Ansvar for stebarn i sommerferien

[Gjest WhisperingWind]

Her for MOREN til barnet ta ansvar. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Til sommeren har jeg valgt å ta ekstra lang sommerferie for å være sammen med min 1-åring. Dette får jeg til ved å ta ulønnet permisjon, men det er verdt det for å få kvalitetstid med barnet mitt. Har planer med venninner som også er i permisjon, og jeg gleder meg.

Min samboer har også et skolebarn fra tidligere forhold. 

I en samtale i går kveld, kom det frem at både min samboer og stebarnets mor forventer at jeg tar ansvar for stebarnet i sommerferien, siden jeg uansett har fri.

Barnet er i SFO-alder, men har blitt bedt om å slutte der pga. Mangel på respekt for andre barn og voksne. Barnet har med andre ord store atferdsvansker..

Pga. Manglende SFO-plass i år, så sliter de med å få sommerferien til å gå opp, og mener da at jeg bør ta på meg det ansvaret. Samboer er skuffet over at jeg ikke tar nok ansvar, og mor til barnet mener også at som stemor så må jeg stille opp.

Jeg har takket pent nei, og mener at dette ikke er mitt ansvar. Jeg tar ikke ulønnet permisjon for å passe andres barn, og jeg vil ikke avlyse planer med vennene mine som jeg gleder meg til. Dette er deres ansvar, og ikke mitt. De har satt alt for få grenser for barnet sitt alle disse årene, og resultatet er et barn som mangler sosial kompetanse, og som mangler grunnleggende respekt for andre mennesker. Jeg tar allerede nok ansvar i hverdagen, men vil ikke bruke ferien min på det.

Er dette virkelig så urimelig og dårlig gjort av meg, som foreldrene til barnet mener?

 

Anonymkode: edf05...d4a

Nei dette skal du ikke finne deg i. Selvfølgelig skal ikke du ha ansvar for noen andre sitt barn. Vil mor eller far at ungen skal ha sommerferie, så får de fikse det selv. Du har en ettåring som trenger tid med omsorgsperson.
 

Herregud for noen folk du har blandet deg inn med

Anonymkode: e9774...701

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei dette skal du ikke finne deg i. Selvfølgelig skal ikke du ha ansvar for noen andre sitt barn. Vil mor eller far at ungen skal ha sommerferie, så får de fikse det selv. Du har en ettåring som trenger tid med omsorgsperson.
 

Herregud for noen folk du har blandet deg inn med

Anonymkode: e9774...701

Enig.

Viktig at TS ikke gir etter nå, da er løpet kjørt i åra fremover.

Far og mor får ta vare på ungen sin selv.

[AnonymBruker]

Du har sagt nei, da blir det slik! Ikke ditt ansvar!

Anonymkode: 17daa...1a1

[Orly]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei dette skal du ikke finne deg i. Selvfølgelig skal ikke du ha ansvar for noen andre sitt barn. Vil mor eller far at ungen skal ha sommerferie, så får de fikse det selv. Du har en ettåring som trenger tid med omsorgsperson.
 

Herregud for noen folk du har blandet deg inn med

Anonymkode: e9774...701

Eh seriøst ?man blir stemor og selvsagt stiller man opp da

 

Endret 26. februar 2023 av Orly

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Til sommeren har jeg valgt å ta ekstra lang sommerferie for å være sammen med min 1-åring. Dette får jeg til ved å ta ulønnet permisjon, men det er verdt det for å få kvalitetstid med barnet mitt. Har planer med venninner som også er i permisjon, og jeg gleder meg.

Min samboer har også et skolebarn fra tidligere forhold. 

I en samtale i går kveld, kom det frem at både min samboer og stebarnets mor forventer at jeg tar ansvar for stebarnet i sommerferien, siden jeg uansett har fri.

Barnet er i SFO-alder, men har blitt bedt om å slutte der pga. Mangel på respekt for andre barn og voksne. Barnet har med andre ord store atferdsvansker..

Pga. Manglende SFO-plass i år, så sliter de med å få sommerferien til å gå opp, og mener da at jeg bør ta på meg det ansvaret. Samboer er skuffet over at jeg ikke tar nok ansvar, og mor til barnet mener også at som stemor så må jeg stille opp.

