye annet i livet kommer det an på hvordan man innretter seg. Har fem barn, alder mellom 8 og 16. Eldste begynner på VGs til høsten. 

Tror ikke mine barn er enklere enn andre, men de er svært ulike individer. Selvsagt blir det mindre tilgjengelig tid til hvert barn, og vi må prioritere.  Vi kjører ikke barna til aktiviteter, men yngstemann blir fortsatt fulgt til ballett i sentrum. Vi prøver at en av oss blir med på fotball- eller håndballkamp etc.

Barna har selv hatt ansvar for lekser, vi kan legge til rette, sette de yngste i gang, men bruker ikke mer energi på det. De klarer seg veldig bra uansett.

En utfordring er å få nok tid til hvert barn alene, særlig når barna også er opptatt på sin kant. Men lufte hunden dammen, lage mat sammen etc gir åpninger i hverdagen. Jeg kan ta med hunden og møte barn på veg hjem fra aktivitet, og vi får litt tid sammen uten andre.

Selvsagt bidrar barna mer hjemme enn mange andre, men det hadde nok mitt barn gjort hvis det var enebarn også.

Vi trives med mange barn, og barna har det helt fint.

Anonymkode: f5696...acd

Dette bekrefter jo litt dette med at dere har enkle barn. Det dere gjør er kun mulig fordi de er relativt enkle å ha med å gjøre. Det er absolutt ikke alle barn fra åtte år og oppover som kun trenger å «settes i gang» med lekser. Det handler ikke om at foreldrene har tid til å hjelpe med leksene fordi de har færre barn, det handler om at de MÅ gjøre det for ellers blir ikke leksene gjort. Samme med dette med aktiviteter. Dere prioriterer hva dere skal være med på og «prøver» å være med på kamper fordi dere KAN prioritere. Noen MÅ være med, det er ikke noe som kan prioriteres bort. 
Jeg har selv tre barn, hvorav alle tre på ulike vis krever litt mer enn gjennomsnitt, hvorav ett barn har en diagnose og krever ganske mye ekstra av oss. Man ser ikke alltid helt privilegiene man har. Ikke ment som noen kritikk, men som en mamma med flere barn, som ikke er «enkle» eller engang gjennomsnittlige, så er det lettere å se det i andres uttalelser/innlegg.  

Anonymkode: a55f9...d0d

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

De fleste familiene jeg kjenner som har 4-5 barn har fått dem i to «pujler», f. eks to med 2-3 års mellomrom, ventet 10 år og deretter to nye. De få jeg kjenner som har fått fire «på rappen» er enten hjemmeværende eller jobber deltid (senere uføretrygdet) 😛 barnas oppførsel er ok, men kan ikke forstå hvordan man kan følge opp så mange barn hvis man har fulltidsjobb

Anonymkode: dcf4b...5d8

Har du statistikk på dette? De fleste fire-fembarns familiene jeg kjenner har fått dem tett. En har riktig nok fått sine fem barn i tre kull (altså med tre fedre, der er set betydelig aldersforskjell med kull 1 som 18-åring og kull tre som 45 og 48 åring (og så et kull to en gang i mellom der), mens min nærmeste firebarnsmorvenn fikk fire barn på fem år, ingen tvillinger, og tre av dem burde etter min mening utredes for diagnoser. Veldig oppegående foreldre, aldeles krakilske unger.

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Barna sover om natten, er lite syke, lite krevende, rolige og harmoniske barn som underholdes av hverandre når de blir flere.

Anonymkode: 9d6a0...974

Absolutt ikke min erfaring. 

Anonymkode: ce46f...170

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette bekrefter jo litt dette med at dere har enkle barn. Det dere gjør er kun mulig fordi de er relativt enkle å ha med å gjøre. Det er absolutt ikke alle barn fra åtte år og oppover som kun trenger å «settes i gang» med lekser. Det handler ikke om at foreldrene har tid til å hjelpe med leksene fordi de har færre barn, det handler om at de MÅ gjøre det for ellers blir ikke leksene gjort. Samme med dette med aktiviteter. Dere prioriterer hva dere skal være med på og «prøver» å være med på kamper fordi dere KAN prioritere. Noen MÅ være med, det er ikke noe som kan prioriteres bort. 
Jeg har selv tre barn, hvorav alle tre på ulike vis krever litt mer enn gjennomsnitt, hvorav ett barn har en diagnose og krever ganske mye ekstra av oss. Man ser ikke alltid helt privilegiene man har. Ikke ment som noen kritikk, men som en mamma med flere barn, som ikke er «enkle» eller engang gjennomsnittlige, så er det lettere å se det i andres uttalelser/innlegg.  

Anonymkode: a55f9...d0d

Jeg har ikke påstått at jeg har vanskelige barn, men ganske vanlige, med våre utfordringer. Men de er helt klart oppdratt til å ta ansvar, bidra og å innrette seg. Så går det som det går, med opp- og nedturer.

