Er ikke all denne diagnostiseringen av seg selv, andre og ikke minst barn bare en metode for å takle livet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg glad for at jeg aldri risikerte å få barn, når jeg ser kommentarer og likes som dette. 

 

Også blir jeg trist på vegne av meg selv og andre fordi vi ikke blir trodd. 

Anonymkode: ead9a...b9d

"at

Anonymkode: ead9a...b9d

[AnonymBruker]

Utfra overskriften så virker det som du ikke nødvendigvis mener at diagnosen er satt av profesjonelle og da kan jeg være enig i at mange sykeliggjør helt normale reaksjoner og på død og liv skal ha det til å være en diagnose. 

Sånn ellers så har ting endret seg og det kan kanskje virke som mange flere har diagnoser nå enn før, men det er ikke nødvendigvis tilfelle. Det var bare at før var det null fokus på dette. Hele oppveksten min var det ingen som snakket om psykisk helse og de som slet psykisk var de som virkelig slet og var "gale". Jeg har slitt med mitt og under oppveksten min så var det ingen som tenkte på at det kunne være noe psykisk. Det var kun fokus på at det måtte være noe fysisk. 

Jeg fikk ikke noen diagnose før i voksen alder, men selv om man har en diagnose eller flere så er det jo ikke sånn at det skal styre livet på en negativ måte. Det er der for at man skal få riktig hjelp. Jeg ser ikke noe negativt ved det. 

Samtidig så kan det virke som mange har en snevrere oppfatning av hva det vil si å være "normal" og ha normale reaksjoner. Det er ikke nødvendigvis alltid at det er en diagnose så kanskje større åpenhet om psykisk sykdom har gjort at man leter etter det der det ikke er der. 

Det kan nok være både positive og negative sider ved dette, men det er ikke som om det var bedre slik det var før. 

Anonymkode: 47360...667

[AnonymBruker]

Det er klart at det var mye bedre på 80-tallet. De som i dag tydelig hadde ADHD. Men som folk sa «de skulle hatt juling!» Det var tider det. Mye bedre enn den A4-boksen man puttes inn i i dag!!!!!11111

Anonymkode: 41c7b...20d

[AnonymBruker]

Hvor er alle innleggene: Hvorfor får flere og flere hjerte og karsykdommer? Autoimmun sykdommer? Kreft? Trenger vi virkelig alle disse diagnosene? Er det ikke bare å ta seg sammen? Er det ikke bare å endre livsstil? 

Trygge Norge! Ja, trygt med tanke på kriminalitet og økonomi - ihvertfall var det. Ikke like trygt med tanke på omsorgssvikt, overgrep, vold, mobbing og seksuelt misbruk/voldtekt. Jo, men det skjer jo overalt i verden? Selvfølgelig, men Norge er et mentalt iskald land. Lite varme, lite inkludering. Det gjør noe med mennesker. 

En eneste voksen i hele min oppvekst, en lærer på vgs, så meg, hørte meg og gjorde alt i sin makt at jeg skulle ha det godt. For hjemme var det omsorgssvikt, jeg hadde tidligere blitt seksuelt misbrukt og mobbet - vold var jeg også godt kjent med. Jeg skadet meg selv, prøvde å ende livet, drakk, ruset meg, var utagerende. Inn  og ut av sykehuset, ikke psykiatrisk, men der de kunne fysisk lappe meg sammen eller pumpe meg. Hele veien fra jeg var liten hadde jeg en atferd utenom det normale, selvskadende. Én eneste person tok tak i det. Ikke legen, sykehuset, andre foreldre. Selv med alle arr, skrik, gråt. 17 år tok det. Dype skader psykisk, som i dag også blir kalt nevrologisk. 

Min erfaring er ikke unik. 

"Hva så med alle som ikke har hatt det sånn eller gått igjennom traumer?"

Se på maten vi spiser, hva den gjør med både kropp og psyken. Some. Sittestilling. Hormonforstyrrende stoffer. Det mellommenneskelig. Fokus på det ytre og materialisme - vi leter etter lykke på helt feil plass. Press og stress. Passe inn i firkanten vår. Normer......listen er lang. 

