relasjon etter Incest

[Nailpolish4life]

Anonym20044 skrev (På 14.12.2022 den 21.13):

Men syntes det er så vanskelig, jeg er jo ikke glad i den personen han er idag. Men klarer fortsatt ikke slippe tak i den personen han pleide og være, før overgrepene og kaoset.

Pedofili og incest er noe av det mest motbydelige som fins men jeg forstår at du tenker at det og kutte han helt ut er vanskelig til tross for at han misbrukte kroppen din, han er trossalt faren din og det at du vil ha kontakt via melding iblant er et tegn på at du ikke vil miste han helt, det at din søster har valgt og møte han iblant det skal ikke du ta hensyn til og jeg forstår at du kan føle deg  sjalu, for innerst inne så vil du sikkert kunne ønske at du kunne prate og le sammen med han,  MEN det din søster må huske på er at han har rørt deg på en måte som IKKE er ok det er lett for henne og kunne tenke at fortid er fortid, det er lett for andre og si at du skal kutte han helt ut men igjen han er faren din og man har kun en far så jeg forstår at du er usikker på hva du skal gjøre, det at du faktisk ønsker og ha en form for kontakt med han så lenge han oppfører seg står det respekt av med tanke på hva han gjorde mot deg du er en snill person '

Men spør deg selv om dette hvis han hadde fått beskjed om at han må ha en hjerteoperasjon og at han muligens ikke overlever hadde du da valgt og besøke han? jeg mener ikke og få deg til og føle deg skyldig for du har IKKE gjort noe galt

Endret 7. januar 2023 av Nailpolish4life

[Anonym20044]

Nailpolish4life skrev (På 7.1.2023 den 11.15):

Pedofili og incest er noe av det mest motbydelige som fins men jeg forstår at du tenker at det og kutte han helt ut er vanskelig til tross for at han misbrukte kroppen din, han er trossalt faren din og det at du vil ha kontakt via melding iblant er et tegn på at du ikke vil miste han helt, det at din søster har valgt og møte han iblant det skal ikke du ta hensyn til og jeg forstår at du kan føle deg  sjalu, for innerst inne så vil du sikkert kunne ønske at du kunne prate og le sammen med han,  MEN det din søster må huske på er at han har rørt deg på en måte som IKKE er ok det er lett for henne og kunne tenke at fortid er fortid, det er lett for andre og si at du skal kutte han helt ut men igjen han er faren din og man har kun en far så jeg forstår at du er usikker på hva du skal gjøre, det at du faktisk ønsker og ha en form for kontakt med han så lenge han oppfører seg står det respekt av med tanke på hva han gjorde mot deg du er en snill person '

Men spør deg selv om dette hvis han hadde fått beskjed om at han må ha en hjerteoperasjon og at han muligens ikke overlever hadde du da valgt og besøke han? jeg mener ikke og få deg til og føle deg skyldig for du har IKKE gjort noe galt

Jeg tror nok søsteren min på noen måter prøver å glemme fortiden og heller fokusere på nåtiden og hennes relasjon til han. Og det gjør det kanskje litt ekstra sårt for meg, fordi jeg føler meg litt «glemt» og at tingene han gjorde mot meg ikke blir anerkjent og heller feid under teppet.

jeg er litt usikker på om jeg ønsker og fortsette den lille kontakten vi har, ettersom at han stadig vekk tråkker over grensene jeg har satt. Dersom han hadde ligget på dødsleiet, tror jeg ikke at jeg ville dratt for å møte en siste gang. Det blir rett og slett for sårt for meg, selvom om det har gått noen år. 

