Stemor anser ikke meg som familie

[AnonymBruker]

Faren din er en dritt 😔. Han bør ta ansvar for å inkludere deg, og du bør få farsarven din. 

Anonymkode: a0fe2...bbd

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Er moren din i bildet? Hvor gammel er du? 
 

Har en liknende historie. Det tok meg noen år før jeg innså hvordan ting var og at jeg ikke blir ansett som en del av kjernen. Vondt, men realiteten. Jeg har jobbet hardt hele mitt voksne liv, men har det meget trangt økonomisk. De andre jobber ikke og sitter på eiendommer til flere titalls millioner i forskudd på arv. Også lurer søsknene på hvorfor jeg er litt «fraværende». Jeg prøver å late som ingenting, og støtte så godt jeg kan med deres problemer i hverdagen, men det er jo litt vanskelig. Det som er mest kjedelig er jo at situasjonen gjør så det er vanskelig å ha et godt forhold med dem. 
 

Men jeg har innsett at slik er situasjonen, jeg er alene og jeg må klare meg selv. Og det skal jeg. 

Anonymkode: 7420a...f23

Ikke egentlig... er i midten på 30 årene.

ja.. har vell egentlig alltid følt det på kroppen, men så vil man så gjerne høre til et sted.. Ting ble mye tidligere etter hvert som søsteren min vokste opp og jeg så hvordan hun hadde/har det sammenlignet med hvordan de har behandlet meg. Er bare vondt og jeg forstår ikke hvordan en forelder kan behandle barna sine så ulikt.. Har liksom aldri forstått hva jeg har gjort galt som gjør at de ikke vil ha meg... 

så trist å høre.. ja.. dette er realiteten og dette arve styret kommer jo på en måte godt med for nå ser jeg jo at det er slik jeg kanskje har følt at det var. Har bare lyst å kutte kontakten og leve mitt eget liv. Har klart meg godt til nå, bare trist å ikke ha familie. 

Anonymkode: 2c295...2ef

[Lurven]

Det er veldig trist, når man blir sammen med noen med barn fra før tar man på seg ansvaret for det barnet også, med mindre de er voksne på tidspunktet Man ble sammen.

Men siden hun har valgt deg bort står jo du også fritt til å velge bort henne 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Min har har ikke vært noe god far til meg. Men i dette tilfellet er det hun som har drevet dette med å få testamentet skrevet. Hun har alltid vært litt taus i relasjonen så har på en måte alltid trodd at dette var bare min far som var en dårlig forelder. nå ser jeg jo at hun egentlig aldri har ansett meg som en fullverdig del av familien. Det er hun så bevisst planlegger testamentet (de er bare i 60 årene) for å sikre at jeg holdes utenfor sier for meg mye hvordan hun ser på meg.. Jeg kom tross alt i livet hennes fra jeg var 5 år og har måtte forholde meg til henne som en morsfigur.. har alltid vært glad i henne og trodd at hun ville mitt beste selv om standaren har vært svært lav.. man skjønner jo ikke alltid hvor ille oppveksten har vært før man blir voksen.. 

Anonymkode: 2c295...2ef

Og da ville jeg som "far" satt ned foten, vært tydelig på at forskjellsbehandling ikke skal skje, satt henne på plass eller gått. 

Så det er fortsatt på far. 

Anonymkode: 143d0...f64

[Hengebuksvinet]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Enig. Her er faren problemet. 

Anonymkode: 22d0e...959

Det kan dere si. Men... Er ikke begge de voksne råtne? 

Jeg har selv en stesønn, som jeg har prøvd å behandle helt likt med mine egne. Kanskje får han av og til litt mer samlet sett, men gjør det egentlig noe? De andre har jo fordelen av å ha et samlet hjem. 

Har tenkt på å gi alle en liten sum når de etablerer seg, og har landet på å gi alle barna likt. Men det er noen år til.

[Ellevill]

Hvorfor er du mer opptatt av stemor enn av far? Han har jo hovedansvaret for deg, han lar dette skje og har tydeligvis ingen farsfølelse overfor deg. Hvorfor vil ingen ha hverken kontakt eller at du skal arve noe?

Jeg hadde bare trukket meg unna, selv om det er både trist og urettferdig. Du kan ikke tvinge noen til å ønske deg godt. 

[Ellevill]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Og da ville jeg som "far" satt ned foten, vært tydelig på at forskjellsbehandling ikke skal skje, satt henne på plass eller gått. 