Vi forurenser både kropp, psyken og planeten. All forskning hva dette gjør med oss er toppen av isfjellet, og det er ikke pent. Jo lengre vekk vi beveger oss fra det naturlige, jo sykere blir vi. Både fysisk og psykisk. De friskeste menneskene på jorden er de som lever nærmest det naturlige. Både kropp og hodet. Og de lever lenge og godt. 

Psykisk sykdom er fortsatt tabu. Selv så mye lengre forskningen har kommet, er det alltid noen som henger igjen. Det er som de tror det er den sykes feil. At de nærmest ønsker det. Realiteten er noe annet. 

Jeg tenker helt motsatt av deg ts. Hvorfor er ikke alle syke? Både med psykisk sykdom og fysisk sykdom. Nærmest ingenting i landet vårt er i nærheten av et friskt samfunn. Selv ikke luften vi puster, vannet vi drikker, maten vi spiser. 

Det er bra å spørre, men enda bedre å lese om temaet fra fagfolk med et åpent sinn hvis man virkelig vil lære. 

Anonymkode: 64c87...efc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvor er alle innleggene: Hvorfor får flere og flere hjerte og karsykdommer? Autoimmun sykdommer? Kreft? Trenger vi virkelig alle disse diagnosene? Er det ikke bare å ta seg sammen? Er det ikke bare å endre livsstil? 

Trygge Norge! Ja, trygt med tanke på kriminalitet og økonomi - ihvertfall var det. Ikke like trygt med tanke på omsorgssvikt, overgrep, vold, mobbing og seksuelt misbruk/voldtekt. Jo, men det skjer jo overalt i verden? Selvfølgelig, men Norge er et mentalt iskald land. Lite varme, lite inkludering. Det gjør noe med mennesker. 

En eneste voksen i hele min oppvekst, en lærer på vgs, så meg, hørte meg og gjorde alt i sin makt at jeg skulle ha det godt. For hjemme var det omsorgssvikt, jeg hadde tidligere blitt seksuelt misbrukt og mobbet - vold var jeg også godt kjent med. Jeg skadet meg selv, prøvde å ende livet, drakk, ruset meg, var utagerende. Inn  og ut av sykehuset, ikke psykiatrisk, men der de kunne fysisk lappe meg sammen eller pumpe meg. Hele veien fra jeg var liten hadde jeg en atferd utenom det normale, selvskadende. Én eneste person tok tak i det. Ikke legen, sykehuset, andre foreldre. Selv med alle arr, skrik, gråt. 17 år tok det. Dype skader psykisk, som i dag også blir kalt nevrologisk. 

Min erfaring er ikke unik. 

"Hva så med alle som ikke har hatt det sånn eller gått igjennom traumer?"

Se på maten vi spiser, hva den gjør med både kropp og psyken. Some. Sittestilling. Hormonforstyrrende stoffer. Det mellommenneskelig. Fokus på det ytre og materialisme - vi leter etter lykke på helt feil plass. Press og stress. Passe inn i firkanten vår. Normer......listen er lang. 

Vi forurenser både kropp, psyken og planeten. All forskning hva dette gjør med oss er toppen av isfjellet, og det er ikke pent. Jo lengre vekk vi beveger oss fra det naturlige, jo sykere blir vi. Både fysisk og psykisk. De friskeste menneskene på jorden er de som lever nærmest det naturlige. Både kropp og hodet. Og de lever lenge og godt. 

Psykisk sykdom er fortsatt tabu. Selv så mye lengre forskningen har kommet, er det alltid noen som henger igjen. Det er som de tror det er den sykes feil. At de nærmest ønsker det. Realiteten er noe annet. 

Jeg tenker helt motsatt av deg ts. Hvorfor er ikke alle syke? Både med psykisk sykdom og fysisk sykdom. Nærmest ingenting i landet vårt er i nærheten av et friskt samfunn. Selv ikke luften vi puster, vannet vi drikker, maten vi spiser. 

Det er bra å spørre, men enda bedre å lese om temaet fra fagfolk med et åpent sinn hvis man virkelig vil lære. 

Anonymkode: 64c87...efc

Hva med å være åpen til de fagpersoner som er skeptiske til å f eks adhd diagnose og medisiner? Hva med å være åpen til de som har dårlig erfaringer med å få adhd diagnosen og medisiner? Istedenfor å kaste de opplevelsene til side fordi det ikke passer glansbilde og sier at det stemmer ikke, du juger? 

