9 år og 50 kilo

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.5.2023 den 22.38):

Eh… ja, vi har snakket med han om begrensning. Og det er mye det han snakker med helsesykepleier om også. Vi regulerer matinntaket ved at han får ikke spise middag før han har drukket et glass vann, kun en porsjon middag, maks to brødskiver til kvelds. Hvis han er sulten mellom måltider må han spise en gulrot eller eple. Godteri kun på lørdag og i begrenset mengde.
På skolen får han fire grovbrødskiver og oppskåret gulrot/agurk. (Skoledag fra 0900-1500 med to spisepauser) frokost er stort sett en skive eller en porsjon havregrøt. 
Dette er en ideell dag. Men så er det bursdager, selskaper, besøk, grilling hos venner you name it der han ser sitt snitt til å spise mye. Jeg må vokte han som en hund hvis han ikke skal overspise på slike sammenkomster. 
Han sier selv at han ikke blir mett. Noen gang. At han alltid er sulten. Jeg har snakket med legen om det, men det finnes ingen behandling for barn med manglende metthetsfølelse. 

Anonymkode: aec42...30e

Jeg tror du er inne på en av hovedårsakene til overvekt. Det er ikke alle som kjenner metthetsfølelse.  Genene vår har vel ikke endret seg siden 50 tallet, men det har samfunnet,  og tilgjengeligheten på mat. Ikke minst kalortett mat. Ikke lett å måtte begrense, hverken barn eller evt seg selv. 

Anonymkode: d9f28...477

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.5.2023 den 21.52):

Ehh mi er 10 og veier 48 , er 154 høy , ikke feit på noen som helst måte . 

Anonymkode: 8cb05...7c2

Da er hun rimelig tung. Venninna mi er 165 og 50 kg, voksen og tynn, men normalvektig 

Anonymkode: 758f2...320

[AnonymBruker]

Foreldrene har sett at ungen har en usunn vekt, de har tatt med til lege for sjekk.

Men hva slags andre planer er det de har for å få henne på normalvekta da? Eller ble det bare med det ene legebesøket, og thats it ? Jeg skjønner ikke helt.

Anonymkode: 5bd35...8d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg veide også 50 kg som 9-åring. Gjett hva jeg veide som 18-åring? 58 kilo med store spiseforstyrrelser. Hvorfor? Fordi folk som ts ikke kunne la meg vokse opp i fred uten å overtenke mat og aktivitetstiltak. Fordi selv om du later som om du tar henne med på en fin tur og lager en såååååå god salat, så er ikke ungen så dum at hun ikke skjønner at her prøver tante å slanke henne fordi hun er for feit = ikke god nok for denne familien. 

Anonymkode: f46f8...edf

Oi du ble veldig høy du da? Når jeg var 18 år var jeg 173 cm og veide 52-53 kg, en helt vanlig sunn ungdom.

Anonymkode: d5f10...45c

[AnonymBruker]

Folk har et forskrudd syn på hva som er slankt i dag. Se på en film på f eks 1995, de fleste der er folk man ville ansett som magre i dag. Det er skremmende. Man kan veldig fint veie 10-15 kg mindre enn høyden sin (f eks 50 kg og 165 cm) uten at man er mager av den grunn. Jeg er overvektig; 165 cm og 68 kg, har mage og svær rumpe og jeg svømmer i str M fra HM. Skremmende. Jeg skjønner veldig godt at TS er bekymret for sinnene da hun elsker henne og ikke ønsker at hun skal bli mobbet. Mobbing ødelegger folks psyke for livet.

Anonymkode: 6c40e...619

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Oi du ble veldig høy du da? Når jeg var 18 år var jeg 173 cm og veide 52-53 kg, en helt vanlig sunn ungdom.

Anonymkode: d5f10...45c

Man trenger da ikke være undervektig for å ha spiseforstyrrelser da……

Anonymkode: 8eb79...6a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.5.2023 den 21.52):

Ehh mi er 10 og veier 48 , er 154 høy , ikke feit på noen som helst måte . 