Så det er fortsatt på far. 

Anonymkode: 143d0...f64

Enig!

[AnonymBruker]

Det er nok lettere å være sint på stemor enn far, men det er han som virkelig svikter deg. En stemor er en stemor, men faren din var med på å skape deg. 

Hvorfor vil han ikke at du skal arve han? Så råttent 

Anonymkode: ef97a...4be

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg. Så ekle de er. Men hvis han skulle dø først, så kan du få testamentet ugyldiggjort. Din far har nemlig ikke lov til å testamentere bort verdier som faller innenfor pliktdelsarven til deg. 
 

Han kan imidlertid gi bort alt av verdier nå, såkalt gavedisposisjon, men i så fall sitter han i baret hvis stemoren din forlater ham. 
 

Hvis du har mulighet ville jeg tatt en konsultasjon hos en advokat og forhørt deg om du burde handle nå eller vente til første dødsfall. 
 

Det er hjerteskjærende å høre at de ga deg beskjed om å klare deg selv fra du var 15 år. De har jo forsørgeransvar til barna er ferdig med vgs. 
 

Hva sier stesøskenet ditt da? Hun/han må jo synes dette er urettferdig eller?

Anonymkode: 15aed...173

[AnonymBruker]

Fy f*** dette skjønner jeg er vondt! Jeg har ikke så mye å tilføye her, men ville sende deg en klem ❤️

Anonymkode: de437...9bc

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Hengebuksvinet said:

Det kan dere si. Men... Er ikke begge de voksne råtne? 

Jeg har selv en stesønn, som jeg har prøvd å behandle helt likt med mine egne. Kanskje får han av og til litt mer samlet sett, men gjør det egentlig noe? De andre har jo fordelen av å ha et samlet hjem. 

Har tenkt på å gi alle en liten sum når de etablerer seg, og har landet på å gi alle barna likt. Men det er noen år til.

Synes det er så fint å høre at du tenker slik. Som "stebarn" tror jeg ikke du skjønner hvor mye det betyr for det barnet! 

Anonymkode: 2c295...2ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hvorfor det? Hvorfor skal du få «dobbelt» opp av ditt søsken? 

Anonymkode: 80635...399

🤦🏻‍♀️

Anonymkode: 1961e...e87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Hvor er din mor i dette? hva forventer du av henne? Hvis din far og stemor har gitt deg en fin oppvekst så syns jeg det er sært som voksen å være snurt over at du ikke fikk ditt og datt som ditt halvsøsken har fått, for alt du vet kan mye av det være betalt fra hennes familie. Hvordan arven fordeler seg handler også en del om hvem som dør først, du har uansett rett på farsarv, og den kan ikke testamenteres bort. 

Anonymkode: 68418...400

Sært? Absolutt ikke

Anonymkode: 1961e...e87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Enig. Her er faren problemet. 

Anonymkode: 22d0e...959

Begge er problemet 

Anonymkode: 1961e...e87

[AnonymBruker]

Klem til deg, ts. Så grusomt du blir behandlet av dine nærmeste. Jeg ville kutta kontakten nå. Det er sikkert ikke lett, med det håpet du hadde. Du har prøvd, og møtt avvisning. Ville ikke gjort noe med arv før første dødsfall hos far/stemor. 

Anonymkode: 327e5...bb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hvorfor det? Hvorfor skal du få «dobbelt» opp av ditt søsken? 

Anonymkode: 80635...399

Jeg forstår det slik at det er farsarven som er skrevet over på samboeren. Det kan man gjøre ved å bruke testament + ektepakt.

Anonymkode: 422a9...11d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg føler med deg. Så ekle de er. Men hvis han skulle dø først, så kan du få testamentet ugyldiggjort. Din far har nemlig ikke lov til å testamentere bort verdier som faller innenfor pliktdelsarven til deg. 
 

Han kan imidlertid gi bort alt av verdier nå, såkalt gavedisposisjon, men i så fall sitter han i baret hvis stemoren din forlater ham. 
 

Hvis du har mulighet ville jeg tatt en konsultasjon hos en advokat og forhørt deg om du burde handle nå eller vente til første dødsfall. 
 

Det er hjerteskjærende å høre at de ga deg beskjed om å klare deg selv fra du var 15 år. De har jo forsørgeransvar til barna er ferdig med vgs. 
 

Hva sier stesøskenet ditt da? Hun/han må jo synes dette er urettferdig eller?