[Nailpolish4life]

Anonym20044 skrev (3 timer siden):

Jeg tror nok søsteren min på noen måter prøver å glemme fortiden og heller fokusere på nåtiden og hennes relasjon til han. Og det gjør det kanskje litt ekstra sårt for meg, fordi jeg føler meg litt «glemt» og at tingene han gjorde mot meg ikke blir anerkjent og heller feid under teppet.

jeg er litt usikker på om jeg ønsker og fortsette den lille kontakten vi har, ettersom at han stadig vekk tråkker over grensene jeg har satt. Dersom han hadde ligget på dødsleiet, tror jeg ikke at jeg ville dratt for å møte en siste gang. Det blir rett og slett for sårt for meg, selvom om det har gått noen år. 

Jeg forstår at du føler deg urettferdig behandlet det er rart at han ikke kan forstå reglene du har satt, og hvis han ønsker og ha kontakt med deg så må han godta at du bestemmer selv hva du vil, og skulle du en dag ville møte han så sier du jo ifra til han jeg syns han er heldig, som har en datter som faktisk har gitt han oppmerksomhet i ettertid jeg vil påstå at du gjør det som er riktig

Endret 31. januar 2023 av Nailpolish4life

[volvo1991]

Hei fy søren det er slemt gjort av faren din og utnytte kroppen din til hans fordeler jeg syns at du er en modig jente som turte og fortelle det til noen det var riktig av deg   , håper at du er fornøyd med livet ditt og at du klarer og takle hverdagen så godt som mulig jeg syns det er imponerende at du har kontakt med han, etter han kom ut av fengsel det står det respekt av det er synd at han ikke respekterer dine regler men kanskje han etterhvert innser fakta

[AnonymBruker]

Så han har ikke lært noe av sine handlinger. Presser på og gir dårlig samvittighet så fortsetter i gamle mønster.

Han har ikke respekt for deg eller seg selv. Ikke la han fortsette å ta del i livet ditt før han blir medisinert og hatt mange runder terapi behandling. Og han faktisk kan vise seg som et annet menneske. Som respekterer deg.

Så frekt av han å tro at han kan holde på sånn!!!

Anonymkode: cb8b1...1c3

[Anonym20044]

Nailpolish4life skrev (4 timer siden):

Jeg forstår at du føler deg urettferdig behandlet det er rart at han ikke kan forstå reglene du har satt, og hvis han ønsker og ha kontakt med deg så må han godta at du bestemmer selv hva du vil, og skulle du en dag ville møte han så sier du jo ifra til han jeg syns han er heldig, som har en datter som faktisk har gitt han oppmerksomhet i ettertid jeg vil påstå at du gjør det som er riktig

Jeg tviler på at jeg noengang kommer til å møte han igjen, jeg vet at det aldri vil bli det samme som det pleide og være. Ville bare følt meg usikker og utrygg. Jeg måtte møte han en gang da han satt inne og kjente at det var noe jeg aldri skulle gjøre igjen.

[Anonym20044]

volvo1991 skrev (4 timer siden):

Hei fy søren det er slemt gjort av faren din og utnytte kroppen din til hans fordeler jeg syns at du er en modig jente som turte og fortelle det til noen det var riktig av deg   , håper at du er fornøyd med livet ditt og at du klarer og takle hverdagen så godt som mulig jeg syns det er imponerende at du har kontakt med han, etter han kom ut av fengsel det står det respekt av det er synd at han ikke respekterer dine regler men kanskje han etterhvert innser fakta

Livet mitt nå er veldig opp og ned, hverdagen har vært og er fremdeles ganske vanskelig. Helt enkle hverdagslige ting har blitt kjempe vanskelig, men håper at det blir bedre etterhvert! 

[Anonym20044]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så han har ikke lært noe av sine handlinger. Presser på og gir dårlig samvittighet så fortsetter i gamle mønster.

Han har ikke respekt for deg eller seg selv. Ikke la han fortsette å ta del i livet ditt før han blir medisinert og hatt mange runder terapi behandling. Og han faktisk kan vise seg som et annet menneske. Som respekterer deg.

Så frekt av han å tro at han kan holde på sånn!!!

