Er ikke all denne diagnostiseringen av seg selv, andre og ikke minst barn bare en metode for å takle livet?

[Mizzy]

Ditt innlegg og svar som støtter det forbinder jeg helt ærlig med enkle folk. Aka dumme. Dere har ingen kjennskap til diagnosene så da kan ingen ha de? Hadde du bare anet hva du snakker om😵‍💫

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Synes denne tilnærmingen og vinklingen på dette problemet var en fin måte å se det på. 

Av de jeg vet om som har "bokstavdiagnoser" så er det utelukkende de med lav eller ingen utdannelse, de som har gått livets harde skole, de som fostrer barn opp alene, de som alltid har en narsissist av en eksmann etc... 

Det mest naturligere da for slippe å stå til ansvar for barnets, egen oppførsel eller handlinger er at de skylder på en diagnose. 

Anonymkode: 81dd4...10d

ADHD er arvelig, så sjansen er stor for at foreldrene i dette tilfellet også har en underliggende diagnose. Dette gjør nok at de selv kan slite mere og ha problemer med å følge opp eget barn, i tillegg til å lettere havne i usunne forhold. Om disse foreldrene hadde fått oppfølging fra de var unge ville kanskje livet deres vært bedre? Så det er viktig å fange opp de som faktisk strever med ADHD (uten å glemme at barn er barn). 

Anonymkode: 2dccd...2d4

[AnonymBruker]

Poenget er at absolutt alle kan få både en, to og tre psykiske diagnoser i løpet av livet. Ingen vet hvordan det er å være andre og man må nesten ta utgangspunkt i at livet er hardt og vanskelig og til tider helt bedritent for absolutt alle. Vil diagnostisering virkelig hjelpe i alle tilfeller, eller blir det en hvilepute hvor tanken om at en selv er spesiell? Og, ja, hva så om barn har ADHD? Er de virkelig tjent med diagnose og tilrettelegging, eller burde de i noen tilfeller heller få lov til å være seg selv uten dette maset?

Anonymkode: 3c017...43b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.2.2023 den 18.33):

Synes denne tilnærmingen og vinklingen på dette problemet var en fin måte å se det på. 

Av de jeg vet om som har "bokstavdiagnoser" så er det utelukkende de med lav eller ingen utdannelse, de som har gått livets harde skole, de som fostrer barn opp alene, de som alltid har en narsissist av en eksmann etc... 

Det mest naturligere da for slippe å stå til ansvar for barnets, egen oppførsel eller handlinger er at de skylder på en diagnose. 

Anonymkode: 81dd4...10d

Problemet er jo dagens særdeles arbeidsliv. Fortretti årsiden så kunneman få sommerjobb i engang og starte og jobbe der fast etterpå. Nå slipper du knapt nok inn de ruten en bachelor (ikke finnes det fysiske banker lenger heller). Hvor er de betjente bomstasjonene?

De fleste inngangene i arbeidslivet er snevret kraftig inn. Man kan ikke klage på raringer, utestenge de som ikke fungerer 100 %, og samtidig klage på at altfor mange går på uføretrygd.

Anonymkode: 8d337...803

[AnonymBruker]

Beklager alle skrivefeil i forrige innlegg. De er rettet opp her:

Problemet er jo dagens særdeles ekskluderende arbeidsliv. For tretti år siden så kunne man få sommerjobb i en bank, og starte og jobbe der fast etterpå. Nå slipper du knapt nok inn der uten en bachelor (ikke finnes det fysiske banker lenger heller). Og hvor er de enkle jobbene? Hvor er de betjente bomstasjonene?

De fleste inngangene i arbeidslivet er snevret kraftig inn. Man kan ikke klage på raringer, utestenge de som ikke fungerer 100 %, og samtidig klage på at altfor mange går på uføretrygd.

Anonymkode: 8d337...803

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.2.2023 den 11.09):

Poenget er at absolutt alle kan få både en, to og tre psykiske diagnoser i løpet av livet. Ingen vet hvordan det er å være andre og man må nesten ta utgangspunkt i at livet er hardt og vanskelig og til tider helt bedritent for absolutt alle. Vil diagnostisering virkelig hjelpe i alle tilfeller, eller blir det en hvilepute hvor tanken om at en selv er spesiell? Og, ja, hva så om barn har ADHD? Er de virkelig tjent med diagnose og tilrettelegging, eller burde de i noen tilfeller heller få lov til å være seg selv uten dette maset?