Anonymkode: 8cb05...7c2

Nei, men overvektig.

Anonymkode: 8a3e5...c83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.5.2023 den 22.38):

Eh… ja, vi har snakket med han om begrensning. Og det er mye det han snakker med helsesykepleier om også. Vi regulerer matinntaket ved at han får ikke spise middag før han har drukket et glass vann, kun en porsjon middag, maks to brødskiver til kvelds. Hvis han er sulten mellom måltider må han spise en gulrot eller eple. Godteri kun på lørdag og i begrenset mengde.
På skolen får han fire grovbrødskiver og oppskåret gulrot/agurk. (Skoledag fra 0900-1500 med to spisepauser) frokost er stort sett en skive eller en porsjon havregrøt. 
Dette er en ideell dag. Men så er det bursdager, selskaper, besøk, grilling hos venner you name it der han ser sitt snitt til å spise mye. Jeg må vokte han som en hund hvis han ikke skal overspise på slike sammenkomster. 
Han sier selv at han ikke blir mett. Noen gang. At han alltid er sulten. Jeg har snakket med legen om det, men det finnes ingen behandling for barn med manglende metthetsfølelse. 

Anonymkode: aec42...30e

Det gjør det så absolutt! Mer fett i maten til ungen! Dropp brødskiver og havregrøt og mat som aldri metter og få i han mer fett. 

Anonymkode: 8a3e5...c83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.5.2023 den 1.59):

Her er det åpne skap med snop og snacks stort sett hele tiden. Barnet ser på søtsaker som like tilgjengelig som annen sunn mat. Lager sunne middager fra bunnen. Interessen for å spise søtsaker har dabbet av med årene. Vekten er lav og stabil på barnet. Det viser vel egentlig hvor lite det hjelper å lage en rosa elefant i rommet.

Anonymkode: b035b...031

Det finnes barn som ikke kan kontrollere seg, uansett hvor tilgjengelig det har vært fra start. Du tror du har gjort noe rett bare fordi det har fungert for dere.

Anonymkode: 8a3e5...c83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det finnes barn som ikke kan kontrollere seg, uansett hvor tilgjengelig det har vært fra start. Du tror du har gjort noe rett bare fordi det har fungert for dere.

Anonymkode: 8a3e5...c83

Godt poeng ! Impulskontroll må for mange læres og det er ikke noen universell løsning. For noen må de kunne se at noe finnes for å ikke fråtse, andre må ha alt utenfor rekkevidde og det er mange andre løsninger. Hvor mye sunn mat og alt man serverer får ikke enkelte barns sug etter noe bort.  Vi som har barn som er helt ulike merker det. En som ikke vil ha søtsaker, får hun noe kan det ligge på rommet og råtne uten å spise det. Hun er typen som kunne hatt en hel godisbutikk på rommet uten å bry seg. Broren derimot… Pga han har vi 0 snacks. Der har vi jobbet beinhardt med impulskontroll, porsjoner og begrensninger, men er det godis innen rekkevidde er det borte med en gang.. Endelig vokser han mer enn vekten øker pga pubertet, men jeg tror ikke han kommer til å bli kvitt søtsuget noen gang uten medisiner.   Jeg kunne jo trodd at fordi alt fungerer perfekt med yngste når det gjelder snacks at alle barn er sånn, men hun har sine utfordringer også. Har ikke samme sultfølelse så glemmer istedet å spise eller ikke har så mye matlyst. Har vært sånn siden hun var baby, så for henne hadde faktisk de ekstra kaloriene i godteri kunne kommet godt med - om hun hadde spist de.  