Anonymkode: cb8b1...1c3

Jeg er faktisk litt usikker på om han kunne klart å endre seg i det hele tatt. Han har sykelig gjort seg selv igjennom hele livet, droppet ut av videregående etter en uke, aldri hatt en ekte jobb og ble ufør når han fikk overbevist legen om at han hadde så «angst». Det kan godt være at han faktisk hadde angst, men det var kun når det passet han. Han skyldte på angst når det ga han en fordel som ufør og Sobril. Ellers gikk alt i hverdagen hans fint, strevde ikke noe sånn som jeg så det.

Det virker som at han har drevet med dette så lenge at han har overbevist seg selv om at han faktisk er syk. Han fikk seg aldri en ekte jobb fordi han var «syk», men brukte en hel sommer på og jobbe svart arbeid. Han er helt besatt av å være svak og hjelpesløs og han er flink på framstå som det også slik at han får det han vil.

Han har aldri anerkjent tingene han har gjort mot meg, men skyldte det på at han var så syk. Noen av meldingene jeg fikk rett etter jeg dro hjemmefra og gikk til politiet gikk litt som dette:

«Jeg var så syk at jeg måtte skade den jeg elsket mest for å få hjelp.»

«Nå må jeg egentlig bare kjøre inn i en fjellvegg, ingen kan hjelpe meg»

«Jeg håpet på at du ikke skulle si dette til noen før du var klar til å passe på deg selv, du vet du bare har meg der ute i verden»

Så jeg har virkelig ikke troa på at han noengang kan få hjelpen til å se det faktiske problemet dessverre. Jeg skulle ønske at han klarte og se meg og søsteren min, ikke kun seg selv. Men det tror jeg ikke han vil med hjelp fra verken terapi eller medisin.

[NiceOrNothing]

Anonym20044 skrev (På 14.12.2022 den 21.09):

Jeg har forsøkt å sette grenser, sagt at jeg ikke ønsker noe annet enn å sende meldinger. Og at den lille kontakten vi har må være på mine premisser, men ham bare fortsetter å spørre om det samme etter noen dager. 

Jeg har gått til psykolog av og på de siste årene.

Det som jeg tror skjer hver gang han kontakter deg , er at han re-traumatiserer deg . Han fortjener jo på ingen måte å ha tilgang til deg . Å det at han Ikke respekterer grensene dine , viser jo at han ikke har «lært « noe særlig . Han er fortsatt grense -overskridende , med null respekt for deg og dine ønsker . Hadde kuttet kontakten helt , å fokusert på å heale meg selv nå, hvis jeg var deg❤️

[NiceOrNothing]

Anonym20044 skrev (7 minutter siden):

Jeg er faktisk litt usikker på om han kunne klart å endre seg i det hele tatt. Han har sykelig gjort seg selv igjennom hele livet, droppet ut av videregående etter en uke, aldri hatt en ekte jobb og ble ufør når han fikk overbevist legen om at han hadde så «angst». Det kan godt være at han faktisk hadde angst, men det var kun når det passet han. Han skyldte på angst når det ga han en fordel som ufør og Sobril. Ellers gikk alt i hverdagen hans fint, strevde ikke noe sånn som jeg så det.

Det virker som at han har drevet med dette så lenge at han har overbevist seg selv om at han faktisk er syk. Han fikk seg aldri en ekte jobb fordi han var «syk», men brukte en hel sommer på og jobbe svart arbeid. Han er helt besatt av å være svak og hjelpesløs og han er flink på framstå som det også slik at han får det han vil.

Han har aldri anerkjent tingene han har gjort mot meg, men skyldte det på at han var så syk. Noen av meldingene jeg fikk rett etter jeg dro hjemmefra og gikk til politiet gikk litt som dette:

«Jeg var så syk at jeg måtte skade den jeg elsket mest for å få hjelp.»