Jeg har takket pent nei, og mener at dette ikke er mitt ansvar. Jeg tar ikke ulønnet permisjon for å passe andres barn, og jeg vil ikke avlyse planer med vennene mine som jeg gleder meg til. Dette er deres ansvar, og ikke mitt. De har satt alt for få grenser for barnet sitt alle disse årene, og resultatet er et barn som mangler sosial kompetanse, og som mangler grunnleggende respekt for andre mennesker. Jeg tar allerede nok ansvar i hverdagen, men vil ikke bruke ferien min på det.

Er dette virkelig så urimelig og dårlig gjort av meg, som foreldrene til barnet mener?

 

Anonymkode: edf05...d4a

Har du valgt å involvere deg med en mann med barn fra før, må du ta konsekvensene av det.  Det er ikke barnet som har valgt deg, du har valgt det.

Ang manglende grensesetting og oppdragelse; der har du faktisk også rett til å mene noe og komme med dine innspill siden du er barnets stemor og faktisk da blir en omsorgsperson for barnet.

Anonymkode: d4eee...877

[AnonymBruker]

Dere som mener stemor selvsagt skal stille opp som en forelder, mener dere at stemor har den samme medbestemmelsesrett som foreldre også? 

F eks kan søke kommunen om avlastning om det foreligger atferdsvansker, kan grensesette, kan innføre regler? 

Eller skal hun bare gi av seg selv uten å kunne ta avgjørelser? Som en slags au pair uten rammeverk? 

Anonymkode: a9444...efd

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (1 time siden):

Enig.

Viktig at TS ikke gir etter nå, da er løpet kjørt i åra fremover.

Far og mor får ta vare på ungen sin selv.

Ærlig talt, skal ungen betale prisen for at mor og far har gått fra hverandre og far har startet ny familie? Ungen er en uskyldig tredjepart.  Dere som har den innstillingen bør ikke velge dere en partner med barn fra før. Trist for ungene å vokse opp med omsorgspersoner som "ønsker en dit pepper gror"store deler av tiden. 

 

Anonymkode: d4eee...877

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Ærlig talt, skal ungen betale prisen for at mor og far har gått fra hverandre og far har startet ny familie? Ungen er en uskyldig tredjepart.  Dere som har den innstillingen bør ikke velge dere en partner med barn fra før. Trist for ungene å vokse opp med omsorgspersoner som "ønsker en dit pepper gror"store deler av tiden. 

 

Anonymkode: d4eee...877

Hva skulle foreldrene gjort uten ts? 

Anonymkode: a9444...efd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Dere som mener stemor selvsagt skal stille opp som en forelder, mener dere at stemor har den samme medbestemmelsesrett som foreldre også? 

F eks kan søke kommunen om avlastning om det foreligger atferdsvansker, kan grensesette, kan innføre regler? 

Eller skal hun bare gi av seg selv uten å kunne ta avgjørelser? Som en slags au pair uten rammeverk? 

Anonymkode: a9444...efd

Ja, det mener jeg, men selvfølgelig innenfor visse rammer. Hverdagsoppdragelse og hvordan man vil ha det i sitt eget hjem, er en selvfølge at stemor/far er med på å sette rammene rundt. Det samme med regler/grensesetting i eget hjem. Når det gjelder avlastning, behandling syns jeg steforeldre bør kunne få uttale seg, men det er foreldrene som tar den endelige avgjørelsen. 

Anonymkode: bd414...bec

[Olsen]

For meg virker det som at mor og far har avtalt at fordi det ikke blir SFO fra skolens slutt, så kan du passe barnet. Uten at du har vært involvert i vurderingene rundt dette. Det er grunn til å reagere hvis det er slik det har foregått. Jeg ville også hatt en lite samarbeidsvillig tilnærming i et slikt tenkt tilfelle. 

At barnet ikke får gå på SFO er jeg ikke helt sikker på at jeg kjøper. Jeg har vært borti at foreldre har blitt bedt om å vurdere behovet for SFO i slutten på 4 klasse, og da særlig ukene etter at skolen er slutt. Men det er jo noe annet enn det du har blitt presentert som forklaring på at barnet ikke kan gå på SFO. 

Dersom skolebarnet er for mye for SFO er barnet også for mye for deg som skal passe på en 1-åring. 

Du og  barnas far trenger å snakke sammen og avklare forventningene  til hverandre når det gjelder barn/familie. 