Anonymkode: 287c0...8a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.5.2023 den 17.31):

Hun kan ikke være hengslete på den høydene. Med den høyden og vekten er man overvektig som barn

Anonymkode: 758f2...320

Ifølge KMI som brukes på barn er barnet ditt overvektig

Anonymkode: 758f2...320

[AnonymBruker]

Man har jo faktisk et forvridd syn på hva tynn/slank er i dag. Jeg og en venninne diskuterte hva som er ok vekt når man er så og så høy. Blant annet kom vi innom shailene woodley(skuespiller som er i følge google 173 cm og 60 kg.) Min venninne mente at det var da altfor lite og at hun må være anorektisk. Min venninne er svært oppegående bare sånn at det er sagt, men da himlet jeg med øyene. 
Også har vi de som mener at jeg er så slank! Nesten tynn altså! Jeg er 160 cm og veier 65 kg, jeg er overvektig🤣

Anonymkode: cc181...0d3

[AnonymBruker]

Det er ikke enkelt det der. Jeg var litt lubben som barn, og hadde enorm apetitt. Ble aldri mett. Broren min var derimot tynn som en strek og hadde ikke noe problem med maten. Foreldrene våre var slanke. Mamma prøvde å kontrollere matinntaket mitt så jeg ikke vokste opp og ble overvektig, og det (blant annet) resulterte i en spiseforstyrrelse som jeg fortsatt har som 40-åring. 

Jeg sier ikke at man ikke skal gjøre noe, men det må virkelig trås forsiktig her. 

Anonymkode: 9269d...5d3

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2023 den 17.11):

Det er ikke enkelt det der. Jeg var litt lubben som barn, og hadde enorm apetitt. Ble aldri mett. Broren min var derimot tynn som en strek og hadde ikke noe problem med maten. Foreldrene våre var slanke. Mamma prøvde å kontrollere matinntaket mitt så jeg ikke vokste opp og ble overvektig, og det (blant annet) resulterte i en spiseforstyrrelse som jeg fortsatt har som 40-åring. 

Jeg sier ikke at man ikke skal gjøre noe, men det må virkelig trås forsiktig her. 

Anonymkode: 9269d...5d3

 

Det er jo litt damned if you do, damned if you don't på dette området.

Sier man noe, beskylder ungene deg for å ha gitt dem spiseforstyrrelser.

Sier man ingenting, beskylder de deg for å ha latt dem blir overvektige.

Det virker jo som om man som forelder ikke kan vinne.

Jeg er enig med deg i at man må trå forsiktig, men jeg har ikke tro på å feie alt under teppet heller. Når det er snakk om store barn, er de veldig klar over at de er overvektige selv. At foreldrene bekrefter det, trenger ikke nødvendigvis å være grusomt for barnet.

Men selvsagt må man ikke drive og hakke på barnet og nevne vekta hele tida.

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (2 minutter siden):

 

Det er jo litt damned if you do, damned if you don't på dette området.

Sier man noe, beskylder ungene deg for å ha gitt dem spiseforstyrrelser.

Sier man ingenting, beskylder de deg for å ha latt dem blir overvektige.

Det virker jo som om man som forelder ikke kan vinne.

Jeg er enig med deg i at man må trå forsiktig, men jeg har ikke tro på å feie alt under teppet heller. Når det er snakk om store barn, er de veldig klar over at de er overvektige selv. At foreldrene bekrefter det, trenger ikke nødvendigvis å være grusomt for barnet.

Men selvsagt må man ikke drive og hakke på barnet og nevne vekta hele tida.

Fra hvilken amerikanske tv-serie lærte du deg det uttrykket?

Anonymkode: 9e021...0c3

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fra hvilken amerikanske tv-serie lærte du deg det uttrykket?

Anonymkode: 9e021...0c3

Det er et vanlig uttrykk å bruke på engelsk, og betyr at uansett hva man gjør, blir det feil. Har aldri hørt det på noen amerikansk tv-serie (eller noen TV-serie i det hele tatt). Mye i bruk på forumet her.