Vi prøver å delta på alle viktige arenaer, men kabalen går ikke alltid opp. Skjønner at det provoserer deg, men sånn er det. Noe må da velges bort. Det er for meg vanskelig å forstå at en 16 åring ikke kan spille fotballkamp uten foreldre til stede. Er det tre kamper samtidig, på ulike steder, så må en velges vekk. Det samme vil jo gjelde om man "bare" har tre barn. Hvis barna selv ikke vil delta på aktiviteter så velges det vekk. Fortsatt uklart for meg hvorfor det er provoserende.

Vi ber barna gjøre lekser, men hvis de ikke blir gjort går det greit. De to som går på ungdomsskolen må kunne ta dette ansvaret uten at vi sitter over dem og passer på. Som du selv sier, dette går på å følge opp det som er nødvendig, men samtidig slippe taket.

Vi har helt klart krevd selvstendighet av våre barn, fordi vi har kunnet det. Og som jeg skrev tidligere, ville nok ha gjort det også bare med ett barn.

Anonymkode: f5696...acd

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Min erfaring med de som har mange søsken er forøvrig st flere av de sliter, mulig pga de har blitt mye overlatt til søsken og ikke fått så mye oppfølging. 
 

Synes det er veldig spesielt forresten å skaffe seg mange barn om man har barn som sliter uansett om det er diagnoser, rus eller andre ting. Burde heller ta seg av de man har da

Anonymkode: ee235...685

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Skrevet

Trur det óg handlar litt om foreldra. Nokre syns det er veldig travelt å ha born, medan andre syns det går fint. Vi får såå mange spm om kor travelt det er å ha 2 under 2. Ja, det er kjipt å ikkje sove natta gjennom, men det har eg aldri gjort 🤷‍♀️ Har mange veninner som fokusera voldsomt på kor dødssletne dei er, at dei er laaangt ifrå å tenkje på nr 2, at dei skulle visst om dette før osv. Eg føler nesten eg må jatte med, fordi eg ikkje vil vere ho som sit der og "eg syns det går fint, eg😊". Då har vi alle heilt normale krevjande born. Trur stressnivå og kor vant ein er med born frå før spelar mykje inn.

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har to barn, jeg vokste opp med en søster. Så har ingen personlig erfaring med stor søskenflokk. 

Jeg kan derimot fint se for meg stor gevinst av dette med mange søsken når det gjelder alt du listet opp at du må gjøre alene. 

Blikk kontakt, sosialisering, opplæring, emosjonell støtte, trøst, stimulering. De leker, de prater, de kjenner hver andre. De krangler og bryner seg på hverandre, og de ler sammen. 

Kubbe ha likt det selv, å ha mange søsken.

Anonymkode: 684ff...1f4

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har 5 barn fra 4-20 år. Hadde ingen planer om å få flere enn 3, men livet skjer og jeg møtte en ny mann uten barn 6 år etter bruddet med eksmannen min. Jeg føler meg rik🥰

Anonymkode: c69a9...d1f

  • Hjerte 1
Skrevet

Som sagt tidligere kommer jeg fra en familie med 9 barn, ca 2 år mellom hvert barn, sier seg selv at det blir lite oppmerksomhet i en så stor søskenflokk. Mye av det barn fra mindre familier får hjelp til må man klare selv, alt fra lekselesing til å håndtere sine egne følelser. Selvom man har mye savn fra en slik barndom, ville jeg aldri ha byttet ut noen av mine søsken. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er eldst i en søskenflokk på 7, og så er det nå 2 yngre halvsøsken i tillegg. Hos oss er det ganske stor aldersforskjell så vi var bare 5 som vokste opp sammen.

Fra jeg var 10 år hadde jeg så mange oppgaver i hjemmet at jeg ikke lenger hadde noen barndom. 

Jeg lider av snill pike syndrom og har store vansker med å sette grenser for meg selv. Barn og ungdomstiden min ble brukt til å være «forelder». 
Synes det er helt greit at man må bidra hjemme, men det finnes grenser. Jeg fikk aldri hjelp med lekser, men måtte hjelpe de andre med sine. Jeg som var så stor, jeg som var jente, jeg som ikke hadde venner kunne jo bare ditt og datt.

Selv har jeg bare to, for det er det jeg klarer å følge opp. Mine er nå voksne og det har aldri skjedd at ikke de har hatt noen med seg på ting. De få gangene vi foreldre ikke har hatt mulighet så har farmor stilt opp.

Og jeg har minimal kontakt med familien min fordi de ser bare på meg som en tjener allikevel. 