Anonymkode: ead9a...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hvor er alle innleggene: Hvorfor får flere og flere hjerte og karsykdommer? Autoimmun sykdommer? Kreft? Trenger vi virkelig alle disse diagnosene? Er det ikke bare å ta seg sammen? Er det ikke bare å endre livsstil? 

Trygge Norge! Ja, trygt med tanke på kriminalitet og økonomi - ihvertfall var det. Ikke like trygt med tanke på omsorgssvikt, overgrep, vold, mobbing og seksuelt misbruk/voldtekt. Jo, men det skjer jo overalt i verden? Selvfølgelig, men Norge er et mentalt iskald land. Lite varme, lite inkludering. Det gjør noe med mennesker. 

En eneste voksen i hele min oppvekst, en lærer på vgs, så meg, hørte meg og gjorde alt i sin makt at jeg skulle ha det godt. For hjemme var det omsorgssvikt, jeg hadde tidligere blitt seksuelt misbrukt og mobbet - vold var jeg også godt kjent med. Jeg skadet meg selv, prøvde å ende livet, drakk, ruset meg, var utagerende. Inn  og ut av sykehuset, ikke psykiatrisk, men der de kunne fysisk lappe meg sammen eller pumpe meg. Hele veien fra jeg var liten hadde jeg en atferd utenom det normale, selvskadende. Én eneste person tok tak i det. Ikke legen, sykehuset, andre foreldre. Selv med alle arr, skrik, gråt. 17 år tok det. Dype skader psykisk, som i dag også blir kalt nevrologisk. 

Min erfaring er ikke unik. 

"Hva så med alle som ikke har hatt det sånn eller gått igjennom traumer?"

Se på maten vi spiser, hva den gjør med både kropp og psyken. Some. Sittestilling. Hormonforstyrrende stoffer. Det mellommenneskelig. Fokus på det ytre og materialisme - vi leter etter lykke på helt feil plass. Press og stress. Passe inn i firkanten vår. Normer......listen er lang. 

Vi forurenser både kropp, psyken og planeten. All forskning hva dette gjør med oss er toppen av isfjellet, og det er ikke pent. Jo lengre vekk vi beveger oss fra det naturlige, jo sykere blir vi. Både fysisk og psykisk. De friskeste menneskene på jorden er de som lever nærmest det naturlige. Både kropp og hodet. Og de lever lenge og godt. 

Psykisk sykdom er fortsatt tabu. Selv så mye lengre forskningen har kommet, er det alltid noen som henger igjen. Det er som de tror det er den sykes feil. At de nærmest ønsker det. Realiteten er noe annet. 

Jeg tenker helt motsatt av deg ts. Hvorfor er ikke alle syke? Både med psykisk sykdom og fysisk sykdom. Nærmest ingenting i landet vårt er i nærheten av et friskt samfunn. Selv ikke luften vi puster, vannet vi drikker, maten vi spiser. 

Det er bra å spørre, men enda bedre å lese om temaet fra fagfolk med et åpent sinn hvis man virkelig vil lære. 

Anonymkode: 64c87...efc

Ellers enig. 

Anonymkode: ead9a...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva med å være åpen til de fagpersoner som er skeptiske til å f eks adhd diagnose og medisiner? Hva med å være åpen til de som har dårlig erfaringer med å få adhd diagnosen og medisiner? Istedenfor å kaste de opplevelsene til side fordi det ikke passer glansbilde og sier at det stemmer ikke, du juger? 

Anonymkode: ead9a...b9d

Du får lese innlegget mitt en gang til. 

Anonymkode: 64c87...efc

[AnonymBruker]

Ting er ikke svart/hvitt. Synes så mange havner i en grøft i slike diskusjoner.

Men uansett, jeg syntes det var interresant å lese Kaveh Rashidi sin kronikk om nettopp barn og ADHD-utredning/diagnose («Velkommen til ADHD-lotteriet»). Er bak betalingsmur, og kan ikke dele så mye av innholdet - men hovedpoenget hans er:

Helsevesenet vårt klarer verken å fange opp de som trenger hjelp, eller å luke ut de friske, på en god nok måte. Systemet er urettferdig og baserer seg ikke på vitenskapelige kriterier, skriver Kaveh Rashidi.