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (2 timer siden):

 

Det er jo litt damned if you do, damned if you don't på dette området.

Sier man noe, beskylder ungene deg for å ha gitt dem spiseforstyrrelser.

Sier man ingenting, beskylder de deg for å ha latt dem blir overvektige.

Det virker jo som om man som forelder ikke kan vinne.

Jeg er enig med deg i at man må trå forsiktig, men jeg har ikke tro på å feie alt under teppet heller. Når det er snakk om store barn, er de veldig klar over at de er overvektige selv. At foreldrene bekrefter det, trenger ikke nødvendigvis å være grusomt for barnet.

Men selvsagt må man ikke drive og hakke på barnet og nevne vekta hele tida.

Ja, det blir litt sånn. Derfor det er så vanskelig å vite akkurat hva man skal gjøre, fordi man kan ende opp med dårlige resultat uansett. Dessverre tror jeg helsesøstre og lignende ikke alltid har god nok kompetanse på dette heller, så det er vanskelig å vite hvor man skal be om hjelp og råd. 

Jeg utviklet bare skam rundt mat, uansett hva det var. Som 40-åring kjenner jeg på skam til og med når jeg spiser vanlig mat som knekkebrød og gulrot. Det er ikke noe godt liv det heller, Samtidig så er det kanskje bare en sjanse man må ta, det er jo ikke garantert å utvikle spiseforstyrrelser selv om man blir mer bevisst inntak som barn heller. 

Anonymkode: 9269d...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, det blir litt sånn. Derfor det er så vanskelig å vite akkurat hva man skal gjøre, fordi man kan ende opp med dårlige resultat uansett. Dessverre tror jeg helsesøstre og lignende ikke alltid har god nok kompetanse på dette heller, så det er vanskelig å vite hvor man skal be om hjelp og råd. 

Jeg utviklet bare skam rundt mat, uansett hva det var. Som 40-åring kjenner jeg på skam til og med når jeg spiser vanlig mat som knekkebrød og gulrot. Det er ikke noe godt liv det heller, Samtidig så er det kanskje bare en sjanse man må ta, det er jo ikke garantert å utvikle spiseforstyrrelser selv om man blir mer bevisst inntak som barn heller. 

Anonymkode: 9269d...5d3

Det man skal gjøre er å gi barna et godt kosthold helt fra de er i magen vår. Spise variert og sunt i graviditeten (babyer utvikler smaksløker i uke 8,og smaker mors mat ved å svelge fostervann), amme så lenge som mulig (morsmelk endrer smak etter hva mor spiser), droppe pulvergrøt og brødskiver med prim til fordel for næringstett mat som kjøtt, fisk, innmat, grønnsaker, bær, frukt, syrnet korn, helfete melkeprodukter, nøtter og frø osv. 

Så skal vi hjelpe dem å lære seg variert bevegelse og gleden ved å bruke kroppen ved å ta de med på masse gøy som sykling, svømming, ski, fjellturer, dans og trampolinehopping osv. Og holde skjermbruk til et minimum. 

I tillegg til dette skal man overrøse barna med kjærlighet i alle varianter, fra ros til komplimenter til positive opplevelser og tilstedeværelse og masse kos. Og snakke med dem om hva ulik mat gjør med kroppen, hva som gjør kroppen glad og sterk, og hva som gjør oss syke og slappe og sure. 

Det er egentlig ikke veldig komplisert. Men denne oppskriften blir ikke barna overvektige i første omgang, og man slipper hele problemstillingen. Men man må som sagt starte før fødsel. 

Anonymkode: 71b32...94b

[AnonymBruker]

Holy fuck! Det er like mye som datteren min på 19! 

 

Men, du er tante, så egentlig ikke så mye du kan gjøre. 

Anonymkode: 6bef3...e50

[AnonymBruker]

12-åringen min veier 69 kilo.

Det tar jeg med knusende ro. 

Anonymkode: abf81...677