Anonymkode: 15aed...173

Jeg kommer ikke til å gjøre noe ang arven.. får jeg noe den dagen de dør er det fint og om ikke betyr det ikke så mye.. penger er ikke alt. Håper jo forøvrig at de lever lenge enda de er bare i 60 årene. 

For meg er ikke styret og kranglingen verdt bryet. 

Det er mest det de sier med handlingen som betyr noe for meg. Kanskje på en måte godt at dette kom nå. Det viser jo bare hvordan de ser på meg.. eller ikke ser på meg.. 

ja.. jeg klarer ikke å forstå at man kan behandle et barn slikt.. Har ikke akkurat hatt tidenes far kan du si.. men er noe inni meg som ønsker det forholdet likevel...

Hun sier hun er lei seg for at jeg har hatt det vanskelig men sier at de bare har fulgt reglene.. hun vil jo ikke kunne sette seg inn i situasjonen da hun ser dem som to gode omsorgspersoner som har gitt henne både kjærlighet og oppfølging. og jeg er jo glad for at hun har hatt det bra. 

Anonymkode: 2c295...2ef

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Lurven said:

Det er veldig trist, når man blir sammen med noen med barn fra før tar man på seg ansvaret for det barnet også, med mindre de er voksne på tidspunktet Man ble sammen.

Men siden hun har valgt deg bort står jo du også fritt til å velge bort henne 

Helt enig. Hun har vært min morsfigur fra jeg var 5 år.. 

Det er nok det dette resulterer i.. jeg ønsker ikke å bruke mer tid og energi på å prøve å få dem til å se meg som en del av familien. 

Anonymkode: 2c295...2ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fikk stemor når jeg var 5 år. Bodde med min far og stemor til jeg måtte flytte pga vgs og fikk da beskjed om å klare meg selv. ingen oppfølging eller hjelp på noe måte etter dette. De har et barn sammen og her har de fulgt opp mye. h*n får økonomisk hjelp om det trengs, reiser på ferie og generelt mer tilstedeværelse. H*a har hatt en fin oppvekket og er sørget for en god fremtid. De sørget for at h*n fikk utdannelse uten å måte leie noe sted eller jobbe. Sitter nå med en topp utdannelse og ingen studielån. 

Har prøvd å ta opp kontakten de siste årene da det tross alt er faren min. De har spurt hva vi kan gjøre for å få det til. Jeg har sagt at jeg kun ønsker en ting og det er at alle blir behandlet likt og som fullverdige medlemmer av familien. 

sist jeg var på besøk forteller de meg at de nå har skrevet testamente. Der alt av verdi er skrevet på min stemor for å sikre at ikke noe fra henne tilfaller meg. Jeg bryr meg ikke om pengene.. jeg har klart meg selv så langt. Men for meg bekrefter det egentlig at jeg ikke betyr noe for henne.. hun kunne ha tilskrevet en symbolsk sum bare for å vise at jeg betyr noe for henne.. hun valgte tross alt å bli min stemor og jeg har måtte forholde meg til barn av henne og hennes familie gjennom hele oppveksten.. kjenner for meg at dette bekrefter følelsen jeg har hatt hele oppveksten.. jeg hører ikke til i "hennes" familie..

Anonymkode: 2c295...2ef

Men din far er vel pliktet til å gi deg som avkom en del av arven etter ham? Dette er jo lovregulert? 

Anonymkode: 3482c...a06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Forhold til mor er komplisert. Hun er snill og god men var ikke i stand til å ta vare på et barn da jeg var liten. Har du lest hva jeg skrev? Ja, jeg fikk mat og tak over hode til jeg var 15 år. Da fikk jeg beskjed om at jeg var stor nok til å klare meg selv. Har ikke fått noe oppfølging eller hjelp etter dette. De gir gitt meg en julegave og bursdagsgave i året og det er det vi har av kontakt. Det er ikke arven jeg er ute etter her.. Men synes den handlingen understreker hvordan de ikke ser på meg som en del av familien. at de skriver alt av verdi på min stemor nå så tidlig for å sikre at jeg får minst mulig.. Det har vært en enorm kontrast i hvordan min og min søsters oppvekst har vært. Dette understreker bare det jeg alltid har følt.. 

Anonymkode: 2c295...2ef

Så det er helt greit at din mor er en ubrukelig misfit, men stemor skal du ta? her er det ikke bare stemor og far som er rar, du er ikke helt opplyst selv heller.

Anonymkode: 68418...400