«Nå må jeg egentlig bare kjøre inn i en fjellvegg, ingen kan hjelpe meg»

«Jeg håpet på at du ikke skulle si dette til noen før du var klar til å passe på deg selv, du vet du bare har meg der ute i verden»

Så jeg har virkelig ikke troa på at han noengang kan få hjelpen til å se det faktiske problemet dessverre. Jeg skulle ønske at han klarte og se meg og søsteren min, ikke kun seg selv. Men det tror jeg ikke han vil med hjelp fra verken terapi eller medisin.

Han er en veldig syk mann. Mentalt . Hold deg langt unna han. Please❤️

[Anonym20044]

NiceOrNothing skrev (7 minutter siden):

Det som jeg tror skjer hver gang han kontakter deg , er at han re-traumatiserer deg . Han fortjener jo på ingen måte å ha tilgang til deg . Å det at han Ikke respekterer grensene dine , viser jo at han ikke har «lært « noe særlig . Han er fortsatt grense -overskridende , med null respekt for deg og dine ønsker . Hadde kuttet kontakten helt , å fokusert på å heale meg selv nå, hvis jeg var deg❤️

Jeg skal prøve, takk!❤️

[AnonymBruker]

Høres ut som om han gjør alt han kan for å få deg tilbake, til det "forholdet" dere en gang hadde. 

Send alle gaver i retur, og kuttet kontakten helt. Hvordan skal du ellers komme deg videre?

Det at han truer med å ta livet sitt, vel, så får han gjøre det. Han er en voksen mann. 

Daglig kontakt med mas og kjas. Dette må du få stoppet.

Anonymkode: 658f9...238

[Husmuse]

Ts, husk at det faren din gjorde og nå gjør er ren ondskap mot egen datter. Husk at du skylder han ingenting. Husk at kjærlighet, bekreftelse og omsorg kan du få fra andre i livet ditt. Du trenger ikke han. Han vil det ikke noe godt og du vil aldri få det bra før du fjerner han helt fra livet ditt. Søsteren din vil nok følge etter når hun er klar for det. 

[megda]

Har en historie med en mor som har gjort seksuelle overgrep og som oppførte seg på samme måten hele livet mitt. Jeg måtte bli godt voksen før jeg skjønte at hennes oppførsel og at hun som menneske ikke var en person jeg ville ha i mitt liv, og det faktum at hun var min mor gjorde svært vanskelig å ha en rasjonell tilnærming til denne relasjonen fordi jeg emosjonelt og fysiologisk aldri klarte å sette ord på det ubehaget i samtaler med henne. Det var som om alle mine voksne funksjoner var kuttet vekk og jeg var et barn mens hun var voksen. Hun hadde kontrollen i den relasjonen hele tiden. 

Jeg oppfattet ikke at jeg lot henne tråkke over mine grenser med å ringe hver uke uten at jeg hadde spurt om det. Jeg ringte henne aldri selv. Hun ville at jeg skulle komme på besøk, men jeg hadde aldri lyst til å dra på besøk, men hun var jo moren min og jeg tenkte at hun var litt stakkarslig slik hun drev på. Jeg hadde empati med min overgriper...

Dersom dette hadde vært en annen relasjon ville jeg skjønt at alt her var helt galt, og at hun ikke respektere meg som person og at hun gjorde som hun ville fordi hun hadde makt over meg i form av at hun var min mor. Hun brukte sin rollle som omsorgsgiver til å manipulere meg fordi alle barn har et så sterkt følelsesmessig behov knyttet til ens foreldre at en ofte ofrer seg selv for å tilfredstille dem. 

Det er svært vanskelig å forstå de ulike  aspektene av en slik relasjon som et barn til en far eller mor som har begått seksuelle overgrep. Det som hjalp meg mest var et konsept jeg kom over da jeg leste Freud. I boken "the psychopathology of everyday life" nevner han et konsept som var nøkkelen for at jeg skulle kunne se de ulike aspektene av meg selv. Jeg kunne før en samtale med min egen mor ha mange negative tanker om henne, men når hun ringte forsvant alle de tankene akkurat som om hjernen skrudde av den delen av meg og jeg var som i en transe der jeg var 6 år igjen og hun var moren min.