Anonymkode: 3c017...43b

Samfunnet er kun lagt opp til A4. Barna som ikke klarer å sitte i ro i timene snakkes om som problembarn både av sine medelever og av alle foreldrene i området, noe som gir en kraftig nedadgående spiral. Nå starter barn på skolen allerede som 5-åringer, og som 9-åri ger skal de både regne med geometri og brøk i skolen. De som ikke fikser dette blir utsatt, og sluses etter hvert over på ung ufør.

Anonymkode: 8d337...803

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.2.2023 den 14.51):

For det er jo merkelig at i verdens beste og tryggeste land øker de psykiske diagnosene som ild i tørt gress? Tenker spesielt på PTSD eller kPTSD som mange her inne skriver de har. Angst er tydeligvis svært yndet og også depresjon. Når det gjelder barn er det ikke måte på hvor mange som får diagnosen ADHD o.l. Er dette bare en livsmestrings-strategi god som noen? Og en måte å takle følelsen av tilkortkommenhet i foreldrerollen? 

Anonymkode: 3c017...43b

For å få et best mulig liv og behandling er det beste å få riktig diagnose. Uten diagnose ingen behandling. Mange av oss takler ikke alt her i livet og det finnes mange bahandlinger og legemidler som kan hjelpe. Derfor synes jeg det hadde vært synd hvis alle med en lyte, sykdom eller diagnose skulle leve hele livet uten hjelp. Man kan mangle stoffer i kroppen feks seretonin som gjør livet vanskelig. Dette kan måles i blodprøver og er ikke noen liksomdiagnose. 

Anonymkode: acb6e...6e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For å få et best mulig liv og behandling er det beste å få riktig diagnose. Uten diagnose ingen behandling. Mange av oss takler ikke alt her i livet og det finnes mange bahandlinger og legemidler som kan hjelpe. Derfor synes jeg det hadde vært synd hvis alle med en lyte, sykdom eller diagnose skulle leve hele livet uten hjelp. Man kan mangle stoffer i kroppen feks seretonin som gjør livet vanskelig. Dette kan måles i blodprøver og er ikke noen liksomdiagnose. 

Anonymkode: acb6e...6e8

F eks de som diagnostiseres med dysleksi opplever stor forbedring av karakterer med tilrettelegging. Mener du dette er feil? Bør de heller sluses over på uføretrygd? Hva med de som har god effekt av adhd-medisiner, som da til og med kan klare å komme seg ut i jobb? Uføretrygd på dem også? De enkle jobbene finnes ikke lenger, og så og si ingen får jobb uten fullført VGS. 

Anonymkode: 8d337...803

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.2.2023 den 18.37):

Delvis enig frem til jeg leste dette. Dette er jo fysisk sykdom som ofte kan påvises med prøver. Melkeproteinallergi kan gi mye andre utslag enn vondt i magen, samme med cøliaki. Dessuten vil pasientene ha god effekt av kostholdsendring med å fjerne allergenet. 

Anonymkode: 8c62f...968

Samme her! Cøliaki påvises med blodprøve og biopsi av tynntarm. Det er ikke noe man kan velge eller ikke velge å ha. Er noe hærk å ha også, man må være kjempeforsiktig og kan aldri slappe helt av når man spiser mat man ikke har laget selv.

Når de gjelder de psykiske diagnosene som omtales, ligger jo en stor grad av skjønn til grunn for diagnostiseringen. Det blir annerledes og ts har muligens et poeng.

Anonymkode: 01c85...82f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

F eks de som diagnostiseres med dysleksi opplever stor forbedring av karakterer med tilrettelegging. Mener du dette er feil? Bør de heller sluses over på uføretrygd? Hva med de som har god effekt av adhd-medisiner, som da til og med kan klare å komme seg ut i jobb? Uføretrygd på dem også? De enkle jobbene finnes ikke lenger, og så og si ingen får jobb uten fullført VGS. 

Anonymkode: 8d337...803

Vi er enige vi altså. Vet ikke hvorfor du siterte meg. 