Så når jeg ser store barneflokker så synes jeg synd på barna. Basert på min erfaring er det noen i den flokken som ikke har det så bra som de skulle hatt. Foreldrene mine mener derimot at alt var og er strålende bra med så mange unger og at vi alle har blitt fulgt opp som vi skal.

Anonymkode: 29628...2e4

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 1.6.2023 den 21.54):

Jeg skjønner heller ikke det, hvordan de klarer det. Og hvordan de klarer å følge opp barna. 

Jeg skjønner heller ikke hvordan folk med 4 barn klarer å følge opp alle barna! Men mulig det er mulig om det er litt aldersspenn mellom barna. I tillegg har jo noen vært heldige med sine barn, feks smarte og reflekterende, slik at de er enkle å veilede.

Anonymkode: ccc1a...370

De klarer jo som regel ikke det. Det sier seg selv. Med mindre det er veldig stor aldersforskjell på barna.

Anonymkode: 17300...a96

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Er en svensk influencer med 11 barn, noen ekstremt tette i alder. Trist nok mistet hun nylig et av barna. 

Hun lever av å eksponere barna sine. De ser alltid velstelte, rene og glade ut. Det hun viser er et glansbilde av å ha mange barn. Nekter å tro at det er virkeligheten.

Anonymkode: 10abe...d45

Ja, hun tror jeg at jeg kom over på Instagram en gang. Alle barna var alltid like pent kledd og velstelt. Kontoen hennes bestod vel omtrent kun om barna hennes og henne selv (selvfølgelig).

Reagerte på den voldsomme eksponeringen av barna.     
Hun selv var velstelt, slank og virket helt uanstrengt (tilsynelatende) ifht det å ha så mange barn. Ganske flott dame. Lyshåret. Om det er samme dame da.    
Forferdelig trist at et av barna er død. Må være grusomt.

Husker du hva hun heter?

Anonymkode: ed6ff...1dd

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, hun tror jeg at jeg kom over på Instagram en gang. Alle barna var alltid like pent kledd og velstelt. Kontoen hennes bestod vel omtrent kun om barna hennes og henne selv (selvfølgelig).

Reagerte på den voldsomme eksponeringen av barna.     
Hun selv var velstelt, slank og virket helt uanstrengt (tilsynelatende) ifht det å ha så mange barn. Ganske flott dame. Lyshåret. Om det er samme dame da.    
Forferdelig trist at et av barna er død. Må være grusomt.

Husker du hva hun heter?

Anonymkode: ed6ff...1dd

Mybabydolls på insta..

Anonymkode: a4006...c0a

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 1.6.2023 den 21.54):

Jeg skjønner heller ikke det, hvordan de klarer det. Og hvordan de klarer å følge opp barna. 

Jeg skjønner heller ikke hvordan folk med 4 barn klarer å følge opp alle barna! Men mulig det er mulig om det er litt aldersspenn mellom barna. I tillegg har jo noen vært heldige med sine barn, feks smarte og reflekterende, slik at de er enkle å veilede.

Anonymkode: ccc1a...370

Forsømte barn.

Anonymkode: 2f6a1...ee5

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 1.6.2023 den 21.57):

De jeg kjenner som er fem søsken eller flere er alle oppegående, hyggelige og veltilpassede voksne😊

Anonymkode: 13dcc...b96

Samme her. Min bror har seks barn og de er helt utrolige!

Rydder opp etter seg, høflige, gjør sitt beste på skolen, ikke alle er "skolelys", men de prøver. De blir fulgt opp med aktiviteter, heldigvis liker fire av barna samme aktivitet hvor far er lagleder i tillegg. De stiller opp på dugnader, har bursdager, er mye ute og koser seg.

Min rake motsetning, min bror. Selv har jeg ett barn og mer enn nok med det 😂

Anonymkode: a6e27...98a

  • Hjerte 1
Skrevet

Vi har 6 barn.

Og hva skal en mamma si, de er perfekte selvsagt. 
De er friske, aktive i diverse idretter og lag, engasjerte har gode nettverk og gode karakterer. Får alltid mye skryt fra både bhg og skole, at de er godt likt av alle, både barn og voksne, kan jobbe selvstendig både alene og i gruppe, og de tar seg av medelever, og alt det er viktigst. 
 

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
Misanthropis skrev (23 minutter siden):

Vi har 6 barn.

Og hva skal en mamma si, de er perfekte selvsagt. 
De er friske, aktive i diverse idretter og lag, engasjerte har gode nettverk og gode karakterer. Får alltid mye skryt fra både bhg og skole, at de er godt likt av alle, både barn og voksne, kan jobbe selvstendig både alene og i gruppe, og de tar seg av medelever, og alt det er viktigst. 
 

Fikk du ikke inn mer skryt?

Anonymkode: ee235...685

Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Fikk du ikke inn mer skryt?

Anonymkode: ee235...685

Jeg begrenset meg kraftig 😜

  • Liker 1
  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...