Denne splittingen som trengte seg på når vi samhandlet blir forklart gjennom freud som et psykologisk forsvar som oppstod da overgrepene skjedde. Som barn er man ikke selvstendig som menneske, men avhengig av sine foreldre og dersom det skjer noe galt må barnet legge skylden på seg selv fordi verden blir kaos dersom det er noe galt med ens egne foreldrene. Dette er et emosjonelt forsvar som blir dannet når vi er helt forsvarsløse som barn og det kan aktiveres igjen som voksen uten at vi i det hele tatt er klar over det, og da er vi plutselig like lammet som barnet var da det ble overgrepet. 

Dersom man skjønner dette konseptet har man en modell for å forstå hvorfor man ikke klarer å handle i samsvar med sitt voksne "jeg" og dersom man skriver ned sine egne følelser og retter disse mot ens egen overgriper i en samtale kan man bryte dette maladaptive mønsteret i seg selv.  

Man kan bli et fritt menneske!

jeg var rundt 28 år før jeg stoppet alle relasjoner til henne etter et jeg klarte å tvinge frem et raseriutbrudd i en samtale med henne om det som hadde foregått når jeg var barn og jeg har ikke sett meg tilbake siden. Hun reagerte med å le det hele bort akkurat som om jeg var tullete som kom med slike beskyldninger. Det var droppen for meg.

Jeg kuttet all kontakt med henne fordi jeg elsker og respekterer meg selv. Jeg har utvliket klare grenser for meg selv som menneske og dette var og er helt uakseptabelt å leve med for meg.

håper du kan dra noe kunnskap ut av dette TS som du kan bruke i din relasjon til din far. Du står selvfølgelig fritt til å gjøre det du vil gjøre, men det er viktig å være klar over at slike traumer ofte beskytter ens overgriper før man beskytter seg selv. Slik skal det ikke være. 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

dump han.

Anonymkode: 24107...6a0

[AnonymBruker]

Anonym20044 skrev (På 14.12.2022 den 18.43):

 

Burde jeg bare kutte han helt ut? Siden han ikke egentlig bryr seg om hva jeg trenger og vil.

Denne setningen gir deg svaret. 

Selvsagt kutter du han, han har misbrukt deg og han driter i dine behov han tenker bare på seg selv.

Anonymkode: a9502...4a8

[Anonym20044]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Denne setningen gir deg svaret. 

Selvsagt kutter du han, han har misbrukt deg og han driter i dine behov han tenker bare på seg selv.

Anonymkode: a9502...4a8

Jeg skulle ønske jeg klarte å kutte kontakten helt, jeg har forsøkt det tidligere og har hatt perioder der jeg ikke svarte han.

men hver gang kjenner jeg på at jeg savner han, selvom jeg vet at når vi prater gjør det mer vondt enn godt. Jeg vet også at det aldri vil bli det samme og at vi aldri kunne hatt en normal relasjon igjen.

jeg føler meg nesten litt for svak til å kutte han ut, jeg vokste opp med at han fortalte at ingen andre elsket meg enn han. han mente at moren min og søsknene mine ikke elsket eller behandlet meg likt. jeg var helt overbevist om at det var meg og pappa mot verden.

Noen andre forklarte det veldig bra lengre opp i tråden, at når jeg snakke med pappa blir jeg et barn igjen. Når vi prater og han forteller om hvor dårlig han har det. klarer jeg ikke la vær å være der for han eller og svare han. selvom han ikke fortjener det.