Anonymkode: e1ed2...56d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.2.2023 den 18.26):

Det er blitt moderne å diagnostisere barn med adhd, autisme, cøliaki, angst og andre diagnoser som er in i tiden. Barn får ikke lov til å være sinte lengre, eller aktive. Da er det adhd med engang. Barn kan ikke være sjenerte og/eller tilbaketrukne. Da har de autisme. Barn kan ikke ha vondt i magen. Da er det cøliaki, melkeallergie m.m. med engang. Barn kan ikke være redde for da har de angst.

Verden har blitt gal.

Anonymkode: 05324...ad0

Cøliaki påvises ved biopsi fra tynntarm. Melkeallergi påvises ved en enkel blodprøve for melkeproteiner. Cøliaki er en alvorlig sykdom fordi den faktisk er dødelig når den ikke behandles med glutenfri diett. Melkeallergi kan også være dødelig. Kan ikke sammenligne dette med angst.. 

Anonymkode: 0a103...6b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ting er ikke svart/hvitt. Synes så mange havner i en grøft i slike diskusjoner.

Men uansett, jeg syntes det var interresant å lese Kaveh Rashidi sin kronikk om nettopp barn og ADHD-utredning/diagnose («Velkommen til ADHD-lotteriet»). Er bak betalingsmur, og kan ikke dele så mye av innholdet - men hovedpoenget hans er:

Helsevesenet vårt klarer verken å fange opp de som trenger hjelp, eller å luke ut de friske, på en god nok måte. Systemet er urettferdig og baserer seg ikke på vitenskapelige kriterier, skriver Kaveh Rashidi.

Anonymkode: e1ed2...56d

Hvor står denne kronikken?

Anonymkode: 41c7b...20d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvor står denne kronikken?

Anonymkode: 41c7b...20d

Fant den. Var i vg. 

Anonymkode: 41c7b...20d

[Avstand]

servitrise&suppe skrev (På 3.2.2023 den 18.30):

Hvorfor blir du provosert over at folk har diagnoser? Istedenfor å være nedlatende mot dem så er det jo mye bedre om du finner ut det. Det er velment råd 🙂

Nei for man «finner ut» av noe som egentlig ikke stemmer. Det er en unnskyldning som taes i bruk for sin dårlige oppførsel eller trekk ved seg man ikke liker. Sier ikke at alle med diagnoser ikke har det nei..

[servitrise&suppe]

Avstand skrev (11 minutter siden):

Nei for man «finner ut» av noe som egentlig ikke stemmer. Det er en unnskyldning som taes i bruk for sin dårlige oppførsel eller trekk ved seg man ikke liker. Sier ikke at alle med diagnoser ikke har det nei..

Kan du være litt mer konkret som i å gi noen eksempler? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Og den utallsen synes jeg er skremmende når man får diagnosen fordi det er svært arvelig uten å bli å bli undersøkt ordentlig. Det blir bare tatt som gitt man har det, og vipps er man tatt ut av vanlig skole og neddoppa og fått livet ødelagt. 

Anonymkode: ead9a...b9d

Hva slags erfaring har du med dette???

Jeg har to ungdommer som for et par år siden fikk adhd diagnosen. Det var laaaang utredning, både fysisk hos lege, flere kognitive tester, både vi foreldre, ungdommen selv og lærere måtte fylle ut flere omfattende skjemaer osv.

Jeg kjenner meg virkelig IKKE igjen i at det er så lett og fort gjort å få den diagnosen. Kjenner meg heller ikke igjen i at barna blir neddopet og livet ødelagt.

Tvert imot så har de fortsatt sin kreative og energiske personlighet fullt inntakt. Det er ikke mening at personlighet skal endres, da har man feil dose.. Men medisinen gjør at det er lettere å konsentrere seg og mine ungdommer sier at de kjenner på en mye større indre ro. Jeg tør virkelig ikke å tenke på hvordan livet deres ville ha vært idag uten..

Det er virkelig mange fordommer og mye uvitenhet ute å går ifht adhd og adhd diagnostisering..  