Anonymkode: acb6e...6e8

[Silva Pluvialis]

Det er noe naivt over dere som stusser over at så mange har PTSD i "trygge Norge". Norge er ikke like trygt for alle som det er for deg. Det er barn som vokser opp med grove overgrep fra en forelder, om ikke begge. Det er barn  som blir brutalt mishandlet eller vokser opp uten trygghet eller mat hjemme. Det finnes foreldre som doper ned barna, leier inn folk til å voldta dem, filmer overgrepene, og sprer det på darkroom. Det er små barn som vokser opp med narkomane og alkoholikere. Det er barn som mobbes til selvmord. Det er naivt å tenke at det ikke skjer mye som kan være traumatisk, selv i "trygge" Norge. Norge er ikke så trygt som dere skal ha det til. Det er ikke krig her, og fattigdommen er mindre. Det er bedre velferdssamfunn og demokrati, samt bedre helsevesenet enn en del andre steder. Men det er ikke færre jævler(les: psykopater) her enn andre steder. Men nordmenn er jo det mest naive folkeslaget som finnes på kloden.

Endret 6. februar 2023 av Tvillingsjel

[Snop]

Tvillingsjel skrev (9 minutter siden):

Det er noe naivt over dere som stusser over at så mange har PTSD i "trygge Norge". Norge er ikke like trygt for alle som det er for deg. Det er barn som vokser opp med grove overgrep fra en forelder, om ikke begge. Det er barn  som blir brutalt mishandlet eller vokser opp uten trygghet eller mat hjemme. Det finnes foreldre som doper ned barna, leier inn folk til å voldta dem, filmer overgrepene, og sprer det på darkroom. Det er små barn som vokser opp med narkomane og alkoholikere. Det er barn som mobbes til selvmord. Det er naivt å tenke at det ikke skjer mye som kan være traumatisk, selv i "trygge" Norge. Norge er ikke så trygt som dere skal ha det til. Det er ikke krig her, og fattigdommen er mindre. Det er bedre velferdssamfunn og demokrati, samt bedre helsevesenet enn en del andre steder. Men det er ikke færre jævler(les: psykopater) her enn andre steder. Men nordmenn er jo det mest naive folkeslaget som finnes på kloden.

Enig i dette! Og dersom man leser litt om volds- og overgrepsstatistikken mot barn i Norge, er jeg mer overrasket over at vi ikke sliter mer enn vi allerede gjør. 

[AnonymBruker]

Vil tro omsorgssvikt er vanlig her fordi mange familier lever så isolert. Med mer støtte, større nettverk, mer omsorg og ivaretakelse relasjoner ville flere vært bedre foreldre. PTSD og KPTSD er ansett som folkehelseproblem nr 1 i hele verden. Men det er først siste årene man har forstått hvor omfattende og utbredt det er. Vil også tro at mange med div diagnoser syns det er enklere å kommunisere med andre via Internett enn IRL. Veltilpassede og velfungerende folk med et rikt sosialt liv trenger ikke bruke masse tid på Internett.

Anonymkode: 4028f...59b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.2.2023 den 18.26):

Det er blitt moderne å diagnostisere barn med adhd, autisme, cøliaki, angst og andre diagnoser som er in i tiden. Barn får ikke lov til å være sinte lengre, eller aktive. Da er det adhd med engang. Barn kan ikke være sjenerte og/eller tilbaketrukne. Da har de autisme. Barn kan ikke ha vondt i magen. Da er det cøliaki, melkeallergie m.m. med engang. Barn kan ikke være redde for da har de angst.

Verden har blitt gal.

Anonymkode: 05324...ad0

Tror du dette er noe nytt? Det er kjent at mange som ble diagnosert med adhd på 80 og 90 tallet ble feil diagnosert, noe som sikkert skjer idag og 

Anonymkode: ead9a...b9d

[AnonymBruker]

Disco skrev (På 3.2.2023 den 18.52):

Jeg tror at hvis det hadde vært mulig å få litt hjelp UTEN å ha en diagnose så hadde ikke så mange barn og unge idag trengt det. Men dessverre så er det slik at systemet trenger en diagnose for å sette inn tiltak, og da blir det en sykeliggjøring av ganske normale individer. Men selvfølgelig er det en del som trenger en diagnose også.