[NiceOrNothing]

Anonym20044 skrev (20 timer siden):

Jeg skal prøve, takk!❤️

Pass på deg selv å ikke ha kontakt med han, du skylder han absolutt ingenting . Får helt vondt i hjertet mitt av deg , å ønsker deg det beste livet kan by på❤️

[AnonymBruker]

Anonym20044 skrev (9 timer siden):

Jeg skulle ønske jeg klarte å kutte kontakten helt, jeg har forsøkt det tidligere og har hatt perioder der jeg ikke svarte han.

men hver gang kjenner jeg på at jeg savner han, selvom jeg vet at når vi prater gjør det mer vondt enn godt. Jeg vet også at det aldri vil bli det samme og at vi aldri kunne hatt en normal relasjon igjen.

jeg føler meg nesten litt for svak til å kutte han ut, jeg vokste opp med at han fortalte at ingen andre elsket meg enn han. han mente at moren min og søsknene mine ikke elsket eller behandlet meg likt. jeg var helt overbevist om at det var meg og pappa mot verden.

Noen andre forklarte det veldig bra lengre opp i tråden, at når jeg snakke med pappa blir jeg et barn igjen. Når vi prater og han forteller om hvor dårlig han har det. klarer jeg ikke la vær å være der for han eller og svare han. selvom han ikke fortjener det.

Det andre jeg har understreket viser både hvordan han stygt manipulerte deg og var voldelig mot deg psykisk i tillegg til de fysiske overgrepene, ts.

Måten han snakker/skriver til deg i dag er egentlig bare en videreføring av den volden han tidligere utøvde mot deg.

Og - han gjør det helt bevisst!

For han ønsker at du skal føle deg svak, han ønsker at du skal savne ham. For når du savner ham og du føler deg svak, det er da han kan greie å manipulere deg videre.

Han lærte ingenting av straffen han fikk og å måtte sitte i fengsel, og han viser tydelig at han ikke har tenkt å lære heller.

Han bryr seg ikke om deg, ts, han bryr seg om å ha kontroll over deg slik at han kan manipulere deg. Han vil ikke at du skal ha det godt, og derfor nekter han også å respektere dine grenser.

Jeg tror at han også bruker det at han har kontakt med deg overfor andre personer, ved å late som om han ikke er skyldig, for hadde han vært det ville ikke du hatt kontakt med ham i dag... Spekulasjoner fra min side, men ser man på hvordan han fraskriver seg alt ansvar for det han gjorde mot deg, så tror jeg ikke jeg tar feil. I det minste tror jeg at han later overfor seg selv at han ikke har gjort noe galt mot deg, for du har jo litt kontakt med ham.

 

Jeg synes du skal snakke med psykologen din, og også med politiet igjen!

Det din far gjør nå, det er ikke noe annet enn å fortsette å manipulere og psyke deg ned, og det på en måte som er trakassering og psykisk vold.

Det han gjør nå er ulovlig! Og det er straffbart!

Har du advokat fremdeles, be denne om å søke besøks/kontaktforbud for deg. Har du ikke advokat kan du nok få det om du henvender deg til politiet igjen.

Du skylder ikke ham noenting. Han har aldri vært den du savner, for han viste hvem han virkelig er da han begynte å overgripe seg på deg. Og han viser at det er den han fremdeles er, når han fortsetter overgrepene nå fra avstand, med psykisk vold mot deg.

Ikke utsett det, kontakt psykolog, advokat og politi!<3

Anonymkode: ca54b...de2

[AnonymBruker]

❤️ Ja du burde droppe han. Helt. Søsteren din får du ikke bestemt over. Klart det sårer om hun holder kontakten med han, men igjen så kan du bare sette grenser for deg selv. Feks gjennom å si at du ikke ønsker å møte faren din hos henne eller noe sted. Hvis det blir vanskelig å grensesette far så er det kanskje greit å få hjelp av psykolog igjen? Det du har vært igjennom er noe av det verste vi kan oppleve. Nettopp fordi de som skulle passe på oss, skader oss. Derfor blir det gjerne veldig krevende å grensesette, noe faren din utnytter. For å sette det på spissen: om han velger å ta sitt eget liv så velger han det. Det er ikke ditt ansvar.

Anonymkode: 7b61b...973