Det er stor forskjell å bli spurt og  si ja  versus at andre har kommet fram til at du kan passe et skolebarn i tillegg til en 1-åring i flere uker. Det er ikke snakk om en dag eller to, og det virker også som at barnet er mye å håndtere.

[Illuminatum]

Synes nok at det er riktig å forvente at du passer vedkommende litt i sommerferien. Men hadde nok ikke avlyst planene med andre. Ungen fikk bli med på de planene. Jeg synes det er urimelig at det forventes at du tar alt. Foreldrene får ta litt ekstra fri de også

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det mener jeg, men selvfølgelig innenfor visse rammer. Hverdagsoppdragelse og hvordan man vil ha det i sitt eget hjem, er en selvfølge at stemor/far er med på å sette rammene rundt. Det samme med regler/grensesetting i eget hjem. Når det gjelder avlastning, behandling syns jeg steforeldre bør kunne få uttale seg, men det er foreldrene som tar den endelige avgjørelsen. 

Anonymkode: bd414...bec

Da er de også de som har det endelige ansvaret. 

Foreldre kan da gjerne uttale seg at de ønsker at stemor avlyser egne planer, men hun tar den endelige avgjørelsen 

Anonymkode: a9444...efd

[AnonymBruker]

Illuminatum skrev (29 minutter siden):

Synes nok at det er riktig å forvente at du passer vedkommende litt i sommerferien. Men hadde nok ikke avlyst planene med andre. Ungen fikk bli med på de planene. Jeg synes det er urimelig at det forventes at du tar alt. Foreldrene får ta litt ekstra fri de også

Og potensielt ødelegge alt så det ikke blir hyggelig for noen?

Anonymkode: 5111a...29b

[AnonymBruker]

Har du allerede gjort avtaler synes jeg ikke du skal forvente ansvar gir barn hele tiden.  Du skal ikke avlyse for at andre tror de bestemmer over deg.

Anonymkode: 695fa...dc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da er de også de som har det endelige ansvaret. 

Foreldre kan da gjerne uttale seg at de ønsker at stemor avlyser egne planer, men hun tar den endelige avgjørelsen 

Anonymkode: a9444...efd

Har ikke sagt noe annet heller jeg. Jeg mener at det er naturlig at hun bidrar i far sine uker. Ikke at hun tar helt over! 

Anonymkode: bd414...bec

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har ikke sagt noe annet heller jeg. Jeg mener at det er naturlig at hun bidrar i far sine uker. Ikke at hun tar helt over! 

Anonymkode: bd414...bec

Og denne "naturligheten" er akkurat derfor det er så fryktelig vanskelig å være bonusmor. Det blir faktisk forventet at man stiller opp fordi det er er "naturlig". Denne bonusmammen har ikke lyst, hun har gledet seg til sommerferie med eget barn og ikke regnet med å være barnevakt for stebarnet.

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (12 minutter siden):

Og denne "naturligheten" er akkurat derfor det er så fryktelig vanskelig å være bonusmor. Det blir faktisk forventet at man stiller opp fordi det er er "naturlig". Denne bonusmammen har ikke lyst, hun har gledet seg til sommerferie med eget barn og ikke regnet med å være barnevakt for stebarnet.

I min verden, er vi ikke barnevakt for egne barn eller bonusbarn. 

Anonymkode: bd414...bec

[Visla]

Både jeg og samboer hadde barn fra før da vi møttes, men ingen felles. 
 

for oss er det en selvfølge å stille opp for hverandre. Dette pratet vi om før vi valgte å flytte sammen. Det er ikke noe «mine» og «dine» barn, vi er EN familie. 
bonusdatter bor hos oss 100%, mens mine barn er her annenhver uke. 
 

Jeg følger på både tannlege og lege når samboer er på jobb. Han har alle barna om jeg reiser bort en helg og følger ofte på fotballtreninger. 
 

med det sagt, jeg forventer IKKE at samboeren min stiller opp i fars uker. 
 

du kan ikke oppdra barna å vise at du tydelig ikke likestiller bonusbarnet ditt

[Gjest Anonyme-meg]

Denne perioden du skal ha ulønnet permisjon. Har du spart deg opp nok kapital til å klare deg selv. Eller må samboeren bidra mer økonomisk for å få det til å gå rundt?

Må han det, syns jeg det er er dårlig gjort av deg å ikke hjelpe til litt.

Å uansett syns jeg du virker veldig sær og egoistisk. Du har valgt å gå inn i et forhold med en som har et barn fra før.