Et eksempel er barn som er født veldig sent på året, og som ikke er klare for skole i 1.klasse. Jeg opplever at det problemet har forverret seg etter at barn begynner i skole et år tidligere. Jeg syns ikke at det er veldig unormalt at et barn ikke holder ut å sitte rolig og konsentrere seg i flere timer av gangen når de er 5-6 år. Når de da sammenlignes med klassekamerater som er nesten et år eldre så vil de jo komme til kort. Og det kan de dra med seg i mange år.

Den "hjelpen" man får er gjerne å bli dopet med og/eller litt tatt ut av skolen. Så nei takk til den "hjelpen". 

Anonymkode: ead9a...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.2.2023 den 0.53):

ADHD er arvelig, så sjansen er stor for at foreldrene i dette tilfellet også har en underliggende diagnose. Dette gjør nok at de selv kan slite mere og ha problemer med å følge opp eget barn, i tillegg til å lettere havne i usunne forhold. Om disse foreldrene hadde fått oppfølging fra de var unge ville kanskje livet deres vært bedre? Så det er viktig å fange opp de som faktisk strever med ADHD (uten å glemme at barn er barn). 

Anonymkode: 2dccd...2d4

Og den utallsen synes jeg er skremmende når man får diagnosen fordi det er svært arvelig uten å bli å bli undersøkt ordentlig. Det blir bare tatt som gitt man har det, og vipps er man tatt ut av vanlig skole og neddoppa og fått livet ødelagt. 

Anonymkode: ead9a...b9d

[Hotwife]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Og den utallsen synes jeg er skremmende når man får diagnosen fordi det er svært arvelig uten å bli å bli undersøkt ordentlig. Det blir bare tatt som gitt man har det, og vipps er man tatt ut av vanlig skole og neddoppa og fått livet ødelagt. 

Anonymkode: ead9a...b9d

Ingenting blir tatt for gitt. De blir grundig undersøkt og testet gjennom flere timer av både psykolog og lege. Det blir innhentet informasjonen fra skole/bhg, og selvfølgelig foreldre. 

Man blir ikke tatt ut av vanlig skole.

Man blir ikke dopet ned.

[AnonymBruker]

Hotwife skrev (1 minutt siden):

Ingenting blir tatt for gitt. De blir grundig undersøkt og testet gjennom flere timer av både psykolog og lege. Det blir innhentet informasjonen fra skole/bhg, og selvfølgelig foreldre. 

Man blir ikke tatt ut av vanlig skole.

Man blir ikke dopet ned.

Så du bagatelliserer mine og andres opplevelser? Det synes jeg er skremmende, det er like viktig å høre de dårlige historiene som de bra og da lærdom av de ellers så blir det aldri bedre. Vi kan alltid bli bedre, men det krever at man lytter og ikke overser andres opplevelser. Om de så er negative eller positive. 

Anonymkode: ead9a...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Samfunnet er kun lagt opp til A4. Barna som ikke klarer å sitte i ro i timene snakkes om som problembarn både av sine medelever og av alle foreldrene i området, noe som gir en kraftig nedadgående spiral. Nå starter barn på skolen allerede som 5-åringer, og som 9-åri ger skal de både regne med geometri og brøk i skolen. De som ikke fikser dette blir utsatt, og sluses etter hvert over på ung ufør.

Anonymkode: 8d337...803

Dette. 
Har en 8 åring som nå skal utredes for ADHD. Han har svært liten konsentrasjon og sliter allerede veldig på skolen. De andre ungene har begynt å kommentere på dette. Gud forby om man ikke passer inn i den fordømte A4 rammen. 

Anonymkode: a52b5...98f

[AnonymBruker]

Hotwife skrev (8 minutter siden):

Ingenting blir tatt for gitt. De blir grundig undersøkt og testet gjennom flere timer av både psykolog og lege. Det blir innhentet informasjonen fra skole/bhg, og selvfølgelig foreldre. 

Man blir ikke tatt ut av vanlig skole.

Man blir ikke dopet ned.

Jeg glad for at jeg aldri risikerte å få barn, når jeg ser kommentarer og likes som dette. 

 

Også blir jeg trist på vegne av meg selv og andre fordi vi ikke blir trodd. 

Anonymkode: ead9a...b9d