Anonymkode: 65fcc...1a8

[Avstand]

servitrise&suppe skrev (3 timer siden):

Kan du være litt mer konkret som i å gi noen eksempler? 

Nei

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.2.2023 den 14.51):

For det er jo merkelig at i verdens beste og tryggeste land øker de psykiske diagnosene som ild i tørt gress? Tenker spesielt på PTSD eller kPTSD som mange her inne skriver de har. Angst er tydeligvis svært yndet og også depresjon. Når det gjelder barn er det ikke måte på hvor mange som får diagnosen ADHD o.l. Er dette bare en livsmestrings-strategi god som noen? Og en måte å takle følelsen av tilkortkommenhet i foreldrerollen? 

Anonymkode: 3c017...43b

For meg hjelper det å vite hva jeg har. Med så mange ting jeg har hele tiden å klare å fungere så må jeg vite hva jeg har for å jobbe med det.

Det samme med familien. 

Hva er problemet? Misunnelig på de som har diagnoser? 

Skal love deg jeg heller skulle byttet!

Anonymkode: 863e0...269

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva slags erfaring har du med dette???

Jeg har to ungdommer som for et par år siden fikk adhd diagnosen. Det var laaaang utredning, både fysisk hos lege, flere kognitive tester, både vi foreldre, ungdommen selv og lærere måtte fylle ut flere omfattende skjemaer osv.

Jeg kjenner meg virkelig IKKE igjen i at det er så lett og fort gjort å få den diagnosen. Kjenner meg heller ikke igjen i at barna blir neddopet og livet ødelagt.

Tvert imot så har de fortsatt sin kreative og energiske personlighet fullt inntakt. Det er ikke mening at personlighet skal endres, da har man feil dose.. Men medisinen gjør at det er lettere å konsentrere seg og mine ungdommer sier at de kjenner på en mye større indre ro. Jeg tør virkelig ikke å tenke på hvordan livet deres ville ha vært idag uten..

Det er virkelig mange fordommer og mye uvitenhet ute å går ifht adhd og adhd diagnostisering..  

Anonymkode: 65fcc...1a8

Bare fordi du ikke kjenner deg igjen eller ikke har opplevd betyr ikke at andre ikke har opplevd det. Du poengter jo egentlig det jeg har sagt i tråden. 

Anonymkode: ead9a...b9d

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (På 3.2.2023 den 18.37):

Jeg og syns at dette med PTSD og kPTSD har tatt litt vel mye av. Hvordan er det mulig, i trygge Norge? Joda, forstår det med mobbing (vært offer for det selv) og at mange tross alt vokser opp under dårlige kår… men PTSD? Syns halvparten som skriver her om psyken sin har diagnosen. Helt merkelig.

Jeg tenker at de som mobbet meg ikke skal vinne. Hvis jeg legger meg på ryggen og gir tapt pga dårlig psyke, skjer nettopp det! Og det er for godt for de svina…

Når det gjelder autisme og ADHD, er jeg litt delt. Jeg har selv en som skal utredes for autisme. Og ser jo bakover i slekta at flere har vært litt …spesielle. Men! De har klart seg, hatt jobb, familie og barn. Det som er, er at toleransen for folk som fungerer på en litt annerledes måte paradoksalt nok er mindre i vår moderne tid. 
Jeg ser ikke på autisme og ADHD som sykdommer, men en annerledes nevrologisk fungering. En fungering som også har hatt noen fordeler for menneskeheten, ellers hadde disse variasjonene vært evolusjonert bort.

Anonymkode: 47562...adf

Er ikke slik at bare fordi man får en diagnose så legger man seg ned. Man gjør det jo for å få hjelp. 

[Maskinfører]

Tror nok det ja 

[Portia Catonis]

Diagnoser deles ut altfor lett... Dessverre.

I 2023 er det på mote å ha diagnoser. Hver eneste kjendis har "gått igjennom tunge tider" og vil "snakke om psykisk helse". Å gå til psykolog har blitt like vanlig som å gå til tannlegen. De som før var normale tenåringer med normale problemer har nå minst tre diagnoser. Angst, stress og utbrenthet synes å være bestsellere, sammen med PTSD.